Å leve med tarmproblemer

Hvilke symptomer på tarmproblemer du opplever kan avhenge av den underliggende årsaken. De vanligste tarmproblemene er:

Avføringslekkasje

Avføringslekkasje skjer når endetarmen åpner seg ukontrollert. De med avføringslekkasje kjenner en plutselig trang til å skynde seg på toalettet. De får kanskje ingen signaler om at endetarmen er full, eller så klarer de ikke å unngå at lekkasjer oppstår. Avføringslekkasje kan også oppstå ved forstoppelse. Da lekker mykere avføring rundt hard, tørr avføring i endetarmen.

Forstoppelse

Forstoppelse oppstår når avføring blir igjen i tykktarmen over lengre tid, som igjen betyr at antall tarmtømminger blir færre. Det innebærer lengre tid på toalettet og det blir smertefullt å gå på do når hard, tørr eller stor avføring passerer.

Overflowinkontinens

Dette er en kombinasjon av avføringslekkasje og forstoppelse. Du kan være forstoppet, men likevel oppleve at det kommer løs avføring forbi den harde avføringen.

Vanlige symptomer på avføringslekkasje

• Å føle trang til avføring, men ikke være i stand til å kontrollere når tarmen åpnes, noe som resulterer i en lekkasje (urge inkontinens)
• Å lekke avføring (passiv inkontinens)
• Søl på undertøy
• Ikke ha mulighet til å kontrollere når du slipper ut luft (flatus)

Vanlige symptomer på forstoppelse

• Lite tarmbevegelse
• Oppblåsthet
• Ubehag
• Alvorlige magesmerter
• Bruker lang tid på å få ut avføring

Når bør du kontakte legen din?

Mange mennesker som opplever tarmproblemer vegrer seg for å prate med legen, ettersom tarmproblemer er et veldig personlig og tabubelagt tema. Det er svært viktig å søke hjelp, for å unngå at dine mage- og tarmproblemer skal ta kontroll over hverdagen din.

Test dine tarmsymptomer

Hvis du opplever episoder med avføringsinkontinens og/eller kronisk forstoppelse, anbefaler vi at du prater med legen din. For å forberede deg til konsultasjonen, kan du ta en selvvurderingstest. Den gir indikasjoner på alvorlighetsgraden av symptomene dine og gir legen innblikk i en passende behandling.

Årsaker til tarmproblemer

Det å ha problemer med tarmen er i utgangspunktet ingen sykdom i seg selv. Det er ofte en underliggende årsak til hvorfor det ikke er en normal tarmfunksjon. Det kan enten være en nevrogen eller en ikke-nevrogen sykdom.

Nevrogene lidelser

Om du har en nevrogen diagnose, kan det være at du har en nevrogen tarm. Da er det mest sannsynlig de nervene i ryggmargen som kontrollerer tarmfunksjonen som er skadet. Her er noen eksempler på tilstander som kan forårsake tarmproblemer:

• Ryggmargsskade
• Multippel sklerose
• Ryggmargsbrokk  
• Parkinson sykdom

Ikke-nevrogene lidelser

Tarmproblemer kan også forårsakes av et antall ikke-nevrogene tilstander som:

• Obstetrisk trauma – Komplikasjoner etter fødsel, hvor lukkemusklene har blitt skadet. Det kan lede til manglende evne til å kontrollere tarmtømming. 
• Tykktarms- eller kolorektalkreft: Tykktarms- eller kolorektalkreft beskriver den ukontrollerte veksten av celler som kan forårsake tarmdysfunksjon. Noen mennesker har en arvelig tilstand som kalles familiær polypose, hvor et stort antall med fremskytende, hovne og fortettede områder i membranen som kalles polypper, blir utviklet i den indre slimhinnen i tykktarmen. Disse polyppene kan etter hvert utvikles til kreft.
• Anorektale misdannelser fra fødselen – selv med kirurgiske rettelser kan du fortsatt oppleve episoder med tarmlekkasje. 
• Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Inflammatorisk tarmsykdom er en samling av tilstander kjennetegnet av betennelse i tykktarmen og/eller tynntarmen. 

Test dine tarmsymptomer

Hvis du har gjentagende episoder med avføringslekkasje og/eller kronisk forstoppelse anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege. Du kan ta en selvvurderingstest i forkant av legevisitten. Da kan legen få et inntrykk av alvorlighetsgraden og eventuelt gi deg en behandling i form av medikamenter, eller sende deg videre til utredning hos en stomisykepleier eller spesialisthelsetjenesten.

Nevrogen tarm kan beskrives som langsom bevegelse av avføring, forstoppelse, avføringslekkasje og vanskeligheter med å tømme tarmen. Endetarmsmuskelen kan også forstyrres, og det kan være vanskelig å kontrollere avføringen.

Det finnes to hovedtyper av nevrogen tarmdysfunksjon; reflekstarm og slapp tarm.

Reflekstarm

Reflekstarm gjør at du ikke lenger kan kjenne når tarmen er full. Selv om den anale ringmuskelen (muskelen som holder anus lukket) er lukket, kommer den til å åpne seg på refleks når det er fullt i endetarmen (rektum) og da kan tarmen tømme seg når som helst om den ikke håndteres riktig. Reflekstarm kan forekomme når ryggmargen er skadet over TH 12 nivået.

Slapp tarm

Slapp tarm er når den anale ringmuskelen (muskelen som normalt holder anus lukket) slapper av og blir åpen, noe som kan lede til uregelmessig tarmtømming. Slapp tarm forårsakes ofte av skader under T-12 nivået. 

En årsak til nevrogen tarm er ryggmargsskade.  Påvirkningen på tarmfunksjonen er avhengig av nivået på ryggmargsskaden og hvor skaden forekommer.

Andre mulige årsaker på nevrogen tarm kan være multippel sklerose, ryggmargsbrokk og Parkinsons sykdom. 

Hvorfor er pleie av tarmen så viktig?

Det å ha en god tarmrutine kan forbedre din livskvalitet, ved å hjelpe deg å:

• Oppnå regelmessig og smertefri avføring
• Unngå avføringslekkasje
• Unngå forstoppelse
• Oppnå forbedret livskvalitet

Alternative behandlinger ved utfordringer med tarmen

Det finnes flere behandlingsalternativer ved utfordringer med tarmen. 

• Konservativ behandling
• Digital stimulering
• Transanal irrigasjon, tarmskylling med vann ved bruk av Peristeen® Plus
• Sakral nervestimulering
• Antegrad tarmirrigasjon (ACE)
• Sakralstimulering som skjer elektrisk ved hjelp av en elektrode og en simulator
• Stomi

Ved en vurdering av dine tarmutfordringer vil du sannsynligvis bli tilbudt konservative behandlinger først. Med det menes en kostholdsveiledning og anbefalt inntak av væske og/eller medikamenter som bulkmidler, laksativer og klyster. 

Tarmskylling

Hvis du fortsetter å ha avføringslekkasje og forstoppelse etter å ha prøvd ut konservative metoder i en periode, kan tarmskylling være en god løsning. Tarmskylling foregår ved at vann føres inn i endetarmen med Peristeen Plus mens du sitter på toalettet. Dette systemet bidrar til å aktivere tarmen. 

Test dine tarmsymptomer

Hvis du opplever episoder med avføringsinkontinens og/eller kronisk forstoppelse, anbefaler vi at du prater med legen din. For å forberede deg til konsultasjonen, kan du ta en selvvurderingstest. Den gir indikasjoner på alvorlighetgraden av symptomene dine og gir legen innblikk i en passende behandling.

Finn ut mer

Les mer om Coloplasts tarmskyllingssystem, Peristeen® Plus, og vurder sammen med din lege om det kan være en god løsning for deg og din tarmutfordring.

Transanal irrigasjon (TAI) er en veldokumentert tarmtømmingsteknikk som er forutsigbar ved avføringslekkasje og kronisk forstoppelse.

Hva er tarmskylling?

Tarmskylling er når vann blir ført inn i tarmen ved bruk av et rektalkateter. Vannet stimulerer tarmen og skyller ut avføringen, og etterlater den nedre halvdelen av tarmen tom. Det er viktig å gjøre det regelmessig for å unngå forstoppelse og risiko for avføringslekkasje. Les mer om Coloplasts tarmskyllingssystem Peristeen® Plus. 

Hvor kan jeg få tak i Peristeen® Plus?

For å bruke Peristeen Plus trenger du en resept. Du må også få opplæring fra helsepersonell før du starter.

Hvor ofte bør jeg irrigere?

De fleste starter med irrigering hver dag. Det tar omtrent 3 måneder å etablere en regelmessig rutine. Når du har etablert en rutine kan irrigasjon annen hver dag fungere bra. Med tid og trening vil du finne ut hva som passer best for deg. Det er viktig å irrigere regelmessig for å unngå forstoppelse og redusere risikoen for ufrivillig avføring. Be alltid lege eller sykepleier om råd.

Hvor lang tid tar det å irrigere?

I gjennomsnitt tar en irrigasjon 30-45 minutter. Tiden det tar vil variere fra person til person, og kan også endre seg over tid. Helsepersonell du er i kontakt med vil tilpasse en god rutine for deg.

Hvilket tidspunkt på dagen er best for irrigasjon?

Prøv å kom inn i en rutine hvor du irrigerer rundt samme tidspunkt hver dag. Å spise og drikke hjelper tarmens naturlige bevegelse, så omtrent 30 minutter etter et måltid er et bra tidspunkt. Ikke vær redd for å endre rutinen litt slik at den passer dine daglige vaner. Dersom du ikke kan følge dine rutiner kan du forskyve det +/- 2 timer.

Kan jeg reise med utstyret for irrigasjon?

Ja, husk å ta med deg irrigasjonssystemet sammen med mange engangskateter siden det ikke er sikkert at de selges over alt. Hvis du ikke kan drikke vann fra kranen, kan du kjøpe vann på flasker eller bruke kokt, avkjølt vann. Husk at i andre tidssoner kan det ta litt tid for kroppen din å bli vant med en ny rutine. Det kan også hende at du spiser andre typer av mat som kan påvirke tarmen.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg lekker mellom irrigasjonene?

Hvis du opplever tarmlekkasje mellom irrigasjonene kan årsaken være utilstrekkelig tømming av tarmen, på grunn av forstoppelse eller hard avføring. Alternativt kan det hende du bruker for lite eller for mye vann under irrigasjonen. Kontakt legen din eller en sykepleier for å få hjelp til å tilpasse ditt tarmtømmingsskjema.