Coloplast Assistanse - Rutiner - Coloplast Norge

Skape og opprettholde gode rutiner

mann ser på mobiltelefon

Derfor er det viktig å ha gode rutiner

Når du regelmessig tømmer blæren reduseres sjansen for urinveisinfeksjoner og ufrivillig vannlating. Det er derfor viktig at du får gode rutiner for kateterisering i din hverdag. Les mer
Lukk

Derfor er det viktig å ha gode rutiner

Når du tømmer blæren din med kateter reduseres risikoen for urinveisinfeksjoner og ufrivillig vannlating. Det bidrar også til at du kan fortsette med de aktivitetene som betyr mye for deg. Derfor er det viktig at du får en god rutine på engangskateteriseringen i din hverdag.

Her er noen gode råd, som andre kateterbrukere har hatt nytte av, for at kateteriseringen skal passe inn i deres hverdag.

Bruk et skjema, eller sett på en alarm for å huske det

I starten er det mange som foretrekker å bruke et skjema eller en dagbok, for å innarbeide gode rutiner. Skjemaet kan også være til god hjelp dersom sykepleieren ønsker at du skriver ned hvor mye urin du har tappet blæren for. En annen mulighet er å stille inn klokken eller sette på alarmen på mobiltelefonen.

Mål hvor mye urin du tømmer fra blæren

Mål jevnlig hvor mye urin du tømmer blæren for. En normal blære kan romme rundt 300-400 ml, og du bør derfor ikke ha mer enn dette i blæren før du tømmer den. Når du måler skal du regne med både den urinen du eventuelt tisser selv, og det du tapper med kateter. Dersom du måler mer enn 400 ml, er det lurt å spørre en lege eller sykepleier om du kanskje bør kateterisere oftere. Du kan bestille gratis målebeger her.

Tøm blæren, også når du er ute

Det er like viktig å kateterisere ute som hjemme. Planlegg dagen slik at kateteriseringen passer inn med aktivitetene dine. Når er det mest praktisk å kateterisere? Før du besøker museet? I pausen under teaterforestillingen?

Husk alltid å tømme blæren fullstendig, uansett hvor du er. Se video med instruksjoner, og se hvordan de ulike katetrene brukes.

Klikk her for å se de ulike katetertypene.

Hvis du er avhengig av katetre for å tømme blæren din, og du kateteriserer sjeldnere enn anbefalt av helsepersonell, kan du få:

Ufrivillig vannlating kan oppstå dersom mengde urin er større enn hva blæren din har rom for. Snakk med en lege eller sykepleier om du eventuelt skal kateterisere oftere.

Hvis du ikke tømmer blæren din regelmessig, eller ikke tømmer den fullstendig, risikerer du at bakterier i urinen sprer seg og forårsaker infeksjon i blæren eller i urinveiene. 

  • Nyreskade

Hvis blæren ikke blir tømt, øker presset på den. Det kan få urinen til å gå tilbake i nyrene, og kan gi infeksjon eller langvarig skade i nyrene. Les mer om hvordan blæren fungerer her.

Lukk
håndkle

Gode råd om hygiene

Les mer
Lukk

Gode råd om hygiene

Det er mindre risiko for å få infeksjoner ved å bruke et engangskateter fremfor et permanent kateter. Det er likevel viktig med god hygiene, uansett hvilket kateter som brukes.

Håndhygiene

Vask hendene dine godt med såpe og vann, og tørk hendene med en serviett eller et håndkle. Bruk håndsprit dersom du kateteriserer et sted uten tilgang til vann. Prøv å unngå å ta på andre ting etter at du har vasket hendene, før kateteriseringen. I bloggen vår kan du lese om hvordan du vasker hendene korrekt.

Hygiene ved urinrøret

Vask området rundt urinrøret forfra og bakover. Intimsåpe og vann er alt du trenger. Det er nok med intimvask en gang om dagen, eller oftere hvis du har blod og avføring osv. Tørk deg etterpå med papir eller et håndkle. Man skal ikke bruke sterkt parfymert såpe eller desinfeksjonsmiddel ved intimvask, da dette kan påvirke den naturlige bakteriefloraen som er viktig å ivareta.

Hygiene på offentlige toaletter

Det er de samme reglene for god hygiene både ute og hjemme. Hvis du må berøre noe etter at du har vasket hendene, for eksempel døren, eller hjulene hvis du benytter rullestol, er det viktig å bruke håndsprit eller vaske hendene en gang til.

Hygiene og kateter

For å unngå urinveisinfeksjoner er det viktig å bruke et nytt sterilt kateter hver gang du kateteriserer. Det betyr også at du skal kaste kateter som kommer i kontakt med toalettskålen eller andre ting før du bruker det.

Se våre animasjonsfilmer med kateterveiledninger. De viser hvordan en kvinne og en mann innfører et kateter med god hygiene før og etter.

Lukk
kvinne i rullestol sammen med venner, ser på mobiltelefon

Slik husker du å kateterisere

Les mer
Lukk

Slik husker du å kateterisere

Du bør kateterisere 4-6 ganger i døgnet, eller så ofte som din lege eller sykepleier har anbefalt. Den beste måten å huske kateteriseringen er ved å ha gode rutiner som passer inn i hverdagen din.

Her er noen råd for å huske en god rutine i hverdagen:

  • Legg kateteriseringen til dine daglige rutiner, for eksempel når du pusser tenner, sminker deg, eller til måltidene.
  • Bruk alarm på klokke eller mobiltelefon.
  • Drikk minst 6-8 glass (1,5-2 liter) væske om dagen, og unngå å redusere mengden væskeinntak.
  • Ha katetre og tilbehør i nærheten. Les mer om å pakke et "gå i byen"-sett.
  • Hvis du glemmer å kateterisere, gjør det så snart du kommer på det.

Snakk med lege eller sykepleier, hvis du har spørsmål eller er i tvil om noe.

Lukk
Mann snakker med kvinne

Slik kan du håndtere ufrivillig vannlating

Les mer
Lukk

Slik håndterer du ufrivillig vannlating

Dersom du ikke klarer å late vannet, er engangskateterisering en foretrukket behandling. Du bør kateterisere 4-6 ganger i døgnet, eller så ofte som du blir anbefalt av din lege eller sykepleier.

Hvis du opplever ufrivillig vannlating finnes ulike måter å trene opp blæren på, og dermed oppnå bedre kontroll.

Bekkenbunnsøvelser

Bekkenbunnsøvelser, også kjent som knipeøvelser, er til for å styrke bekkenbunnsmuskulatur og å hjelpe til å redusere ufrivillig vannlating. Bekkenbunnsøvelser er relevante for både kvinner og menn. Gjør øvelsene mens du står i kø, når du ser på TV, leser, står i dusjen, eller når som helst i din hverdag. Du kan laste ned forskjellige apper til din smarttelefon som kan hjelpe deg å huske dem. Spør en lege eller sykepleier om bekkenbunnsøvelser er relevante for deg. Du kan lese en artikkel om bekkenbunnøvelser i bloggen vår.

Blæretrening

Noen klarer å trene opp blæren ved å strekke blæren gradvis. Da kan den romme en større mengde urin, og redusere ufrivillig vannlating. Å planlegge toalettbesøk og å utsette vannlatingen kan være en del av teknikken. Spør din lege eller sykepleier om blæretrening er relevant for deg.

Livsstilsendringer

Vannlatingsproblemer kan kreve livsstilsendringer. Det kan være endringer i kosten for å redusere forstoppelse og/eller redusere mengden av koffeinholdige drikkevarer og generelt væskeinntak. Noen ganger hjelper det også å endre tidspunktet for inntak av væske, for ikke å forstyrre aktiviteter utenfor hjemmet og nattesøvnen. Men, ikke glem at du skal drikke 6-8 glass (1,5-2 liter) væske om dagen.

Medisin

Det finnes medisin mot alle typer vannlatingsproblemer som du kan snakke med legen din om.

Lukk
Mann med vannflaske på tur

Hvor mye bør du drikke?

Les mer
Lukk

Hvor mye bør du drikke?

Ved vannlatingsproblemer, kan det være du har lyst til å drikke mindre fordi du tenker at påfyll av væske gjør problemet større. Fakta er, at dersom du ikke drikker nok blir ikke blæren din skylt, og det kan forverre symptomene. Du bør passe på å drikke nok, og øke dine toalettbesøk for å oppnå bedre kontroll.

Drikker du nok væske, kan det bidra til å skylle ut eventuelle bakterier. Vann er det beste, men juice og kaffe er også beregnet inn i væskeinntaket. De fleste mennesker skal drikke 6-8 glass (1,5-2 liter) væske om dagen – med mindre legen har sagt noe annet.

Gode råd for å få i seg nok vann:

  • Fyll flasker eller kanner med anbefalt mengde vann, og oppbevar det i kjøleskapet. Da får du iskaldt drikkevann, og kan enklere kontrollere anbefalt daglig inntak.
  • Drikk litt hver time.
  • Gjør vannet mer fristende og smaksett det med en skive sitron, lime, agurk, friske bær, mynteblader eller annen frukt du liker. Du kan også blande et halvt glass juice med et halvt glass vann.
  • Drikk vann til alle måltider.
  • Drikk et glass med vann ved siden av, hvis du drikker kaffe, te eller annen vanndrivende drikke.
  • Hvis det er vanskelig å huske å drikke et glass vann til faste tider; før hver gang du kateteriserer, ved hvert måltid, når du tar medisiner. Heng det på andre nødvendige gjøremål du gjør i løpet av dagen.

Når du reiser eller driver med idrett, har du kanskje lyst til å drikke mindre for å unngå ufrivillig vannlating, eller du mener det er ugunstig tidsmessig. Men, det er viktig å drikke i disse situasjonene. Er du på reise i varmt klima, eller om du svetter mye under fysisk aktivitet, risikerer du å bli dehydrert hvis du ikke drikker nok.

Det kan også føre til forstoppelse og påvirke en sunn blære.

Drikk mer når du har urinveisinfeksjon

Drikk mye væske hvis du har urinveisinfeksjon. Væsken har to funksjoner: Den skyller bakterier ut av blæren og fortynner urinen din.

Urin inneholder avfallsstoffer fra kroppen. Konsentrert, mørk urin er en større irritasjonskilde og noen ganger blir det mer smertefullt å late vannet når du har en urinveisinfeksjon. Fortynnet urin, som har en lysere urin, svir normalt ikke like mye.

Koffein kan irritere blæren din enda mer når du har en infeksjon. Prøv å unngå koffeinholdige drikker som kaffe, te eller brus.

Lukk
kvinne på sykkel

Slik venner du deg til dine nye rutiner

Les mer
Lukk

Slik venner du deg til ny rutine

Hvor mye tid går bort på grunn av dine vannlatingsproblemer i hverdagen? Sikkert mer enn du ønsker. Når du kommer i gang med kateteriseringsteknikken vil det ha positiv påvirkning på livet, og du vil kjenne på følelsen av selvstendighet.

Det er helt normalt å være bekymret i de ulike fasene når du skal venne deg til en ny måte å håndtere din vannlating på. Her er noen råd, som kan være nyttige når du begynner å kateterisere:

Fase 1: Når du mottar beskjeden

Det kan være overveldende å bli introdusert til engangskateterisering for første gang. Kanskje er det vanskelig å akseptere, og du mener det er for tidlig å snakke om det. Det er veldig viktig at du føler at kateterisering er din egen beslutning, og at du er godt informert av lege eller sykepleier. Du skal ha tid til å venne deg til tanken.

Fase 2: Opplæring i bruk av kateter

Det er normalt å føle seg sjenert ved tanken på at «fremmede» skal røre ved kjønnsdelene. Riktig informasjon er viktig, og ikke minst at dine personlige grenser blir respektert. Hvis du føler at du har behov for en gjennomgang av trinnene for kateteriseringen, er det bare å spørre den fagpersonen som har opplæring med deg.

Fase 3: Når du prøver det hjemme for første gang

Hvis du blir usikker når du kommer hjem til deg selv, skal du ta kontakt med helsepersonell og be om hjelp. Kanskje er du redd for å føre inn kateteret selv? Det er normalt å måtte kateterisere flere ganger før du føler deg helt trygg. Det er viktig å kjenne godt til kroppen sin for å forstå hvor kateteret føres inn. Hvis du ikke har det, kan det føles litt fremmed i starten.

Hvis du er en mann, kan kateteret se veldig langt ut ved første øyekast. Du kan være redd for å skade noe inni deg selv. Det kan hjelpe å se en kort animasjonsfilm om den mannlige anatomien for å forstå, hvor i kroppen blæren sitter, og hvordan kateteret føres inn.

Hvis du er en kvinne, kan du synes at det er svært vanskelig å finne urinrørsåpningen. Prøv forskjellige stillinger hvis det er mulig, og bruk gjerne et speil. Du kan bestille et gratis kateterspeil her.

Les også "Usikker på, om du kan utføre kateterisering?" som omhandler noen av de bekymringene du kan ha til det å bruke kateter.

Fase 4: Endelig har du fått en rutine

Når du skal begynne å arbeide igjen eller ønsker å reise, kan dine vannlatingsrutiner bli utfordret av en annen hverdag og nye omgivelser – for eksempel offentlige toaletter. Det er viktig at du fortsetter din kateteriseringsrutine og ikke hopper over kateteriseringen, selv om følelsen av trygghet og privatliv ikke er den samme. Det krever bare litt planlegging.

I avsnittet Livsstil kan du få inspirasjon og råd til hva du kan gjøre, når du er hjemmefra i forbindelse med jobb, fritidsaktiviteter, sosialt samvær og reiser. Dessuten vil sykepleierne i Coloplast Assistanse med glede fortelle deg hvor du kan finne den informasjonen du har behov for.

Fremtiden

Dersom engangskateterisering ikke er en midlertidig løsning for deg blir du nødt til å akseptere at du skal fortsette med kateteriseringen - kanskje for resten av ditt liv. Husk likevel at i motsetning til andre behandlinger av vannlatingsproblemer vil du kun bruke et par minutter på å kateterisere 4-6 ganger i døgnet. Når du har kommet godt inn i rutinen vil du ikke bruke stort lengre tid enn andre som tisser på vanlig måte. Resten av tiden kan du leve livet ditt uten å tenke på blæren. Sørg for at du regelmessig vurderer kateteret du bruker, slik at du har det kateteret som passer best for dine behov og din livsstil.

Lukk
Et eldre par på sykkeltur

Kateterisering og vanndrivende medisiner

Les mer
Lukk

Kateterisering og bruk av vanndrivende medisiner

Vanndrivende medisiner er blant de viktigste legemidlene i behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt. De fører til økt utskillelse av vann og salter gjennom nyrene, slik at urinproduksjonen blir større og væskemengden i kroppen reduseres. Når væskemengden reduseres bidrar dette til at blodtrykket faller.

Ettersom de vanndrivende medisinene bidrar til økt urinproduksjon vil det være et økt behov for å kateterisere. Du bør kateterisere 4-6 ganger i døgnet, eller så ofte som din lege eller sykepleier har anbefalt. Det er viktig at volumet du kateteriserer ikke overskrider 400 ml hver gang, for å forhindre komplikasjoner. Den beste måten å huske kateteriseringen er ved å ha gode rutiner som passer inn i hverdagen din.

De fleste vanndrivende medisiner skal tas om morgenen. Det er også avgjørende at du tar riktig mengde medisin og bruker den akkurat slik som legen har bestemt. Snakk med lege eller sykepleier, hvis du har spørsmål eller er i tvil om noe.

Dersom du ønsker å måle mengde urin kan du bruke et målebeger. Du kan bestille gratis målebeger her.

Lukk

Urinveisinfeksjon (UVI)

illustrasjon av bakterier i blæren

Hva er UVI?

Urinveisinfeksjon er et vanlig problem for mange, også kateterbrukere. Det kan være flere årsaker til at man får en urinveisinfeksjon, og det er flere ting du kan gjøre for å unngå det. Les mer
Lukk

Hva er urinveisinfeksjon (UVI)?

En urinveisinfeksjon (UVI) er en samlebetegnelse for en infeksjon i urinveiene. En UVI kan være forårsaket av at bakterier har kommet inn gjennom urinrøret, eller så det dannes bakterier i blære hvis den ikke blir tømt fullstendig ved vannlatning, såkalt resturin.

Når man får infeksjonen i urinrøret eller blæren omtales det som blærekatarr eller UVI, dette er en infeksjon i de nedre urinveiene. For å kunne diagnostisere en urinveisinfeksjon må det være bakterier i urinen og personen har et eller flere symptomer.

Enkelte ganger kan infeksjonen forekomme i nyrene eller nyrebekkenet, denne type infeksjon kalles nyrebekkenbetennelse og er en infeksjon i de øvre urinveiene. 

Hos de fleste mennesker er urinen steril og fri for bakterier, men selv om man har bakterier i urinen trenger man ikke nødvendigvis å ha UVI. Hvis bakteriefloraen vokser vil det kunne forårsake en infeksjon, og dersom immunforsvaret ikke klarer å bryte ned bakteriene selv, må infeksjonen behandles med antibiotika.

Alle kan få en urinveisinfeksjon, men det er mer vanlig hos kvinner enn menn. Dette er på grunn av den korte lengden på kvinnens urinrør og at det ligger tett på endetarmen, sammenlignet med urinrøret hos menn.

Lukk
Kamilla, Coloplast Assistanse sykepleier

Slik forebygger du UVI

Les mer

Ta forhåndsregler for å forebygge urinveisinfeksjoner

Drikk minst 6-8 glass væske om dagen

Drikk rikelig, så lenge du ikke har en helsetilstand som begrenser det. Spør legen din om du er i tvil.

Hvorfor?

Når du drikker store mengder væske, blir urinen fortynnet, og bakterier skylles ut av blæren. Hvis du tømmer blæren din regelmessig med et kateter, som anbefalt av lege, fjerner du urin med mulige bakterier. Sørg for å tømme blæren fullstendig hver gang.

Ha en god personlig hygiene

Vask hendene dine grundig, spesielt før du kateteriserer. Vask området rundt urinrøråpningen en gang om dagen, eller etter behov hvis du har rester av blod, urin, avføring osv.

Hvorfor?

Bakterier ved dårlig håndvask, eller bakterier i området rundt urinrørsåpningen kan bli ført inn i urinrøret når du bruker et kateter.

Tøm blæren din regelmessig og fullstendig

Forebygging av urinveisinfeksjon er en av de viktigste grunnene til at du skal kateterisere så ofte som du er anbefalt.

Hvorfor?

Når blæren tømmes helt, ligger ikke urinen så lenge i blæren. Ved kateterisering fjerner du urinen og bakterier. Tømmes ikke blæren helt tom, kan bakterier bli liggende igjen i den resterende urinen. Det kan gi urinveisinfeksjon.

Bruk et sterilt kateter med glatt overflate

Bruk et sterilt hydrofilt kateter med en glatt overflate.

Hvorfor?

Den glatte overflaten gjør at kateteret glir rett inn i urinrøret hver gang du kateteriserer. Ved bruk av glatte katetre, reduseres skade på urinrørets slimhinner og fare for infeksjoner.

Andre gode råd:

  • Mål jevnlig hvor mye urin du tapper blæren for. Det bør ikke overskride mer enn 300-400 ml. Hvis du tapper mer enn 400 ml, bør du kontakte din lege eller sykepleier og få råd om du kanskje skal kateterisere oftere. Du kan bestille gratis målebeger her.
  • Det er viktig å spise sunt og unngå forstoppelse. En forstoppelse kan være en årsak til at blæren ikke blir helt tømt, som igjen kan føre til en infeksjon.
  • Noen har god erfaring med å drikke tranebærsaft eller spise tabletter med tranebærekstrakt.
  • Lettprodukter med søtningsmiddel kan irritere blæren og gi symptomer på urinveisinfeksjon.
  • Hvis du har gjentatte urinveisinfeksjoner, bør du også prøve å unngå kaffe, brus og andre koffeinholdige drikker for å se om det hjelper, da de kan irritere urinrøret.

Hvis du, til tross for alle disse forholdsreglene, fremdeles har hyppige urinveisinfeksjoner, skal du ta kontakt med lege.

Lukk
kvinne utendørs ser utover naturen

For kvinner - Slik forebygger du UVI

Les mer
Lukk

For kvinner - Forebygging av urinveisinfeksjon

Både menn og kvinner skal drikke tilstrekkelig med væske, tømme blæren regelmessig og ha en god personlig hygiene. For kvinner er det noen ekstra tips for å unngå urinveisinfeksjon.

Ta forholdsregler ved sex

Det vil alltid bli tilført bakterier rundt kjønnsorganene under samleie – enten fra deg selv, eller fra din partner.

Hvis du føler en tørrhet under samleiet, kan du bruke en glidekrem for å redusere friksjonen og irritasjon av vevet, som igjen kan forårsake en infeksjon. Pessar og sæddrepende midler kan også forårsake irritasjon, som kan gi en infeksjon. Hvis du har hyppige urinveisinfeksjoner, bør du snakke med din lege om en annen form for prevensjon.

Unngå parfyme

Unngå bruk av spray, deodoranter, pudder eller parfymert såpe i området rundt kjønnsorganene. Enkelte vaskemidler, blekemidler og skyllemidler kan også etterlate rester i undertøyet. I stedet bør du bruke uparfymerte produkter. 

Hvorfor?

Parfyme eller andre duftende kjemikalier kan irritere huden eller gi allergiske reaksjoner. Irritert hud har en økt risiko for å bli infisert, og det er dermed risiko for at bakteriene sprer seg til blæren.

Andre gode råd:

  • Skift bind og tamponger hyppig under menstruasjon.
  • Vær oppmerksom på hvordan du tørker deg ved toalettbesøk. Tørk alltid forfra og bakover for å unngå at bakteriene fra endetarmsområdet føres inn i urinrøret.
  • Skift inkontinensbind hyppig, spesielt etter en lekkasje.
  • Hvis det er ubehagelig å føre inn kateteret kan dette skyldes at slimhinnen i urinrøret er tørr. Snakk med legen din om lokalt østrogentilskudd kan være noe for deg.
Lukk
kvinnelig sykepleier

Hvordan vet du at du har UVI?

Les mer
Lukk

Hvordan vet du at du har UVI?

Det er viktig å kjenne til de ulike symptomene ved en urinveisinfeksjon, da en ubehandlet infeksjon kan være skadelig for blæren og nyrene.

Noen symptomer er tydelige tegn på en urinveisinfeksjon, men vær oppmerksom på de som er mindre synlige og vanskeligere å gjenkjenne.

Symptomer på urinveisinfeksjon

  • Smerter eller ubehag når du tisser
  • Føler en trang til å late vannet hyppig
  • Grumsete og illeluktende urin
  • Blod i urinen
  • Ufrivillig vannlating
  • Feber/svetteanfall eller frysninger
  • Smerter i blæren (ovenfor skambeinet)
  • Smerter i nyreområdet

Hvis du har symptomer på urinveisinfeksjon, bør du ta kontakt med en lege som vil undersøke urinen, og vurdere om det er nødvendig med flere undersøkelser og behandling.

Dersom du har gjentagende urinveisinfeksjoner, kan legen henvise deg til en urolog, da det kan være et tegn på andre sykdommer eller tilstander.

Lukk
Lukk

Gratis vareprøver - gratis frakt

Takk for din bestilling

Kvittering

Vis skrivebordsversjon