Når bør du gå til lege?

Du bør gå til legen hvis du opplever ett eller flere av følgende symptomer:

• Du føler at du ikke klarer å tømme blæren fullstendig
• Du må tisse flere ganger om natten
• Du har ufrivillig vannlating mens du sover
• Du har blod i urinen
• Det gjør vondt når du tisser
• Urinen kommer i en svak stråle
• Du har ofte urinveisinfeksjoner
• Du har behov for å late vannet oftere enn du pleide
• Du føler ofte trang til å late vannet selv når det kun er en liten mengde urin
• Du føler ofte trang til å late vannet selv når det kun er en liten mengde urin, og noen ganger når du ikke toalettet i tide
• Du har ufrivillig vannlating når du er i fysisk aktivitet, ler eller nyser

Symptomene over kan skyldes ulike helsemessige årsaker og må behandles deretter, derfor er det viktig at du tar kontakt med legen.

Mer enn 20 % av de over 40 år opplever en eller annen form for problemer med urinveiene

Problemer med å late vannet kan ha stor innvirkning på din helse og livskvalitet – enten om du ikke klarer å tømme blæren din (urinretensjon) eller har ufrivillig vannlating (inkontinens).

Personer som har utfordringer med vannlating kan oppfatte det som tabubelagt, eller som et tegn på alderdom.

Det er likevel viktig å avklare årsaken til symptomene for å kunne avdekke eventuelle sykdommer, samt å få hjelp med vannlatingsproblemene dine.

Ved urinretensjon kan du oppleve følgende symptomer:

• Du klarer ikke å tisse
• Hyppig trang til å late vannet
• Pressende trang til å late vannet, og svak urinstråle
• Det drypper urin
• Urinveisinfeksjon
• Følelse av oppblåst mage/underliv

Hvorfor skjer det?

Urinretensjon kan skyldes en blokkering i urinveiene, en svak blæremuskulatur eller en skade på nervesystemet. Det kan være forårsaket av multippel sklerose (MS), en ryggmargsskade eller ryggmargsbrokk.

Personer med nerveskader kan oppleve at blæremusklene ikke får beskjed om at tiden er inne for å late vannet eller at musklene er for svake til å tømme blæren helt.

Snakk med legen din dersom du opplever et eller flere av symptomene på urinretensjon.

Ufrivillig vannlating, også kalt inkontinens, kan gi følgende symptomer:

• Du later vannet ufrivillig, uten å føle trang til å gå på toalettet
• Du føler trang til å late vannet, men når ikke frem til toalettet i tide
• Ufrivillig vannlating når du nyser, hoster, ler eller trener

Opplever du noen av disse symptomene? Da vil du sannsynligvis ha en av følgende tilstander:

Stressinkontinens

Stressinkontinens oppstår når bekkenbunnsmuskulaturen ved et plutselig økt trykk (stress) er for svak til å holde lukkemuskulaturen omkring urinrøret lukket. Det kan forårsake inkontinens under daglige aktiviteter, for eksempel ved nysing, hoste, latter eller trening. Ofte er det en liten mengde urin.

Urgeinkontinens

Urgeinkontinens skyldes ukontrollerte sammentrekninger av musklene i blæren som forårsakes av en ustabil og overaktiv blære. Det gir en plutselig vannlatingstrang og det er vanskelig å nå frem til toalettet i tide. Det er ikke uvanlig at det kommer store mengder urin.

Blandingsinkontinens

En kombinasjon av stress- og urgeinkontinens.

Overløpsinkontinens

Overløpsinkontinens, som skyldes et akutt eller vedvarende avløpshinder, medfører hyppige eller konstante drypp av urin og manglende evne til å tømme blæren. Dette fremkommer hos personer, oftest menn, med en nerveskade, blokkert urinrør, eller forstørret prostata. Det gir en følelse av at blæren ikke tømmes fullstendig, urinstrålen er svak og behovet for å hyppige toalettbesøk stiger.

En blære som har mistet sin funksjon på grunn av en skade i nervebanene, kalles en nevrogen blære.

Nevrogen blære kan oppstå på grunn av:

• Ryggmargsskade
• Multippel sklerose (MS)
• Ryggmargsbrokk
• Parkinsons sykdom
• Type 2 diabetes
• Slag
• Hjernekreft 

Selv om nerveskaden ikke påvirker nyrenes produksjon av urin kan det svekke blærens funksjon. Det kan for eksempel være kapasiteten til blæren, eller koordinasjonen mellom sammentrekningen av blæren og avslapping av lukkemuskelen.

Nevrogen blære blir delt inn i to hovedgrupper; overaktiv og underaktiv blære.

Overaktiv blære

Når musklene i blæren spontant trekker seg sammen når blæren er fylt med urin forårsakes ufrivillig vannlating.

Underaktiv blære

Når blæren ikke klarer å tømme seg for urin, skyldes dette vanligvis at den har mistet muskelstyrke. Blæren kan derfor ikke trekke seg ordentlig sammen og tømmes for urin.

Det er viktig å få behandlet en underaktiv blære, ellers er det risiko for at blæren blir overbelastet, skadet eller betent da man ikke er i stand til å føle når blæren er full. Bakteriene i blæren kommer dermed ikke ut når man tisser og det kan forårsake infeksjoner som for eksempel betennelse i blæren.

Noen personer har en blære som opptrer både som over- og underaktiv, noe som kan gi forskjellige og uforutsigbare symptomer.

Symptomene på nevrogen blære skal behandles korrekt. Hvis blæren har mistet sin evne til å tømme seg naturlig, er engangskateterisering den foretrukkede behandlingen. 

Ryggmargen er en del av sentralnervesystemet og er et viktig ledd i koblingen mellom hjernen og resten av kroppen. Sammen med hjernen kontrollerer den kroppens funksjoner, som for eksempel bevegelser og atferd.

Ryggmargen er beskyttet av ryggvirvlene og et væskelag som omgir den, kalt spinalvæske. Nervene kommer inn og ut av ryggmargen på forskjellige steder for å kunne kontrollere kroppens ulike funksjoner, som blæren.

Blæren har noen følere, og disse er koblet til nerver som sender signaler gjennom ryggraden til hjernen om at tiden er inne for å late vannet. Ved en ryggmargsskade brytes forbindelsen mellom de ulike vannlatingssentrene, og signalene urinblæren sender når ikke frem, eller blir ikke riktig tolket før de sendes tilbake.

Vannlatingsproblemer kan være aldersrelatert, skyldes ulike helsemessige årsaker eller medisinsk behandling. Det er en rekke forhold som kan forårsake vannlatingsproblemer og uansett årsak bør du gjøre noe med dem.

Helsemessige forhold som forårsaker vannlatingsproblemer:

• Forstørret prostata (BPH)
• En slapp bekkenbunn på grunn av fødsel eller operasjon
• Prostata- eller blæreoperasjon
• Blærekreft
• Polypper i urinveiene
• Skade på nervesystemet (nevrologisk årsak)
• Prostatakreft

Endring med alderen

Når blæremuskulaturen blir eldre kan det redusere mengden urin som blæren klarer å holde på. Aldring av bekkenbunnsmuskulaturen kan i tillegg føre til en svakere bekkenbunn og dermed ufrivillig vannlating.

Overgangsalder

Etter overgangsalderen produserer kvinner mindre av hormonet østrogen, som hjelper til med å holde vevene i blæren og urinrøret sunt. Derfor kan vevet svekkes etter overgangsalderen og forårsake ufrivillig vannlating.

Graviditet

Hormonelle forandringer og den økte vekten av livmoren kan føre til stressinkontinens. 

Fødsel

Fødsel kan svekke muskulaturen som kontrollerer blæren og kan derfor også være forbundet med ufrivillig vannlatning.

Etter operasjon

Enhver operasjon i underlivet kan skade bekkenbunnsmuskulaturen, og det kan føre til ufrivillig vannlating.

Forstørret prostata

Forstørret prostata (BPH) er vanlig hos menn over 40 år. Det kan gi problemer med å tømme blæren og det kan bli verre når prostata vokser.

Kreft

Kreft i urinveiene kan gi ulike vannlatingsproblemer.

Nevrologiske lidelser

Vannlatingsproblemer i forbindelse med nevrologiske lidelser kan variere, avhengig av hvor skaden er, og hvor alvorlig den er. Nevrologiske lidelser kan være:

• Ryggmargsskade
• Multippel sklerose (MS)
• Ryggmargsbrokk
• Parkinsons sykdom
• Type 2 diabetes
• Slag
• Hjernekreft

Hva er en ryggmargsskade?

Ryggmargskade er en bred betegnelse som beskriver en skade på ryggmargen. Skaden er vanligvis forårsaket av ødelagte ryggvirvler i nakken eller ryggen som trykker på ryggmargen. De fleste ryggmargsskader medfører en viss grad av varig funksjonsnedsettelse eller manglende følelse i deler av kroppen fra skadestedet og ned.

Hva forårsaker en ryggmargsskade?

Ryggmargsskader kan være forårsaket av ytre skader som en trafikkulykke, idrettsskader eller et fall, men det kan også være forårsaket av andre ting som for eksempel en svulst, betennelse, infeksjon, slitasje eller medfødte lidelser.

Hvorfor forårsaker en ryggmargsskade problemer med vannlatingen?

Urinen lagres i blæren og dette blir styrt av nervesystemet. Når du har en ryggmargsskade blir nervene som kontrollerer signalene til blæren ofte skadd. Blæren kan derfor bli overaktiv eller underaktiv.

Hva er ryggmargsbrokk?

Spina bifida (ryggmargsbrokk) betyr «delt ryggrad». Personer med ryggmargsbrokk blir født med en ryggrad og et nervesystem som ikke har utviklet seg som normalt. Alvorlighetsgraden av ryggmargsbrokket varierer fra person til person. I alvorlige tilfeller trenger noe av ryggmargsvevet gjennom huden slik det blir blottlagt utenfor huden.

Hvorfor gir ryggmargsbrokk vannlatingsproblemer?

Ettersom blæren og tarmen styres av nervene i nedre del av ryggmargen, ødelegger en skadet ryggmarg funksjonene til blæren og/eller tarmen.

Hvilke vannlatingsproblemer forårsaker ryggmargsbrokk?

De fleste personer med ryggmargsbrokk har nedsatt blærefunksjon. Det kalles nevrogen blære, og betyr at de har problemer med å kontrollere blæren. En nevrogen blære kan føre til en overaktiv, eller en underaktiv (slapp) blære, og personer med ryggmargsbrokk trenger derfor hjelp til å håndtere vannlatingen.

Hva er multippel sklerose (MS)?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom som forstyrrer nerveceller i hjernen og ryggmargen. Navnet multippel sklerose skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i hjernen og ryggmargen. Signalene som transporteres av nervene forstyrres hos personer med multippel sklerose, og dette kan påvirke et bredt spekter av fysiske funksjoner.

Hva er symptomene?

Noen av de vanligste symptomene på multippel sklerose er:

• Synsforstyrrelser
• Tretthet
• Problemer med å tenke og huske
• Vannlatings- og avføringsproblemer
• Fysiske begrensninger som balanseforstyrrelser og nedsatt kraft i musklene

Man blir påvirket forskjellig avhengig av hvor og hvor mye nervene er skadet.

Hvorfor forårsaker multippel sklerose vannlatingsproblemer?

Urinen lagres i blæren og dette blir styrt av nervesystemet. Ettersom multippel sklerose skader nervene kan blærefunksjonene bli påvirket. Noen mennesker føler en trang til å late vannet oftere eller veldig plutselig, mens andre har problemer med å late vannet. Symptomene kan forverres ved utbrudd av sykdommen (attakk).

I bloggen vår kan du lese om Shaana, som er diagnostisert med MS.

Hva er Parkinsons sykdom?

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom. Det betyr at det er en sykdom som primært påvirker nervecellene i hjernen, og hvor nerveceller i sentralnervesystemet gradvis brytes ned. Dette påvirker blant annet kroppens evne til å bevege seg, men symptomene varierer fra person til person.

Hva er symptomene?

Symptomene ved Parkinsons sykdom begynner gjerne snikende, hvor noen av symptomene kan være:

• Skjelving (tremor)
• Stivhet (rigiditet)
• Langsomme bevegelser
• Svekket balanse
• Vannlatings- og avføringsproblemer
• Søvnproblemer

Hvorfor forårsaker Parkinsons sykdom vannlatingsproblemer?

Urinen lagres i blæren, og for å tømme blæren kreves et samspill mellom blæren og nervesystemet. Ettersom Parkinsons sykdom bryter ned nerveceller i sentralnervesystemet kan dette resultere i at blærefunksjonen blir påvirket. Problemer med vannlating oppstår hos rundt 50 % av de som har Parkinsons sykdom. Det vanligste er at man føler en trang til å late vannet ofte eller veldig plutselig, og hvis man prøver å vente kan vannlatningen starte ufrivillig (inkontinens). 

Hva er prostata?

Prostata, eller blærehalskjertel som den heter på norsk, er en mannlig kjønnskjertel som produserer den væsken som sædcellene svømmer i. Selve kjertelen er på størrelse med en valnøtt og ligger rett under urinblæren og rundt øvre del av urinrøret.

Som en av mannens kjønnskjertler påvirkes prostata av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hormonet stimulerer veksten av prostata, og den vil vokse hele livet.

Forstørret prostata og vannlatingsproblemer

Det kan ikke gå raskt nok å komme seg til toalettet. Og når man står der ved toalettet går det slett ikke fort.

Slik kan gjerne vannlatingsproblemer knyttet til en forstørret prostata beskrives. Symptomene deles gjerne i to ulike typer; de som er mellom vannlatingene, og de som er under selve vannlatingen.

Mellom vannlatingene handler om at man hele tiden føler behov for å tisse, det gjelder både dag og natt. Under selve vannlatingen handler det om at det er vanskelig å komme i gang, og at strålen er svak. Dette gjør at man sjelden får tømt blæren helt, som igjen fører til etterdrypp eller små lekkasjer mellom hver gang man er på toalettet. I alvorlige tilfeller får man ikke tisset i det hele tatt, det kan føre til nyresvikt hvis blæren ikke blir tømt ved hjelp av kateter.

Behandling av forstørret prostata

Det er ikke alltid man behandler forstørret prostata, symptomene kan avta og stabilisere seg på et nivå som er til å leve med. Det er alltid en lege som avgjør om det skal behandles, og eventuelt hvilken behandling som er aktuell. Behandlingsalternativer er enten medisinsk eller kirurgisk. Ofte ser man at kateter kan være et godt alternativ, både før og etter annen type behandling. Ved å lære seg engangskateterisering kan symptomer ofte bedres, og man sikrer at blæren blir tømt regelmessig, og at den tømmes helt.

Engangskateterisering, også kalt ren intermitterende kateterisering (RIK), er regelmessig innføring av et kateter (et lite rør) i blæren for å tømme den for urin.

Kateteret føres inn i blæren gjennom urinrøret. Tuppen på kateteret er avrundet og har hull, som kalles kateterøyne, på begge sider som gjør at urinen kan tømmes fra blæren.

Med grundig opplæring og litt øvelse kan engangskateterisering gjennomføres på få minutter.

Det er viktig at du tømmer blæren din regelmessig, og at du gjør det som helsepersonell har anbefalt deg. Hvis du ikke tømmer blæren din på normalt vis er engangskateterisering den mest anvendte metoden.

Det finnes også andre metoder å tømme blæren på:

• Et permanent kateter kan settes inn gjennom urinrøret (uretralt kateter)
• Et permanent kateter kan settes inn gjennom buken (suprapubisk kateter)

Leger og sykepleiere anbefaler engangskateterisering.

Derfor anbefaler leger og sykepleiere engangskateterisering:

Mindre risiko for komplikasjoner og infeksjoner

Engangskateterisering er den foretrukne metoden for å tømme blæren, fordi risikoen for både kortsiktige og langsiktige komplikasjoner er lav.

De fleste synes at engangskateterisering er en mer praktisk og behagelig metode for å tømme blæren enn permanent kateter. Når du først har funnet en metode som fungerer bra for deg, er det lettere å følge planen for å tømme blæren og redusere risikoen for infeksjoner. 

Spørreundersøkelser indikerer at engangskateter som har en jevn overflate med lav friksjon (hydrofil coating) er de mest komfortable og enkleste å bruke. Ikke bare er de forbundet med lavere risiko for infeksjoner, de er også forbundet med en lavere risiko for å skade slimhinnene i urinrøret sammenliknet med andre typer kateter.

Et egnet sted for å kateterisere er et sted hvor du føler deg komfortabel – for eksempel i hjemmet ditt. Det kan være nyttig å lage en oversikt over nabolaget ditt og andre steder du besøker ofte, slik at du vet hvor du kan kateterisere i fred og ro.

Det er tre ting som avgjør om et sted egner seg for engangskateterisering:

Det må være uforstyrret

Det er viktig å ikke bli forstyrret mens du kateteriserer. Finn toalettene som gir deg det privatlivet du trenger. Planlegg dagen slik at du kan bruke disse toalettene ved behov.

Det skal være rent

Når du skal kateterisere er det alltid en risiko for infeksjon.

Uansett sted eller omstendigheter skal du alltid være ren på hendene før du kateteriserer. Hvis du trenger å berøre noe (hjulene på rullestolen, krykkene, dørhåndtaket eller lignende) etter å ha vasket hendene, bruk håndsprit før du berører kateteret. Vær også oppmerksom på at risikoen for infeksjon stiger hvis du trenger hjelp til å kateterisere av en annen person.

Hvis du ofte opplever urinveisinfeksjoner er du kanskje bekymret for kateterisering når du er utenfor hjemmet. Det er fremdeles viktig at du tømmer blæren regelmessig og fullstendig, da urin som er igjen i blæren er en av hovedårsakene til urinveisinfeksjoner. Derfor er det en dårlig idé å hoppe over kateteriseringen – selv om det kan være vanskelig å finne et rent toalett.

Se videoer her for å lære hvordan du kateteriserer med SpeediCath® Compact.

Fasilitetene må være i orden

Toalettets innredning har også en innflytelse på hvor enkelt det er å kateterisere: Hvor mye plass har du, og er vasken plassert separat fra toalettet? Og hvis du bruker rullestol: Er det en rampe, hvor bratt er den og hvor bred er døren?

Du kan bruke appen ‘WheelMate’ for å finne toalettene som er best for deg som benytter rullestol.

Det er viktig at du tømmer blæren din 4-6 ganger i døgnet, eller som anbefalt fra en lege eller annet helsepersonell. I tillegg er det essensielt at du sørger for at blæren din er helt tom, etter hver tømming.

Dersom du ikke tømmer blæren ofte nok kan en eventuell bakterieflora i blæren vokse, og forårsake en infeksjon.  Denne infeksjonen oppstår fordi bakteriene ikke skylles ut gjennom urinen ofte nok. I tillegg kan det at du ikke tømmer blære ofte nok føre til at blæren blir for full og blæreveggen strekkes, og du vil dermed kunne få et såkalt overstrekk i blæren. Dette kan føre til varige skader som at blæren blir svak eller at den ikke lenger klarer å holde på urinen over tid.

En annen alvorlig konsekvens av å ikke tømme blæren ofte nok er at trykket i blæren stiger, og dermed øker risikoen for at urinen går tilbake til nyrene. Dersom dette skulle skje kan du få en infeksjon i de øvre urinveiene, som en nyrebekkenbetennelse. En slik infeksjon er svært alvorlig og krever en rask behandling. Ubehandlet kan infeksjonen gi langvarige skader på nyrene eller at bakteriene sprer seg over til blodstrømmen og forårsaker en livstruende urosepsis.

Dersom du ikke tømmer blæren helt tom etter hver tømming vil du få resturin. Ved resturin kan det dannes bakterier i blæren. Du vil da kunne få en infeksjon i urinrøret eller blæren, som omtales som blærekatarr eller urinveisinfeksjon (UVI), og dette er en infeksjon i de nedre urinveiene. En UVI vil kunne spre seg til de øvre urinveiene og du vil da kunne få en nyrebekkenbetennelse, slik som forklart over.

Det er derfor viktig at du kateteriserer nok og at du tømmer blæren fullstendig ved hver kateterisering for å unngå alvorlige konsekvenser.

Det er helt naturlig å føle seg litt usikker og nervøs før opplæring i bruk av kateter. Tanken på å skulle innføre et kateter i urinrøret én, eller oftest flere ganger om dagen, kan høres mye ut for mange. Det er tusenvis av mennesker som gjør det daglig, og med grundig opplæring, trening og litt tålmodighet, blir kateterisering en rutine for de fleste. 

Er det vanskelig å lære?

De aller fleste lærer engangskateterisering rimelig raskt. I starten er det uvant, men etter hvert blir det som andre rutiner i hverdagen. Helsepersonell vil hjelpe deg med valg av kateter, tilpasset din hverdag og livsstil. Det er flere å velge i, også for de med nedsatt håndfunksjon eller de som har behov for å lære en spesiell teknikk.

Gjør det vondt?

Kateterisering kjennes kanskje litt rart ut i starten, men gjør absolutt ikke vondt. Snakk med en sykepleier om du har utfordringer eller kjenner smerte.

Hva skjer om jeg ikke klarer å føre inn kateteret, eller om jeg ikke får fjernet det?

Prøv først og fremst å slappe helt av. At du ikke får ført inn eller fjernet kateteret kan skyldes at musklene er veldig spente. Et lite tips er å hoste eller kremte lett når du innfører kateteret og fjerner det. Du bør kontakte helsepersonell om du har gjentagende problemer med kateteriseringen. Kanskje bør du prøvet et annet kateter som er mer egnet til din anatomi.

Er det skadelig?

Hvis du bruker et kateter som er tilpasset deg, og følger bruksanvisninger, er det mindre risiko for komplikasjoner.

Hvis tanken på å skulle kateterisere sjenerer deg, så husk at dine nærmeste er der for å hjelpe og støtte deg. Din sykepleier eller lege kan demonstrere hvordan du utfører kateterisering på en trygg måte. Vi i Coloplast kan også veilede deg om du har spørsmål. Vi snakker daglig med mennesker om vannlatingsutfordringer og valg av riktig kateter.

Hvor ofte bør jeg kateterisere meg?

Det varierer fra person til person. Det viktigste er å følge helsepersonalets råd. Det er for mange vanlig å kateterisere seg fire til sju ganger daglig. Inntaket av væske og vanndrivende medisiner har også innvirkning på hvor ofte du kateteriserer deg. Det er viktig at det du tapper og eventuelt tisser hver gang, ikke overskrider 400 ml. Resturin inneholder mange bakterier og kan forårsake urinveisinfeksjoner.

Hvilke symptomer skal jeg være oppmerksom på ved bruk av kateter?

Typiske tegn på urinveisinfeksjon kan være svie, økt tendens for lekkasje, eller vond lukt fra urinen. Feber, kvalme, smerter i magen eller ryggen kan også være et tegn på urinveisinfeksjon. Kontakt legen din om du opplever slike symptomer. Hvis du oppdager litt blod på kateteret er det ingen grunn til uro. Det skyldes sannsynligvis en liten irritasjon i urinrørets slimhinne, som normalt går over etter noen få dager. Dette kommer oftest når du starter med kateteriseringen. Kontakt lege dersom problemene ikke avtar.

Hva gjør jeg når jeg er i utlandet på reise?

Ta alltid med flere katetre enn det du normalt bruker. Oppbevar dem i håndbagasjen. Det kan skje at bagasjen forsvinner underveis. Coloplast har utarbeidet et reisesertifikat skrevet på seks ulike språk. Det bekrefter at du har med deg medisinsk utstyr om bord. Sertifikatet stemples av din lege eller annet helsepersonell. Vis sertifikatet ved sikkerhetskontrollen for å komme enklere gjennom kontrollen. Vi anbefaler SpeediCath katetre som er klare til bruk når du åpner pakningen. Bruker du tørre katetre, er du avhengig av god vannkvalitet.

Kan jeg bruke kateteret flere ganger, dersom jeg har tatt med meg for få på reise?

Nei, overflatebehandlingen blir svært redusert etter første kateterisering. Engangskatetre er kun for engangsbruk.

Spesielt for kvinner:

Kan jeg kateterisere meg under menstruasjonen?

Du skal kateterisere deg akkurat som du pleier. Hvis du skulle komme til å føre litt blod inn i urinrøret med kateteret, renner det ut igjen sammen med urinen og er helt ufarlig.

Hva gjør jeg dersom jeg fører kateteret inn i skjeden?

Dersom du fører kateteret inn i skjeden, lar du det ligge. Det vil da være lettere å finne urinrørsåpningen med et annet kateter.

Spesielt for menn:

Hva gjør jeg dersom jeg ikke kommer helt inn i blæren med kateteret?

Det kan skyldes at lukkemuskelen av refleks trekker seg sammen. Vent en stund, du skal ikke forsøke å presse kateteret inn. Slapp av, pust dypt ut og inn, og forsøk igjen. Prøv å endre kroppsstilling mens kateteret er i posisjon. Hvis det ikke går etter flere forsøk, skal du kontakte lege, uroterapeut eller sykepleier.