Av Hilde Christie Wright
Jeg er en rastløs sjel, det er sjelden jeg sitter stille, ler Jonny Grimestad (36) på myk sørlandsdialekt. Hjulene er i gang nesten hele tiden. Han prater fort med bløte konsonanter og med et sjarmerende glimt i øyet.
Matlei
Jonny vokste opp på gård med sauer utenfor Mandal. I slike omgivelser blir man vant til å ta i et tak, men livet som bonde fristet aldri. Derimot var interessen for mat stor, og han valgte å begynne i kokkelæra. Etter en tid kan man vel si at han gikk matlei. Det viste seg at kokkeinteressen var størst som hobby, så han sluttet. Neste stopp ble jobb som daglig leder på en bensinstasjon.
Opp-ned på livet
En tidlig morgen på vei til jobb ble verden snudd på hodet, bokstavelig talt. Det var vår i luften, veibanen var tørr og sikten god. Likevel, i en sving dro bilen av veien og havnet opp-ned på et jorde. Det er en tid Jonny husker lite fra. Han ble fløyet til Ullevål sykehus og lå der i noen uker. Så tilbrakte han måneder med rehabilitering ved Sunnaas Sykehus på Nesodden. Jonny var 20 år og lam fra livet og ned. Nå skulle han vende seg til en helt ny hverdag i rullestol.
Andres blikk
-Når noe gikk meg imot, ble jeg veldig lett nedstemt i den perioden, forteller Jonny. Han har akkurat laget seg en kopp kaffe og ruller uanstrengt fra kjøkkenet til stua hjemme i leiligheten på Skullerud. Nå er det 16 år siden ulykken. Han hadde aldri følelsen av at livet var over selv om han ikke kunne løpe igjen. Jonny er ikke typen til å grave seg ned mentalt og spørre hvorfor og tenk hvis. Men han husker at det var veldig tøft første gang han skulle i butikken alene. – Det var fælt! Jeg følte at alle så på meg. Men det satt i hodet, jeg vet jo at det ikke er tilfellet. Det var bare i starten at jeg følte det sånn, sier han.
Større perspektiv
Heldigvis hadde Jonny gode venner som støttet ham og en arbeidsgiver som tilrettela arbeidsplassen da han kom tilbake til jobben og hverdagen. Han fortsatte å være sammen med kompiser, og opplevde trygghet i omgivelsene. – Jeg vil si at det tok 1,5 år før livet mitt var tilbake til normalt, sånn som før, forteller han. Om 4 år har han sittet halve livet i rullestol. Han tror ikke at livet hadde vært bedre med friske bein, for han gjør alt han har lyst til nå. – Og du får et annet syn på livet, et større perspektiv som er godt å ha med seg, sier han.
Få begrensninger
Det ser enkelt ut når Jonny beveger seg fra bilen til stolen, manøvrerer gatelangs ute på byen med venner og trener på sykkel. -Jeg føler få begrensninger. Men jeg opplever til tider at andre tror at jeg trenger hjelp, sier han. Ironisk nok, en gang da Jonny var på vei til rugbytrening, trillet han opp bakken fra T-banen og kjente plutselig at stolen ble tippet bakover. Han satt med hodetelefoner og var i sin egen verden, og skvatt skikkelig. Der stod et menneske som ville hjelpe ham opp bakken og grep stolen uten å spørre. – Vedkommende fikk en kraftig salve av meg, sier Jonny tørt. – Du tar ikke brannmannløft på en gammel dame som skal over veien. Du spør jo først, og det samme gjelder for oss i rullestol, forteller han.
Elsker å reise
Med en far som er fisker og en stemor som er i reiselivsbransjen, lot han seg inspirere av sistnevnte når han skulle velge studium. Det ble reiseliv og opplevelsesutvikling, og drømmejobben er å gjøre reiselivet bedre tilgjengelig gjennom NHO eller Innovasjon Norge. Jonny elsker å reise og oppleve nye steder, smaker og kulturer. På veggen hjemme har han et verdenskart hvor de fleste land i verden er bronsefarget, men en del land i Europa og New York lyser opp i glade farger. For hvert land han besøker skraper han frem en ny farge under bronsen for kartet er som et stort skrapelodd. I sommer var det Portugal sin tur til å skrapes frem. Da var han på bilferie sammen med en god venninne og det ble en tur med mange opplevelser.
Alt går
-Jeg venter ikke at verden skal tilrettelegges for meg. Det er så mye spennende å oppleve, og jeg er med på det meste, bare andre er beredt på å bære litt, sier han. Da han skulle sykle Rallarvegen fra Finse til Flåm viste det seg at handikaprommet på hotellet i Finse lå i andre etasje – uten heis, forteller han. Så han måtte bli båret opp og ned morgen og kveld. Rullestolen ble sendt med toget til Flåm mens Jonny forserte den gamle transportveien med håndsykkel. Underveis var det blant annet en tunnel han måtte bli båret igjennom. Under stjernekikking på Harestua hos Knut Jørgen Røed Ødegaard var det en stige opp til stjernekikkerten. Da klatret broren opp stigen med Jonny på ryggen, og så fikk han sett på stjernene. – Alt går, smiler han. Men tre regler har han gjort seg. Han vil sove et sted hvor han holder varmen, han vil ligge godt så han unngår merker og sår, og han vil ha gode toalettforhold. -Ellers har jeg ikke mange begrensninger. Det viktigste er at jeg er med, smiler han.