Hvordan en ryggmargsskade virker inn på livsstilen er først og fremst avhengig av hvordan den skadde personen påvirkes fysisk (for eksempel graden av lammelse og komplikasjoner som blære-  eller tarmproblemer  

Les mer om:

• rehabilitering
• sunn hud
• trening og helse
• temperaturregulering
• muskelspastisitet
• autonom dysfunksjon
• seksuell funksjon
• fritidsaktiviteter

Rehabilitering

Når en pasient med ryggmargsskade er utenfor livstruende fare, kan prosessen med rehabilitering starte. Personen lærer å leve med skaden for å oppnå maksimal uavhengighet og livskvalitet. Det er en kontinuerlig prosess som tar flere måneder, og krever hjelp fra et team av spesialister.

Rehabiliteringen skal omfatte individuell terapi.Målet er å trene seg opp til å utføre daglige aktiviteter. Alt fra å finne teknikker til å vaske seg, påkledning, gå på toalettet og spise. Den skal også inkludere å mestre ferdigheter og gjøre øvelser for å styrke de aktuelle musklene. Det kan være nødvendig å foreta endringer i pasientens hjemme- eller arbeidsmiljø for å gjøre det enklere å forflytte seg og utføre daglige gjøremål med så lite hjelp som mulig.

Sunn hud

Personer med bevegelseshemming som et resultat av ryggmargsskade er i faresonen for å utvikle liggesår [Link: pressure ulcers]. Liggesår er skade på huden og det underliggende vevet.Det oppstår når man sitter eller ligger i samme stilling over lang tid. Statiske stillinger reduserer blodsirkulasjonen til et bestemt område og blokkerer oksygentilførselen og vitale næringsstoffer som holder vevet friskt.

Liggesår kan variere fra rød farge eller misfarging som varer i mer enn 30 minutter, til dype sår som går helt ned til beinet. For å unngå liggesår er det viktig å variere sitte- og liggestilling så ofte som mulig, samt holde huden ren. Hvis det utvikles rødfarge, må det unngås trykk på det aktuelle området. Hvis det er sprekker i huden og har tegn på infeksjon – eller hvis rødfargen varer i flere dager – bør du kontakte helsepersonell.

Trening og helse

Personer med ryggmargsskade bør gjøre en rekke øvelser som for eksempel tøying og strekking av kroppen daglig.. Helsegevinstene ved å gjøre spesielt tilpassede øvelser kan være :

• vedlikehold av muskler i lamme bein og armer
• forebygging av liggesår
• bedre muskelbalanse og koordinasjon
• større bevegelsesrom og fleksibilitet
• bedre utholdenhet og styrke
• bedre blodsirkulasjon
• bedre fordøyelse og sunnere tarm
• økt kontroll over blæren

Temperaturregulering

De fleste som har fullstendig ryggmargsskade, kan ikke svette nedenfor skadestedet. Dette fører til at kroppen ikke kan kjøle seg ned som normalt, og det kan oppstå overoppheting. Når det er kaldt i rommet, kan det hende at kroppen til pasienter med ryggmargsskade ikke er i stand til å fortelle hjernen at kroppen kjøles ned. Dermed øker faren for å bli hypotermi (for lav kroppstemperatur).

En måte for pasienter med ryggmargsskade å kjøle seg ned på, er å legge et kaldt, vått håndkle rundt nakken og fukte huden. Når vannet fordamper, kjøles kroppen ned. Kroppen kan varmes ved å ta på varme klær, oppholde seg i varme rom og få i seg varmt drikke.

Muskelspastisitet
Etter en ryggmargsskade blir nervecellene nedenfor skadestedet koblet fra hjernen. Dette skjer fordi arrvevet som dannes i det skadde området, hindrer at signaler  når frem til hjernen. Spastisitet inntreffer ikke umiddelbart etter en ryggmargsskade. Ved skade på ryggmargen går kroppen inn i et spinalt sjokk. Dette kan vare i flere uker, og i løpet av denne tiden endres nervecellene som kontrollerer muskelaktiviteten.

Når det spinale sjokket går over, får vi igjen våre naturlige reflekser. Spastisitet er en overdreven versjon av kroppens normale reflekser. Hos en person uten skader oppfattes stimuli mot huden, og det sendes et sensorisk signal til refleksbuen, der det går videre til hjernen via ryggmargen. Hjernen vurderer stimulansen, og hvis den ikke er farlig, sendes det et hemmende signal ned i ryggmargen. Resultatet er at refleksen ikke beveger muskelen.

Hos en person med ryggmargsskade blokkeres det hemmende signalet av strukturell skade i ryggmargen, og den naturlige refleksen får fortsette, slik at det oppstår muskelsammentrekninger.

Det meste kan utløse spastisitet. Men enkelte ting kan gjøre at spastisiteten blir et problem. En blære- eller nyreinfeksjon fører ofte til at spastisiteten øker drastisk, og mindre stimuli kan føre til alvorlig spastisitet. Degenerering av huden øker også spasmene. Siden muskler og ledd blir mindre fleksible, er det viktig å utføre regelmessige bevegelsesøvelser, da for lite stimuli kan føre til alvorlig spastisitet.

Autonom dysfunksjon
Autonom dysrefleksi – også kalt hyperrefleksi – er en alvorlig komplikasjon som kan ramme personer med ryggmargsskade. Det forekommer når blodtrykket hos en person med ryggmargsskade over T5-6 blir svært høyt på grunn av overaktivitet i det autonome nervesystemet – en potensielt livstruende tilstand.

De vanligste symptomene på autonom dysrefleksi er svette, kraftig hodepine, kribling i ansikt og hals, flekkete hud på halsen og gåsehud. Antall symptomer og alvorlighetsgraden kan variere, men i ekstreme tilfeller som ikke blir behandlet, kan det føre til slag og død.

Autonom dysrefleksi skyldes ofte smertefull stimuli nedenfor skadestedet på ryggmargen. Stimulien sendes gjennom sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

Seksuell funksjon

Ereksjon kontrolleres av nervesystemet, og derfor kan ryggmargsskade føre til erektil dysfunksjon. Det finnes forskjellige metoder for å håndtere erektil dysfunksjon (og andre problemer med seksuell funksjon), blant annet hjelpemidler, medikamenter og rådgivning.

Fritidsaktiviteter

Selv om en ryggmargsskade krever store endringer i livsstil, er det mange med ryggmargsskader som tar del i fritidsaktiviteter, hobbyer, sport og reiser. Det viktige er å effektivt håndtere komplikasjonene i forbindelse med ryggmargsskade, for eksempel blære-  og tarmproblemer

Les mer

Les om årsakene til ryggmargsskader, forskjellige behandlinger  og produkter