Det åpnet seg nye muligheter

Alt er borte fra hukommelsen. Bortsett fra et lite sekund der han ligger på asfalten, i en vanndam og tenker at han skal dø. Han bekymrer seg for samboeren.

– Hvis jeg kommer meg gjennom dette, skal jeg fri, er den siste tanken han husker.

Den tidligere forsvarsmannen og patruljeføreren hadde nylig fått sikkerhetsjobb ved den amerikanske ambassaden. På fritiden var det venner, turer og trening. Med alt fra turn til styrkeløft, og triatlon-øvelser.

– Livet kunne egentlig ikke vært bedre, sier Einar Engstad Løvøi.

Det som så skulle hende, var umulig å forestille seg.

– En morgen jeg syklet til jobb, sier han og trekker pusten dypt, – kolliderte jeg med en lastebil.

Slettet fra hukommelsen

Dagene før og etter møtet med lastebilen, alt er borte. Bortsett fra et lite sekund der han registrerer at han at han ligger på asfalten, i en vanndam. Han tenker at han kommer til å dø. Han bekymrer seg for samboeren Anne.

– Hvis jeg kommer meg gjennom dette uten for store skader, skal jeg fri, er den siste tanken jeg husker.

Han våkner opp igjen på Ullevål, lenge etterpå, lam fra brystet og ned.

– Jeg måtte ta et bevisst valg. Enten å se bakover eller å gjøre det beste ut av situasjonen nå. Det var ikke lett, men det valget, å se fremover, er noe jeg har støttet meg på.

Måtte lære alt på nytt

Det å være lam fra brystet og ned ga noen uventede utfordringer.

– Jeg trodde at det bare var å få behandlet skaden, for så å trille rundt i rullestolen.

Men alt måtte læres på nytt.

– Alt, fra toalettbesøk, til personlig stell, til mat. Da jeg klarte sitte på sengen, med beina i gulvet uten støtte, i nesten tjue sekunder, var det så stort at jeg gråt nesten.

Han kan savne å gå i fjellet eller løpe i skogen, men etter at han valgte å bare se fremover, synes Einar det meste har gått veldig fint.

– Det åpnet seg noen nye muligheter. Personlig har jeg utviklet meg veldig. De nære tingene blir viktige, som kona, familie, venner. Også har jeg fått nye muligheter sportslig sett. Jeg har vært i kontakt med triatlonforbundet og hvis jeg presterer kan jeg få være med i Europa Cup, for eksempel. Det hadde jeg ikke fått om jeg var funksjonsfrisk.

Planer fremover

Nå studerer han historie på høgskolen i Vestfold, med tanke på å få en undervisningsstilling. Men det viktigste målet er først å sykle Trondheim-Oslo på håndsykkel, deretter å delta i triatlonet Bytri i Tønsberg, men ikke i noen spesialgrupper.

– Jeg stiller sammen med alle de andre. Men det blir litt rart. Jeg har bare vært med i ett sykkelritt til nå, fra Eidsvoll til Oslo og det blir mye oppmerksomhet. Men det er viktig å vise folk hva som er mulig å få til med rullestol også, man kan leve et nesten normalt liv.

Han har også en drøm om å komme seg til Paralympics i 2020, enten innen grenen håndsykkel eller triatlon.

– Og når jeg ikke Paralympics har jeg helt sikkert kommet et stort skritt videre med både håndsykkel og trening, smiler han.

Idrettsstipend

Derfor har også Einar mottatt et idrettsstipend fra Coloplast.

– Nå som jeg må ha med meg et lite team, til Trondheim-Oslo spesielt, er det veldig godt å ha litt ekstra økonomisk støtte til deltageravgifter og lønninger til noen av hjelperne.

For å sykle 'Den store styrkeprøven' trenger han både følgebil med sjåfør og tilhenger, i tilfelle noe skulle skje. Kona Anne blir også med samt en kamerat som skal sykle strekningen sammen med ham.

Fra klyster til Peristeen

Ved spinallammelser fungerer ikke lenger magemuskler og tarmer som de skal. I starten, på sykehuset og på Sunnaas, brukte han derfor klystermedisin.

– Det fungerte ikke godt nok. Jeg måtte ligge på sengen og få hjelp av en sykepleier til å få det ut.

Det er viktig for Einar å han kontroll og å være mest mulig selvstendig.

– Peristeen-systemet har gjort underverker for meg. Nå går toalettbesøk og dusj unna på en halvtime. Coloplast er også veldig hjelpsomme. Du kan ringe til dem og de kommer ofte opp med en løsning. De har også god informasjon på hjemmesidene. Der kan du få gratis vareprøver, eller legge inn en forespørsel om hjelp så vil du bli oppringt av en sykepleier. Det har vært til veldig god hjelp for meg i startfasen.

Holdt løftet

Han holdt løftet han ga til seg selv der han lå på asfalten, rett etter ulykken.

– Jeg og Anne var på hotelltur i Tønsberg, for å koble av litt. Vi hadde vært ute og spist og da vi kom tilbake på rommet, så tenkte jeg at dette går jo kjempefint. Men akkurat da jeg tok fram ringen og skulle til å spørre, jeg tror aldri har vært så nervøs. Det var helt jævlig, ler han. – Men det gikk heldigvis veldig bra.