Nyheter

18 apr 2017
Stomioperert på flyreise

Stomioperert på flyreise

Hvor mye må jeg pakke? Har jeg med meg alt? Hva skjer om jeg blir stoppet i sikkerhetskontrollen? Kan de ta stomiutstyret og annet medisinsk utstyr fra meg? Hva om, tenk hvis? Dette er kun noen av flere spørsmål og tanker som kan dukke opp hos stomiopererte i forbindelse med flyreise. Flyreisen kan oppleves som en stressende og ukomfortabel situasjon for mange. Så hva kan man da foreta seg for å gjøre flyreisen lettere, og kanskje til og med problemfri for oss stomiopererte? I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer som stomist på flyreise.

Camillas tips til en god flyreise

Hvor mye må jeg pakke? Har jeg med meg alt? Hva skjer om jeg blir stoppet i sikkerhetskontrollen? Kan de ta stomiutstyret og annet medisinsk utstyr fra meg? Hva om, tenk hvis? Dette er kun noen av flere spørsmål og tanker som kan dukke opp hos stomiopererte i forbindelse med flyreise. Flyreisen kan oppleves som en stressende og ukomfortabel situasjon for mange. Så hva kan man da foreta seg for å gjøre flyreisen lettere, og kanskje til og med problemfri for oss stomiopererte? I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer som stomist på

flyreise. 

 

Camilla_thailand

Camilla i Thailand, privat foto

 

Planlegging før flyreisen

God planlegging og forberedelser er alfa omega for meg når jeg skal ut på flyreise. Jeg forsøker å tenke over situasjoner som kan oppstå, slik at jeg noe lunde kan forberede meg på hvordan jeg kan gå frem i gitte situasjoner. Hvordan svarer jeg om jeg får spørsmål om mine stomiposer på magen? Jeg opplever å bli tryggere til å for eksempel gå igjennom sikkerhetskontrollen når jeg mentalt har forberedt meg på situasjonen

Tips til når man planlegger før flyreisen:

  • Alltid ha med deg dobbelt så mye stomiutstyr/medisinsk utstyr som du tror du kommer til å bruke. Dette slik at du kan unngå å gå tom under reisen.
  • Pakk stomiutstyr/medisinsk utstyr i håndbagasje + i bagasjen til dem du eventuelt reiser med. Dette slik at hvis bagasjen skulle bli borte, så har du utstyret som du trenger alltid tilgjengelig.
  • Få legeerklæring fra fastlegen som du kan bruke på reisen. Jeg har fått legeerklæring i forbindelse med mer kilo i bagasjen + informasjon om mine diagnoser, medisiner og stomiutstyr.
  • Få legeerklæring på ulike språk. Da jeg var i Thailand, fikk jeg oversatt legeerklæringen min til Thai.
  • Det kan være lurt å kontakte flyselskapet i forkant i forbindelse med for eksempel antall kilo i bagasjen eller medisinsk utstyr, og kontakt flyselskapet om det er noe du er usikker på.
  • Som medlem av NORILCO kan man få tilsendt en medisinsk attest på ulike språk som beskriver at man er stomioperert. Man kan også få tilsendt WC-kort som kan brukes.
  • Coloplast har et reisesertifikat som inneholder informasjon. Attester og informasjon kan bidra til at man slipper å forklare seg i sikkerhetskontrollen.

 

 

Sikkerhetskontrollen 

Tanken om at man kan bli stoppet i sikkerhetskontrollen, og at dette kan bli en ukomfortabel og for intim situasjon kan oppleves som stressende for mange.

Jeg er en av dem som ofte blir tatt ut til tilfeldig kontroll, så de følelsene har jeg kjent på flere ganger.

 

Tips når man skal igjennom sikkerhetskontrollen 

  • Tøm stomiposen før du går igjennom sikkerhetskontrollen. Dette gjør jeg kun for min egen trygghetsfølelse, og at da slipper gjerne vaktene å legge merke til at ”hun har noe der hun skjuler”.
  • Forsøk å forberede deg mentalt på at du kan bli stoppet til kontroll.
  • Det kan være lurt å i forkant vise frem informasjonskort eller annen attest om at man er stomioperert. Dette slik at vaktene kan være forberedt på at du er stomioperert, og forhåpentligvis kunne ta mer hensyn til det. Dette kan bidra til at det blir en noe mindre ukomfortabel situasjon.
  • Ha stomiutstyr/medisiner/medisinsk utstyr lett tilgjengelig i egen bag, slik at du slipper å finne dette frem nederst i bagasjen din ved behov.
  • Ha legeerklæring og attester lett tilgjengelig for informasjon.
  • Ta med medisinsk saks istedenfor vanlig saks. Det får du på for eksempel på bandasjist apotek. Ha denne saksen lett tilgjengelig i håndbagasjen om du må vise den frem.
  • Blir du plukket ut i sikkerhetskontrollen har du rett på å bli undersøkt diskret og i et avlukke om du ønsker det. Det kan være ubehagelig å måtte stå i lang kø med flere folk å vise frem stomiposen.
  • Må de undersøke din bagasje, kan du be dem om å undersøke den i et avlukke om du ønsker.

 

FLyreise

 

Jeg forsøker å tenke at dem jeg møter ofte ikke vet hva en stomipose er. Med dette har jeg fått en forståelse om at folk reagerer ulikt på ”hva i huleste er det er hun har på magen sin”. I sikkerhetskontrollen forsøker jeg å forklare kort og godt om hva dette er, og helst bare gi dem en legeerklæring med informasjon med en gang. Min erfaring er at forståelsen og respekten da raskt kommer på plass. Vet de ikke at man er stomioperert eller hva stomi er, kan det gjerne være naturlig at vaktene i sikkerhetskontrollen vil sjekke dette ytterligere ut.

 

 

 

På flyet 

Jeg synes det er veldig greit å ha sete i midtgangen på flyet. Dette slik at om jeg må på toalettet kommer jeg greit frem. Jeg har også da god tilgang til håndbagasjen og kan finne stomiutstyr raskt ved behov. Det kan til tider være noe utfordrende å bytte stomiutstyr på flytoalett, dette i alle fall om det er turbulens. Jeg dobbeltsjekker at stomiutstyret sitter godt på plass før jeg går inn i flyet. Da slipper jeg forhåpentligvis bytte av stomiutstyr løpet av flyturen. Da jeg var i Thailand måtte jeg bruke flytoalettet. Jeg hadde på forhånd da klippet til stomiplater og laget alt klart til stomistell. Jeg valgte å sitte på toalettsetet å bytte på stomiutstyret. Dette gikk også veldig  greit.

 

Til slutt: Mine erfaringer er at det ikke er noe problem å legge ut på flyreise, og jeg har blitt møtt med forståelse om jeg har måtte informere noen om mine to stomiposer på magen. God planlegging og forberedelse er gode redskaper å ha med seg på tur. Husk å forsøk å finne en løsning på utfordringene som måtte dukke opp på flyreise. Det finnes mange flere tips og erfaringer der ute. Du kan også kontakte helsepersonell om du har spørsmål om reiseliv og stomi.

 

God tur, kos deg og nyt reisen!  

Andre artikler av: Camilla Tjessem
31 jan 2017
Aliina takket farvel til moderne fasiliteter og dro ut på langtur i skauen med stomien «Illu»

Aliina takket farvel til moderne fasiliteter og dro ut på langtur i skauen med stomien «Illu»

Det er sommeren 2016 og Aliina (da 25) sitter i ei skråning midt i skauen i Sør - Trøndelag. Med samekniven har hun skjært av et «lokk» av mose og lyng i bakken. Den lille gropa som titter fram under det avskårne lokket, fungerer som ute-toalett for stomiposen Aliina må tømme flere ganger daglig. Etter posen er tømt, tørker hun poseåpninga med mose, og setter så moselokket tilbake på hullet. Null forsøpling, null innhugg i naturen, og klar for å gå videre på ferden mot Dovre.

Les mer om turen til Aliina

Det er sommeren 2016 og Aliina (da 25) sitter i ei skråning midt i skauen i Sør - Trøndelag. Med samekniven har hun skjært av et «lokk» av mose og lyng i bakken. Den lille gropa som titter fram under det avskårne lokket, fungerer som ute-toalett for stomiposen Aliina må tømme flere ganger daglig. Etter posen er tømt, tørker hun poseåpninga med mose, og setter så moselokket tilbake på hullet. Null forsøpling, null innhugg i naturen, og klar for å gå videre på ferden mot Dovre.

 

Turen sammen med bestekompisen Hermann og stomien Illu startet i Trondheim den 26. juni, og i 11 dager skal de tre nå forsere skog og mark sammen på veien mot Dovre. Ved å veksle mellom å gå, haike og toge, skal Aliina for første gang ha med stomien på langtur i skauen – uten å ha tilgang

til moderne fasiliteter som toalett, rennende vann og elektrisitet.

 

Dag_1_Kvål

 

Forberedelser og pakking av sekk når en er på tur med stomi

Med seg i sekken har de pakket med seg kun det essensielle som tar liten plass – en duk en setter opp som ly i skogen, tau, kniv og vandringstav. Senga for natta består av liggeunderlag oppå en vanntett presenning, lett sovepose i dun for varmens skyld, og hver sin fjellduk som fungerer som en vann- og vindtett overlevelses-duk en kan lukke rundt seg som en pose. Dette da i tillegg til kart og kompass, såklart.

 

Med typisk «Trøndersommer» som, tradisjonen tro, inneholdt både sol og regn hver eneste dag, og hvor en «varm» dag såvidt krøp opp mot 15 grader, var overlevelses-duken fin å ha - spesielt da de ankom Dovre, og gradestokken datt helt ned i origo nattestid.

 

Dag10_Dovre

 

I tillegg måtte Aliina også pakke stomiutstyr.

 

Bruken av stomiutstyr var nøye planlagt på forhånd, «for alle gram teller når en er ute på tur», presiserer Aliina. På forhånd hadde hun «øvd seg» på hvor mange kompresser som trengs for et plate- og poseskift. «Jeg visste for eksempel at jeg trengte seks tørk Mesoft hver gang jeg skifta plate, og kunne beregne ut fra det». Andre smarte triks Aliina gjorde, var å fjerne emballasjen fra utstyret for både å spare både plass og redusere vekta på tursekken. Med unntak av å ta med dobbelt så mange poser som en bruker til vanlig – som er blitt en vanlig «regel/ standard-tips» som florerer blant stomiopererte i diverse nettforum, kuttet Aliina ned på alskens tilbehør som måtte finnes,

som for eksempel barriere-spray og hudkremer. Siden turløypa aldri var altfor langt fra folk, ble søpla samla opp og kasta underveis.

 

Utfordringer med stomi på tur

Aliina innrømmer at det å dra på tur med en stomi, blir litt ekstra utfordrende da det krever endel planlegging. Stomiutstyr krever også plass, noe som kan være en utfordring om en allerede har en full og tung sekk.

 

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at det faktisk kan være lettere å gjøre «nummer to» ute i naturen med posen kontra naturlig måte. «Om en ikke er vant til å bruke mose, går det med mye dopapir på tur» - dette krever både plass og er med på å forsøple naturen, forklarer Aliina. Hadde ikke Aliina vært såpass nært bebygd strøk på turen, ville søppel forøvrig blitt en større utfordring for henne med stomi, også.

 

«Mitt beste tips er å sørge for å holde seg hydrert» -

sier Aliina videre når vi prater om utfordringer med stomien. Allerede på dag tre på turen, fikk Aliina tarmstopp, og hun og Hermann måtte ta en ekstra lang stopp på i hytte på Hevertjønna i Rennebu.

 

Med sin ileostomi er Aliina, som de fleste andre ileostomiopererte, ekstra utsatt for å bli dehydrert. Da kan det også lett bli stopp i tarmen. På hytta var det verken innlagt vann eller elektrisitet, mobilen hadde null streker, og den obligatoriske utedassen var et faktum. Formen var, som en Subileus (tarmstopp) oftest fortoner seg; elendig.

Da var det fint å få hjelp fra Hermann som kokte opp mye vann slik at Aliina skulle få væskebalansen på G, samtidig som han for sikkerhets skyld hadde funnet en høyde i nærheten der det var mulig å bruke mobil - i tilfelle rottefella.

 

Her venta de i to døgn før tarmstoppen løste seg av seg selv. «Det var ganske slitsomt, men gikk fint», presiserer Aliina, som følte seg i fin form morgenen etter rørleggerproblemet var i orden igjen.

 

Og så var det rett opp å gå igjen!

 

Turmat og stomi

Aliina forteller at det er viktig å drikke mye vann, og i tillegg hadde hun druesukker, spekemat og sjokolade lett tilgjengelig i lomma: «Vi fokuserte på å spise kaloritett mat for å holde energien oppe». Hun anbefaler forøvrig ikke å satse kun på «vanlig», vakumpakket turmat. «Turmat kan være tungt fordøyelig, og jeg kunne ikke spise det» forteller Aliina.

Isteden bestod frokosten for eksempel en boks makrell i tomat eller bacon, akkompagnert av en kopp kaffe med smør i. «Vi hadde smør i mye, for å få i oss ekstra kalorier», sier Aliina. I tillegg til å drikke vann, drakk hun også mye kakao og laget seg supper, som hun av og til jazza opp med Vikingpulver-melk.

 

Til middag var det ofte nudler på menyen, «for det var så enkelt». I tillegg spiste de også posegrøt og tomatsuppe, og proteinkilder som pølser og bacon var også en gjenganger.

 

dag8_matpåtur

 

Bytte av plate

Når Aliina tømte posen, laga hun som nevnt et hull ute i bakken. Dersom hun skulle bytte hele sitt 1-delt plate - og posesystem, kunne hun skifte omtrent hvor som helst. Hun fjerna bare pose og plate, og vaska med vann fra ei flaske. Deretter la hun avfallet i en pose som hun tok med til første søppeldunk de kom over. Aliina forklarer at sitt 1-delt system kan vare i 2 - 3 dager, og om plata ble litt løs, brukte hun teip som forsterking.

 

Sitter posen på?

Med unntak av ei plate som holdt på å løsne såvidt siste dagen de tilbrakte på Dovre – som forøvrig ble sikra med teip - gikk turen fint med tanke på lekkasjer. Aliina presiserer at stomien hennes hadde vært stabil ei god stund før hun fant ut at hun skulle på tur. «Jeg hadde endel lekkasjer i

begynnelsen etter jeg fikk stomi, men det ble bedre etterhvert». Hun anbefaler ikke å dra på tur med en ustabil stomi: «Det er lurt å ha en stomi en kan stole på når en skal ut på tur», sier hun.

 

Når det gjelder det å bli svett og klam på tur, påvirket dette klebe-evnen til stomiplata, men kanskje ikke på den måten folk tror: «Det hadde faktisk omvendt effekt», sier Aliina. «Å bli varm gjør at plata faktisk sitter bedre på.» I tillegg gikk også reima på sekken over stomien, og var med på holde posen på plass – uten at det gnagde på stomien.

 

Vellykket tur

Med gode forberedelser, en gjennomtenkt pakking av sekken, og løsningsorientert holdning, var det null problem for Aliina å nyte norsk natur med en stomi i reisefølget. Nedenfor kan du lese om Aliina og Hermans eventyr i fjor sommer. Kanskje du også blir inspirert? 

 

Fremme i Trondheim

 

________________________________________________________________________

 

Aliina og Hermans Reiserute

Dag 1: Mandag 27.Juni. Vi tok bussen til Melhus sentrum, derfra gikk vi til Kvål i plaskregn og sov i ei fiskebu ved elva.

Dag2: Vi fikk haik til Soknedal, og derfra ny haik til Ulsberg i Rennebu. Derfra gikk vi 13 km opp til Hytta Hevertjønna på Ramsfjellan.

Dag3: Jeg fikk stopp i tarmen så vi tok en hviledag på Hevertjønna.

Dag4: Vi begynte nedstigningen fra Ramsfjell og overnattet i skogen. Her vasket vi klær og oss selv.

Dag5: Vi fortsatte ned til Ulsberg og fikk haik til Oppdal sentrum. Der spiste vi pizza, handlet mat og ladet batteriene. Vi overnatta i en grop rett utenfor sentrum.

Dag6: Vi gikk ut fra Oppdal sentrum og fant Pilgrimsleia og fulgte den sørover. Vi slo leir i en fin furuskog like ved Driva.

Dag7: Jeg hadde bursdag. Vi fortsatte Pilgrimsleia sørover langs dalen og slo leir ved en bekk hvor vi feiret med rømmegrøt.

Dag8: Vi fulgte Pilgrimsleia til Lo og gikk ned på E6. Etter mye venting fikk vi endelig haik opp til Hjerkinn. Vi slo leir i skogen ved Hjerkinndammen.

Dag 9: Vi ble på samme leir resten av turen. Vi fant en elv med bedre vann som vi hentet og slappet av.

Dag10: Vi slappet av og vasket oss i Hjerkinndammen.

Dag11: Vi gikk opp til togstasjonen som lå ca. 3 km unna og tok toget hjem. Vel hjemme i Trondheim gikk turen rett på Superhero Burger på Sirkus Shoppingsenter.

 

Ned fra fjellet

 

__________________________________________________________________

 

Hvem er Aliina Dagsland;

Navn: Aliina Dagsland

Alder: 26

Født:Bergen i 1990

Bor: Trondheim

Diagnose: Ulcerøs Kolitt, diagnostisert ved St Olavs Hospital i 2010

Ileostomi-operert ved St Olavs i november 2015

Anlagt reservoar m/midlertidig bøylestomi i desember 2016

Skolegang:Grunnskole og Allmenn vgs på Steinerskolen i Trondheim

Universitet:Halv bachelor i Allmenn Litteraturvitenskap på NTNU 09-12

Med utveksling ved Helsinki Universitet våren 2012

Hobbyer:Friluft, buldring, håndarbeid, tegning, skriving og band, aktiv i både Norilco (Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte) og LMF (Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer)

 

Aliina på fjellet

 

___________________________________________________________________

 

Nyttige linker;

Du kan lese mer om Aliinas sykdom Ulcerøs Kolitt her:

http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/ulceros-kolitt-2241.html

 

Du kan lese mer om Aliinas stomitype, ileostomi, her:

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/kirurgi/ileostomi-6152.html

Andre artikler av: Marte Hegstad
16 jan 2017
På sykehus i utlandet - Australia

På sykehus i utlandet - Australia

Om du noen gang har vært innlagt på "gamle St Olavs"- ja, det sykehuset som en gang ble kalt Regionsykehuset i Trondheim, ville du nok følt deg veldig "hjemme" på Sir Charles Gairdner Hospital i Perth, Vest-Australia. Eller på "Charlie`s" da, som australierne kaller det. Er det mulig å forkorte ord og uttrykk, så gjør man helst det der sør for ekvator.

Les mer om Marte`s erfaring med sykehus i Australia

På sykehus i utlandet - Australia

Om du noen gang har vært innlagt på "gamle St Olavs"- ja, det sykehuset som en gang ble kalt Regionsykehuset i Trondheim, ville du nok følt deg veldig "hjemme" på Sir Charles Gairdner Hospital i Perth, Vest-Australia. Eller på "Charlie`s" da, som australierne kaller det. Er det mulig å forkorte ord og uttrykk, så gjør man helst det der sør for ekvator.

 

Den samme typen gørrfarge dekker de slitte veggene Charlie`s firemannsrom, som i likhet med det gamle Regionsykehuset, er strategisk oppdelt i fire synkrone rektangler, skilt fra hverandre av så altfor tynne gardiner med flekker en kan få mareritt av å bare tenke på opphavet til.

 

Fra bush til by

Veien til sykehuset er for mange ikke akkurat slik det er å ta en taxi fra Byåsen og ned til Øya i Trondheim, dog. Charlie`s er nemlig det største sykehuset på HELE vestkysten av Australia. Selv om det finnes mini-sykehus på de mindre stedene, er det kun enkle tilfeller som kan behandles der.

 

Oftest blir pasientene overført til Perth. Ikke bare skal Charlie`s huse syke Perth-innbyggere, som totalt sett teller rundt sju millioner mennesker, men også alle småbyene langs kysten. Og for ikke å snakke om alle de som bor ute i bushen. Her kan en ikke bare ta bussen eller bila til sykehuset, det er ikke sikkert det finnes veier mellom huset ditt og sykehuset, en gang.

Jeg lå ved siden av ei dame som var flydd i ambulansefly helt fra Darwin i nordvest. Det er imponerende mange mil, det. Mannen hennes kom etter i bil, og hadde, i tillegg til stoppene på veien, sittet bak rattet i over tretti timer. I tillegg var det ikke alltid telefonen funka der de bodde, fortalte hun. Derfor brukte de radio til å kommunisere. For oss høres det kanskje helt avleggs ut, men sannheten er at noen (dog få,) australske barn fremdeles blir undervist på "skolen" via radio.

Bestis også innlagt_700

Bilde; Jordan, min bestis fra Australia, som også har stomi var ofte innlagt samtidig. (Privat foto)

 

 

Enorme størrelsesforhold

- Det gamle Regionsykehuset i Trondheim, som jeg sa, men i en oppskalert versjon du ikke engang klarer å forestille deg omfanget av. Selv ved min lengste innleggelse som talte åtte og ei halv uke i strekk, klarte jeg fremdeles å gå meg bort om jeg skulle ned i kiosken. (På spørsmålet om hvorfor jeg ikke dro hjem til o`gamle Noreg, er svaret at jeg er like sta som fem generasjoner geiter til SAMMEN. Lå på sykehuset og skrev master æ, sjø.)

Følte meg litt som en sardin i boks, for her var det mange mennesker. Og alle korridorer og dører så innmari like ut.

 

I motsetning til Regionsykehuset (dette navnet har jeg nevnt mange ganger nå, og det får meg til å føle meg litt over kanten ubehagelig gammel), inneholdt første etasje, eller ground floor som det så fint heter på engelsk - noe som minnet om et litt avdanka, utslitt shopping-senter: frisør, massør

(halleluja, praise the Lord - til en sjaber kropp!), kiosk med blader og godteri, souvenir shop (hva faen skal en syk australier med en koala-nøkkelring, spurte jeg meg selv ofte), flere kafeer hvorav flesteparten hadde frityr-omfang som slår selv Macca`s og Hungry Jack`s ned i støvlene (de australske ekvivalentene til McDonalds og Burger King), hvis mat som garantert vil kunne forverre de aller fleste type diagnoser hos de innlagte pasientene, samt de der "vanlige" stedene med info-skranke etc.

 

Jeg prøvde å telle alle inngangene på sykehuset, men gikk meg bort hver gang. Er dog rimelig sikker på at sykehuset hadde mange hundre innganger - uten at jeg overdriver.

 

Selve systemet inne på sykehuset var rimelig kjent for meg, og ganske likt det norske:

Sykepleiervaktene så ut til å være de samme, medisinene var de samme (etter jeg lærte meg de nye merkenavnene, og skjønte at virkestoffene jo er like), kirurgene var minst like oppblåst som her hjemme, ja - det meste var det samme.

 

Særegent sykehus-vokabular

Selv om jeg var godt i gang med masteren min, og allerede hadde oppgradert engelsk-kunnskapen min betraktelig, ble sykehus-sjargong rimelig utfordrende. Jeg måtte sette meg ned en dag og lage ei ordliste for meg selv med alle ordene jeg ønsket å formidle, samt de jeg hadde blitt fortalt - men ikke forsto. For hvor ofte lærer en norsk elev hva "klyster" er i engelsktimen på ungdomsskolen?

Ikke særlig ofte. Opparbeida meg m.a.o. Et ganske særegent vokabular, som jeg forøvrig aldri fikk bruk for verken i dagligspråket eller på universitetet. Men greit å kunne, og det å mestre slikt, gjør at en føler seg tryggere i en slik setting.

 

Dialektkrøll

Det var ikke bare selve ordene og betydningen som bød på utfordringer - som jeg sa, ble det flydd inn syke pasienter fra bushen. Om du synes Steve Erwin snakker glorete, kan du prøve å se for deg at du putter en varm potet i kjeften på han, samtidig som du klæsjer en stor remse Gaffa-teip over kjeften hans og topper det hele med ei klesklype på nesa. Så ber du ham prate. Omtrent slik var det å lytte til de som kom fra bushen. I begynnelsen bare nikka jeg og smilte et tåpelig glis - lot som jeg forsto. Etterhvert som ukene gikk, forsto jeg faktisk hva folk sa, og det å dra på forelesning på universitetet (som faktisk var veldig slitsomt i lengden når det ikke er ditt eget språk) ble plutselig

barnemat.

 

Sykehusmat fra helvete

Når en snakker om mat - Hellstrøm kan prise seg lykkelig for at han ikke har vært innlagt på sykehus i Perth. Det ville vært spikeren i kista for ham. I beste fall ville et middagsmåltid gitt ham alvorlig posttraumatisk stress livet ut. Hele 11.etasje var viet et stort felleskjøkken, som forsynte hele det enorme sykehuset. Maten ble fraktet ut bokstavelig talt på samlebånd, til alle avdelingene.

 

Brettene var laget av plast, og over maten var det noe som så ut som store "osteklokker", altså et rommelig lokk som skulle holde maten varm. Det gjorde den ikke, og all plasten rundt maten gjorde at maten smakte plast, uansett hva det var for noe. Det spilte ingen rolle hva de laga, for alt smakte

likt av gammel plastikk. Jeg skal love deg at bare tanken på norsk sykehusmat kunne fått Hellstrøm til å få akutt "mouth orgasm" i forhold. Sykehuset hadde forøvrig ekstremt mange "vending machines" - automater, og jeg levde på pottis og cola, eller bare lot vær å spise, rett og slett.

 

Etterhvert lærte jeg meg et triks: Jeg lot som jeg var vegetarianer. Det var ikke mange vegetarianere, så maten ble ikke masseprodusert som hos resten. Den ble i tillegg ikke levert fra samme tralle og med samme plastlokk. Når en gikk "veggie", kunne en faktisk være så heldig at gulrota smakte gulrot, og ikke "plastic death with a hint of cancer".

 

Multikulturelle hensyn

Jeg fikk også kjenne på det at Australia er et multikulturelt land - på både godt og vondt. Legene og sykepleierne varierte i både farge og opphav, og det synes jeg var kult. Sykehuset tok også sterkt hensyn til religion og kultur; dersom jeg var jøde, kunne jeg få Koshermat, var jeg muslim, ble kosten deretter. Jeg kunne til og med nekte å ha mannlig sykepleier eller lege tilstede dersom det gikk mot min "tro"! Der synes jeg grensa går egentlig. Får jo være måte på hva slags spesial-behandling folk skal få. (Noen av de yngste gastrolegene var for øvrig «eye candy» på høyt plan som den gamle dama i nabosenga så ofte påpekte, fnisende, så vi krangla ikke akkurat om disse kjekkasene kom og satt seg på sengekanten for å høre hvordan ståa var.)

 

Aboriginerne - Australias urbefolkning, eller "Indiginous Australians" som er den politisk korrekte terminologien, er kjent for å ha stor slekt. Og når de blir syke, ja da er det ekstra viktig å ha familien rundt seg. (Det faktum at det også ligger tre andre utslitte sjuklinger på samme rom adskilt av de stå altfor tynne, spygrønne gardinene, er tydeligvis ganske uvesentlig.) Den dagen jeg våkna av at det hoppa en brunøyd, dødssøt (han VAR søt, men akkurat da syntes jeg han var en liten djevel) liten indiginous gutt på maks fem, OPP I SENGA MI, talte jeg 9 (ni!!) besøkende tvers over meg hos den indiginouse dama (10 med gutten). Jeg måtte gi bort det ene kosedyret mitt til gutten for å bestikke

ham til å la senga mi være i fred. (Så det aldri igjen.) Ingen av de besøkende så ut til å bry seg om at gutten plaga ei som lå og grein i smerte, og støynivået var som på en gjennomsnittlig norsk rølpefest med fjortiser, «Levva livet» på full guffe, og litervis med HB utvanna med billig Coop-kaffe. Siden sykehuset er pliktig til å ta hensyn til religion og kultur, pågikk dette i mitt livs

DESIDERT lengste uke, til vedkommende var frisk nok til å dra hjem. (Og resten av rommet kunne synkront kunne puste lettet ut!)

 

Bestevennpåbesøk_700

Bilde; Min australske bestis Jordan besøker meg på sykehuset (privat foto)

 

Moderne teknologi

En ting vi er bortskjemt med på det nye St Olavs, er at det er både gratis tv og internett, og en har for det meste enerom, og tv-en for seg selv. I Australia var det et par tv-er per rom, og de var plassert så høyt opp i taket at hadde en runda 60, var det nok ikke noe håp om å få sett noe – med mindre en tilfeldigvis hadde kikkerten klar i sekken sin. Dessuten kosta det nesten 100 norske kroner hver dag.

Skulle en ha internett, måtte en kjøpe seg en trådløs duppeditt som en festa i pc-en, og betale enda mer for enn tv. Og det er ikke til å skyve under en stol at, når en er syk, så hjelper det ikke hvor ung eller gammel en er. Da må en prate med MAMMA. Og hun var i Norge. Den telefonregninga mamma og pappa fikk etter min lengste periode der inne, var muligens rundt månedslønn i Trondheim Kommune (har bedt om å få slippe å høre summen...can`t bear it).

Sånn er det når dattera er for sta til å avbryte masteren og bare komme hjem i stedet.

Men jeg overlevde jo!

Selvmedlidenhet

Bilde; Dyp selvmedlidenhet på sykehus i Perth. (Privat foto)

 

Masteren er i boks, og jeg sitter her og skriver for Coloplast.

I tillegg har jeg ei rimelig særegen, australsk ordliste friskt i minne, og er samtidig veldig takknemlig for de moderne finessene som ligger på sølvfat hver gang jeg må in på "service" på Øya i Trondheim.

 

Men massasje i første etasje - der har vi noe å lære av Australia, spør du meg!

Skaff deg forsikring!

PS. Om du ikke har forsikringa di i orden, kan du bare drite i å bekymre deg over plastikkmat med et hint kreft, over hvorvidt du skjønner hva slags medisin de skal pakke i deg, ha mareritt om opphavet til flekkene på gardinene mellom sengene, eller om det kommer en brunøyd, søt djevel og

terroriserer deg i senga. Da kan jeg faktisk love deg at det eneste du ser og hører, er $$$ dagen lang.

Pling, pling, pling, kassaapparat! En kan formelig lukte røyken fra dollarsedlene som går opp i røyk – en etter en.

Ja, selv dollarsedler en IKKE har, brenner opp. Dette gjelder ikke bare på sykehus, men også om du skal på et enkelt besøk hos lege eller legevakt*.

Om du planlegger å gjøre noe så dristig som å måtte tilkalle ambulanse, UTEN å ha forsikring, anbefaler jeg at du starter å selge kroppen din på Plata minst 3-5 år før reisen, sånn at du er sikker på at Visakortet ditt ikke smelter i skrekkpanikk av overoppheting. Ha forsikringa deres på G folkens!

 

*Nå har Australias myndigheter en gjensidig avtale med Norge om at dersom en nordmann havner på sykehus i Australia, tar Australia regninga. Om en australier havner på St Olavs, tar Norge regninga. I lengden går dette opp i opp. En skal imidlertid være obs. på at dette gjelder akuttsaker,

og ikke nødvendigvis kroniske sykdommer.

I tillegg er det få land som har slike avtaler. Derfor er forsikring et mega-must, rett og slett.

 

Sjekk også gjerne ut de andre innleggene Coloplast har om å reise:

 

Ingenting å frykte - Hvordan Jonas håndterer ferie i utlandet

 

Strand og stomi - ler mer om Martes erfaringer


Den ultimate ferietips guiden for deg med stomi

Andre artikler av: Marte Hegstad
16 jan 2017
Parabob Hafjell 19.-20. januar

Parabob Hafjell 19.-20. januar

Lyst til å oppleve idrett med stor fart og mye action?

Les om arrangementet

Kom å opplev heftig fartsfyllt paraidrett på Lillehammer 19 og 20 januar. Da inntar verdenseliten innen parabob og paraskeleton banen i Olympiaparken. Arrangementet er i tillegg historisk. Det er første gang det arrangeres World Cup i para-klassene til bob og skeleton her til lands og i tillegg første gang Norge stiller med kvinnelige utøvere i (para) World Cup sammenheng.

Nå er det like før det braker løs med 30 parautøvere fra hele 13 nasjoner inntar banen på Lillehammer. Dette er det første internasjonale parasport stevnet på norsk jord og vil dermed stå igjen som et historisk arrangement. NABSF håper at publikum dermed kjenner sin besøkelsestid og tar turen til banen under de to worldcup rundene på torsdag 19 og fredag 20 januar. Publikum er også selvfølgelig veldig velkommen under hele uken for å overvære de daglige treningsøktene i banen. Hvorfor ikke kombinere en tur til banen for å se verdens beste parautøvere trene og samtidig selv prøve seg i banen med enten en tur i taxi-bob eller andre morsomme måter å ta seg ned isen i banen på. Det finnes også gøye tilbud til de minste i Olympiaparken, se hjemmesiden til Olympiaparken og tilbudene under hele worldcup uken.
http://www.olympiaparken.no/no/turist/vinter

Program 15 – 20 januar
Søndag 15/01: Trening fra 09:00
Mandag 16/01: Trening fra 09:00
Tirsdag 17/01: Trening fra 09:00
Onsdag 18/01: Trening fra 09:00
Torsdag 19/01: World Cup #3 fra 09:00
Fredag 20/01: World Cup #4 fra 09:00

Velkommen til en farts- og spenningsfylt uke i banen på Lillehammer.

Hilsen
NABSF

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
16 des 2016
Jul + stomi = sant ?

Jul + stomi = sant ?

”Speilbildet reflekterer en smilende jente i en fin selskapskjole, som er klar for juleselskap og god julemat. Før hun går ut døren kjenner hun på magen en gang til, dette bare for å være helt sikker: stomiposene er enda tomme, dette går bra. Tankene som dukker stadig opp er: tenk om stomiposene viser igjennom klærne, eller om magen ikke er helt samarbeidsvillig i kveld. Denne tanken feies fort av banen. Dette fordi hun vet godt at det er bare hun som føler at stomiposene synes igjennom klærne. Hun vet at det ikke er noen som bevisst legger merke til at hun har stomiposer på magen, dette selv om finstasen er på. En samarbeidsvillig mage eller ei, vil kvelden vise. Hun senker skuldrene, og tenker at stomiposene er det ingen grunn for å bekymre seg over”.

= sant?

"Speilbildet reflekterer en smilende jente i en fin selskapskjole, som er klar for juleselskap og god julemat. Før hun går ut døren kjenner hun på magen en gang til, dette bare for å være helt sikker: stomiposene er enda tomme, dette går bra. Tankene som dukker stadig opp er: tenk om stomiposene viser igjennom klærne, eller om magen ikke er helt samarbeidsvillig i kveld. Denne tanken feies fort av banen. Dette fordi hun vet godt at det er bare hun som føler at stomiposene synes igjennom klærne. Hun vet at det ikke er noen som bevisst legger merke til at hun har stomiposer på magen, dette selv om finstasen er på.  En samarbeidsvillig mage eller ei, vil kvelden vise.  Hun senker skuldrene, og tenker at stomiposene er det ingen grunn for å bekymre seg over”.

 

Akkurat slik som dette tenker jeg stadig når jeg skal på med finstasen. Jeg tenker ofte på hva jeg kan gjøre for at stomiposene ikke skal ”ødelegge” for at jeg skal kunne pynte meg opp, eller få en bra kveld. Dette kan trolig være vanskelig for andre å forstå, men jeg vet at det er flere stomiopererte som bærer på denne bekymringen daglig. Etter flere år som stomioperert vet jeg at stomiposen ikke burde sette en stopper for å kunne pynte seg opp, samt å kunne føle seg bra.

 

Forsøk å tenke over: hva kan jeg gjøre for å føle meg mer komfortabel som stomioperert i de klærne jeg ønsker å gå med? Som stomioperert har vi nok alle våre tips og triks når det kommer til jul og stomi. I dette innlegget ønsker jeg å dele mine erfaringer med dere. Kanskje kan dette innlegget bidra til at juletiden bringer med seg en mindre bekymring? Jeg håper det.

 

Hvordan skjule stomiposen under finstasen

 

1.      ”Hold in” strømpebukse

Det stemmer. Jeg bruker ”hold in” strømpebukse. Den holder på plass alt fra  valker til stomipose. Husk at det skal også være komfortabelt å gå med, og helst ikke stramme så mye at det blir ubehagelig.

 

2.      Opp med strømpebuksa

Ja, jeg går som regel med strømpebuksa nesten opp under armene. Mine stomiposer er plassert noe høyt oppe på magen. Det er kanskje ikke det peneste med strømpebukse opp under armene, men det viser jo ikke når man dekker det til med finstasen. Jeg opplever at strømpebukse holder stomiposene godt på plass.

 

Camilla _Jul_1_jpg

 

3.      Stomibelte og stomiposeovertrekk

Det finnes ulike stomibelter som man kan bruke for å holde stomiposen mer på plass. Stomiposeovertrekk kan bidra med at stomiposen ikke vises igjennom klærne. Begge produktene kan man få tak i blant annet hos bandagistapotek eller på internett.  Kontakt en bandagist om dette for mer informasjon.

 

4.      Hotpantstruse

Hotpantstruse eller litt større truser holder stomiposene godt på plass for min del.

 

5.      Tøm eller bytt stomiposen ofte

Dette er nok det beste tipset. Det betyr ikke at man skal fly på toalettet hele tiden, men at man jevnlig tar en tur innom. Med dette slipper man som oftest at stomiposen fyller seg opp, og vises under klærne.

 

6.       Komfortable klær

Velg klær som du liker, og som du føler deg komfortabel å gå med. Dette gir som regel en bedre følelse, og dette bidrar med at man føler seg bra.  

 

7.      Tights

Synes du ikke strømpebukse eller stomibelte hjelper eller er behagelig? Jeg bruker faktisk både hotpantstruse, strømpebukse og en liten tights over der igjen. Lag på lag, rett og slett. Da får jeg en  nokså ”flat” overflate på magen, og man kan ikke få øye på at det er stomiposer under der. En liten tights kan man få kjøpt i så å si alle klesbutikker. Husk igjen: Klærne skal være komfortable, og helst ikke stamme så mye over stomiposen at det blir ubehagelig.

 

8.      Klær med detaljer

Klær med detaljer kan være med på å skjule stomiposen. Bildet nedenfor er et godt eksempel på det. Her har jeg på meg en kjole som har detaljer akkurat hvor stomiposene er plassert. Jeg har også der på meg hotpantstruse, strømpebukse og en liten tights over der igjen. Kan du se stomiposene?

 

 

Camilla_jul_2

 

9.      Til slutt: Forsøk å legg bort bekymringen om at stomiposen kan vise, og kos deg! Du ser flott ut uansett.

 

 

Hva med julematen?

Vi er alle forskjellige, dette selv om man er stomioperert eller ei. Jeg har fått flere spørsmål om hva man som stomioperert kan spise av julemat. Her har jeg kun denne erfaringen selv: Prøv deg forsiktig frem, tygg maten godt og ha god tid når du spiser. Spis moderate mengder av den maten du vet magen ikke helt aksepterer. Husk: Er du usikker på hva du kan spise? Kontakt helsepersonell og forhør deg. Jeg har alltid med meg stomiutstyr og Imodium i vesken. Dette for å ha en ”backup plan” om jeg skulle være uheldig å ha en lite samarbeidsvillig mage. Da velger jeg heller å spise mindre, eller ingenting av den maten magen reagerte på den kvelden.

 

 

 

Andre artikler av: Camilla Tjessem
6 des 2016
Evaluering av SpeediCath® Compact Set

Evaluering av SpeediCath® Compact Set

Vi trenger din mening - delta i brukerundersøkelse om SpeediCath Compact Set

Delta i undersøkelsen

Til deg som bruker engangskateter!

 

SpeediCath Compact Set er en alt i ett kateter- og poseløsning for kvinner og menn som ikke kateteriserer direkte i toalettet.

  • Det eneste kompakte og diskrete kateteret med en integrert steril urinpose
  • En unik hydrofil overflate for optimal sikkerhet og komfort
  • Kan legges tilbake i hylsen etter bruk

 

 

Vær med i trekningen av et gavekort

Motta gratis vareprøve av SpeediCath Compact Set og svar på en kort spørreundersøkelse om produktet. De 30 første som svarer får tilsendt et universalt gavekort av verdi kr 500,-

 

Vi har bruk for din mening - slik deltar du i undersøkelsen:

For å delta, send en e-post til: assistanse@coloplast.com

Merk e-posten med «Spørreundersøkelse SCCS» og vi sender deg gratis vareprøver. 

 

Send oss din e-post adresse innen 15. desember og vi sender en link til undersøkelsen. Undersøkelsen avsluttes 15. januar 2017.


Andre artikler av: Inger Stine Anseth
27 nov 2016
Adventsquiz

Adventsquiz

Følg med Coloplast sin adventquiz og bli med i trekningen av fine premier

Bli med i trekningen av fine premier

Coloplast Adventquiz

 

Nye oppgaver hver søndag frem til jul.

 

Send inn dine svar og bli med i trekningen av Rørospledd, vi trekker ut to heldige vinnere hver uke. 

 

Pledd

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
24 nov 2016
Det hender jeg glemmer hele posen

Det hender jeg glemmer hele posen

Etter en kreftdiagnose som endte i en urostomioperasjon, bestemte Bjørn og kona seg for å dra til hans favorittferiested i Thailand. Men med pose på magen trodde Bjørn at basseng og badeliv var over for hans del.

Det går fint å leve med stomi...

To år etter de første symptomene meldte seg i 2012, med redusert allmenntilstand, problemer med vannlating og senere ryggsmerter, fikk Bjørn Sundli fra Mosjøen vite at han hadde plateepitel carsinom, en svært aggressiv og uhelbredelig form for kreft. Alt måtte fjernes. Prostata, urin- og sædblære med ledere og han fikk femti prosent sjanse til å overleve. Men Bjørn velger å satse på at han er en av de heldige.

– Å tenke positivt tror jeg er veldig viktig. Det er bra for immunforsvaret og nå trenger jeg alt jeg kan få.

 

Livskvalitet

I hverdagen etterpå har Bjørn god støtte i sin kone. Det er med mye kjærlighet og takknemlighet han snakker om henne. Men utstyret han har fått på sykehuset fungerer dårlig og det viser seg senere at det er et eldre system, beregnet på Colostomi (utlagt tykktarm).

– Platen som skulle festes på magen var for stor og tykk. Det var vanskelig å bøye meg fremover. Så fikk jeg en annen variant som skulle festes med kirurgisk tape. Det virket som om platen trakk til seg lekkasjer. Det dannet seg et slags slim på undersiden og det satt igjen masse taperester etter hvert skift.

Bjørn fikk væskefylte sår av tapen og fuktigheten. Vekten av posen trakk og dro i sårene og han grudde seg til hvert eneste plateskift.

 

En ny hverdag

Dermed begynte Bjørn å tråle nettet etter noe som kunne fungere bedre. Han prøvde enda en mislykket løsning, før han til slutt fikk høre om Coloplast. Han sendte dem mail en helgedag og fikk svar med en gang. To dager senere kom det en prøve på SenSura Mio i posten.

– Det kan ikke beskrives. Da jeg satte på den plata var det så behagelig at jeg begynte å grine. Å skifte plate, som før kunne ta så lang tid som tre kvarter, tok meg plutselig bare fem minutter.

Det er lett å forstå at Bjørn snakker med begeistring, for problemene forsvant, de væskefylte sårene og stingene etter operasjonen begynte å gro umiddelbart.

 

Manglet produkter

For å få operasjonen på avstand bestemte Bjørn og kona seg få dra til Karon i Phuket, et rolig familieområde og hans favorittferiested. Men ett problem meldte seg. Bandagisten i Mosjøen hadde ikke rukket å få tatt inn SenSura Mio -produktene før avreise.

– Så da ringte jeg Coloplast direkte. De var veldig hjelpsomme.

På Gardermoen, mens de ventet på avreisen til Thailand, dro Bjørn inn til Coloplast sitt hovedkontor og der ble han tatt i mot av produktsjefen. Han var også spent på hvordan SenSura Mio ville klare seg i områder med ekstrem høy luftfuktighet og eksponering for klor- og saltvann.

– Ikke en eneste gang opplevde jeg problemer, understreker Bjørn.

 

Ferie

 

Badeferie

Før Bjørn dro på ferie trodde han ikke at det ville bli bading på ham.

– Hver eneste dag svømte jeg og rørte meg i over en time. Bølgeslagene i sjøen trodde jeg skulle bli et problem. Men det var ikke antydning til at pose eller plate skulle løsne. De satt nesten enda bedre.

Så legger han til: – Selv om jeg var litt mentalt redusert, opplevde jeg ferien akkurat som jeg ville gjort før jeg ble operert. Vi gikk turer til jeg ble skikkelig svett. Det var ikke noe problem. Vi dro på båttur, så på show og red på elefant. Jeg kledde av meg foran hundrevis av mennesker, solet meg og badet uten at jeg fikk noen reaksjoner. Det var godt å få det gjort. Nå vet jeg at det ikke vil være noe problem neste gang.

Det er heller ikke noe Bjørn mener kunne vært annerledes med produktene han bruker nå. – Nei, de er helt utrolige. Det er ingen lekkasjer. Platen er så tynn, og posen har flere kamre, slik at det ikke blir en stor væskefylt ballong der vekten trekker og drar i huden. De andre posene jeg fikk prøve var også gjennomsiktige, denne er delikat grå og den synes ikke under klærne og stoffet gjør at vannet preller av. Og jeg kan gå i vanlige klær. Med det utstyret jeg prøvde først, ville ikke det gått. Da ville jeg hatt en stor, bulende firkant midt på magen. Utstyret fra Coloplast har vært alfa og omega, understreker han. – Den tryggheten jeg føler nå, det er en helt ny verden.

Det er som natt og dag.

Det er veldig viktig for Bjørn å fortelle om sine erfaringer. For i ulike nettforum har han sett hvordan folk plages med dårlig utstyr. – Hvis jeg kan få noen til å prøve dette utstyret her, vil de få en så utrolig mye bedre hverdag. Det var en periode jeg ikke så helt lyst på det. Det er ingen som ønsker å få ommøblert kroppen på denne måten, men uten disse produktene ville jeg slitt mer, og nå …

Bjørn tenker seg om. – Nå kan jeg faktisk glemme at jeg har urostomi. Jeg blir bare minnet om det hver gang jeg skal tømme posen. Ja, jeg kunne vel egentlig ikke hatt det bedre.

 

Hva er urostomi?

Ved en urostomi legges urinlederen ut gjennom bukveggen, gjennom et lite tarmstykke. På magen limes det fast en tynn plate og på den festes en pose hvor urinen samles opp.

Andre artikler av: Inger Marie Spange, 07 Media
14 nov 2016
Rikshospitalet -

Rikshospitalet - "mitt andre hjem"

Jeg har flere års sykdomshistorie bak meg, og jeg sier det bare med en gang: Overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling på sykehuset var svært utfordrende. Realiteten er at denne overgangen ble mer utfordrende og omfattende enn vi hadde trodd. Denne artikkelen omhandler dette viktige og vanskelige temaet, og hvordan jeg og min familie opplevde denne perioden. Artikkelen får også frem viktige tanker som spesielt helsepersonell burde notere seg. Originalartikkelen ble skrevet for noen år siden, og er publisert i Tidsskrift for barnesykepleiere.

Overgangen fra barn til voksen på sykehus

Rikshospitalet – “mitt andre hjem”

Barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet har på mange måter blitt mitt andre hjem opp igjennom livet. Jeg har vært igjennom mange operasjoner og tilbrakt mye tid på sykehuset, spesielt som liten og tenåring. Dette har til slutt resultert i at jeg har fått mulighet til å leve et helt normalt liv, som alle andre. I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer om hvordan det var å være barn og ungdom på sykehus.

 

Som nyfødt ble jeg sendt til Rikshospitalet. Grunnen for dette var at jeg ble født med en sjelden diagnose som ikke var så veldig kjent. På Rikshospitalet ble vi tatt godt imot, og her traff vi Dr.Refsum for første gang. Det var Dr.Refsum som bestemte seg for å operere meg, og dermed var det han som reddet livet mitt. Jeg fikk stomi rett etter fødselen. Stomi er utlagt tarm for å avlaste ett sykt organ. Det kan være mange grunner for å få utlagt tarm. Grunnen for at jeg fikk utlagt tarm var at jeg ble født med store misdannelser, der den eneste utveien for meg var å pose på magen. Som 5åring fikk jeg to poser på magen, og den dag i dag har jeg enda mine to stomiposer på magen. Jeg en jente i 20-årene som er sykepleier, skribent og foredragsholder, og trives med mine to stomier på magen.

 

Camilla_barntilvoksen_nyfødt

 

 

"Engler i hvitt tøy"

Opp igjennom var jeg innlagt på Rikshospitalet hvert år. Helt fra begynnelsen av min sykehushistorie prøvde vi å fokusere på det positive med å være innlagt på sykehus. Jeg husker ikke så mye fra mine barneår på sykehus, men jeg vet at det jeg forbandt med sykehuset som liten var alle de snille og gode folkene i hvitt. Jeg husker at jeg synes de så ut som noen engler. Vi dokumenterte alltid tiden på sykehuset. Etter å ha sett igjennom gamle bilder kunne jeg se at jeg stort sett smilte på hvert bilde, dette til tross for at jeg var på sykehus, og mange ganger måtte igjennom mye vondt.

 

Dette må ha vært ett godt tegn på at å være på sykehus som barn ikke bare var skummelt og dumt. Reisen til sykehuset inneholdt som regel også å få gjøre gøy ting som å reise til Oslo S og shoppe. Som foreldre til barn på sykehus vil jeg gi tipset om å prøve å gjøre sykehus til noe barn kan forbinde med gøy. For meg er det både mange dårlige, men også mange gode minner som sitter igjen. Her er det viktig å poengtere at det er de gode minnene som sitter aller best, og det er nok dette som har gjort Rikshospitalet til vårt andre gode og trygge hjem med tiden.

 

Trygghet å møte kjente ansikter

Min familie og jeg husker godt hvordan vi ble tatt imot av helsepersonalet. Et kjent personal gjorde at vi kunne senke skuldrene og kjenne på tryggheten innenfor veggene. Vi fikk god støtte fra helsepersonell i vanskelige situasjoner, og vi fikk være oss selv. Alle som har vært på sykehus vet at tiden på sykehus er som å leve i en egen boble innenfor de hvite veggene. Da er det godt med gode samtalepartnere og god støtte fra helsepersonell. Jeg husker godt at det alltid var et gledelig gjensyn med helsepersonalet hver gang vi kom til sykehuset. Før jeg ble tenåring hadde jeg trolig nok sovet på alle pasientrommene på avdelingen.

 

Søskenkjærlighet

 

Ungdomstiden

Jeg var heldig å få lov til å være i barneavdelingen til jeg ble 17 år. Her følte både min familie og jeg oss trygge. Vi hadde fått bygget opp en veldig god relasjon til personalet på barneavdelingen. Her vil jeg poengtere at det er svært viktig at helsepersonell fokuserer på pårørende rundt pasienten. Her viser jeg til mine søstre. De ble alltid tatt godt i mot, hvor de fikk informasjon og ble inkludert i min situasjon.

Jeg husker jeg synes det var veldig godt å ikke måtte fortelle min sykehushistorie flere ganger, da helsepersonalet kjente oss veldig godt. Det jeg husker best fra mine ungdomsår på barneavdelingen er mye latter, glede og at helsepersonalet faktisk greide å fokusere på ”de små tingene”. Med dette mener jeg at de snakket til meg som ungdom, og vi hadde mange samtaler uten for mye fokus på sykdom. Det var flere ganger helsepersonalet heller spurte meg om gutter, sminker osv. istedenfor hvordan min urin så ut eller hvordan jeg følte meg. Dette satt jeg utrolig stor pris på. Ett tips her som alle kan ta med seg: Man er ungdom med vanlige ungdomsproblemer selv om man tilbringer mye tid på sykehuset.

 

Mine ungdomsår på sykehuset var veldig blandet av både positive og negative opplevelser. Alle vet at ungdomstiden bringer med seg mange utfordringer, dette selv om man må være på sykehus eller ei. Som ungdom skal man begynne å være med ta valg, og begynne å bli selvstendig. Erfaringer jeg har gjort meg er at jeg føler ungdom må bli fort voksne og selvstendig i sykehussammenheng. For både min familie og jeg var overgangen fra barneavdelingen til voksenavdeling sykehuset veldig vanskelig og tøff. Jeg måtte som 17 åring gi slipp på de trygge og gode rammer på barneavdelingen. Her fikk vi god oppfølging, hadde kontaktpersoner og kjent personal.

 

Å være ukjent på voksenavdelingen....

På voksenavdelingen følte jeg at ingen kjente meg, og jeg skulle plutselig stå alene med valg, undersøkelser og reiser til sykehus. Overføring til voksenavdeling betydde at jeg ikke kunne ha med min mor på sykehuset lengre. Jeg husker å synes det var skummelt at jeg måtte stå helt på egne bein, ta alle telefoner og følge opp alle timer på voksenavdeling.

 

Camilla_barntilvoksen_bamsekos

 

Med andre ord kan jeg si at jeg føler ungdommene på sykehus ”faller mellom to stoler”. For meg som har en sammensatt diagnose ble overgangen til voksenavdeling veldig forvirrende. Nå skulle jeg forholde meg til mange leger i ulike spesialfelt, og flere avdelinger knyttet opp mot de ulike diagnosene mine.

 

Jeg vet at det kan være vanskelig å tilrettelegge for ungdom på sykehus, og at ungdom er en egen aldersgruppe som lett kan føle seg oversett. Enten har man barneavdelingen som fort kan bli litt for ”barnslig” for ungdom, eller så har man voksenavdelingen hvor en raskt må bli voksen og selvstendig. På min første innleggelse på voksenavdeling ble jeg korridorpasient, og de visste ikke hvem som hadde ansvar for meg. For meg var dette skummelt, men igjen så hadde jeg jo mye erfaring med sykehus slik at det gikk helt greit. Her er det viktig å poengtere at dette er kanskje ett veldig drastisk eksempel, og det er ikke alle ungdommer som kommer til å oppleve dette. Med dette vil jeg vise til at overgangen fra barn til voksenavdeling kan være en utfordring, og det er viktig å forberede seg tidlig for denne overgangen.

 

Forberede seg på overgangen til voksenavdeling

 

Moren min begynte å forberede meg til overgangen fra barn til voksenavdeling tidlig. Dette synes jeg var veldig bra, og når jeg tenker på det den dag i dag er jeg veldig glad og takknemlig for det. Jeg fikk som tenåring begynne å ta valg, snakke i samtale med leger og sykepleiere, samt ta en del ansvar selv. Dette synes jeg var en veldig trygg og god måte å forberede meg på, da jeg viste jeg alltid hadde moren min bak meg.

 

Moren min fokuserte også mye på at helsepersonalet skulle snakke til meg, ikke hun. Da det tross alt var meg det handlet om meg, og ikke henne. En slik forberedelse gjorde meg mer trygg i min situasjon, og jeg fikk mer innblikk og oversikt over egen situasjon. Dette har vært veldig godt å ha med seg i overgangen fra barn til voksen. Tipset jeg vil gi her til foreldre og ungdom er at man bør begynne å ta litt og litt ansvar, og foreldre må gi litt og litt mer slipp på barnet/ungdommen sin. Moren min sa at overgangen fra barn til voksenavdeling var vanskelig. Dette da hun måtte gi slipp, og la meg ta over. Hun har sagt til meg at dette var både nervepirrende og skummelt, men at hun visste at hun måtte gjøre det. Videre har hun sagt at hun er veldig takknemlig for at jeg har en god samboer som følger veien videre, og som er med meg sykehus og undersøkelser. Dette er jeg veldig takknemlig for.

 

Camilla_barntilvoksen_familerom

 

Min mor og jeg har snakket mye om min overgang fra barn til voksenavdeling. Vi kom frem til at dette var en periode med mye usikkerhet, og vi skulle ønske at det var ett samarbeidsmøte før overgangen. Dette spesielt med tanke på at jeg har en kronisk tilstand og har vært på sykehus opp til flere ganger. Dette er tips både foreldre, ungdom og helsepersonell på sykehus kan ta med seg. Det burde være ett samarbeidsmøte med både helsepersonell fra barne- og voksenavdeling, samt med foreldre og barn som er mye på sykehus. Med dette kunne vi fått en bedre dialog og samarbeid avdelingene imellom. Som ett resultat av dette kunne jeg fått avklart en kontaktperson, blitt kjent med ny avdeling og fått bedre oppfølging. Det viktigste å poengtere her at dette kunne bidratt til at min familie og jeg hadde blitt tryggere i situasjonen, og da opplevd en bedre overgang fra barn til voksenavdeling.

 

"Relasjon, trygghet, inkludering, ærlighet og kjærlighet" 

Viktige ord jeg har bemerket meg etter å fått erfaringer med å være ungdom på sykehus er: relasjon, trygghet, inkludere, ærlighet, bli sett og hørt, snakke med ikke mot og samarbeid. Dette er alle ord som var og er svært viktig for meg på sykehus, og jeg ønsker at helsepersonell og andre tar med seg disse viktige ordene videre. Her vil jeg spesielt ta frem ordet ærlighet. Mine erfaringer med dette ordet er at jeg synes det er viktig at helsepersonell og andre personer på sykehus skal være ærlig. Er en undersøkelse vond, så si den er vond. Det er bedre at man kan forberede seg å bli ferdig med det, en at helsepersonell sier ”nå kjenner du ett lite stikk”, også er det mye vondere en som så. Dette kan resultere i at tilliten mellom pasient og helsepersonell kan bli brutt. Barn og ungdommer er veldig flinke til å tolke hvem som snakker sant og ei, så vet dere det. Til sist vil jeg si pasient er i fokus. Selv om en er barn eller ungdom så ha oss i fokus, snakk til oss, se oss. Veldig viktig.

 

Camilla_barntilvoksen_undersøkelse

 

Jeg har alltid sagt at mine stomiposer på magen ikke definerer meg som person. Men på den andre siden har det jeg har opplevd opp igjennom, og alle sykehusinnleggelsene bidratt til den personen jeg er i dag. Åpen, ærlig og jeg har kommet styrket utav situasjonen. Jeg er sikker på at mitt andre hjem Rikshospitalet og familien min er grunnen for at jeg er slik jeg er i dag. Med dette ønsker jeg å være åpen, ærlig og dele erfaringer med dere. Ønsker dere flere tips og erfaringer kan dere gå inn på min blogg. Den dag i dag har posene på magen blitt mine to bestevenner. Uten posene på magen hadde jeg ikke møtt alle de fantastiske menneskene jeg har møtt på sykehuset. Tenk at jeg enda har kontakt både med Dr.Refsum og andre sykepleiere. Så god relasjon fikk jeg til dem. Tusentakk alle dere som har hjulpet meg og vært der for oss opp igjennom. Vi er evig takknemlig.

 

 

 

Camilla_Glenn

Andre artikler av: Camilla Tjessem
26 okt 2016
Pose på magen reddet livet mitt

Pose på magen reddet livet mitt

I 2004 skulle Alvin Holm opereres for Morbus Crohn, en kronisk betennelsessykdom i tarmen. Det gikk ikke helt som planlagt. Alvin fikk blodforgiftning etter operasjonen og svevde mellom liv og død. Legenes eneste mulighet for å redde ham var å legge ut tarmen. Noe Alvin Holm syntes var vanskelig. – Jeg var ikke forberedt og slet med å akseptere det, sier han.

Hvordan takler Alvin hverdagen med pose på magen?

Alvin fikk blodforgiftning etter operasjonen og svevde mellom liv og død. Legenes eneste mulighet for å redde ham var å legge ut tarmen. Noe Alvin Holm syntes var vanskelig.

– Jeg var ikke forberedt og slet med å akseptere det, sier han.

 

Slet med selvtilliten

Fire år senere forsøkte de å legge stomien tilbake igjen. Denne gangen endte det også med komplikasjoner og igjen måtte tarmen legges ut. Denne gangen permanent og på venstre side. 

Alvin sier at i perioder har stomien styrt livet hans.

– Å ha en stomi, er som å leve med et skjult handikap, forteller han.

I lange perioder valgte han å ikke gå ut i frykt for lekkasjer og at han skulle få i seg mat han reagerte på. Det føltes vanskelig å snakke om stomien eller la andre vite om den, og dette slet på selvtilliten.

 

Alvin_ferie_700

Alvin nyter ferien 

Stomien reddet livet mitt

De siste årene har han tatt store skritt for å akseptere og ikke minst å fortelle andre at det er helt greit å leve med stomi. Nå ønsker han tabuene rundt stomi til livs og håper å kunne hjelpe andre.

Som Alvin sier: – Stomien reddet livet mitt og det gjør at jeg ikke lenger synes det er så ille å ha utlagt tarm.

Alvin har stilt opp til intervju i flere aviser, blant annet i VG magasinet Helg, der de skrev flere artikler i serien 'Kroppen min'. Han har også vært på God Morgen Norge, på TV2, Radio Ålesund og i Moss Avis for å snakke om livet med stomi.

– Jeg ønsker å fortelle at det er fullt mulig å leve et normalt liv selv med pose på magen.

 

Alvin_TV2_700

Alvin klar for sending på God Morgen Norge, TV2

 

Ingen lekkasjer

– Det er viktig å føle trygghet i forhold til posen. Det å vite at det ikke oppstår lekkasjer når jeg er ute, er viktig for å få hverdagen til å fungere.

Etter at han prøvde SenSura Mio Flex føler han at han opplever en ny og tryggere hverdag.

– Den myke og elastiske platen sitter bedre på huden og dette igjen gjør at jeg føler mye tryggere med tanke på lekkasjer. Huden er blitt mindre sår, og det gjør stomistellet enklere.

En annen viktig faktor for Alvin er at filteret fungerer mye bedre. Posen blåser seg ikke opp om natten, som igjen gjør at han sover bedre. Dette er viktig for at han skal ha mer overskudd i hverdagen og takle den kroniske sykdommen bedre.

– Posen er helt ny for meg sier Alvin. – Jeg liker også godt at det er klar plast bak inspeksjonsluken i yttertrekket. Det gjør det enklere å følge med på om det er lekkasjer på gang.

– Det nye tekstilmaterialet mer behagelig mot huden, og den grå fargen oppleves mer diskret under klærne. Tekstilmaterialet trekker ikke til seg vann, og posen føles ikke fuktig etter at jeg har dusjet, avslutter han.

Alvin Holm er nå medlem i NORILCO Møre og Romsdal der han deltar på møter, jobber som frivillig likemann og hjelper andre som har fått stomi, slik at de også kan få en bedre hverdag. Han har også vært med frivillig i Kreftforeningen og bidratt ved informasjonsrommet på sykehuset i Ålesund, her kan pasienter og pårørende få svar på spørsmål de har.

 

 

Prøv SenSura Mio Flex, helt gratis

 

NO_SenSuraMioFlexFamily_700

 

 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
12 okt 2016
«Det å bekymre seg mindre for lekkasje gjør alt så mye enklere»

«Det å bekymre seg mindre for lekkasje gjør alt så mye enklere»

For 65 år gamle Henry er Brava beskyttende tetningsring den siste delen i en god stomiløsning. Den gir han en følelse av trygghet og gjør at han kan leve et liv uten begrensninger.

Hvordan Henry fant sin løsning

For 65 år gamle Henry er Brava beskyttende tetningsring den siste delen i en god stomiløsning. Den gir han en følelse av trygghet og gjør at han kan leve et liv uten begrensninger.

 

Etter operasjonen i 2008 tilpasset Henry seg raskt livet med stomi. «Den har vært veldig enkel å leve med, enklere enn jeg trodde.»

 

For en mann som alltid har vært aktiv, var Henrys største utfordring å ta det med ro under rehabiliteringen.

 

Henry_400

 

Etter hvert som han hadde hatt stomien en stund, opplevde han lekkasjer fra tid til annen. Dette førte til at huden rundt stomien ble sår og irritert. Stomisykepleieren hans anbefalte derfor en tetningsring. Henry har prøvd mange forskjellige typer, men han foretrekker Brava beskyttende tetningsring.

 

Henry er imponert over tetningsringens fordeler. Han forklarer. «Den er enkel å påføre og fjerne, og den etterlater lite kleberrester.» Det at den etterlater lite kleberrester gjør at det er enklere å opprettholde en frisk hud. Han fortsetter: «Kleberrester må skrapes av og det kan irritere huden.»

 

For Henry som jobber ved et bryggeri er den største fordelen følelsen av å kunne gjøre det han vil når han vil: «Å bekymre seg mindre for lekkasje gjør alt så mye enklere. Jeg er en veldig aktiv person, og jeg tror det holder meg ung.»

 

Brava gir Henry en følelse av trygghet, enten han jobber eller driver med en av idrettene han liker. «Jeg kan reise, kjøre bil og jeg kan leve et normalt liv. Jeg tenker sjelden på stomien.»

 

Henry bruker Brava® beskyttende tetningsring sammen med SenSura® Mio stomiutstyr.

 

Brava_beskyttende_ringer_224x126

 

 

Dobbel beskyttelse

Beskytter mot lekkasje og absorberer fuktighet på huden.

 

Dobbelbeskyttelse

 

Enkel å håndtere

Passer perfekt rundt stomien. Kan påføres hud med søkk, furer og folder.

 

Brava_enkelåhåndtere

 

Brava beskyttende tetningsring med NY polymer formulering.

 

Les mer og bestill vareprøver , eller slå på tråden til oss på tlf. 22575000.

7 okt 2016
”Men, du ser jo ikke syk ut”.

”Men, du ser jo ikke syk ut”.

”Men, du ser jo ikke syk ut”, er en setning jeg har hørt opp til flere ganger. Nei, du kan ikke se at jeg har 23 års sykdomshistorie bak meg, at jeg er operert x-antall ganger, og at jeg er dekket av arr på både mage og rygg. Du kan heller ikke se at jeg har to stomiposer på magen. Det er mye man ikke kan se bak fasaden. Det er viktig å poengtere at det er mine synspunkter som kommer frem i denne artikkelen. Det vil ikke nødvendigvis ikke si at andre har samme opplevelser som meg. På den andre siden kan det også være at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg deler av tanker og erfaringer. For å forsøke å få frem og sette ord på fordommer som er basert på uvitenhet, vil jeg dele hendelser jeg har opplevd i mitt eget liv.

Snu tankegangen litt....

”Men, du ser jo ikke syk ut”, er en setning jeg har hørt opp til flere ganger. Nei, du kan ikke se at jeg har 23 års sykdomshistorie bak meg, at jeg er operert x-antall ganger, og at jeg er dekket av arr på både mage og rygg. Du kan heller ikke se at jeg har to stomiposer på magen. Det er mye man ikke kan se bak fasaden. Det er viktig å poengtere at det er mine synspunkter som kommer frem i denne artikkelen. Det vil ikke nødvendigvis ikke si at andre har samme opplevelser som meg. På den andre siden kan det også være at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg deler av tanker og erfaringer. For å forsøke å få frem og sette ord på fordommer som er basert på uvitenhet, vil jeg dele hendelser jeg har opplevd i mitt eget liv.

 

Kroppsspråk som virkemiddel 

Det er ikke å legge skjul på at det finnes fordommer om kronisk sykdom, enten om det er et skjult handicap eller ei. Jeg er helt sikker på at disse holdningene eller oppfatningene i bunn og grunn er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det som har festet seg hos meg er hvordan mennesker bruker kroppsspråket for å kommunisere utad til andre. Kroppsspråk er noe av det sterkeste virkemiddelet vi har, og det er ikke for ingenting at det heter ”om blikk kunne drepe”. Blikk har gransket meg fra topp til tå opp til flere ganger: Hvor er dine stomiposer? Mine tanker er at det er flere av oss som ikke er bevisst på hvordan vi bruker vår non-verbale kommunikasjon blant andre. Kanskje denne artikkelen kan være med på å gjøre både deg og meg mer bevisst på våre holdninger til andre. Jeg håper også at vi kan avdekke egne fordommer, ved å tenke igjennom hvilke holdninger man har til mennesker eller situasjoner vi møter.

 

Stomi er et skjult handicap. Man kan ikke peke ut hvem som er stomioperert eller ei. Det at stomipose på magen er usynlig har blitt forsterket hos meg opp igjennom årene. Jeg har gang på gang fått påminnelse om at folk ikke kan se hva jeg har under klærne mine. Under deler jeg opplevelser som understreker dette.

 

Hvor mange ganger stirrer ikke folk på personen som kommer ut av handicaptoalettet?  

Svaret er at dette skjer alt for mange ganger. Det er jo ikke noe nytt at handicaptoalettet er der for dem som trenger det. Jeg er også en av dem som til tider trenger den ekstra plassen, eller det ekstra privatlivet handicaptoalettet gir. Det er lettere for meg å skifte stomiutstyr på det toalettet. Jeg kjenner til og med på en skyldfølelse når jeg bruker handicaptoalettet. Hvorfor? Jo, jeg føler jeg må snike meg inn og ut av toalettet for å slippe å bli stirret ned av folk. Det er flere ganger jeg ønsker å brette opp genseren og si: ”Se her! Jeg har to stomiposer på magen, er kronisk syk og har rett til å bruke dette handicaptoalettet”. Jeg har ikke gjort dette enda, men det er rett før. Neste gang noen gir meg ”hva gjør du på det toalettet blikket” kommer de til å få seg en overraskelse.

 

 Camilla_fordommer_1

 

Bildet tatt av: Glenn Nevland


”Asj, hun står og tisser”

var setningen som møtte meg når en person åpnet toalettdøren jeg hadde glemt å låse. Som 10-åring ble jeg møtt med denne setningen. Jeg sto der helt lamslått, og ante ikke hvordan jeg skulle reagere. Der sto jeg med publikum på toalettet, og hadde ikke noen annet valg en å fortsette å tømme urinpose jeg hadde på stomien. Denne situasjonen ente med at en kronisk syk 10-åring låste seg inn på toalettet for å gråte seg ferdig over situasjonen som hadde skjedd. Jeg kan ærlig si at jeg ikke har delt denne hendelsen med noen enda. Jeg var rett og slett for flau til å dele det som hadde hent med noen.   

 

Lekkasje av stomiutstyret på konsert:

  Selv om jeg ikke har urinblære, har jeg ”partyblære” som andre.  Jeg vil fortelle dere om en hendelse som skjedde på en konsert for en stund tilbake siden. Jeg oppdaget plutselig at stomiposen min var full, og at jeg måtte finne et toalett ganske så fort. Det var utetoalett på konserten, og det som møtte meg var en ganske så lang kø av folk. Jeg fikk en panikkfølelse, ettersom jeg merket jeg måtte komme meg på toalettet for å tømme stomiposen ganske kjapt. Jeg forsøkte å forklare de i køen at jeg hadde stomipose og måtte få tømt den ellers så fikk jeg lekkasje. Ingen ville slippe meg frem i køen. Jeg ble bare stirret på som jeg hadde to hoder, og det var ikke noen i køen som forsto hva jeg mente.  Plutselig kjente jeg noe vått nedover benet, og da visste jeg det var for sent. Jeg hadde fått lekkasje fra stomiutstyret, og klærne mine var gjennomvåte. Naturligvis trodde folkemengden at jeg hadde tisset på meg. Men det de ikke forsto er at jeg er stomioperert, og ikke hadde mulighet til å holde meg slik som andre. Blir stomiposene fulle, må jeg få tømt dem, ellers går det galt. Jeg hadde bare lyst til å grave meg ned i bakken. Jeg ble så flau! Jeg hørte folk hviske: ”asj, hun tisser på seg”, og folk stirret meg ned. Resten fikk jeg ikke med meg, for jeg fikk indre panikk. Jeg sprang i et hjørne, og satt meg ned der helt gjennomvåt av urin. Jeg fikk tak i min samboer Glenn på telefonen, og forklarte situasjonen. Han kom med en gang, og pakket meg inn i hans jakke. Vi fikk tak i en vakt, og forklarte situasjonen, og fikk dermed gå ut bakveien. Jeg kom meg hjem, fikk dusjet og skiftet stomiutstyr. Denne hendelsen gikk innpå meg, jeg var nedenfor flere dager før jeg fikk sagt til meg selv: Sånn skjer, hent deg opp igjen. ”What dosent kill you makes you stronger”.

 

Du kan jo aldri være med på noe.

At jeg aldri er med på noe, er å sette det på spissen. Men tanken bak denne setningen er at jeg som kronisk syk må til tider takke nei til å være med ut med venner for eksempel. Jeg har rett og slett ikke energi til overs noen dager. Til tider er sofaen, teppe og TV mine beste venner. Jeg har blitt flinkere til å lytte til kroppen, og takke nei til aktiviteter jeg blir invitert på om energinivået tilsier det. Dette for å hente meg inn igjen. Den negative siden med dette er at man kan bli møtt med: ”Hvorfor kan du ikke være med? Du som smiler og har så mye energi hele tiden”. Nå skal dere høre: Dere ser meg for det meste på mine gode dager. På mine mindre gode dager er enda smilet på plass når jeg er blant andre, men når jeg kommer hjem er det på med joggeklær og dumpe ned på sofaen. Så er det sagt.  

 

 ”Sitter du der og promper”blikket

 har jeg blitt møtt med flere ganger. Som stomioperert kan man ikke kontrollere luft og lyd som kommer ut fra stomien, ettersom stomi ikke har en lukkemuskel. Man kan lære triks som demper luft og lyd, men det er ikke alltid like lett å vite når man slipper en ”promp” fra stomien. Her vil jeg også dele en hendelse som skjedde for en stund tilbake siden. Jeg satt på biblioteket med musikk i ørene og leste, og jeg var med andre ord i min egen verden. Jeg fikk etter hvert øye på en jente som satt å stirret på meg, og det fikk meg til å tenke. Jeg tok av musikken fra ørene, og fikk da høre et orkester av ”prumping” fra stomien. Jeg merket at jeg ble litt satt ut, og forsøkte å dempe lyden ved å legge en hånd over klærne. Det dempet det noe, men hun fortsatte å stirre med ”sitter du der og promper” blikket. Jeg synes det ble noe ubehagelig i lengden, og bestemte meg for å heller reise hjem for å lese. Som stomioperert kan hverdagen bestå av en stomi som ikke helt vil samarbeide. Det skal ikke være normalen, og det finnes flere tips for å kunne unngå luft og lyd. Det handler ofte om hva man har spist og drukket. Hovedregelen er som oftest at det som til vanlig lager luft i magen, lager også luft og lyd hos en stomioperert. Dette kan være individuelt og man lærer kroppen å kjenne.

 

Camill_fordommer_2


Bildet tatt av: Foto: OSLO 12.10.2015 Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet 

 

Snu tankegangen litt.

 Jeg skriver ikke denne artikkelen for å angripe eller beskylde noen. Tvert imot! Jeg skriver denne artikkelen for å frem hvordan realiteten kan være. Jeg ønsker å få folk, inkludert meg til å tenke over hvordan vi møter andre mennesker. Vi må kanskje alle og enhver i tenkeboksen, og tenke over hva holdninger vil har, og hvordan vi fremstår for andre? Jeg håper mine opplevelser som er skrevet om oppfor kan bidra til å få tankegangen til å spinne litt.  

 

Nå snur vi tankegangen litt. Jeg forstår godt at folk er nysgjerrige, spørrende og til og med stirrende. Det hadde jeg også vært om jeg ikke hadde hatt kunnskaper om stomi og kronisk sykdom. Jeg har opplevd at kunnskap bidrar til å kutte ned på fordommer. Med andre ord vet jeg at det er mange der ute som har fordommer på grunn av uvitenhet om enkelte temaer. Man vet rett og slett ikke hva mennesket man møter på har av livshistorie. Min samboer Glenn kom hjem her om dagen og fortalte om en dame han med første øyekast reagerte på. Hun gikk med et sjal over munnen hvor det var en byggeplass. Han fortalte at han snudde tankegangen litt, og tenkte at hun kanskje kunne ha astma og derfor måtte gå sånn. Her er et godt eksempel på hvordan tankene kan snus til noe mer forståelig. Så folkens, forsøk å snu på flisa.

 

 

Økt kunnskap og forståelse for å bekjempe fordommer:

Fordommer skapes av frykten for noe ukjent. Med andre ord er økt kunnskap nødvendig for å kunne snu tankegangen og bekjempe andres og sine egne fordommer. Jeg tenker at å være fordomsfull gir også mennesker sjansen til å lære av sine erfaringer, samt søke kunnskap og informasjon før man bedømmer andre. I dagens samfunn har vi mulighet til å søke all verdens av informasjon og kunnskap. Jeg valgte å stå frem med min historie nettopp for å bidra til økt kunnskap om stomi og kronisk sykdom. Økt kunnskap bekjemper fordommer, sånn er det bare. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har fått EN negativ kommentar etter at jeg valgte å stå frem med min historie som foredragsholder, skribent og blogger. Folk flest er åpne for kunnskap. Ja, det finnes alltid mennesker som er fordomsfulle, og jeg har lært at de menneskene ikke er verdt min tid eller energi. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt mer akseptert og forstått når mennesker vet min bakgrunn. Alle ønsker å bli akseptert slik som man er. Vi er flere som har valgt å stå frem om vår kronisk sykdom på internett og i media. Dette er jeg sikker på at forsterker budskapet, og gjør at vi sammen viser mer igjen i samfunnet. Jeg vet at stomi og kronisk sykdom har blitt mindre tabu i samfunnet, men jeg vet også at vi enda har en lang vei å gå. Det er nok flere som enda har den holdningen om at urin og avføring i en pose på magen er helt uforståelig og ekkelt. Jeg oppfordrer dem som har denne holdningen til å oppsøke kunnskap og informasjon om temaet. Da skal dere se at tankegangen om ”tissepose eller bæsjepose på magen” kommer til å forandre seg fort.

 

Jeg har en oppgave til deg:

Jeg tror ikke at det finnes et menneske som er helt fordomsfri. Er det hendelser hvor du kan snu tankegangen litt? Hvor du kan snu tankene til å vise noe mer forståelse ovenfor mennesker eller situasjoner? Om svaret er ja- BRA! Om svaret er nei- Les artikkelen atter en gang, og tenk deg om en gang til.

 

Andre artikler av Camilla;

Samliv og stomi


 

Andre artikler av: Camilla Tjessem
7 okt 2016
Det var ikke vi som fant opp kateteret, men det er vi som stadig finner det opp på nytt.

Det var ikke vi som fant opp kateteret, men det er vi som stadig finner det opp på nytt.

Coloplast var først ute med å tilby et klart til bruk kateter, og vi var de første til å tilby et kompakt kateter. Faktum er at det er SpeediCath som har satt standarden for kateterdesign og brukervennlighet i nesten 15 år. Vårt mål er å kunne hjelpe brukere av våre katetre til en enklere hverdag ved å stadig utvikle bedre løsninger.

Familieforøkelse i SpeediCath familien

Familieforøkelse i SpeediCath familien

 

SpeediCath katetre har mange fordeler:

o Unik overflatebehandling for optimal sikkerhet og komfort

o Er foretrukket av brukere for enkel og sikker kateterisering

o Designet for økt livskvalitet 

o Designet for diskresjon

 

SpeediCath Compact Set – vår nyhet i SpeediCath sortimentet

 

SpeediCath Compact Set er det eneste kompakte kateteret med integrert steril urinpose. Med sitt unike design passer det for kvinner og menn som ikke kateteriserer direkte i toalettet. Produktet ligger pakket i en hylse og inneholder et klart til bruk kateter og en integrert steril urinpose. Det kan legges tilbake i hylsen etter bruk og kastes i vanlig avfall. Urinposen rommer 750 ml og kan tømmes etter bruk. Det fås på refusjon hos forhandler fra 1. oktober 2016. 

 

 

SCCSet_desrcriptive

 

 

 

For gratis vareprøver - klikk her

Andre artikler av: Inger Stine Anseth
7 okt 2016
 «SpeediCath®Compact Set utgjør en stor forskjell for meg»

«SpeediCath®Compact Set utgjør en stor forskjell for meg»

«SpeediCath Compact Set forandrer muligheten i hverdagen helt. Det er perfekt å ta med seg ut. For ikke så lenge siden satt jeg fast i trafikken i åtte timer. Da var jeg glad jeg hadde med meg SpeediCath Compact Set – ellers kunne det blitt skikkelig pinlig. Settet har gjort at jeg kan gjøre de tingene jeg elsker og det gir meg selvtillit. Jeg kjenner meg tryggere når jeg trener, er intim, besøker venner og familie, spesielt de som bor langt unna, forteller Shana.

Les mer om Shana og hennes erfaringer

Shana Pezaro ble lagt inn på sykehuset med nevrologiske symptomer første gang da hun var syv år. I de kommende tjue årene besøkte hun sykehus mange ganger og fikk feilaktige diagnoser. Alt fra vannallergi, akinesi (en ekstremt uvanlig nevropsykologisk sykdom) og osteoporose. Selv om hun har operert både bein og bihuler, gikk det mange år før hun fikk rett diagnose.

 

Etter studier på universitetet jobbet Shana som produksjonskoordinator i TV- bransjen. De hektiske arbeidsukene var slitsomme kombinert med alle sykehusbesøk. Shana valgte derfor en radikal kurs for sin karriere. Ettersom hun alltid har elsket sang, dans og piano, startet hun en sceneskole og et castingbyrå. Da Shana ble 28 år, fikk hun diagnosen MS. Da bestemte hun seg for å slutte i jobben.  

 

Shana_700

 

Kontroll på blæren

Shana sin MS har hatt stor innvirkning på hennes bevegelighet og hun har hatt store utfordringer med urinretensjon (vanskeligheter med å tisse). For å klare å håndtere dette, har hun kateterisert seg siden 2008 med tradisjonelle katetre. Hun bruker ulike kateterløsninger, og hun har ofte behov for å koble en urinpose til kateteret. Det å ha kontroll over blæren gjør noe med hennes livskvalitet. Etter at hun prøvde SpeediCath® Compact Set, trenger hun ikke stresse med å finne et toalett. Hun kan bruke katetersettet uten tilgang til toalett. Det har hjulpet henne i mange uforutsette situasjoner. Siden hun har nedsatt håndfunksjon ser hun etter enkle løsninger.

 

 

 

Kan gjøre de tingene hun ønsker

Etter å ha prøvd SpeediCath Compact Set er hverdagen enklere for Shana. Hun synes det er fint at produktet ligger godt beskyttet i en hylse og at det kan legges tilbake etter bruk.  Hun er også opptatt av hygiene og at det er klart til bruk. Det å slippe å ha med seg løse urinposer og slanger som skal kobles til kateteret er en stor fordel for Shana.

 

-          «SpeediCath Compact Set forandrer muligheten i hverdagen helt. Det er perfekt å ta med seg ut. For ikke så lenge siden satt jeg fast i trafikken i åtte timer. Da var jeg glad jeg hadde med meg SpeediCath Compact Set – ellers kunne det blitt skikkelig pinlig. Settet har gjort at jeg kan gjøre de tingene jeg elsker og det gir meg selvtillit. Jeg kjenner meg tryggere når jeg trener, er intim, besøker venner og familie, spesielt de som bor langt unna, forteller Shana.

 

I dag er Shana 36 år, og jobber med å svare på spørsmål som berører MS. I tillegg er hun en ivrig hagearbeider og trener mye. Og ikke nok med det, hun skriver også barnebøker. 

 

SCCSet_png

 

Les mer om SpeediCath Compact Set og bestill vareprøver her

29 sep 2016
Coloplast Idrettsstipend

Coloplast Idrettsstipend

Vi utlyste i sommer Coloplast Idrettsstipend. Nå har juryen sett på alle søknader som kom inn, og det har vært mange spennende søknader. Vi måtte ta noen valg, og her vil du finne en presentasjon av årets mottagere av stipend.

Presentasjon av de som får stipend for 2016

Coloplast idrettsstipend - 2016

Coloplast ønsker å bidra til at du kan være aktiv og leve livet slik du selv ønsker. Vi har de siste årene bidratt med økonomisk støtte til flere ulike idrettsarrangement, idrettslag eller enkeltpersoner som ønsker å få muligheten til å holde på med sin idrett.

 

Presentasjon av de som mottar Coloplast Idrettsstipend for 2016;

 

Lena Schrøder, 23 år fra Rygge i Østfold - Kjelkehockey

Lena er med på det norske kjelkehockeylaget, hvor hun må jobbe hardt for en plass. Lena er eneste jente på laget, og spiller med gutta. Hun er også med på det Europeiske kvinnelaget, hvor hun spiller på lag med jenter fra flere europeiske land. 

Målet er delta i VM i Pyeongchang i 2017, og Paralympics i 2018. 

 

Lena_420

 

Lars Ivar Eilerås, 30 år fra Tønsberg - Rullestolrugby

Lars Ivar gikk i søvne og falt ut av vinduet i 4 etasje for 9 år siden, og ble lam fra livet og ned. Han valgte tidlig å starte med aktivitet og er nå i sin 8. sesong med rullestolrugby.  Han tar mye ansvar for treninger og er i dag trener både for klubb og landslag. Lars Ivar jobber for å rekruttere flere til idretten og få klubber flere steder i Norge.

 

Lars_Ivar_420

 

 

Oslo Kjelkehockeyklubb

Oslo kjelkehockeyklubb holder til på Jordal Amfi i Oslo. De har 20 aktive medlemmer som er med på trening treganger i uken.  Deltagergruppen er todelt, en del med profesjonelle og en breddegruppe. I breddegruppen kan nye utøvere få prøve seg. Det er breddegruppen som er tildelt stipendet., for å kunne jobbe mer med rekruttering og gi nye utøvere muligheten til å være med. 

 

Oslo:kjelkehockey_420

 

Sondre Langesæter Helgesen, 26 år fra Øystese i Hordaland - Rullestolrugby

Sondre har en ryggmargsskade etter en stupeulykke i 2006. Han studerer til sivilingeniør ved NTNU, og vil snart være ferdig utdannet vegingeniør.

På fritiden har han flere interesser, og en av de som tar mye av tiden er rullestolrugby. Sondre vil delta i Norgescupen. 

 

SOndre_420

 

Kenneth Jørgensen, 44 år fra Porsgrunn - Parabob

Kenneth er full av energi, liker fart og spenning. Kenneth har vært med på Camp Spinal siden 2003 som leder og har hovedansvar for rullstolteknikk blant annet. 

Kenneth vil satse videre på Parabob, og vil delta i WorldCup kommende vinter, for å få treningstid på is vil han være på Lillehammer i forbindelse med de to første rundene i WorldCup i januar 2017. 

Han vil det kommende året bo i Kambodsja, hvor han skal jobbe på et prosjekt sammen med Sunnaas Stiftelsen. Her vil han bidra til å gjøre hverdagen enklere for ryggmargsskadde. 

Vi gleder oss til å høre om dette prosjektet også i løpet av året. 

 

Kenneth_420

 

Einar Engstad-Løvøi, 37 år fra Våler i Østfold - Sykkel og Triathlon

Einar ble skadet i en bilulykke for to år siden og ble lam fra livet og ned. Han har fra starten hatt fokus på å få tilbake idrettsgleden og finne idrett som passer. 

Einar har som mål å sykle den store styrkeprøven gra Trondheim - Oslo i 2017. Han vil også delta i Triathlon, blant annet i Tønsberg.

 

Einar_420

 

Anne-Cathrine Krüger, 49 år fra Mo i Rana - Pistolskyting

Anne-Cathirne skadet seg i en fallskjermulykke, og fikk en ryggmargsskade. Hun har tidligere vært aktiv skytter og vært med på landslaget. Etter skaden valgte hun å ta opp igjen skyting, og deltok i Paralympics i Rio i september 2016. Her fikk en fin 10. plass. Hun har nå valgt å satse videre på Paralympics i Tokyo i 2020, og vi ønsker å følge henne videre på veien. 

 

Anne_Cathrine_420

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
27 sep 2016
NYE Brava beskyttende tetningsring

NYE Brava beskyttende tetningsring

Nye Brava beskyttende tetningsringer har en forbedret sammensetning utviklet for å løse disse problemene; Beskyttelse mot lekkasje. Beskyttelse av huden. Enkel håndtering.

Les mer om Brava beskyttende tetningsringer

Dobbel beskyttelse

Enkel å håndtere

 

Brava beskyttende tetningsring har en ny polymer formulering* som er utviklet for å beskytte mot lekkasje og beskytte huden. Tetningsringen er også enkel å forme, påføre og fjerne.

 

Dobbel beskyttelse

 

Brava beskyttende tetningsring er utviklet for å beskytte mot lekkasje

Tetningsringen skaper en sikker forsegling mellom stomien og hudplaten. Den nye sammensetningen gjør at den er motstandsdyktig mot aggressivt output slik at den ikke går i oppløsningen om den kommer i kontakt med output. 

 

Brava beskyttende tetningsring er utviklet for å beskytte huden

Den nye polymer formuleringen hjelper også til å holde huden frisk på to forskjellige måter. For det første absorberer den fukt fra huden. For det andre etterlater den minimalt med kleberester når den fjernes. Dette gjør at huden blir enklere å rengjøre.

 

Enkel å håndtere

Brava beskyttende tetningsring er enkel å forme, slik at den passer perfekt rundt stomien, og kan påføres på hud med søkk, furer og folder. 

Den holder seg trygt på plass, og når den skal fjernes kan den enkelt og greit trekkes vekk fra huden. 

 

 

 

 

*Polymer formuleringen relaterer til strukturen på kleberen og dens evne til å opprettholde struktur når den blir eksponert for fukt og output.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
27 sep 2016
Stomi og kronisk sykdom på Internett – Bade i et azurgrønt hav av muligheter eller drukne i et guffent hav av vaskevann og over-eksponering?

Stomi og kronisk sykdom på Internett – Bade i et azurgrønt hav av muligheter eller drukne i et guffent hav av vaskevann og over-eksponering?

Det vrimler av info på det O`Store Internett om både stomi og kronisk sykdom for tida. Starten Da Ingrid Anette Hoff Melkersen stod fram og viste fram stomien sin for mange år siden her i Norge, var hun en av de første i rekka. Jeg husker jeg tenkte at «herregud», enn å vise fram posen sin offentlig da. Hvem i huleste er det som tør det? Fikk litt kult-status hos meg. Ingrids blogging, medieinnslag og foredrag har vært veldig populære rundt her i landet, da hun gav begrepet «pose på magen» et ansikt. Og ikke hvilket som helst ansikt, men ansiktet til ei søt jente, modell og mamma. Ja, bortsett fra posen, fikk vi se at Ingrid ikke var stort annerledes enn Kari Nordmann er. At hun i tillegg jobber som (fitness-) modell, viser også at en pose på magen ikke trenger å hindre en fra å ha ambisjoner i livet. Ingrid har hatt stor suksess med sin åpenhet i stomi- og pasientmiljøet, og har nå lansert bok.

Les mer om stomi og blogg

Det vrimler av info på det O`Store Internett om både stomi og kronisk sykdom for tida.

 

Starten

Da Ingrid Anette Hoff Melkersen stod fram og viste fram stomien sin for mange år siden her i Norge, var hun en av de første i rekka. Jeg husker jeg tenkte at «herregud», enn å vise fram posen sin offentlig da. Hvem i huleste er det som tør det? Fikk litt kult-status hos meg.

 

Ingrids blogging, medieinnslag og foredrag har vært veldig populære rundt her i landet, da hun gav begrepet «pose på magen» et ansikt. Og ikke hvilket som helst ansikt, men ansiktet til ei søt jente, modell og mamma. Ja, bortsett fra posen, fikk vi se at Ingrid ikke var stort annerledes enn Kari Nordmann er. At hun i tillegg jobber som (fitness-) modell, viser også at en pose på magen ikke trenger å hindre en fra å ha ambisjoner i livet.

 

Ingrid har hatt stor suksess med sin åpenhet i stomi- og pasientmiljøet, og er klar for boklansering.

IngridAnette_420

Bilde lånt på bloggen til Ingrid Anette

 

Skyggeaktørene er minst like viktige

Det er mange stomi-bloggere som ikke er blitt like kjent som Ingrid, som også driver med viktig arbeid for å bryte ned tabuer rundt temaet stomi. Det å lage seg en blogg er blitt så enkelt, at mange gjør det. Og mange bekker små blir en stor å. Slike nisjeblogger gjør at det er veldig enkelt å finne mange og varierte erfaringer med det å ha stomi. Slik blir nok temaet stomi mer normalisert også, da en ser at det er så mange ulike folk med ulik bakgrunn som får det.

 

Eksplosjon på sosiale medier

Det er ikke bare bloggerne som har bidratt til «awareness» når det gjelder stomi-feltet. På sosiale medier har temaet blitt en hyppig gjenganger i flere former – både nasjonalt og globalt.

 

Stomi, sexappel og perfeksjonisme

I 2014 stod tidligere modell og Crohns-rammede Bethany Townsend, da 23, fra Storbritannia, fram med pose på magen. Etter en ferie til Mexico postet hun bikinibilder av seg selv på Facebook. Bildene gikk virale på rekordfart, og journalistene stod i kø i ukesvis. At jenta var smellvakker og sexy, tok hele stomi-diskusjonen til en ny level. Kynisk som Internett er; sexy selger, og sexy når fram til mange. Nå begynte flere å innse at en pose på magen faktisk ikke forhindrer deg i å ha sexappeal.

 

Mange jenter gledet seg da den engelske fitnessmodellen Blake Beckford på samme tid stod fram  med stomi. Han var en av de første av relativt få menn i rekka. At fyren mildt sagt er et glansbilde av et sunnhetsideal, gjør at begrepet viralt, i likhet med Townsend, raskt ble et faktum.

 

Blake frontet lenge den globale «Get Your Belly Out» - kampanjen satt i gang av Crohns & Colitis UK. Over hele verden tok folk selfies med posen sin, som ble hæsjtægga #getyourbellyout. I 2016, er kampanjen fremdeles i full vigør.

 

Modeller og fitnessmodeller med pose på magen ble plutselig en greie. Her hjemme i Norge slo også Ingrid seg på trenden.

 

Det hele tok faktisk nesten en litt bekymringsverdig vending: Skulle en være nødt til å ha minus tjue prosent kroppsfett og se ut som et strigla glansbilde, for å kunne vise seg offentlig med pose på magen?

 

Heldigvis roa ting seg litt ned på den fronten, og oppveksten av de utallige «vanlige» stomibloggerne, var med på å gjøre bildet av stomister mer variert, og følelsen av utilstrekkelighet (og kanskje også et par klyper misunnelse?) for oss «vanlig dødelige», ebbet sakte ut.

 

 

Tabu-nedbrytingen fortsetter aktivt fra mange hold

Hilde Nagel Oxholm skapte furore i det norske stomimiljøet da hun sommeren 2015 delte et innlegg på Facebook om badeturen sin som ikke ble så hyggelig som hun hadde forestilt seg: Noen guttevalper fant det for godt å regelrett skjelle henne ut for å være «skitten» på grunn av posen på magen. Flere medier tok tak i saken, og jeg er ganske sikker på at det sikkert satt noen angrende (i det minste litt småflaue) syndere bak skjermene sine et sted i Oslo de kommende dagene.

 

Anette Kvernvik har stolt vist fram både arr, pose og livsglede både gjennom å skrive på bloggen sin og stille opp på intervju. Etter en skade i underlivet da hun fødte sønnen sin, ble pose på magen redningen for å kunne klare å leve er mer normalt liv.

 

Camilla Tjessem er ei jente som praktisk talt har bidratt til dobbelt så mye awareness som resten av sine blogg-kolleger: hun har nemlig hele to poser på magen. Camilla er utdannet sykepleier, og bacheloroppgaven hennes handlet om nettopp temaet stomi. Hun holder for tiden aktivt foredrag rundt omkring i Norge.

 

I utlandet er 23 år gamle britiske Nakisha «Kesha» Brown spesielt i vinden for tida. Hun er en aldri så liten entrepenør-sensasjon fra en småby i Wales. Hun har ikke hatt stomi i ett fullt år en gang, men har allerede en godt etablert business hvor hun designer og syr spesialtilpasset stomiundertøy. Hun er kjent for posetrekkene du kan dekorere/skjule stomiposen din med, som en kan få i det mønster en måtte ønske. Hun selger også dusjhetter til stomiposen, samt midjebelter/tubetopper som holder stomien på plass. Kesha er spesielt opptatt av estetikk, mønstre og ulike kvaliteter på stoffene.

 

Camilla blogger også for oss i Coloplast .

 

2_GEIRANGER

 

Disse fire jentene er bare få eksempler på de mange stomibloggere og profilerte stomister som florerer i sosiale media for tida.

 

 

Stomi på Instagram blir mer og mer vanlig

Flere og flere legger ut bilder tægget #ostomy #stoma osv. på Instagram. I sommer har det florert av badeselfies med stomiposen. Det er også mange som driver med stomikunst, hvor de dekorerer posene med tegning, maling, perler osv.  En av disse er Ellinor Gustafsson - @the.swag.bag

 

dekorertpose

 

 

 

 

Men det er også mange som legger ut bilde av stomien uten pose over. Og det er også enkelte som legger ut avføringsbilder. Bilder av arr og sår. Det er delte meninger om dette. Mange synes det er viktig å være drøyt ærlig og åpen, mens andre synes dette er å dra det noen hakk for langt, og det blir for privat. Jeg har inntrykk av at ting er litt slik generelt på sosiale medier; det er så lett å være litt for personlig, og veldig vanskelig å se for seg hvor ubegripelig mange millioner mennesker som har instant tilgang til livet vårt i det øyeblikket man trykker enter. Alle har vel opplevd å angre på noe en har delt på nettet. Det må uansett være opp til hver enkelt hvor mye en selv ønsker å dele, og hvor mye en ønsker å høre om det andre har delt. Så får en bare «un-followe» de en ikke liker.

 

 

Konkurranse i å ha det verst?

Julia Døhlen Edin skrev nettopp et blogginnlegg om at pasientmiljøet i sosiale medier for tiden har en tendens til å konkurrere i å ha det verst les mer på bloggen her . Julia, som selv er kronisk syk med både IBD og IBS, er både designer, kulturjournalist og kokebokforfatter; og har satt seg godt inn i saken. Det synes å være at det ene eksemplet på krisetilfelle overgår det andre.

 

Jeg spør meg selv; er det litt overdrevet? Eller er det kynisk og drastisk overdrevet, for å skape futt i lesertallene? For å få oppmerksomhet? Eller er det virkelig så ille det er å ha den og den sykdommen? Og om sykdommen er så ille, er det da one in a million som har det sånn, og at det sannsynligvis går bedre med meg? Eller, bør jeg, som ny-diagnostisert, forvente akkurat et slikt helvete som de beskriver og legge meg ned i skyttergrava og tenke worst case scenario mens jeg bokstavelig talt nesten bør begynne å planlegge testamentet mitt?

 

Av og til er det vanskelig å bedømme hva en skal tro og føle når en googler sykdomstema på Internett. Det som er ærlig, sterkt og interessant awareness for noen, kan føles som marerittlignende skremselspropaganda for noen andre.

 

 

Med frihet kommer ansvar

Noen ganger kan Internett bli litt overload. Litt for mange muligheter og for mange ulike meninger og vinklinger. Men, er har i hvert fall muligheten i mye større grad enn for noen få år siden da Internett ikke var allemannseie 24-7 som det er nå.

 

Da kunne man lett føle seg rimelig alene og isolert om en hadde pose på magen eller en kronisk sykdom.

 

 

Se for deg hvordan det var i 2003, i tidsperioden jeg kaller BF (Before Facebook); før en hadde Internett på telefonen og før sosiale medier var utbredt blandt folk flest. Jeg var innlagt på sykehuset med magetrøbbel. I løpet av et kort døgn ble jeg hasteoperert, og den eneste konkrete infoen jeg fikk om min nye stomikompis på forhånd, var en grell brosjyre som mest sannsynlig ble trykt på en tidspunkt grovt regna rundt Steinalderen.

 

Brosjyren, som i tillegg til å vise bilder av gedigne stomiposer som sikkert var gått ut av sortimentet allerede før jeg ble født, portretterte også ei halvnaken gammel dame med skrukker og rynker og både grevinne-, greve- og kongeheng (Ikke spør meg hva de to siste innebærer. Enkelte ting må en bare fortrenge for å komme seg videre i livet.) Jeg husker huden hennes bar preg av en grå gufs som ville gjort enhver zombie sort av misunnelse.

 

Men det verste var magen hennes. Som hadde en lang stomi. JÆVLA. LANG.STOMI.

 

Eller, stomi og stomi, Fru Blom. Hvis jeg var riktig positiv og la godviljen til, kunne den se litt ut som den stygge sjøpølsa vi dissekerte og skrev rapport om i biologitimen på Trondheim Katedralskole.

 

Om en droppa godviljen, så den så altfor lange stomien bare helt malplassert ut, som om dama hadde prøvd på en kjønnsskifteoperasjon hvor kirurgen hadde missa grossalt på plasseringa (burde gått til Specsavers...).

 

Den fikk jeg altså slengt etter meg, og jeg ble så satt ut av den katalogen at jeg kasta opp selv om jeg ikke hadde inntatt føde på en hel måned. (Slikt burde vært forbudt å gi til en skral 18-åring. Selv brente jeg min brosjyre i peisen med stor glede da jeg to uker senere ble utskrevet fra sykehus.)

 

Hadde dette scenarioet på Øya i Trondheim, utspunnet seg i dag, ville jeg bare kunna googla ordet «stomi» eller «ostomy», og jeg ville kunne lest historier fra både inn og utland, og om mange forskjellige personer. Den grågufsne gamle dama med sjøpølsa ville vært one in a million av bilde på bilde med stomister. Jeg ville funnet bilder av Camilla og kjent på lettelsen over at hun ser tilsynelatende helt vanlig og søt ut – en trenger ikke å være et sosialt utskudd selv om en har pose på magen. Man kan bare være helt vanlig. No big deal, liksom. Så ville jeg funnet bildene av Bethany Townsend, og sett at til og med profilerte modeller kan ha pose på magen, og blitt inspirert av det, litt sånn som en blir inspirert av yndlingskjendisen sin.

 

En skal ikke undervurdere verdien av å møtes ansikt til ansikt

Selv om jeg i etterkant av stomioperasjonen i 2003, ikke fikk sett mye til verken hverdagshelter eller stomi-modeller, skjedde det noe annet som jeg erindrer som veldig viktig for meg. Jeg havna på rom med ei som hadde stomi, og som hadde jobba som likeperson i Norilco (Norsk Forening For Stomi- og Reservoaropererte) (www.norilco.no). Den erfaringsutvekslinga og, ikke minst, den forutforståelsen som kun en med lik erfaring har ervervet seg, er priceless. Det hjelper ikke hvor mange klikk jeg hadde gjort på Internetten, ingen hadde hatt den erfaring, og ikke minst, det nærværet, som skulle til for å trøste meg akkurat da, annet en akkurat henne. Det er derfor jeg alltid prøver å vise til likepersonstjenesten i både Norilco og LMF (Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer) (www.lmf.norge.no).

 

Mer vanlig å være uvanlig

Alt i alt tror jeg Internett har bidratt til at en ikke så lett føler seg annerledes. Det blir mer og mer vanlig å være uvanlig, og det er praktisk enkelt å komme i kontakt med andre i samme situasjon som en selv. Selv om Internett har vært essensiell i kampen for å sette søkelyset på tabuer som stomi og kronisk sykdom, kan det også være overveldende til tider. Men jeg synes likevel at det er bedre å ha muligheten til ubegrenset informasjon, enn ikke å ha det. I kombinasjon med å møtes ansikt til ansikt, da. For det er uvurderlig.

 

Andre artikler av: Marte Hegstad
16 sep 2016
Mat - Probiotika

Mat - Probiotika

Hvilken type snekkere bor det i magen DIN? Etter å ha lest den tyske legen Giulia Enders` fantastiske bok "Sjarmen Med Tarmen" - har jeg lært meg hvor livsviktige tarmbakterier er for oss mennesker. De er så viktige at denne infoen burde være pensum på barneskolen, spør du meg. Jeg skal her prøve å forklare hvor utrolig viktig probiotika er, på min måte.

Hvorfor er probiotika viktig?

Mat  (del 2) Probiotika

Del 1 om Mat og stomi kan leses her. 

 

Hvilken type snekkere bor det i magen DIN?

Etter å ha lest den tyske legen Giulia Enders` fantastiske bok "Sjarmen Med Tarmen" - har jeg lært meg hvor livsviktige tarmbakterier er for oss mennesker.

De er så viktige at denne infoen burde være pensum på barneskolen, spør du meg.

Jeg skal her prøve å forklare hvor utrolig viktig probiotika er, på min måte.

La oss sammenligne kroppen vår med en byggeplass:

Vi, byggherrene, har kjøpt inn masse byggevarer av splendid kvalitet; planker, takplater, spikre, hammere, stiger, skrujern, you name it. Alle disse plankene og spikrene kan sammenlignes med maten vi har i oss. 

Probiotika-bakterier kan sammenlignes med dyktige arbeidsmenn, snekkere med fagbrev og mange års erfaring.

Uten disse gode bakteriene tilstede, vil det ikke bli noe av huset. Maten, eller plankene, vil bare bli liggende i kroppen og råtne. Kroppen vår alene klarer ikke å bryte ned maten og bygge opp seg selv. Uten snekkerne tilstede, hjelper det ikke hvor fancy materialer en har, fordi de bare vil bli liggende i en haug på den forlatte byggeplassen. 

Og når byggeplassen er forlatt, trekker den gjerne til seg ulumskheter. Kanskje kommer det skadedyr og forringer treverket, og kanskje kommer det noen unggutter som stjeler planker til trehytta de skal bygge i skogen like ved. 

Det er her de mindre eminente tarmbakteriene kommer inn. Byggeplassen er jo forlatt, så her er det bare å ta for seg! Stjele materialer, kjøre i gang en heidundrandes fest tre dager til ende, hvor vi driter i hvor vi kaster fra oss søpla vår, eller bygge stygge, skjeve hus som ikke tåler nordisk klima, for å si det sånn. 

Jo færre probiotika vi har i tarmen, jo flere snyltere og "slemme" bakterier er det plass til (de kan imidlertid være ganske gode og omtenksomme på andre ting enn snekring, så begrepet "slemme" er litt for sneversynt). Disse bakteriene har ikke fagbrev i snekkerfaget slik som probiotika har, og en kan dermed ende opp med at noen av plankene (maten) rett og slett begynner å råtne. 

For de som f.eks har fjerna tykktarmen da de fikk stomi, kan ting gjerne rase litt raskt igjennom systemet. Det gjør at ofte så er det kun pøblene som har lange nok klør til å henge fast, mens de gode svisjer igjennom og ender med en dukkert i fjorden. Slik ser en at probiotika blir svært viktig hos enkelte stomiopererte: en må passe på å tilsette mye av de, da de foretar svært raske gjennomreiser i systemet vårt.

En trenger ikke å være rocket-scientist for å skjønne at det i slike tilfeller, ikke lukter regnbuer og danser unicorns i rommet, når en har gjort sitt fornødende.

Heldigvis finnes det kapsler med slike snekkere inni, som en får kjøpt fortrinnsvis på helsekost-butikker.

En slik kapsel kan vel egentlig sammenlignes med en stor arbeidsbuss fullpakka av kjempeflinke snekkere.


Avhengig av hva slags byggverk kroppen DIN trenger, anbefaler jeg å prate med en lege som har litt greie på slikt. Det er litt dumt å ta kapsler med en type snekkere som bygger et helt annet hus enn du har lyst på. Se for deg at du egentlig trenger et stort slott, men får du feilinformerte snekkere, bygger de kanskje ei lita hytte istedet. Koselig det altså, men hvis du har ei hytte fra før, blir det mer som liten vits. 

For alle som er operert i magen, men også for andre som sliter med urolig mage, eller også for de som ikke har mageplager, men ofte føler seg over gjennomsnittet slitne, kan det være verd et forsøk å gå til anskaffelse av sine egne, private snekkere, for å se om de kan ta seg en liten "oppussings"-razzia av det komplekse byggverket kroppen din tross alt er.

 

Sjarmenmedtarmen

Andre artikler av: Marte Hegstad
13 sep 2016
Mat og stomi

Mat og stomi

Disclaimer: Dette spalte-innlegget er ikke skrevet av helsepersonell. Det er imidlertid basert på mange års erfaring. Dersom du er usikker på dette temaet, ta kontakt med fagpersonell som lege, stomisykepleier eller ernæringsfysiolog. Det er mange ulike sykdommer og tilstander som kan føre til at en pasient blir stomioperert. Det finnes også mange ulike stomityper. Hovedvekten av pasientene blir bedre og til og med symptomfrie etter operasjonen, avhengig av hva slags helseplager de ble operert for. Det finnes også noen uheldige som ikke blir det fnugg bedre, og noen snarere verre.

Les Martes råd

Mat og stomi

 

Disclaimer: Dette spalte-innlegget er ikke skrevet av helsepersonell. Det er imidlertid basert på mange års erfaring. Dersom du er usikker på dette temaet, ta kontakt med fagpersonell som lege, stomisykepleier eller ernæringsfysiolog. 

 

Det er mange ulike sykdommer og tilstander som kan føre til at en pasient blir stomioperert. Det finnes også mange ulike stomityper. Hovedvekten av pasientene blir bedre og til og med symptomfrie etter operasjonen, avhengig av hva slags helseplager de ble operert for. Det finnes også noen uheldige som ikke blir det fnugg bedre, og noen snarere verre.

 

Mitt første kostholdsråd

vil være å ta hensyn til disse faktorene. Er en allergiker, holder en seg unna det en vet en reagerer på. Det samme om en er intolerant. Har en aktiv tarmbetennelse, bør en spise lette og hyppige måltider. Har en en annen sykdom, må en huske å ta medisin/få behandling for det. Alt dette vil kunne være med på å påvirke hvordan mat og fordøyelse jobber sammen med stomien.

 

Mitt andre kostholdsråd

 er å ikke være redd for å prøve seg fram. Så lenge en prøver forsiktig og tar alle forbehold, går det som regel greit.

 

Mitt tredje kostholdsråd

 er å ta generelle forbehold. Kreftlex har mange tips i forhold til mat og stomi. Det er viktig å huske på at dette er generelle råd, og fordi om sopp gir luftplager til mange, betyr det ikke at det blir akkurat slik for deg. Det er viktig at en ikke begynner å kvie seg for å spise, men at en er nysgjerrig og utforskende isteden. 

 

Generelle forbehold:

- Tygg maten godt og ta deg god tid

- Spis gjerne hyppige, lette måltid om du ikke klarer så mye i gangen.

- Drikk rikelig

 

Tarmpassasje

Det meste av frukt og grønt som har skall, trevler og hinner, kan lett sette seg fast i tarmen. Vær derfor nøye på å skrelle frukt og grønnsaker. Dersom du har mistanke om at mat har satt seg fast i tarmen, ikke nøl for lenge med å kontakte lege.

 

Liste over frukt og grønt som er kjent for å kunne sette seg fast i tarmen:

Sopp

Nøtter/mandler

Mais og popcorn

Appelsin

Ananas

Druer

Asparges

Fiken

Dadler

Kokos

 

 

Luft

Inntak av mat med søtningsstoff, kullsyre, og sterkt krydder, kan være med på å gi økt gassproduksjon i tarmen. Det samme gjør kål, bønner, erter og løk. Dersom en tygger mye tyggis eller tar seg en sigg, kan det føre til at dagene blir rimelig mye luftigere.

 

Dersom en er plaget med luft kan en prøve det gode, gamle kjerringrådet om å drikke karve- og fennikkelte (som selv ernæringsfysiologer anbefaler), eller huske å forvelle kålgrønnsaker før koking. Ellers hjelper det å røre på seg. En kan også få kjøpt lufthemmende medisin reseptfritt på apoteket, som f.eks. Miniform (denne fåes også på resept).

 

Diare

Det er flere mattyper som kan gi diare. De mest vanlige årsakene til diare er stort sukker- og/- eller søtningsstoff-inntak, fet mat, alkohol, lakris og tørket og/eller hermetisk frukt.

 

Dersom en har diare, kan en prøve å spise noe som inneholder stivelse, som f.eks. potetgull, potetmos, ris, pasta eller kjeks. En moden banan vil også kunne være med på å binde væska i kroppen.

 

På apoteket kan en få kjøpt bla. reseptfri Vi-siblin og Imodium, som er eksempel på diare-minskende medisin. Denne kan en også få på resept.

 

Dersom det er ekstra varmt ute, er det spesielle forhåndsregler en bør ta for å opprettholde en sunn væskebalanse. Les mer om Stomi og Varme her. 

 

 

Mitt fjerde og siste kostholdsråd, er å lytte til kroppen.

Er en veldig dårlig i magen, må en kanskje roe litt ned, og tilpasse dietten sin etter formen. Når jeg har vanskeligheter med å få i meg nok mat, drikker jeg næringsdrikker fra apoteket. Disse fåes reseptfritt, men kan også fåes på blå resept ved visse diagnoser. Annen lett mat jeg spiser mye av, er smoothies og shakes, gjerne avsilet. Det samme gjelder supper, de siler jeg av. Jeg tilsetter også kraft kokt på bein, samt en skvett fløte.

 

Under ser dere bilder av meg som var så heldig å få porsjonspakkede grønnsakssupper i ulike varianter, levert rett på døra av ei utrolig snill venninne.

 

Matogstomi_marte_suppe

 

Ønsker du å dele dine oppskrifter med andre? Send inn din beste oppskrift og bidra til kokeboken Coloplast ønske å lage. Send oss din oppskrift

Andre artikler av: Marte Hegstad
12 sep 2016
En evig runddans - vilje versa kropp

En evig runddans - vilje versa kropp

Å være fysisk utmattet; fatigued, er på en måte som å ha pest. Konsekvensene av pesten, er at en ikke har krefter til å dra ut å gjøre ting som gjør en glad, som i mitt tilfelle er å danse, synge, spille piano, lære meg gitar, og sist, men ikke minst, møte herlige folk! Fraværet av dette gjør at en blir smådeppa, som på en måte å få kolera.

Hva gjør fatigue med deg?

Å være fysisk utmattet; fatigued, er på en måte som å ha pest

 

Konsekvensene av pesten, er at en ikke har krefter til å dra ut å gjøre ting som gjør en glad, som i mitt tilfelle er å danse, synge, spille piano, lære meg gitar, og sist, men ikke minst, møte herlige folk!


Fraværet av dette gjør at en blir smådeppa, som på en måte å få kolera.


Av og til, så overkjører jeg pesten og drar ut, uansett! Da blir jeg så glad at koleraen forsvinner. Konsekvensen av dette igjen, er at pesten hugger tak i deg i minst ei uke i etterkant av en dansekveld eller en kafetur.


Da ligger jeg ei uke med pest, mens koleraen holder seg unna noen dager, da jeg lever lenge på koselige øyeblikk. 


Men, for å få bukt med pesten som herjer, må jeg ligge så lenge, at koleraen/smådeppethet, kommer tilbake.


En evig runddans, med andre ord.

 

En evig runddans hvor kroppens fysiske behov stadig må vike for viljen, men også vice versa.

 

Bare tida kan bryte den onde sirkelen.

8 sep 2016
Fatigue -  hvordan føles det egentlig?

Fatigue - hvordan føles det egentlig?

Å ha fatigue er ikke det samme som å være sliten. Det er heller ikke det samme som å være dødssliten. Se for deg at du har influensa og 40 i feber, men en deadline på jobb gjør at du må jobbe overtid i 3 timer. I tillegg har du glemt av matpakka hjemme, og akkurat i dag er kantina på jobb stengt. Når du endelig kommer hjem og skal til å segne om på sofaen, har 2-åringen bæsja i buksa og 3-åringen funnet spittusjen i skuffa og egenhendig dekorert hele barnerommet (du aner ikke hva i helvete samboeren din har drevet med mens de små trollungene fant fram farsken i seg). Etter å ha fått ungene reine og innsett at tusjen er kommet for å bli, segner du om i senga, uten å ha energi til å dusje bort febersvetten, og uten å ha energi til å spise noe. Åh, så det er sånn sliten en kan være når en har fatigue, tenker du nå. Hun sammenligner det med en slik djeveldag som den gjennomsnittlige Ola Nordmann heldigvis bare har av og til. Om det er slik ofte, tenker du kanskje, så er nok fatigue ganske så slitsomt.

Opplevelsen av fatigue

Å ha fatigue er ikke det samme som å være sliten. 

 

Det er heller ikke det samme som å være dødssliten. 

 

Se for deg at du har influensa og 40 i feber, men en deadline på jobb gjør at du må jobbe overtid i 3 timer. I tillegg har du glemt av matpakka hjemme, og akkurat i dag er kantina på jobb stengt. Når du endelig kommer hjem og skal til å segne om på sofaen, har 2-åringen bæsja i buksa og 3-åringen funnet sprittusjen i skuffa og egenhendig dekorert hele barnerommet (du aner ikke hva i helvete samboeren din har drevet med mens de små trollungene fant fram farsken i seg). Etter å ha fått ungene reine og innsett at tusjen er kommet for å bli, segner du om i senga, uten å ha energi til å dusje bort febersvetten, og uten å ha energi til å spise noe.

 

Åh, så det er sånn sliten en kan være når en har fatigue, tenker du nå. Hun sammenligner det med en slik djeveldag som den gjennomsnittlige Ola Nordmann heldigvis bare har av og til. Om det er slik ofte, tenker du kanskje, så er nok fatigue ganske så slitsomt.

 

Men det du ennå ikke vet, er at dette kun er starten. Dette er en god dag for de som lider av alvorlig fatigue. 

 

En dårlig dag, derimot, starter 2 uker senere.

 

2 uker senere, hvor du har opplevd den samme mareritt-dagen i reprise hver sabla dag, og samtidig er nødt til å legge deg i senga med visshet om at i morgen, ja da skal en ut og springe maraton. Maraton etter 2 uker med influensa og overtid hver dag og mangel på både søvn og mat. Nå, kjære leser, begynner du å skjønne hvor fæl en dårlig dag for en med alvorlig fatigue, er.

 

Akkurat slik føler en seg da, som om en har hatt "helvetesdagen" fra introen, i reprise hver dag i to uker. Men realiteten er, at selv om det er slik en føler det, så er det ikke på grunn av influensa. Ikke overtid. (Mest sannsynlig er ikke en person med alvorlig fatigue, ute i jobb i det hele tatt.) Ungene er potte-trente. Sprittusjen er gjemt unna i øverste hylle. 

 

Det er på grunn av at kroppen har kollapset. Kanskje på grunn av en handletur på Rema. En liten gåtur i skogen. Eller bare det at en leverte ungene i barnehagen, for så å dra hjem å legge seg og sove helt til poden skal hentes. Og fremdeles være like utslitt, uten tilsynelatende å ha gjort noe som helst. 

 

Ja, av og til, så er en så sliten i det sekundet en våkner etter ei lang natts søvn, uten å ha rukket å gjøre en fuckings liten ting en gang. 

 

Hvis en da skal på kafètur med ei venninne, eller ut på et kort ærend, vil en slik form tilsi at dette føles ut som nettopp et (uoverkommelig?) maraton. 

 

Fatigue_kanin

 

Mange som ikke forstår hva fatigue er eller har opplevd det tett på seg, vil nok kunne ergre seg grønn over slike som "ikke orker noe". Er det ikke bare å ta seg sammen litt da? Tenke positivt, brette opp ermene og kjøre på? «Du ser da så frisk og fin ut,» er en gjenganger i kommentarrekka.

 

Men det er ikke bare å «ta seg sammen».

 

Det har jeg prøvd. Prøvd noe innmari, i flere år faktisk. Skrevet masteroppgave bokstavelig talt i senga på sykehuset. Gjennomført Skypeintervju der jeg først kasta opp, for så å besvime, midt i intervjuet, foran et skrekkslagent og bekymra intervju-objekt. Der har vi (sykelig) viljestyrke fra helvete. 

 

Jeg har dratt på kafèturene, forsert maraton på maraton. 

Positive thinking.

Overse smerten og fokusere på gleden. 

Gasse på og leve på adrenalinrush av å henge med i denne fremadrasende verden.

 

"Min kropp er mitt tempel" - sier et gammelt visdomsord. Ved å overse fatiguen, forvandles tempelet sakte til ei råtten rønne. Og det er den overdrevne viljestyrken som er den store, stygge muggsoppen her. Viljestyrke-muggsoppen som sakte men sikkert forvandler det vakre templet til et muggent skall. 

 

Og jeg kan fortelle dere hvor det har brakt meg: Fra å ha en mild til moderat fatigue (influensa sånn annenhver dag, men verken overtid eller barnetrøbbel), har jeg gått til å bli en levende zombie som tatt ut av TV-serien Walking Dead, dog heldigvis foruten alt blodet og dramaet. 

 

Ved å overse signalene fra kroppen, har den milde fatiguen blitt kraftig. Ved å overse kroppens signaler, forer en kontinuerlig det glupske fatigue-monsteret så det vokser seg stort og sterkt. Og mektig. Sånn har det vært de siste 2,5 årene, og selv den barskeste body builder har lite å stille opp med mot noe sånt. Blir jo en pusling i sammenligning. 

 

"Å være lenket til senga" er visstnok politisk ukorrekt nå i disse dager. Men det finnes søren meg ikke et bedre uttrykk. Usynlige lenker, men dog så sterke, så hemmende. Lenker holdt på plass av verdens største fatigue-monster, som ikke har planer om å løsne grepet med det første. (Eller andre, eller tre...)

 

Monsteret som, ved å ikke lytte til kroppens signaler, blir foret av nettopp oss selv. 

 

Be oss ikke ta oss sammen, men spør oss gjerne hva du kan gjøre for å lette hverdagen, slik at en kan starte å leve litt og litt igjen. 

 

Ei treningsøkt kan være å gå ut med søpla og hente posten. 

 

En zombie er sakte, men sikkert nødt til å lære å leve igjen, før den kan ut å springe maraton. 

 

Hvis ikke risikerer en å forbli i en evig zombie-tilstand.

 

 

Ps. Dette innlegget ble skrevet av en zombie som hadde hatt ei rimelig strabasiøs uke. Heldigvis går ting såklart opp og ned. Men fatigue er dessverre så misforstått, synes jeg, at en må bruke litt drøye bilder og sammenligninger for at uinnvidde skal forstå det potensielle kriseomfanget fatigue faktisk kan føre med seg. 

 

 

Ønsker du å lese mer om Fatigue - se artikkelen til Marte fra 2. september 

Andre artikler av: Marte Hegstad
2 sep 2016
Fatigue - hva er det og hvordan føles det?

Fatigue - hva er det og hvordan føles det?

Slik føles min fatigue ut: Følelsen av å være oppbrukt, at en er som en pensjonist på innsida selv om en har et ungt, ytre skall. Følelsen av å dø sakte (ja for så sliten kan en være, at det føles ut som ting er riv ruskende galt, på vei mot avgrunnen). Følelsen av å være en levende zombie Følelsen av at noen har sugd livskrafta ut av beinmargen din (på tross av hvor lidenskapelig en måtte være i hjerne og hjerte, er kroppen fullstendig tom) Som jeg hørte en ME-syk si i en NRK-dokumentar: «Som å presse en tørr sitron»

Fatigue - du ser jo ikke syk ut...

Hva er fatigue?

 

I følge HelseNorge.no, innebærer begrepet fatigue; utmattelse, svekkethet og tretthet.

 

 

Videre forklarer de begrepet med en rekke symptomer:

 

nedstemthet

konsentrasjonsvansker

utilpasshet

hukommelsessvikt (spesielt korttidshukommelsen)

vanskeligheter med å finne ord og setninger

det kjennes belastende og slitsomt å skulle ta enkle valg

kjedsomhet

tretthet

utmattethet

kraftløshet

energiløshet

døsighet

subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen.

 

(Kilde: https://helsenorge.no/sykdom/kreft/fatigue-hva-er-fatigue)

 

 

Slik føles min fatigue ut:

 

Følelsen av å være oppbrukt, at en er som en pensjonist på innsida selv om en har et ungt, ytre skall.

Følelsen av å dø sakte (ja for så sliten kan en være, at det føles ut som ting er riv ruskende galt, på vei mot avgrunnen).

Følelsen av å være en levende zombie

Følelsen av at noen har sugd livskrafta ut av beinmargen din (på tross av hvor lidenskapelig en måtte være i hjerne og hjerte, er kroppen fullstendig tom)

Som jeg hørte en ME-syk si i en NRK-dokumentar: «Som å presse en tørr sitron»

 

Umålbart

Fatigue kan ikke måles med en blodprøve eller en scan eller med blodtrykksmåler eller stetoskop eller hva det måtte være. Og den oppleves også veldig individuelt. Dette er en av grunnene til at begrepet fatigue er så vanskelig å definere og forklare.

 

 

Uforestillbart

Den andre årsaken til at det er så vanskelig å forklare begrepet fatigue, er at det er en tilstand en umulig kan klare å forestille seg 100%, med mindre en har kjent det på kroppen selv. (Og jeg snakker nok for mange når jeg sier at jeg ikke unner min verste fiende det.). Og selv den som har fatigue, kan lett og raskt glemme hvor ille det kan være, dersom en har en god periode. Det er utrolig hva og hvordan kroppen glemmer for å beskytte seg selv. Fin egenskap, spør du meg.

 

Usynlig

Enda en årsak til at fatigue er så vanskelig å forstå, er fordi det er vanskelig å se om en person er fatigued. Og om en mot formodning skulle være så sjaber at en faktisk ser ut som et stort leireskred, kan en jo bare klæsje litt sminke over.

 

Dog, sminken. Den ambivalente sminken. I mange tilfeller takker jeg GUD for at det finnes sminke. Sminken visker lett ut sykdomstegn som Dracula-ringer under øynene, dvassen hud, sår, germs og hudormer. Dekker søvnmangel, visker ut tegnene på den indre dvalen. Men uansett hvor bra en måtte se ut, er det jo bare som å sette plater over et dypt sår. En ser bare den fine overflata på plasteret, uten kanskje å tenke over at det er ei djup isbresprekk under, bare en lirker litt på det.

 

Ting er ikke alltid slik de ser ut. Og nettopp derfor er fatigue så vanskelig å forklare til noen som ikke har kjent på det selv.

 

Marte_Fatigue

 

Med litt sminke ser en raskt ut som et nytt menneske. Og ville du gjetta at hu der i minikjolen forlot festen litt etter klokka halv ti på kvelden?

 

Varierende grad

Det finnes mange former for fatigue, fra mild til alvorlig grad. Har en mild grad, klarer en seg kanskje godt i hverdagen, dersom en legger til rette for det. Har en alvorlig grad, kan det være så ille at en til tider er fullstendig sengebunden.

 

Årsaker

Fatigue kan oppstå som følge av sykdom og behandling såvel som ytre påkjenninger (stress, vonde opplevelser etc.), men det kan i noen tilfeller oppstå uten noen tilsynelatende spesifikk årsak.

 

En fatigue-tilstand kan vare i flere uker, men, i de verste tilfellene, også måneder og til og med hele år. 

 

Eksempler på sykdommer som er kjent for å utløse fatigue, er for eksempel kreft. Kroniske tilstander som for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer kan også medføre fatigue. Mange av oss med stomi har fått stomien nettopp på grunn av disse sykdommene, og dermed kan det være flere med stomi som sliter med fatigue. 

 

Trening som behandling?

Det finnes per i dag ingen etablert behandlingsform mot fatigue, annet enn tid. Altså å gi kroppen tid til å komme seg i water. 

 

Hvorvidt trening er bra for fatigue, er omdiskutert. Mange fagmiljøer sverger til kondisjonstrening som beste medisin. Her protesterer mange fatigue-rammede, som selv har opplevd gang på gang at det å pushe kroppen, vil gjøre at en blir satt enda lenger tilbake og det tar enda lenger tid å komme seg ovenpå.

 

Men husk at begrepet "trening" kan innebære så mangt. For en som har ligget i senga i flere uker i strekk, er det klart at en gruppetime aerobic på 3T ville vært som å bli sendt til fronten i Midtøsten. Ja, selv en kort gåtur i skogen ville nok minnet om en middels lang pilegrimsled gjennom Sahara. Som legen min på sykehuset sa; "Har en ligget så lenge i senga, er det "trening" å pusle med ting i huset, gå ut med søpla, og kanskje tusle en tur til enden av veien og snu igjen". 

 

Tid

"Pace yourself", sier mine australske venner. Det er et fint begrep, og handler om det å pushe seg selv så lite at en ikke knekker, slik at det går framover istedet for bakover. Her kommer igjen begrepet tid inn. Å "pace yourself"- det tar tid. Tar du ikke den tida du trenger, har du ikke paca - da har du pushed yourself over the limit (og fatigue-monsteret ler høyt mens han tørker seg om munnen og masserer den voksende Buddah-bellyen sin). 

 

Alle monner drar, men det tar tid

Andre faktorer, som det å få behandling for sin eventuelle sykdom, redusere stress og spise et sunt og balansert kosthold, er jo såklart alfa og omega, selv om de umiddelbare fruktene av slike tiltak, nok uteblir. En må mer tenke at slike tiltak er som å så frø, som kan ta måneder før de spirer, og enda lengre tid før trærne kan høstes og en blir "belønnet". 

 

Er det noe jeg har lært meg ved å ha fatigue, så er det å tenke mer langsiktig. Selv om jeg har en jævlig dag i dag - hvordan går det egentlig i det store å hele? Er det kun en bølgedal i en ellers positiv trend - ok- da får jeg bare ta dagen i dag som den er. 

 

Og så var det tålmodighet da, det er mitt aller beste tips for dere som sliter med fatigue. 

 

Men, det har jeg ikke helt lært meg enda.

 

Kjenner det indre stresset bruse i overflata i det verden går forbi med lynets hastighet gange førti utenfor husets fire vegger.

 

Men jeg sier til meg selv at, «det hjelper ikke å stresse».

 

Tar et djupt innpust og slipper ut brusinga.

 

 

Følg med, oppfølging kommer.

Andre artikler av: Marte Hegstad
2 sep 2016
Seksualitet og samliv med stomipose på magen.

Seksualitet og samliv med stomipose på magen.

Samliv og stomi er et tema mange anser som utfordrende. Det er et tema som omhandler oss alle med stomi og deres pårørende, og det burde være et tema som er lett å snakke om. Slik er det ikke alltid. Jeg vet at samliv og stomi er en prosess fylt med mange følelser. Denne prosessen har jeg vært igjennom, og jeg opplevde den som lang og vanskelig. Det å la en person se hva som er ”bak fasaden” er noe som ikke har falt helt naturlig for meg. Tenk om personen ikke aksepterer meg, og mine to stomiposer? Hva om personen synes jeg er ekkel på grunn av jeg har stomipose med urin og avføring på magen? Dette er spørsmål jeg stilte meg før. Jeg skriver før fordi jeg har kommet igjennom den lange og tunge samliv- og stomiprosessen. Jeg har i dag en samboer og vi har vært i sammen i snart 5 år. Jeg sitter å smiler litt når jeg skriver den setningen.

Hvordan fortalte Camilla sin kjæreste om stomiene?

Samliv og stomi er et tema mange anser som utfordrende. Det er et tema som omhandler oss alle med stomi og deres pårørende, og det burde være et tema som er lett å snakke om. Slik er det ikke alltid. Jeg vet at samliv og stomi er en prosess fylt med mange følelser. Denne prosessen har jeg vært igjennom, og jeg opplevde den som lang og vanskelig. Det å la en person se hva som er ”bak fasaden” er noe som ikke har falt helt naturlig for meg. Tenk om personen ikke aksepterer meg, og mine to stomiposer? Hva om personen synes jeg er ekkel på grunn av jeg har stomipose med urin og avføring på magen? Dette er spørsmål jeg stilte meg før. Jeg skriver før fordi jeg har kommet igjennom den lange og tunge samliv- og stomiprosessen. Jeg har i dag en samboer og vi har vært i sammen i snart 5 år.  Jeg sitter å smiler litt når jeg skriver den setningen. Jeg var den som ikke trodde jeg kom til å ende opp med en samboer å dele livet mitt med. Jeg trodde ikke at jeg kom til å bli akseptert når jeg viste frem mitt skjulte handicap. Men vet dere hva? Det finnes mange flotte mennesker der ute som ser det positive bak fasaden. Glenn sier den dag i dag: Stomiposene definerer deg ikke som person Camilla! Når jeg skriver dette, kan det være flere som tenker: Hvordan starte et samliv? Og hvordan klare å gå igjennom en slik prosess? I denne artikkelen ønsker jeg og min samboer å dele følelser og tanker om samliv og stomi. Ingen samliv er like, men det kan være at våre erfaringer kan vekke noen tanker og kan hjelpe noe på vei. Vi håper det. 

Bli kjent hverandre, uvitenhet kan skape utrygghet

 

Jeg har hatt stomi hele mitt liv. Jeg har vært åpen om det til mine nærmeste og til dem jeg syntes burde vite om det.  Jeg har med andre ord ikke vært den personen som har begynt et fremtidig samliv slik: Hei! Jeg heter Camilla og har to stomiposer på magen. Nei, for meg har det vært viktig at personen har blitt kjent med meg som person, og ikke som Camilla med to stomiposer på magen. Jeg har tatt det å bli kjent steg for steg. Det jeg har lært opp igjennom er at informasjon og forståelse er nøkkelen til et godt bekjentskap. Nøkkelen min har blitt at jeg blir kjent med personen før jeg forteller noe mer. Jeg har måtte ha følt meg såpass trygg på personen at jeg vet at det er ok at jeg forteller ”min hemmelighet”. Når man skal fortelle om sin helsesituasjon må man se situasjonen an. Jeg har opplevd at informasjon både har resultert i et tettere og tryggere samliv, men også omvendt. Jeg har blitt avvist når jeg har fortalt om meg og mitt. I bunn og grunn tror jeg dette handler mye om utrygghet og uvitenhet fra den andre parten. Uvitenhet skaper utrygghet, og jeg opplever at mangel på informasjon kan bidra til å gjøre stomi mer tabu. Det å gi den andre parten tid til å fordøye, og tid til å bli kjent med situasjonen kan være positivt. Jeg vet at dette er lettere sagt en gjort, men her har jeg en hovedregel som jeg alltid har brukt: Aksepterer ikke personen deg og din helsesituasjon, er den ikke verdt din tid eller krefter. Husk det!

 

 

Camilla_ Samliv1_700 

 

Foto: Tor Inge Ognedal

 

 

Fortelle om mitt skjulte handicap

 

For å sette det i perspektiv ønsker jeg å skrive om da jeg fortalte min samboer om mine to poser på magen. Vi hadde vært sammen omkring 3 uker da jeg fortalte ham det. Jeg hadde til da gitt beskjed til Glenn at det var noe jeg måtte fortelle. Jeg hadde også gitt beskjed om at denne samtalen ville jeg ta opp når jeg følte meg klar til det. Dette aksepterte han. Dagen kom hvor jeg viste at det var på tide å fortelle han om mitt skjulte handicap. Jeg husker at jeg hadde en stor ekkel klump i magen, og det var flere følelser i sving. Jeg var svært redd for å miste han. Jeg hadde min mor i ”backup”, hun hadde telefonen tilgjengelig og ville komme å hente meg om det skulle vise seg å være ha det og farvel til det forholdet denne kvelden. Samtalen for å informere om mine to stomiposer hadde ikke blitt lettere for meg med tiden. Jeg husker å si: tipp hva det er jeg kommer til å fortelle deg. Glenn klarte naturligvis ikke tippe det, og etter omkring en halv times tid kom det: Jeg har stomipose på magen. Glenn så lettere forvirret ut der og da. Jeg måtte komme med påstanden: Forresten jeg har to stomiposer på magen. Denne samtalen er en av den vanskeligste samtalen jeg har hatt. Svaret jeg fikk fra Glenn var: Var det bare det? Dette var det beste svaret jeg kunne få.  

 

Jeg informerte han ikke så mye om stomi denne kvelden. Jeg valgte å informere mer i dagene som kom. Dette fordi jeg ønsket å ta det i etapper. Jeg vet at det kan være vanskelig for den andre parten å ta innover seg hva stomipose på magen er. Glenn måtte love meg en ting etter denne kvelden. Han fikk ikke lov til å søke opp stomi på internett. Bakgrunnen for dette var at jeg synes ikke han hadde nok informasjon om det, og nok ikke var klar enda til å se hvordan en stomi så ut.  Dette respekterte han.

 

Glenn sine tanker om når jeg fortalte han om mitt skjulte handicap: Jeg ble så godt kjent med Camilla som person før hun fortalte meg om sine stomiposer på magen. Jeg hadde kanskje reagert annerledes om hun hadde fortalt med det første kvelden vi møttes? Det er vanskelig å si, men jeg tror at en god relasjon og bekjentskap er positivt før man forteller noe så viktig. Jeg tenkte ikke så mye mer over det etter hun hadde fortalt det den kvelden. Vi ble enige om å ta det i etapper, for å bli bedre kjent med hverandre. Jeg likte Camilla så godt som person at jeg tenkte at dette skulle ikke sette stopper for et fint samliv sammen.

 

 

Gjensidig respekt, trygghet og intimitet

 

Videre hadde Glenn og jeg korte samtaler om stomi og om livet som kronisk syk.  Vi tok det i de små etappene som vi ble enige om. Vi opparbeidet oss gjensidig respekt, som etter hvert gav oss begge trygge rammer. Jeg respekterte hvis han ikke ønsket å prate om stomi, og han respekterte farten jeg ønsket å gå frem. Det handlet også mye om å klare å akseptere situasjonen. Glenn sier at han likte meg så godt som person, at stomiposene på magen bare ble en liten ”bagatell”. Det tok lang tid før jeg klarte trå over min komfortsone ved å vise frem min kropp og stomiposer til Glenn. I tillegg har jeg flere arr(som jeg kaller ”krigermerker”) på min kropp etter flere operasjoner. Jeg har alltid vært redd for å vise frem min kropp med to stomiposer hengende på magen. I begynnelsen hadde jeg alltid på meg t-skjorte når jeg sov på siden av Glenn, og jeg slukket lyset og gikk sidelengs til sengen for å slippe å vise frem stomiposene. Jeg var svært redd for hvordan han ville reagere. Etter hvert forsto jeg at Glenn ikke fokuserte på stomiposene. Det var meg han var interessert i, og dette gjorde meg tryggere til å bryte barrieren. Til slutt klarte jeg hoppe i det. Jeg hoppet i dusjen med han, og etter dette klarte vi å utvikle forholdet mer og mer. I begynnelsen måtte jeg ha på meg t-skjorte under samleie for å klare å ”glemme og gjemme” stomiposene. Jeg følte meg tryggere når stomiposene var plassert under t-skjorten. Jeg var bekymret for at stomiposene skulle lage lyd, eller komme i veien. Her handler det om å finne en løsning som kan være grei for begge. Jeg må si at var en lang og nervepirrende periode.

 

Glenn sine tanker: Jeg lot alt skje på Camilla sine premisser. Med andre ord lot jeg henne bestemme hvor fort vi skulle gå frem og utvikle forholdet.

 

Camilla_ Samliv2_700

 

Foto: OSLO 12.10.2015 Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet

 

 

Finne balansen

 

Det kan kanskje fremstå som om Glenn og jeg har et rosenrødt forhold. Men husk at vi har begge gått igjennom denne prosessen på vår måte. Vi har hatt våre oppturer og nedturer, men har kommet styrket utav det. Vi er nå to mot min kroniske sykdom, og vi må begge tilpasse oss dette i vår hverdag. For oss har min kroniske sykdom på et vis blitt integrert i hverdagen. Vi har lært å akseptere situasjonen slik den er. Kronisk sykdom betyr at det ikke kommer til å endre seg. Jeg kan ikke bare legge stomiene ”på hylla” eller hive dem på dør, heller kan ikke Glenn. For oss er det viktig å leve et normalt samliv sammen. Med andre ord lar vi ikke min kroniske sykdom overstyre vår hverdag. Vi har lært å finne balansen mellom å ha fokus på den kroniske sykdommen og vår hverdag. Det er ikke slik at vi snakker om min kroniske sykdom og stomi hver dag. Til tider glemmer både Glenn og jeg faktisk av at jeg er kronisk syk. På den andre siden er det en selvfølge at det av og til er mer fokus på min kroniske sykdom. Fokuset er rettet mot meg og mitt når jeg for eksempel er på sykehuskontroll eller har dager hvor jeg har smerter eller er sliten. Det er da vi tenker: Åja, jeg er faktisk kronisk syk. Glenn er med meg på sykehuskontroller, og det er han som ser meg på de dagene hvor jeg bare ligger å hviler på sofaen. Når jeg er ferdig med å bytte stomiutstyr, eller ferdig på sykehuskontroll kommer vi begge fort tilbake til hverdagen igjen, og den kroniske sykdommen blir fort ”glemt”. Jeg vet at det ikke bare er lett å ha en kronisk syk kjæreste, og møte alt som kommer med i ”ryggsekken”. Jeg er evig takknemlig for at Glenn valgte å ta på seg den ”ryggsekken”. For meg er det viktig at ikke all fokus er på meg og min kroniske sykdom. Med andre ord er det svært viktig at fokuset er på han også. Vi er flinke til å lytte til hverandre, og ta en lang og god prat når det er behov for det. Dette om sykdommen og ellers vanlige samlivstemaer. Det handler om å gi og ta, og være interesserte i hverandres liv og følelser.

 

Den dag i dag får Glenn lov til å være på badet når jeg bytter stomiutstyr på stomiene. Litt etter litt klarte jeg å slappe av under denne situasjonen, og litt etter litt ble Glenn mer interessert i å lære om stomi. Han får også lov til å se stomiene og være med under stomistell om han ønsker det.  For å runne det av: Den dag i dag har vi et nesten helt vanlig samliv med litt: ”Glenn, kan du hente stomiutstyr til meg?”. Det er Glenn som er ”stomiutstyransvarlig” i hus. Han er med andre ord svært interessert i meg og mitt liv.

 

Camilla_ Samliv3

 

Foto: ”Selfie”

 

 

”Et vanlig samliv” – Hvordan får dere det til?

 

Opp igjennom årene har vi faktisk fått flere spørsmål angående hvordan vi får forholdet vårt til å fungere. Jeg vet hva dere tenker på nå, men spørsmålet omhandler ikke hvordan vi får det til å fungere i forhold til min korniske sykdom. Nei, folk har spurt oss hvordan vi får vårt samliv til å fungere. Andre har spurt oss om samlivsråd. Jeg velger å dele dette, ettersom at dette viser at det går fint an å ha et vanlig samliv med to stomiposer med på kjøpet. 

 

 

Andre artikler av: Camilla Tjessem
11 aug 2016
Hvordan skjule stomiposen?

Hvordan skjule stomiposen?

Vi har alle ulike former og fasonger, og vi har alle våre skavanker og deler av kroppen man er mer fornøyd med en ellers. Det har jeg også. For min del har jeg operert x-antall ganger, og dette har resultert i flere krigerarr (som jeg kaller dem). Jeg har også to stomiposer på magen, en kort overkropp og er en navle i manko. Når alt dette er skrevet, så tenker jeg hva så? Kropp er kropp.

Les gode tips fra Camilla

Vi har alle ulike former og fasonger, og vi har alle våre skavanker og deler av kroppen man er mer fornøyd med en ellers. Det har jeg også. For min del har jeg operert x-antall ganger, og dette har resultert i flere krigerarr (som jeg kaller dem). Jeg har også to stomiposer på magen, en kort overkropp og er en navle i manko. Når alt dette er skrevet, så tenker jeg hva så? Kropp er kropp.

 

Jeg skriver dette innlegget i håp om at solen titter frem i august, og at det er noen av dere som også bader de andre månedene av året. Jeg ønsker å skrive et innlegg om badetøy som skjuler stomiposen. Bakgrunnen for at jeg ønsker å dele dette innlegget med dere, er at jeg selv har brukt badetøy som skjuler stomiposene de siste årene. Grunnen for dette valget er ikke for at jeg ikke ønsker å vise frem stomiposene. Stomiposene er der uansett, og folk må gjerne få se dem. Saken er rett og slett at jeg føler meg mer komfortabel med å skjule stomiposene under badetøyet. Kanskje du kjenner på det samme? Når jeg går med badetøy som skjuler stomiposene klarer jeg å senke skuldrene noe mer, og jeg slipper å gå å tenke på om folk ser det jeg har under badetøyet.

 

Når dette er sagt går jeg også i badetøy hvor posene viser, og det er sant det de fleste sier og opplever: folk titter en gang, også er de ferdige med å lure på hva posen på magen er. HUSK: Er det noen som kommer med andre kommentarer eller bemerkelser på grunn av posen på magen, er de ikke verdt din tid eller energi. Husk det! Jeg vil også nevne at det er ofte en selv som føler at stomiposen viser gjennom klærne. Min erfaring er at folk flest ikke tenker over, eller klarer å få øye på det vi har under klærne.

 

Jeg har hatt pose på magen i 23 år. På disse årene har jeg fått gjort meg opp flere erfaringer om hvordan man kan skjule stomiposen under klærne. I dette innlegget ønsker jeg å dele erfaringene mine om hvordan skjule stomiposen under badetøy. Innlegget er forbeholdt til jenter/damer, dette ettersom det er mine personlige erfaringer jeg kommer med. Jeg håper å kunne gi noen ideer og tanker til dere som ønsker å kunne skjule stomiposen under badetøy.

 

 

Husk å finne badetøy du er komfortabel med, og som sitter godt til tross for stomiposen på magen. Man kan bruke mini Cap (en liten stomipose) under badetøyet for at posen skal synes mindre. Det kan også være lurt å tømme eller skifte stomiposen ofte, dette slik at man unngår at stomiposen bygger for mye ut fra kroppen. Jeg har valgt å bruke de vanlige stomiposene under badetøyet, slik at jeg slipper å gå på toalettet altfor ofte.

 

Jeg har alltid hatt en utfordring med å finne godt passende badetøy. Min løsning har blitt at jeg kjøper badetøy på internett. Jeg synes det er lettere å finne fine og godt passende badetøy på nett. Jeg vil poengtere at ingenting i dette innlegget er for å reklamere, det er kun mine personlige erfaringer som jeg ønsker å dele med dere.

 

Husk: Vi er alle ulike. Selv om enkelte tips kan passe for noen, er det ikke nødvendigvis at de passer for alle. Under deler jeg bilder av meg med ulike badetøy, så kan dere selv vurdere om dere ser stomiposene eller ei. Håper bildene og tipsene skrevet nedenfor kan gi deg noen tips på veien.

 

Grønn bikini 700

 

Bikini som kan bli kjøpt på lightinthebox.com eller Ebay. Den grønne bikinitrusen er høy i livet, og sitter for meg godt over posene. Bikinitrusen har også rynker foran som jeg opplever fungerer godt for å kunne skjule stomiposene. Et tips kan også være å ha en vanlig truse under bikinitrusen. Det gjør jeg til tider. Jeg opplever at det kan gjøre at posene holdes enda bedre på plass under bikinitrusen.

 

 

Rød bikini

 

 

Bikini som kan bli kjøpt på lightinthebox.com eller Ebay. Jeg liker å kjøpe bikinioverdel og bikinitruse separat, og sette dem i sammen selv. Denne bikini er høy i livet, og for meg sitter den godt og komfortabelt over stomiposene. Jeg opplever også at sterke farger/mønster skjuler og kan få bort oppmerksomheten fra stomiposen. Denne bikinien har også frynser fremme på bikinitrusen. Jeg opplever at det er med dekke over stomiposene.

 

 

Sort bikini 

 

Badedrakt kjøpt fra H&M via nettet. Den er også høy i livet, og jeg opplever at den sitter godt og komfortabelt over stomiposene. Jeg opplever at svart tøy skjuler posene enda mer.

 

 

Blå bikini

 

Badedrakt som kan bli kjøpt på lightinthebox.com eller Ebay. Jeg synes at en badedrakt med "det lille ekstra" er med på å skjule stomiposene. Denne badedrakten har også et mønster som gjør susen.

 

 

Bilde 5 - bikini

 

 

Bikinier som kan bli kjøpt på lightinthebox.com eller Ebay. Bildet til venstre: En nesten badedrakt, men fortsatt en bikini. Bikinioverdeler med "det lille ekstra". Den har frynser nederst på bikinioverdelen, og jeg oppleve at dette kan være med å ta bort oppmerksomheten knyttet til posene på magen. Bikinitrusen er den som er vist på de andre bildene. Bildet til høyre: Jeg opplever at bikinier med sterke farger og mønster også kan være med å ta bort oppmerksomheten knyttet til posene på magen. På dette bildet vises det godt at jeg ikke har navle, og en kort overkropp. Men igjen: Hva så? kropp er kropp!

 

 

Ha en fortsatt fin sommer dere!

Andre artikler av: Camilla Tjessem
4 aug 2016
Peristeen®-analirrigasjonssystem - spørsmål og svar

Peristeen®-analirrigasjonssystem - spørsmål og svar

- Et av verdens mest dokumenterte tarmskyllingssystem Helt siden Peristeen irrigasjon kom på markedet, har det bidratt til å hjelpe tusenvis av personer med kronisk forstoppelse og avføringsinkontinens. Det har bidratt til en bedre tarmfunksjon, økt livskvalitet og mindre tid på toalettet. Alt er dokumentert i medisinske studier(1).

Hva er Peristeen?

Peristeen® analirrigasjon

-          Et av verdens mest dokumenterte tarmskyllingssystem

 

Helt siden Peristeen irrigasjon kom på markedet, har det bidratt til å hjelpe tusenvis av personer med kronisk forstoppelse og avføringsinkontinens. Det har bidratt til en bedre tarmfunksjon, økt livskvalitet og mindre tid på toalettet. Alt er dokumentert i medisinske studier(1). Noen av fordelene med rektalkateteret er den integrerte ballongen som hjelper til å holde vannet i tarmen. Endetarmen fylles med væske/vann og stimulerer avføringsrefleksen. Kontrollenheten kan brukes for alle personer, selv de med nedsatt håndfunksjon. Det gir økt livskvalitet og gir mer selvstendighet. Fordelene i tillegg til gode rutiner, hjelper brukere av produktet til å unngå lekkasjer og forstoppelse. Det er også bra for tarmfunksjonen og gjør hverdagen bedre.

 

Peristeen

Det er viktig at du kontakter helsepersonell da det er mange ulike årsaker til en tarmdysfunksjon. En lege eller sykepleier kan utrede problemet og kartlegge eventuelle hjelpemidler. Coloplast bidrar gjerne med informasjon om bruk av utstyret. Vi har sykepleiere på vår kundeservice som kan gi gode tips og råd før og etter du har startet med Peristeen.  

Vi kan også være behjelpelig med informasjon om hvem som driver med opplæring rundt i landet. 

 

Få mer informasjon om Peristeen og bestilling av NBD score for å se om Peristeen kan være løsningen for deg. 

 

Kundservice dame 504X

Vanlig stilte spørsmål om Peristeen

 

Jeg skal starte med Peristeen analirrigasjon etter anbefaling av min lege. Hvordan virker systemet?

Analirrigasjon er en metode for å tømme tarmen ved å føre lunkent springvann inn i endetarmen ved hjelp av et rektalkateter. Brukeren sitter på toalettet mens vannet føres inn i rektum. Vannet og avføringen kommer så ut og renner ned i toalettet. Hvor lang tid det tar er individuelt fra person til person. Resultatet er bra og vanligvis gjøres det annenhver dag hos de fleste når rutinene er innarbeidet.

 

Peristeen kateter_web

 

Kan jeg kombinere andre metoder for tarmtømming sammen med utstyret?

Du skal alltid følge legen og sykepleierens anbefalinger om kombinasjon av medikamenter og Peristeen utstyret. Det er vanlig med en kombinasjon av begge deler i starten. Noen slutter med avføringsmidler etter en stund, men du vil få tett oppfølging av helsepersonell som velger det mest riktig for deg.

 

Hva er Peristeen® analpropp?

Peristeen analpropp er et enkelt, sikkert og diskré hjelpemiddel mot avføringslekkasje og analinkontinens. Det er en propp som settes inn i endetarmen. Den utvider seg når den kommer i kontakt med avføring og fuktighet i endetarmen. Proppen er dekket av en tynn film som løser seg opp i endetarmen. Proppen virker etter 30-60 sekunder. Proppen finnes i to størrelser og den fås på refusjon. Ta kontakt med din lege om du har behov for analpropp. Lider du av manglende kontroll på av føringen eller har små lekkasjer, kan dette være en god løsning for deg. 

 

28 jul 2016
Bakterier på vandring gir ofte urinveisinfeksjon

Bakterier på vandring gir ofte urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon er en vanlig infeksjon som forårsakes av bakterier som trenger inn i urinrøret og urinblæren. Inne i urinblæren vokser bakteriefloraen raskt. Kroppens infeksjonsforsvar kobles automatisk ved å sende hvite blodceller til urinblæren. Den vanligste formen av urinveisinfeksjon er begrenset til urinrøret og urinblæren. Det kalles blærekatarr eller cystitt.

Hvem er mest utsatt for urinveisinfeksjoner??

Urinveisinfeksjon vanligst hos kvinner

Mer enn halvparten av alle kvinner får en eller annen gang i løpet av livet en urinveisinfeksjon(1)

Det er vanligst hos yngre kvinner og kvinner over 60 år. Årsaken til at kvinner oftest får det, er at bakteriene har det vanskeligere når de vandrer i mannens lange urinrør, sammenlignet med kvinnens korte urinrør(1).

 

Bakterieflora

I 80% av tilfellene skyldes urinveisinfeksjon bakterien Escherichia coli (E.coli) som trenger seg inn i urinveiene (3). Den nest vanligste bakterien er en spesiell sort stafylokokkbakterie som ofte forårsaker urinveisinfeksjoner hos yngre kvinner på sensommeren og høsten(1).

Ved samleie der prevensjonsmiddel som pessar eller kondom med spermiedødelige middel brukes, er kvinner i risikogruppen.  En annen årsak er menn som har vanskeligheter med å tømme urinblæren på grunn av prostata.

En risikofaktor er antibiotikakurer som ødelegger for den naturlige bakteriefloraen, som gjør det enklere for tarmbakterier florerer og forsøker å ta seg inn i urinblæren (1). En annen kjent risikofaktor for urinveisinfeksjon er seksuell aktivitet (2).

Urinveisinfeksjon kan også oppstå ved tømming av urinblæren ved hjelp av et kateter (3). For å redusere risikoen anbefales ren intermitterende kateterisering (RIK) med et tappekateter. Det er et bedre alternativ enn inneliggende kateter (KAD). I helsevesenet skyldes inntil 80% av infeksjonene inneliggende kateter. Hygienen er svært viktig når man tapper seg, men det aller viktigste er å tømme blæren helt, ettersom resturin som ligger igjen i blæren er årsaken til at bakteriene florer (4).

Dersom urinveisinfeksjonen sprer seg til nyrene og urinlederne oppstår en nyrebekkenbetennelse(1). Risikoen for at urinveisinfeksjon utvikles til en nyrebekkenbetennelse er svært liten(2). Spredningen kan være fordi bakteriene er svært aggressive, eller at ventilen ved urinledernes munning ikke fungerer (vanlig hos gravide). Hos menn med forstørret prostata, kan nyrebekkenbetennelse forårsakes av at urinblæren har et høyt trykk(1).

 

Hyppige toalettbesøk

Ved urinveisinfeksjon er følelsen av å måtte tisse hele tiden, svie og vannlatingstrang vanlige symptomer. Dersom dette er typiske kjennetegn, er sannsynligheten 90% for at det er urinveisinfeksjon(2) Andre symptomer kan være verk i nedre delen av buken og ryggen, grumsete og illeluktende urin, frysninger og litt blod i urinen. Det kan også være symptomfritt. Det er vanligst hos kvinner og menn over 50 år(1). Det er veldig uvanlig at det oppstår komplikasjoner av en urinveisinfeksjon. Derimot er hyppige urinveisinfeksjoner slitsomt for mange(1)

 

Nyrebekkenbetennelse gjør at man blir veldig syk.  Det er vanlig med feber og ubehag, ofte er det vondt på siden av magen eller i korsryggen. Hos eldre kan nyrebekkenbetennelse føre til blodforgiftning og barn kan få nyreskader(1).

 

Forsvinner ofte uten behandling

Urinveisinfeksjon leges ofte av seg selv(1). For 30% opphører symptomene innen en uke uten behandling(2) Smertestillende tabletter og rikelig med drikke kan hjelpe på mot smerter(1). Ved for mye ubehag kan en antibiotikakur være nødvendig for å redusere sykeperioden(2).

For kateterbrukere kan det hjelpe å sjekke blæretømmingsrutinene. Det kan være en god ide å sjekke at kateteriseringsrutinene følges som anbefalt, og at blæren tømmes fullstendig(6). Det er også viktig at hygienerutinene følges(3) og at RIK brukes som tappeteknikk(5). Pasienter med KAD har i prinsippet alltid bakterier i urinen(2).

 

Ved nyrebekkenbetennelse trengs det alltid behandling med antibiotika.

 

Tøm blæren helt

God hygiene er viktig for å forebygge infeksjon(2). Derimot kan også en veldig god hygiene forårsake at slimhinnene blir irriterte, noe som gir lignende symptomer som urinveisinfeksjon(1). Regelmessige toalettbesøk, riktig vannlatingsteknikk slik at blæren tømmes helt. Å tisse etter samleie kan også redusere risikoen for urinveisinfeksjon(5)

 

Kvinnens nedre urinveier.

 

Kvinnens nedre urinveier

 

Mannens nedre urinveier

 

 mannens nedre urinveier

 

 

 

 

Tips til deg som tømmer blæren ved hjelp av kateter

  • Vask alltid hendene før du kateteriserer
  • Kateteriser deg så ofte som du er anbefalt av din lege/uroterapeut
  • Sørg for at blæren tømmes helt for urin slik at bakteriemengden ikke vokser på grunn av resturin. Et tips kan være at du beveger på kroppen, hoster eller kremter litt før du tar hele kateteret ut av urinrøret.
  • Kateteriser deg riktig og følg RIK prosedyren. Det er fordi RIK metoden reduserer risikoen for urinveisinfeksjon. (5)

 

SpeediCath range

 

 SpeediCath kateter

 

 Se våre RIK instruksjoner på animasjonsfilm. Filmene er laget for både kvinner og menn.

 

 

Kilder

  1. Vårdguiden 1177
  2. Läkartidningen nr. 15, 2008, volym 105
  3. «Skitenkelt». Om blære- och blåsrubbning. Maseileine Stenius, 2011
  4. Vårdrelaterande urinvägsinfektioner – åtgärder för at förebygga. Sveriges Kommuner og Lansting, 2011, ISBN: 978-91-7164-634-7
  5. Vårdhandboken
  6. http/www.socialstyrelsen.se/lists/artikelkatalog/attachments/9629/2006-123-12_200612312.pdf
  7. D.K.J.M De Ridder et al; «Intermittent catheterisation with hydrophollic-coated catheters (SpeediCath) reduces risk of clinical urinary tract infection in spinal cord injured patients a prospective randomised parallel comparative trial». Eur Urolo 2005;48;991-995
  8. Cardenas D et al; “Intermittant catheterization with a hydrophilic-coated catheter delays the occurrence of urinary tract infection in patients with acute spinal cord injury: A prospective, randomized, parallel, multi-center trial”. PM&R 2011, in press 5
  9. “Chartier-Kastler E and Denys P, Neurourol and Urodyn 2011; 30:21-31

 

 

 

 

Artikkelen er hentet fra Assistanse - fo en enklere hverdag 2/2015. Ønsker du å lese hele bladet eller andre tilsvarende artikler? Bestill bladet gratis her. 

26 jul 2016
Klestips for deg med pose på magen

Klestips for deg med pose på magen

Det er sommer! Lette, lyse klær er et must. Men hvordan vil det gå med posen under slike florlette klær? Vil den vises gjennom klærne? Hva om en får lekkasje? Kanskje jeg burde investere i et telt som bekledning, bare for å være på den sikre siden? Eventuelt en heldekkende Tipi for variasjonens skyld, om jeg skal på fest?

Få med deg alle smarte tips fra Marte

Det er sommer!

 

Lette, lyse klær er et must. Men hvordan vil det gå med posen under slike florlette klær? Vil den vises gjennom klærne? Hva om en får lekkasje? Kanskje jeg burde investere i et telt som bekledning, bare for å være på den sikre siden? Eventuelt en heldekkende Tipi for variasjonens skyld, om jeg skal på fest?

 

Du kan bare droppe teltet først som sist. Tipien kan du for såvidt spare til neste fest, dersom du har lyst på litt ekstra oppmerksomhet. Men bare for oppmerksomheten, ikke for posens del.

 

Jeg har hatt stomi i over 12 år, og har opparbeida en god del klestips up the sleeves. Jeg er kjent for å være nøye på hvordan jeg kler meg og tar meg ut, og en pose på magen trenger ikke å bety at du er nødt til å gjemme deg i store telt av noen klær for å hindre at posen vises.

 

Tipsene jeg kommer med, tar utgangspunkt i de klærne jeg bruker, men tipsene vil selvsagt være overførbare til både kvinner og menn i alle aldre og med ulik klesstil.

 

Dersom jeg nevner produktnavn og viser bilder, er det fordi det er disse produktene jeg selv bruker. Det gagner meg verken personlig eller økonomisk å vise til produktene er fornøyd med, så dere kan være sikker på at dette er ærlige meninger.

 

Husk at jeg bare er en «Marte i gata» - og ingen lege eller sykepleier, samt at vi alle er forskjellige: Jeg har en ileostomi, som har løsere output enn f.eks en colostomi. Det er veldig viktig at du passer på at outputen hele tiden har fri passasje, ellers kan det bli smertefullt, og i verste fall stoppe opp kloakksystemet ditt. For de som har opplevd dette før, kan de nok skrive under på at dette ikke er noe de anbefaler spesielt, med mindre du er erkefienden deres (og kanskje faktisk ikke da heller).

 

Lytt til kroppen din, med andre ord.

 

Ergo:

 

1. Pass på at outputen har fri passasje!

 

2. IKKE bruk for løse klær!

Det som faktisk skjer om en prøver å skjule posen med store klær, er det motsatte av det en prøver på: posen vil ha bedre plass til å røre på seg, og vil dermed kunne vises bedre.

 

3. Ha på deg stor nok pose

Mange sverger også til miniposer under små eller trange klær. Her kan også det motsatte av det en prøver å oppnå, skje: Posen vil kunne fylles opp så raskt at den begynner å bule under klærne. Av erfaring så er det bedre å ha en stor pose (som en sørger for at ligger helt flatt inntil kroppen), slik at outputen har større plass til å fordele seg på.

 

Slike miniposer anbefaler jeg heller på stranda. (Men ikke hvis stomien er veldig aktiv.) Miniposer kan finnes her

4. Mefix teip – teip posen flatt på plass

Mefix teip kommer i ruller i ulike størrelser, som en kan klippe til. Denne får en på stomi-resepten sin dersom det er spesifisert av legen. Jeg bruker noen av de største teip-rullene, slik at jeg får dekt minst 2/3-deler av den øverste delen av posen. Jeg passer på at tapen går godt utafor posen også, slik at den får feste i huden. Dette sitter som støpt (kan også bidra til å holde ei kranglevoren plate på plass), slik at en kan smette den trange minikjolen eller kondomdrakten rett på, uten å tenke på at posen buler ut. Men husk, ikke tape til så stramt at du tetter til stomi-åpninga!

 

En trenger ikke å være post doc for å forstå at dette trikset ikke er særlig hudvennlig, spesielt ikke om en har en mage med pelsen til et skogsdyr. Jeg anbefaler derfor ikke å gjøre dette hver eneste dag, men av og til.

 

Jeg anbefaler forøvrig IKKE å bruke tapefjerner på akkurat denne tapen, da selve klebe-klisset da har en tendens til å henge igjen på magen etter du har fjerna teipen. Kan nesten garantere at det tar minst 3-5 døgn å SLITE av teipen, det hjelper ikke å dusje, da den tåler ALT. Er du imidlertid en av de som kvalifiserer til et skogsdyr å magen, kan jeg med ganske stor sikkerhet, garantere free waxing når du skal rive av plasteret. (Dømmer deg heller ikke om det kommer et skogsdyr-brøl midt i akten heller.)

 

Mefix 

5. Ei god gammeldags «tynnstrømpebuks» som vi sier her i Trøndelag (til dere sør for Dovre, ringer det kanskje flere bjeller om jeg sier nylonstrømpebukse i stedet)

Ei tynnstrømpebuks kan brukes under det aller meste, ikke bare til kjoler når en skal stæsje seg opp. Og dere menn (og damer også forøvrig altså): det er ikke mange som ser om en har på seg ei tynnstrømpebuks under arbeidsklærne, joggebuksa eller shortsen (ja, for en kan klippe av beina på de så en får ønsket lengde). Strømpebukser er høye i livet og er med på å holde posen flatt på plass. Ønsker en at posen ligger ekstra flatt, kan en velge ei strømpebukse med litt hold-in i. Her går jeg som regel en størrelse opp, ellers føles det litt for trangt for selve stomien, og det klemmer litt på arrene mine så det blir veldig ømt.

 

Et tips dersom en bruker strømpebukse ofte, er å klippe av selve foten. Da kan en bruke sokker i stedet, og strømpebuksa trenger ikke å vaskes hver dag fordi selve foten er ruskete. (Evt. gå for tights med høy midje, i «strømpebuks-stoff»).

 

Jeg bruker nok strømpebukse mye oftere enn «vanlige folk», som gjør det kun under kjoler etc. Jeg anbefaler derfor å kjøpe et kvalitetsmerke, slik at strømpebuksa holder seg lenger. Jeg vasker aldri strømpebukser over 30 grader, og å ikke skaffe seg vaskepose til vaskemaskina, er faktisk en dødssynd (med mindre du er supergira på at elastisiteten og dermed evnen til å holde posen bænkers på plass, skal forsvinne etter et par vask).

 

Om vinteren går jeg såklart for noe som er tykkere enn nylon.

 

Her ser dere meg med verdens trangeste kjole (pusta som en hvalross da bildet ble tatt). Bortsett fra antydning til en sjokolademage, er det ikke noen pose å se, og bildet er tatt fra den sida jeg har posen på.

 

Tynnstrømpebukse og stomi 

 

6. Hold-in-undertøy aka «kjerringtrus»

Et annet tips er å kjøpe seg hold-in-undertøy (som fåes i de fleste undertøysbutikker).

 

Av hold-in-undertøy finnes f.eks. truser, overdeler og strømpebukser.

 

På bildet ser dere meg som holder opp min elskede «kjerringtrus». Gigantisk som sådan – jeg går en størrelse opp for å forhindre veisperring for outputen (denne ble i tillegg brukt da jeg hadde tjue ekstra kortisonkilo og følte meg som en middels elefant med kusma), men dekker og holder på plass både pose så vel som minimuffin-top, appelsinhud på avveie og arr verre enn et kupert cross-bike-terreng.

 

Kjerringstrus 

 

Dere kan også se bilde av et annet hold-in-undertøy, og denne varianten polstrer seg, i tillegg til det som er nevnt over, som et utjevnende lag over slappe lår og sigen bakhylle, om en skulle ha det. I tillegg er en slik en grei å ha under skjørt dersom en er i varme strøk, for å forhindre gnagsår mellom lårene. (12 timer sightseeing i et hetebølge-rammet Paris + små-chubby av kortison så thigh-gap er en galakse unna = ulidelige gnagsår på innsida av lårene.)

 

Kjerringstrus med bein

 

I likhet med tynnstrømpbuksa, må en vaske denne skånsomt for at den ikke skal miste «futten». Jeg bruker å ha ei vanlig truse under, kjerringtrusa kan brukes i mer enn en dag i gangen.

7. stomibelter - eller "tubetopper" og strechy korsetter

Det er mange ulike firma som produserer stomibelter. Jeg synes navnet er litt misvisende, da jeg ser for meg et belte en bruker til å holde opp buksa, når jeg hører ordet. Et stomibelte ser imidlertid mer ut som en tubetopp som en bruker rundt magen isteden for over bryst/mage. Eller som det å bruke den øverste delen av ei strømpebukse, bare at føttene er kutta av.

 

Altså en slags tube eller wrap en har rundt magen, for å holde ting på plass.

 

Om natta bruker jeg beltene til Rambac Stomidesign.  De er rimelig romslige i størrelsen (men kan også syes på mål). De er laget av et super-duper-absorberende materiale, og er veldig mykt på innsida som vender mot huden. Skulle en få lekkasje, vil beltene kunne være med på å minimere krisa. Beltene fåes i ulike størrelser og farger, samt strykemerker til pynt. Beltene åpnes og lukkes med «bh-hekter, og størrelsen kan dermed varieres formidabelt. Beltene kan fåes i begrenset antall på blå resept og kan bestilles her.

 

Tubetopppysj

 

Om dagen bruker jeg oftest beltene fra Ubri Medical  eller Nordicare. Førstnevnte går ikke inn under refusjonsordning, mens den andre gjør det. Produktene fra Ubri Medical er imidlertid så utrolig gode, at en får faktisk ganske mye valuta for pengene.

 

Stomi topp

 

 

Stomitopp med tskjorte

 

På bildet ser dere meg med «stomibelte» i merket Comfizz fra Ubri Medical. Ei bukse med så utrolig lav linning, kunne jeg aldri brukt uten support-beltet. (Ja, selv for «vanlig dødelige», kan et slikt belte være greit å ha for å holde magen på plass, og hindre tidenes vaktmestersprekk når en setter seg ned.) Beltet er veldig stretchy og behagelig. Den minste størrelsen er imidlertid S/M og det kan bli litt stort om en er ganske liten, så jeg har sydd litt i noen av beltene mine.

 

Stomi dobbeltubetopp

 

Fordelen med tubetoppen til Nordicare, er at den er dobbel. Ergo kan en ha stomiposen i mellom de to lagene. Dette er spesielt greit dersom er en på sydenferie og det blir litt klamt rundt posen. Materialet i tubetoppen absorberer svette og bidrar til at huden ikke får like røff medfart. Dersom en vil ha ekstra støtte rundt stomien, kan en bare ha posen innerst, og hele to lag utenpå. Jeg bruker å gjøre begge deler.

 

Det finnes garantert mange flere merker og typer stomitubetopper/stomibelter enn de jeg har nevnt. Noen vil komme under refusjonsordninga, og noen må en betale selv. Et godt tips er å bruke søkeord som «stoma», «ostomy», «underwear», «support» og «belt», dersom en ønsker å søke på Internett etter slike belter.

 

Bodymed strech

 

Nesten lik funksjon som stomitubetopper/-belter, har også stretchy korsetter. Med vekt på ordet stretchy, ellers kan det bli veldig ubehagelig over stomien. Disse to har jeg kjøpt på henholdsvis HM og MyMuse, for en rimelig penge. Anbefaler så langt det lar seg gjøre, å lufte disse istedenfor å vaske, ellers mister de lett «hold».

 

 

9. Bodyer

Nå er jo faktisk 80-tallet ganske i vinden, og bodyer får en kjøpt nærmest over alt, f.eks. på HM, Cubus, Gina Tricot osv. I tillegg er det mange nettbutikker som tilbyr bodyer.

 

Merk deg at dersom du bestiller fra et annet land, kan størrelsesforholdene variere veldig. Det er en kjent sak at dersom du bestiller fra Kina, så kan en godt gå både 2 og 3 størrelser opp. Bodyen på dette bildet er faktisk en ballett-body i bomull fra Kina (en må være kreativ!). Digger den. Til info er den Kina-størrelse XXL og jeg er en liten 36 i norske butikker. (Kjøpte meg forøvrig en bikini fra samme butikk i str. XL og den var så stor at jeg fikk begge beina inn i hullet til EN fot, så det går begge veier). Det kan imidlertid være mye penger å spare på å bestille slikt fra Ebay, og selv føler jeg det er verd eventuelle bomkjøp og evt. gi klærne til veldedighet.

 

Kinabody2

 

Bodyen vil, på samme måte som tipsene over, være med på å holde posen flatt under klærne.

 

Anbefaler å kjøpe bodyer som kan åpnes i skrittet, ellers må en nesten kle seg naken bare en skal på do og tisse. (Spesielt upraktisk på fest, dersom en ikke har blære på størrelse med en kamel-kuppel.)

 

 

10. High-waist-klær

High-waist-klær er veldig populært for tida, enten det er et sassy pencil-skirt med tilhørende cropped top, high-waista jeans og pumps eller kanskje en high-waista, pinupinspirert bikini. I tillegg holder de posen perfekt på plass!

 

Slike klær får en, som med bodyene, kjøpt overalt, på vanlige butikker, til vanlige priser. Se f.eks. denne pinupinspirerte bikinien jeg kjøpte meg fra Ebay.

 

Highwaistbikini

 

11. Mammaklær

Det høres kanskje trist ut å gå i mammaklær dersom en ikke er gravid, men hu og hei så behagelig det er! Å ha på seg mamma-jeans, er nesten som å ha på seg vanlige jeans, bare med en fastsydd stomi-tubetopp (som aldri glir opp eller ned) i linninga. Anbefales på det varmeste. Det er ingen som kommer til å merke forskjellen på om du har på deg ei vanlig olabukse eller ei mamma-olabukse, da den ekstra supporten i mage/midje, skjules under klærne.

 

12. Posetrekk

Posetrekk til bruk når en f.eks.er på stranda, eller i intime situasjoner, kan fåes flere steder. Jeg bruker Rambac sine.

 

Disse kan brukes til estetisk å dekke til posen, men har også oftest absorberende materiale som gjør at de kan være med på å minimere stomieksplosjoner.

 

Posetrekkene fra Rambac fåes på blåresept.

 

Posetrekk fra Rambac

 

13. En trenger ikke å skjule posen!

I noen situasjoner, så trenger en ikke nødvendigvis å skjule posen. Under ser dere bilde av henholdsvis meg, og venninna mi Maren, som nyter trøndersommeren i hver vår hage. I alle de årene jeg har vært stomist, er det ingen som har reagert negativt på at jeg er på stranda eller ved bassenget, selv om posen vises godt. (Ps.  Det er vel ikke nødvendig å si at en ikke ligger på stranda med full pose, det kan være sjenerende for andre; også for meg selv, faktisk.)

 

Marte

 

Maren

 

 

PS. Du kan lese mer om stomi, soling, strand og badetøy her

 

14. Posekunst

Av og til kan posen være et klesplagg eller et accessoirer i seg selv. Bare se hva dyktige og modige Aliina Dagsland gjør med sine poser!

 

Posekunst1

 

Posekunst2

 

Posekunst3

 

Om du vil få mer innblikk i tøffe Aliinas verden, kan du besøke bloggen hennes her

 

15. Nettsteder som selger klær spesielt designet for stomister

Her kommer ei liste over gode nettsteder som selger klær som er spesiallaget for stomi.

 

 

 

- Kishas IBD bag covers - https://www.facebook.com/groups/960833597342337/?fref=ts

(Denne engelske jenta har vært mye i media, og har også laga superpraktisk «dusjhette» til stomiposen!)

 

- Vanilla Blush – delikat stomiundertøy av den engelske stomisten Nicola Dames: https://www.facebook.com/Vanilla-Blush-113027145384164/?fref=ts

 

- Ubri Medical – et norsk firma som selger stomiundertøy av det gode merket Comfizz: http://www.ubrimedicalshop.no/butikk/stomiundertoy

 

- Ostomy Secrets – et amerikansk firma som selger elegant stomiundertøy- Grunderen har selv stomi: https://www.ostomysecrets.com/

- Stomawise – et engelsk firma som selger undertøy og masse annet nyttig tilbehør til stomien: http://www.stomawise.co.uk/ostomy-underwear

(Kan være litt knotete å bestille fra nettsida, så anbefaler heller å sende en epost med bestilling, framfor å bruke handlevogna.)

 

- Rambac Stomidesign – et norsk non-profitt-firma som legger sjela si i å lage produkter for stomister: http://www.rambacstomi.no/

(Disse her damene starta med å lage undertøy for et stomioperert familiemedlem, og så vokste lidenskapen for å hjelpe. Er tilknyttet refusjon på blå resept.)

 

 

 

Ps. Bildene fra Maren Eure og Aliina Dagsland er såklart lånt med deres samtykke.

 

 

 

 

Andre artikler av: Marte Hegstad
19 jul 2016
Varme og stomi

Varme og stomi

Dersom en skal reise på sommerferie til varmere strøk, er det et par forhåndsregler som er greie å ta, for å gjøre møtet mellom stomi og høy temp, litt mer behagelig.

Marte kommer med mange gode tips

Dersom en skal reise på sommerferie til varmere strøk, er det et par forhåndsregler som er greie å ta, for å gjøre møtet mellom stomi og høy temp, litt mer behagelig.

 

Marte - Scarborough Beach

Bilde; En dukkert er ikke å forakte i varmen, Cottesloe Beach, Vest-Australia

 

Væskebalanse er alfa og omega

Det er mange stomiopererte som er ekstra utsatt for å bli dehydrert, og til å få «feriemage» (diare). Dette kan forhindres ved å tenke over hva en spiser og drikker.

 

Vann, vann, vann – er det aller viktigste tipset. Drikk mer enn du gjør hjemme, og før du føler deg for tørst. En kan også kjøpe elektrolytt-tabletter eller -pulver og blande ut i vannet ditt. Slikt fåes kjøpt på apotek, og et par eksempel er GEM-pulver og Resorb-tabletter. Slike elektrolytt-tilsetninger fåes faktisk som regel kjøpt i hvilket som helst land i utlandet også, og en skal ikke langt unna Norge før apotekprisene daler betraktelig. (Ergo er hamstring av slikt i utlandet, et godt tips for å skåne lommeboka.)

 

Litt eplejuice eller farris er et godt alternativ dersom du ikke har tilgang på elektrolyttpulver.

 

Spis noe salt – er også et godt tips. Salt er med på å binde vann i kroppen. En neve potetgull eller litt ekstra salt på pastaretten din – supert. Eller kanskje et par Ritz-kjeks eller lignende. Matvarer som potet og hvetemel inneholder i tillegg stivelse, som også er med på å binde vann i kroppen. Dette er spesielt lurt dersom du får diare.

 

Sommer og Is - Marte

 

 

Legebesøk hvis det blir for ille

Skulle du imidlertid bli så dehydrert at du er svimmel og føler deg dårlig, må du så klart oppsøke lege. Det skal nok ikke mange timene til med en god, gammeldags pose Ringer, så er en på bena. Venter en imidlertid for lenge, kan utfallet bli mye verre enn at en Ringer kan fikse det. Sunn fornuft er altså ganske essensielt her.

 

Stomi og varme

Bilde; Scarborugh Beach, Vest-Australia. Foto; Ida Hemmingby 

 

 

 

Hva med stomiutstyret i varmen?

Da jeg bodde 2,5 år i Australia, var jeg spent på hvordan posen, og, ikke minst, plata, ville oppføre seg i varmen. Jeg så liksom for meg at alt ble så varmt at plata bare sklei av meg. Jeg benytta meg derfor av worst-case-scenario-tipset, et tips jeg, tross alt, vil gi til andre også: ta med minst dobbel mengde av den stomiutstyrsmengden du vanligvis bruker. Ja, jeg var faktisk så føre var, eller som andre nok vil kalle småhysterisk, at jeg tok med 3,5 ganger av det jeg forventa å bruke.

 

Og hva skjedde? Joda, det var rett og slett så varmt om sommeren at limet på plata smelta og inkorporerte seg i huden min. Å få av plata ble litt som å bore hull i en diamant med et leke-bor. Resultatet var da 2,5 år med lekkasjerate som lura nesten helt ned i origo, drastisk nedgang i poseforbruk, men, på den andre siden; rimelig mange ekstra sprayflasker med limfjerner. Så en vet aldri, og det er derfor det er så lurt å ha med seg mer utstyr enn en forventer, enten det er av selve posen/platene, eller tilleggsutstyret. Det kunne jo lett gått andre veien, at jeg fikk varmeutslett under plata, og plutselig har plateforbruket gått i skyene. En angrer aldri på at en er føre var!

Andre artikler av: Marte Hegstad
18 jul 2016
Et kateter utviklet helt etter kvinners ønsker

Et kateter utviklet helt etter kvinners ønsker

SpeediCath® Compact Eve er både et nytt kateter og en ny måte å tenke design og utvikling på i Coloplast. Ansvarlig for design i Coloplast, Marc Brøndum, gir her et spennende innblikk i hvordan det har blitt et skapt et personlig og estetisk kateter ved hjelp av kvinnelige kateterbrukere.

Hva er unikt med SpeediCath Compact Eve?

Når du holder det lille kateteret i hånden, er vanskelig å forestille seg alt utviklingsarbeidet som er gjort i forkant.

Som alltid har utviklingen foregått i tett samarbeid med brukere. Man kan si at SpeediCath Compact Eve er summen av alle de generelle erfaringene brukerne av Coloplast katetre har. Det vil si at 240 brukere av kvinnekateter, inkludert en gruppe fra Norge, har vært med i utvikling av SpeediCath Compact Eve.

 

Fokus på det emosjonelle

Det er kvinnenes ønsker til et kateter som har vært i fokus i det treårige utviklingsarbeidet med mer enn 100 prototyper. Nøkkelordene «diskresjon» og «intuitivt» er ord du kanskje tidligere hørt om Coloplast sine katetre. Det handler om at kateteret ikke er så synlig, men at det skal være enkelt å bruke. Med SpeediCath Compact Eve har vi nådd et nytt nivå, blant annet med kateteret trekantete form, som gir et bedre grep og gjør håndteringen enklere. Utover det har utviklingen hatt to nøkkelord; «personlig» og «estetisk».

 

-       Vi har i langt høyere fra enn tidligere fokusert på det emosjonelle som å ta med, bruke og kvitte seg med. Vi har stilt spørsmål vi aldri har stilt tidligere, forteller Marc Brøndum, som er designsjef i Coloplast.

 

Se i håndvesker

Mange av svarene fant vi ved å se på innholdet i håndvesker. Vi så også på hva de tar med seg på jobb og ute i byen. En gruppe kvinner har sittet sammen. De har ulik bakgrunn; designere, antropologer og markedsavdelingen. I tillegg har Marc sett på produkter innen hygiene og kosmetikk. Det viktigste var å lage et produkt som passer inn i kvinners hverdag, noe som vi får mange positive tilbakemeldinger på, forteller Marc. 

 

Marc Brøndum

Marc Brøndum, sjefdesigner hos Coloplast.

 

Når man ser på et SpeediCath Compact Eve kateter, minner det om formen på en mascara. Den ultimate diskresjonen ville vært å lage en helt identisk forpakning som det, men estetikken må ikke overta helt. Det er viktig å være presis i vise at det er et hjelpemiddel og et engangsprodukt. I brukssituasjonen er det viktig at den som bruker det har full tillit til produktet og at det skaper trygghet.

 

SCCE like makeup

SpeediCath Compact Eve, designet for diskresjon.

 

 

Har du lyst til å prøve et SpeediCath® Compact Eve kateter?

 

Bestill vareprøver her eller ring kundeservice på 22 57 50 00. 

 

 

Fordeler med SpeediCath® Compact Eve

 

SCCE1 fordeler SCCE2 fordeler

Triangelformet for enkel håndtering og bedre grep                Enkel åpning og hygienisk etter bruk

 

 

SCCE3SCCE4

Moderne og stilig design                                                  Konnektor for urinpose 

Andre artikler av: Inger Stine Anseth
14 jul 2016
Gratulerer med billett til Rio Anne-Cathrine

Gratulerer med billett til Rio Anne-Cathrine

Vi har de siste to årene fulgt Anne_Cathrine Krüger på hennes vei mot Rio. det har vært både oppturer og nedturer underveis - men i juni kom beskjeden; Anne-Cathrine har fått billett og kan se frem til Paralympics i Rio

Anne-Cathrines vei til Paralympics

Anne-Cathrine Krüger fra Mo i Rana har hatt et mål om å delta i Paralympics i Rio 2016, og vi i Coloplast ønsket å støtte opp om drømmen og følge henne på veien mot Rio 2016.

 

Anne Cathrine

 

Anne-Cathrine er 47 år, bosatt i Mo i Rana hvor hun også er vokst opp. Alenemor til 4 barn, utdannet sykepleier. Hun beskriver seg selv som uredd, nysgjerrig og fokusert. Har småflysertifikat, dykkersertifikat og vært aktiv innen fallskjermhopping.

 

Livet ble snudd opp ned etter en ulykke med fallskjerm i 2013. En av de store lidenskapene, ble det som snudde livet på hodet. Under et hopp på Voss var det vanskelige forhold med turbulens, hun feilvurderte og traff en grantopp og falt i bakken fra nesten 10 meters høyde. Selv om hun vet at mulighetene for å bli bra er små, velger hun å ha fokus på det som er mulig. Ting tar bare lengre tid og dagene er noe mer utfordrende

 

Da Anne-Cathrine havnet i rullestol, bare visste hun at hun trengte en hobby. Det kunne ikke lenger være verken fallskjermhopping eller dykking som tidligere har vært en del av hennes liv. Hun valgte derfor å ta opp igjen pistolskytingen og kontaktet Mo Pistolklubb.

Anne-Cathrine var landslagskytter tidlig på 1990 tallet, var med og tok flere NM medaljer og landslagskytter.

 

Comebacket ble fort lagt merke til, og hun ble kontaktet av handikaplandslaget og de ville ha henne med til verdenscupstevner.

 

I tiden fulgte det flere lokale skytestevner, landslagssamlinger og ukentlig kontakt med landslagstrener Petter Bratli. Anne-Cathrine er for tiden eneste pistolskytter på landslagsnivå og er blitt integrert i det ordinære landslaget på treningssamlinger.

 

Anne_Cathrine

Bilde; NM 2015, Eidsberghallen

 

Skytteråret 2016 - uttak til Rio

Skytteråret 2016 hadde tre WCèr, først i Al Ain i de Arabiske Emiratene, så i Bangkok Thailand og til sist Sczettin i Polen. Anne-Cathrine gikk glipp av alle tre og har ikke hatt den oppkjøringen hun ønsket. Den første ble kansellert i samråd med Olympiatoppen pga pågående infeksjon, de to siste fordi immunforsvaret mitt var alt for dårlig og risikoen for smitte og utbrudd av sykdom hos Anne-Cathrine var så stor at hun også nå i samråd med Olympiatoppen skulle holde seg hjemme.

 

Hvordan klare å kvalifisere seg når ting ikke går som planlagt?

Anne-Cathrine fikk en ny mulighet i juni i år. Det var treningsdag og uttaksskyting - så nå var det viktig å lykkes. 

"Har aldri skutt om en så stor og viktig premie som en plass i den norske troppen til PL.

Opplevde det tøft men holdt hodet noenlunde kalt og skjøt bedre enn mitt siste stevne. Hadde dette telt med offisielt hadde det blitt ny Norgesrekord" Sier Anne-Cathrine. MEN nå ventet en lang uke med venting på beskjed fra Olympiatoppen.

 

Vi i Coloplast gratulerer og ønsker lykke til - det ble billett til Paralympics i Rio.

 

PL Rio

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
12 jul 2016
Møt Camilla

Møt Camilla

Camilla Tjessem, 22 år, har levd hele livet med pose magen, men har alltid valgt å være åpen om egen situasjon. Vi i Coloplast føler oss veldig heldige ettersom Camilla vil dele sine erfaringer med oss og dere.

Les mer om Camilla

Blogger og holder foredrag

Nettopp det å ufarliggjøre stomi er så viktig for Camilla at hun har laget sin egen blogg "Camilla Tjessem -Livet med stomi"

i tillegg holder hun foredrag om egne erfaringer om livet med pose magen. 

 

Her er Camillas egen beskrivelse av seg selv; 

"Jeg er en jente på 22 år fra Kvernaland. Jeg er nyutdannet sykepleier og foredragsholder, og bor for tiden i Grimstad med samboeren min Glenn. Jeg blogger og holder foredrag om mitt liv som kronisk syk, med sjeldne diagnoser og to stomi/pose(r) på magen. Som nyfødt fikk jeg pose på magen(stomi). Med andre ord har jeg hatt stomi hele livet. Jeg har både uro og ileostomi. Jeg håper å kunne dele erfaringer, gi tips og inspirere andre både om en er stomioperert eller ei. Jeg ønsker å informere, ufarliggjøre og gjøre livet med stomi og diagnoser mindre tabulagt. Lurer dere på noe eller ønsker kontakt med meg må dere ikke nøle med å maile meg, eller legge igjen en kommentar. Jeg ønsker å poengtere at alt inne på denne siden, som meninger,erfaringer og tanker er skrevet av meg som privatperson" 

Teksten er hentet fra bloggen til Camilla

 

Håper du også vil følge Camilla og høre hennes erfaringer fremover. 

Første innlegg kommer senere i dag - hvor hun forteller om ferietur i telt og på fjelltur. 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
12 jul 2016
Teltferie og fjelltur med en ekstra pose eller to

Teltferie og fjelltur med en ekstra pose eller to

Sol, ferie, bading, sommerbrun hud og god mat. Sommeren er herlig! Det er vel dette vi forbinder med sommertiden som er kommet nå, eller? Dette er iallfall hva sommeren innebærer for mange, men for noen er sol og sommer en tid som man gruer seg til. Som stomioperert kan sommeren oppleves som en stor utfordring.

Teltferie og fjelltur...

Sol, ferie, bading, sommerbrun hud og god mat. Sommeren er herlig! Det er vel dette vi forbinder med sommertiden som er kommet nå, eller? Dette er iallfall hva sommeren innebærer for mange, men for noen er sol og sommer en tid som man gruer seg til. Som stomioperert kan sommeren oppleves som en stor utfordring.

Jeg har snart 23 års erfaring som stomioperert i "ryggsekken min". Selv om jeg har levd min urostomi og ileostomi i lang tid, har jeg ikke alltid koblet sommertiden opp mot positive ladde ord. Før så jeg blant annet ikke frem til å gå på stranden, gå med lettkledde klær og bade. Jeg var svært redd for at posene skulle falle av når jeg badet eller at de skulle vise igjennom badetøy og klærne mine. Jeg hadde flere ganger tankekjør om: Hva om, kan jeg, tørr jeg. Er det slik du føler det? Fortvil ikke! Det er helt naturlig å ha tanker og spørsmål om sommertid og ferie som stomioperert. Jeg sier det bare med en gang:

Så klart kan du feriere og nyte sommeren som stomioperert. For meg og mange andre stomiopererte handler sommertiden om å strekke grenser, og gå utfor sin komfortsone. Det handler i hovedgrunn om å finne gode løsninger som gjør at man som stomioperert ønsker og tørr å strekke grensene man kan møte på i sommermånedene.

1_Kjeragbolten_web

 

Topptur til Kjeragbolten.

Foto: Glenn Nevland 

 

Jeg er eventyrlysten og reiseglad. De siste årene har jeg blant annet vært i Thailand og fått oppleve vår flotte natur, både til fjells og på teltferie rundt omkring i Norge. I denne artikkelen ønsker jeg å dele erfaringer og opplevelser som jeg har fra mine fjellturer og teltferie i Norge. Jeg vil først skrive om tips som kan være greie å ta med seg før man legger ut på teltferie, og avslutte artikkelen med opplevelser jeg hadde på teltferien og fjellturene. Jeg har mine to poser på magen med meg på tur, og jeg har alltid tatt forhåndsregler før jeg har lagt ut på reise. Jeg har også funne løsninger underveis på reisen. Vi er alle ulike, stomioperert eller ei, men kanskje noen av tipsene jeg kommer i denne artikkelen kan være gode løsninger for deg også. Jeg håper det.

 

 

Før man legger ut på reise: Planlegg ferien

 

Da min samboer og jeg begynte å snakke om teltferie rundt omkring i Norge må jeg ærlig si at det var flere spørsmål og aktuelle problemstillinger som dukket opp i hodet mitt. Først og fremst tenkte jeg: Klarer jeg å telte i 2 uker? Hva om jeg ikke har tilgang til toalett? Hvordan skal jeg få skiftet på stomiene i telt og til fjells? Hvordan opprettholde god personlig hygiene? Dette var kun noen få av spørsmålene jeg satt med før jeg begynte å forberede og planlegge teltferien vi skulle begi oss ut på. Nedenfor kommer jeg med noen tips til deg som er stomioperert, som ønsker å legge ut på teltferie.

 

 

Tips nr. 1, tenk føre var: 

 For å kunne plassere tanker og spørsmål jeg hadde før teltferien, forsøkte jeg å tenke over situasjoner som kunne oppstå, og hvordan jeg kunne løse disse situasjonene og utfordringene. Jeg liker å være føre var, dette for å kunne forberede meg mentalt på at en teltferie er ikke det samme som hjemme. Det var absolutt ikke alt jeg kunne forberede meg på, men god planlegging og en prat om hva som kunne vente oss på teltferie, opplevde jeg som en god start på ferden. Har man nylig operert, og ikke vet hva man kan vente seg på teltferie, kan det vært lurt å forhøre seg med en likeperson i NORILCO, andre stomiopererte og/eller bruke NORILCO sin Facebookside for tips og råd. Jeg har blant annet alltid med meg Imodium om jeg skulle få løs mage på tur.

 

Tips nr. 2, bruk sjekkliste: 

 Før man legger ut på reise kan en sjekkliste være et bra verktøy å bruke. Sjekklisten min inneholdt bagasje med hovedfokus på det viktigste som må være med for å kunne reise på telttur med pose på magen. Klær, penger og toalettsaker kan man alltids få tak i, men på teltferie og på fjellet er det ikke alltid like lett å få tak i blant annet stomiutstyr, medisiner og andre nødvendige helseprodukter. Jeg trippelsjekket at alt jeg hadde behov for med tanke på min helsetilstand var godt plassert i bagasjen.

 

  

Tips nr. 3, ha med dobbelt opp av stomiutstyr/bandasjer: 

 Alltid ha med deg dobbelt opp av stomiutstyr/bandasjer. Det er slik at man ikke kan være 100% sikker på hvor mye stomiutstyr/bandasjer man bruker på tur. Her kan faktorer som for eksempel varme, dårlige toalettfasiliteter, værforhold og dårlig mage spille inn på hvor mye man må skifte på stomien. Jeg har alltid dobbelt opp, og ender som oftest med å ha mye stomiutstyr med meg hjem. Da er jeg iallfall sikret å ha med nok stomiutstyr om det skulle være behov for det. Er du usikker på hva du må ha med deg av stomiutstyr/bandasjer? Da kan du forhøre deg med for eksempel stomisykepleier, en bandasjist eller andre stomiopererte om hva man burde ha med seg på ferie.

 

Tips nr. 4, ha øye etter bandasjistbutikker og sykehus/legevakt:

Ettersom vi passerte plasser hadde jeg et ekstra øye etter bandasjistbutikker som for eksempel Boots Apotek, slik at jeg kunne få tak i nødvendige helseprodukter og medisiner om jeg hadde behov før det bar opp til fjells. Jeg hadde også et ekstra øye etter sykehus og legevakt om jeg skulle få behov for det. Her tenker jeg at det er veldig greit å vite ca. hvor det er, om noe skulle oppstå med deg eller de du reiser med.

 

Tips nr. 5, legeerklæring og infokort: 

 Selv om man ikke nødvendigvis trenger å ha med legeerklæring på teltferie, ble en legeerklæring fra fastlege og infokort fra NORILCO godt plassert i håndbagasjen min. Dokumenter som beskriver helsetilstanden min gir meg trygghet om det skulle oppstå situasjoner som tilsier at jeg har behov for å vise dokumentasjon. Har man dokumentasjon kan ikke andre si noe, om det skulle komme spørsmål som omhandler din helsetilstand.

 

 

Mine opplevelser fra teltferie og fjellturer

 

Det var langt ifra alle situasjonene og utfordringene som dukket opp jeg kunne ha forberedt meg på, eller ha forutsett på vår teltferie. Nedenfor deler jeg noen av opplevelsene jeg hadde, og hvordan jeg håndterte og  valgte å løse disse utfordringene. Jeg måtte strekke mine grenser, og gå utfor min komfortsone flere ganger løpet av teltferien. 

 

2_GEIRANGER 

Bilde tatt i Geirangerfjorden. Flott natur og god frokost hver dag.

Foto: Glenn Nevland. 

 

Lang kjøretur

Vi var innom plasser som Lillehammer, Geirangerfjorden, Sogndal, Odda og tilslutt hjem til Rogaland. Vi valgte også de lengste veiene, da disse hadde den fineste naturen på vår vei. Med andre ord la vi ut på en lang kjøretur, og dette gav meg noen utfordringer i forhold til toalettbesøk. Noen ganger var det ikke mulighet til å stoppe opp på veien, og da måtte vi planlegge hvor vi kunne stoppe for toalettbesøk. Vi var ikke kjent på veiene, så vi brukte google maps for å se hvor bensinstasjonene og rasteplasser befant seg. Jeg kunne ikke gjøre sånn som min samboer å holde seg for å gå på toalettet. Ble stomiposene fulle måtte jeg ha tilgang til en plass å tømme posene der og da. Noen ganger kunne jeg ikke forutse at posene skulle bli fulle på null komma niks, og derfor måtte vi til tider stoppe slik at jeg kunne gå tømme posene i skauen, da bak en sten eller tre. Slik løste jeg den utfordringen. På turen var jeg uheldig en gang å få lekkasje av stomiutstyret da jeg satt i bilen. Det var da ikke mulighet for å stoppe for å bytte stomiutstyr, ettersom det var bare enger hvor vi kjørte. Jeg hadde ikke veldig lyst å stå der helt åpenlyst å skifte på stomiene. Løsningen ble at jeg fikk tak i kompresser og tape fra bagasjerommet, og fikserte så godt jeg kunne for å forsøke å stoppe lekkasjen. Vi fant et toalett etter hvert, og jeg fikk skiftet stomiutstyr, så det ordnet seg til slutt.

 

3:utsikt fra bilen

 

Bilde tatt gjennom bilruta. Slik var utsikten på vår vei, og ikke mange muligheter til å stoppe for toalettbesøk.

Foto: Camilla Tjessem 

 

Toalettbesøk og personlig hygiene 

Det var ikke alltid like lett å få tilgang til toalett på tur, iallfall ikke til fjells. Toalettene rundt forbi på campingplassene hvor vi teltet holdt ikke en god hygienisk standard. Da tenkte jeg hvor heldig jeg var som kunne skifte en stomipose, istedenfor å sette meg på det ekle toalettsetet. Når vi var på fjellturer tok jeg alltid med meg stomiutstyr i sekken, dersom det skulle være behov for å bytte på stomiene. Da vi var på tur til Kjeragbolten møtte jeg på en utfordring. Det var mange mennesker på Kjeragbolten, og det var ikke tilgang til toalett på fjellet. Jeg måtte gå langt opp i en steinrøys for å kunne få litt privatliv til å tømme stomiposene i skjul. Min samboer sto vakt, slik at ingen skulle komme overraskende på. I steinrøysen måtte jeg holde balansen og sette meg på huk for å treffe steinhullet jeg hadde laget til som et liksomtoalett. Dette gikk bra, og jeg la over flere steiner for å kunne skjule poseinnholdet jeg hadde tømt. Urin og avføring er nedbrytbart, så man kan gå på toalettet ute i naturen uten å måtte tenke over at det ikke skal forsvinne etter hvert. Jeg satset også på at ingen kom til å gå så langt opp i steinrøysene å få øye på mitt liksomtoalett. Stomiavfallet kan også kastes i for eksempel en eller to avfallsposer, og i etterkant legges i en handlepose og knytte godt igjen. Da kan man greit ta med avfallet i sekken og kaste det når man finner søppeldunk. På en annen fjelltur hadde jeg uheldigvis glemt stomiutstyr, og jeg fikk lekkasje fra stomiutstyret. Da stoppet jeg lekkasjen med blader fra naturen, og skiftet på stomien da jeg kom tilbake. For at jeg skulle kunne opprettholde god personlig hygiene på teltferien var antibac, flaske med vann, såpe og våtservietter med i bagasjen. Kompresser med vann brukte jeg for å vaske hud og stomiene under stomiskift.  

 

4_hygiene 

Vann og såpe var med på tur.

Foto: Camilla Tjessem

 

Byttet pose og plate i teltet

Det hente at jeg måtte på toalettet og/eller skifte stomiutstyr på natta. Da valgte jeg som oftest å bytte stomipose og eventuelt stomiplaten i teltet. Vi overnattet i et nokså trangt fjelltelt, så dette var ikke så lett skal jeg si deg. Jeg tenkte at denne utfordringen skulle jeg forsøke å ta på strak arm. Jeg tok med meg lommelykt, og hadde lagt klar et sett med stomiutstyr slik at det skulle være lett å finne frem i mørket. Der satt jeg på huk med stomiutstyr i den ene handa, og lommelykt i den andre. Jeg fikk nødvendigvis ikke gjennomført stomistellet helt optimalt, men det holdt alltid til dagen etter. Til tider hadde jeg kun behov for å bytte stomiposene, ettersom jeg har todelt stomisystem. Vi hadde to rom i teltet, så jeg brukte det vi ikke sov i til å bytte på stomiene. Jeg vasket meg med såpe og vann fra en vannflaske, samt brukte antibac  i etterkant. Stomiavfallet pakket jeg godt inn i to hundeavfallposer, som jeg la i en vanlig handlepose og knyttet godt igjen. Avfallet kastet jeg dagen etter i søppeldunk. Det ble brukt både mange hundeavfallposer og handleposer på turen, så jeg vil tipse deg å ta med deg mange poser på tur.

 

5:telt

 

Ankommet første stopp Lillehammer, og var da klar for 2 uker i dette fjellteltet.

Foto: Glenn Nevland.

 

Matlaging i naturen 

Vi kan alle reagerer ulikt på matvarer. På teltturen forsøkte jeg å unngå matvarer jeg vet jeg får luft i magen, løs mage eller magevondt av. Jeg er heldig som kan spise stort sett alt, men for meg er det smart å unngå for mye junkfood for eksempel. For å ha kontroll på hvilke matvarer jeg fikk i meg, bestemte vi oss for å lage mat på stormkjøkken. Da fikk vi både nyte god mat og den flotte naturen samtidig. Det var ikke alltid tilgang til butikker. Vi pakket mye av maten i kjølebag med fryseelement, dette gikk fint.

 

6.mat 

God mat kan lages på et stormkjøkken. Vi fikk da både nyte god mat og flott natur.

Foto: Camilla Tjessem

 

Hendelse på kajakktur 

Til slutt vil jeg fortelle dere om en hendelse som skjedde på kajakktur. Vi var på kajakktur I Lusterfjorden, en særdeles flott tur og opplevelse. Her skjedde det noe jeg ikke kunne forutsett. Vi stoppet på en holme for å ha spisepause, og jeg la merke til at det var på tide å tømme posene. Jeg gikk for å finne meg en stein å stå bak. Uheldig som jeg var klarte jeg å snuble idet jeg tømte den ene stomiposen min. Jeg fikk litt panikk der og da, for jeg fikk mye av poseinnholdet på klærne mine. Man blir etter hvert ekspert på å håndtere uforutsette hendelser på tur. Jeg fant blant annet blader og gress jeg kunne tørke opp med, og vasket hendene i vannet etterpå. Akkurat da var jeg veldig glad for å ha på meg en svart bukse, hvor man ikke kunne se hva som var kommet på buksen. Jeg ruslet tilbake til kajakkene, satt meg i kajakken og padlet hjem igjen med de andre. Jeg vil fortelle om denne hendelsen, for å vise at utfordringer man møter på tur som regel alltid ordnet seg på et vis. Det kan oppleves nedvergende og flaut der og da. Men måtte man fortelle om sin stomi til andre ukjente mennesker man møter på tur, grunnet uforutsette hendelser, godtar folk flest dette, og ønsker å hjelpe til ved behov. Husk det.

 

Kajakktur


Kajakktur i Lusterfjorden. Flott opplevelse!

Foto: Glenn Nevland 

 

I denne artikkelen har jeg kommet med mine tips og råd for reise på teltferie og fjelltur. Jeg lot ikke opplevelser på teltferien gå meg forbi grunnet mine to poser på magen. Man kan oppleve og nyte sommeren selv med pose på magen. Det handler om å finne løsninger som passer for deg selv. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av opplevelsene jeg hadde på teltferie, har andre tips, eller kan ta i brukt noen av rådene og tipsene jeg kom med. Uansett, jeg vil ønske dere alle sammen en riktig god sommer, og gode ferieopplevelser.

 

8.sommer

 God sommer!  

Foto: Cecilie Tomlinson. 

Andre artikler av: Camilla Tjessem
11 jul 2016
Leter du etter et mer diskrè kateter?

Leter du etter et mer diskrè kateter?

SpeediCath® Compact Mann er halvparten så langt som et standard kateter når det er lukket. Det er så diskrè at du lett kan ha det i veska eller lomma di uten at noen legger merke til det.

Les om erfaringene til Hans

Det ble en stor omveltning for 74-årige Hans Jørn Rytter da han ble lagt inn på sykehuset med vannlatingsproblemer for så å bli sendt hjem med kateter. I dag er kateter en del av hans daglige rutine. Han deler gjerne sin erfaring med andre menn.

 

Hans Jørn Rytter står i inngangsdøren, hjemme i Hørsholm i Danmark og tar imot oss. Håndtrykket er fast og hans stemme er dyp.  I dag er han pensjonist, men i 42 år før sin pensjonisttilværelse, var han håndverksmester med eget skiltfirma og 20 ansatte. Hans er direkte i sin tale og liker å kalle «en pensel for en pensel» – og et «kateter for et kateter.»

 

For vel seks år siden ble kateter en del av hverdagen til Hans. Da fikk han problemer med å late vannet.

– Magen vokste, og jeg tenkte; «Er det slik det er å bli pensjonist». Men, det viste seg at jeg ikke kunne tømme blæren fullstendig. Det kunne være nesten 3,5 liter i blæren min. Legen på Rikshospitalet sa at han aldri hadde sett en så stor blære før, forteller Hans.

Han ble fortalt at han skulle begynne med kateter. Så spurte han hvor lenge han skulle bruke det, og da lød svaret fra legen; «resten av livet.»

- Der lå jeg med et permanent kateter og en stor urinpose som hang på sengekanten. Gud a meg, tenkte jeg. Det blir ikke enkelt å gå rundt med et kateter med slange og en slags trillebår med en urinpose oppi.»

 

Pinlig situasjon og mange spørsmål

Det ble heldigvis ikke så ille. Før Hans ble utskrevet av sykehuset, fikk han opplæring i ren intermitterende kateterisering og bruk av engangskateter, hos en uroterapeut.

-          Hun var veldig søt og profesjonell, men vi menn passer jo godt på våre edlere deler. Når det plutselig står en fremmed kvinne foran deg som holder tak i din penis for å stikke en lang gjenstand opp i urinrøret, blir situasjonen litt pinlig, forteller Hans.

 

Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? Er jeg den eneste i verden med dette problemet?

 

 

Da Hans dro fra sykehuset hadde han flere spørsmål enn svar.

-          Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? Er jeg den eneste i verden med dette problemet? Hvordan har andre menn det som bruker kateter? Hva koster det? Får jeg dekket det? Påvirker det min potens? Jeg hadde mange spørsmål. Ja, faktisk var jeg litt nede rent psykisk,» husker Hans.

Han tok kontakt med kundeservice hos Coloplast for å få svar på noen av sine spørsmål. Sykepleieren hos Coloplast var flink til å svare på spørsmålene mine, men hvis jeg skal være helt ærlig, så skulle jeg ønske at det hadde vært mulig å snakke med en mann. Det hadde vært fint om det fantes en slags «Hans Rytter» mann satte seg foran meg og forklare meg alt.

-          Det hadde vært mye tryggere i starten om noen hadde fulgt meg opp og stilt meg et enkelt spørsmål «Hvordan går det med deg Hans?» 

 

 

Følte seg handikappet

Hans har et aktivt liv med landeveissykling, kor og er med på mange vennelag. Han er støttekontakt for Kurt, en rullestolavhengig, som har mistet taleevnen etter en hjerneblødning. I en så aktiv hverdag er det viktig at kateteret er en medspiller og ikke en motspiller.

-          Og jeg følte ikke at det var et problem med kateteret, fordi jeg har akseptert at jeg må bruke det. Jeg har ikke noe problem med å fortelle andre at jeg bruker et kateter. De lange katetrene jeg hadde tidligere var ikke særlig diskrete. Spesielt når jeg for eksempel skulle på toalettet og var i et middagsselskap hos andre. Jeg følte meg handikappet, selv om du ikke er det fordi du bruker et kateter, sier Hans og fortsetter. Det som ikke var så bra, var at jeg ikke brukte kateteret så ofte som anbefalt, også selv om jeg var hjemme. Det var fordi det gjorde litt vondt. Jeg så på klokken og den var fire, og så tenkte jeg at jeg venter til klokken fem – og så gikk tiden og plutselig var den blitt seks før jeg kateteriserte meg igjen.

 

 

En naturlig del av Hans

Etter et års tid var Hans på kontroll på sykehuset og han fortalte hvordan det var å bruke kateter. Han ble vist et nytt alternativ til det lange kateteret, et SpeediCath® Compact kateter fra Coloplast.

-          Da jeg så det første gangen ble jeg tvilsom på om jeg ville føre det inn i urinrøret.  Den ene delen på kateteret er tynn og den andre delen er tykkere. Jeg erfarte fort at jeg ikke merket noen forskjell. Det er fordi slimhinnen er fleksibel.

 

Det er fordi vi har så mange følelser for alt nedentil. Det er et større tabu for menn enn kvinner.

-          Det fungerer bra, og det er enklere å kontrollere ved innføring og det er ikke så ubehagelig,» forteller Hans.

-          Og fordi det er så lite, oppbevarer jeg det i hanskerommet på bilen, i jakkelommen når jeg synger i kor, og i sykkeltrøya når jeg sykler. Det har derfor blitt en naturlig del av meg. Han ønsker at kvinner og menn skal føle det samme, men især menn.

 

-          Det er fordi vi har så mange følelser for alt nedentil. Det er et større tabu for menn enn kvinner. Etter at jeg selv ikke klarte å late vannet, har jeg oppdaget at det er mange menn i samme situasjon. Når vi snakker om det, noe som jeg gjerne tar initiativet til – hører jeg ofte at de sier de har problemer med å late vannet. For en kort stund siden møtte jeg en gutt som tisset åtte til ti ganger om dagen. Jeg forklarte han litt om katetre og ga han informasjonsmateriale. Han ble veldig fornøyd og kontaktet sin lege for råd. Det var en stor forandring i livet mitt da jeg måtte starte med kateter. I dag tenker jeg ikke over det. Faktisk så er det jo mer helsebringende å tømme blæren med jevne mellomrom i stedet for å gå rundt med urin i blæren. Og det er viktig for meg at andre menn blir informert om det.»

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
5 jul 2016
Coloplast Idrettsstipend

Coloplast Idrettsstipend

Coloplast ønsker å bidra til økt aktivitet og til at di kan fortsette å leve et aktivt liv. Vi har derfor valgt å opprette et idrettsstipend som deles ut en gang i året.

Les mer om kriterier og hvordan søke

Coloplast Idrettsstipend

 

Coloplast ønsker å bidra til at du kan være aktiv og leve livet slik du selv ønsker. Vi har de siste årene bidratt med økonomisk støtte til flere ulike idrettsarrangement, idrettslag eller enkeltpersoner som ønsker å få muligheten til å holde på med sin idrett.

Det siste året har vi sponset Oslo Rullestolrugby klubb, Saint Olavs Knights – Handbike Battle, Anne Cathrine Krüger på vei til Rio 2016. 

For å gjøre det enklere for flere å få vite om muligheten til å søke støtte fra Coloplast velger vi nå å opprette Coloplast idrettsstipend.

Coloplast idrettsstipend deles ut en gang i året, og beløpet fordeles av en jury som består av 3 personer.

 

Søknadsfristen er den 20. september, alle søknader mottatt innen den dato vil bli med i vurderingen.

 

Kriterier for å søke;

-          Lag eller enkeltperson

-          Enkeltarrangement eller satsing mot et mål (VM, EM, Paralympics eller bidrag til kjøp av utstyr som gjør at aktivitet mulig)

-          Bruker av produkter - stomioperert, bruker av kateter eller lignende.

-          Villig til å stille opp til intervju i Assistanse bladet til Coloplast.

 

Hva skal søknaden inneholde

-          Kort presentasjon av deg selv

-          Hvorfor skal nettopp du få del i Coloplast idrettsstipend

-          Budsjett / kostand forbundet med idretten

-          Gjerne bilde av deg når utøver din idrett. 

 

Søknaden merkes "Idrettsstipend" og sendes;

Coloplast Norge AS

Att: Lena Lyseggen Brenden

Postboks 162 Manglerud

0612 Oslo

 

Eller

 

assistanse@coloplast.com 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
4 jul 2016
Ingenting å frykte

Ingenting å frykte

Reise med stomi - Ingenting å frykte Et drøyt år etter Jonas (27) hadde fått utlagt tarm, befant han seg i en varm kilde i Fukoshima i Japan – splitter naken, slik etiketten er. Vel, naken, med unntak av en stomipose. Men den var det ingen som brydde seg nevneverdig om, verken blant klassekameratene som var med, eller noen andre, for den saks skyld. «Jeg tenkte at, hvis jeg ikke hadde hatt stomi, ville jeg vært med på det. Så hvorfor skulle jeg la være bare fordi jeg har stomi?» forklarer Jonas.

Les mer om Jonas

En irrasjonell, indre frykt

For det å reise på tur med stomi, og det å vise den fram, er ikke så farlig som folk skal ha det til, mener Jonas. Sivilingeniørstudenten og hans medfølgende stomi, som allerede er ganske bereist, mener at det å reise på tur med stomi, ikke er stort annerledes enn å reise på tur uten stomi.

 

«Det er en irrasjonell frykt. Jeg tror folk med stomi tenker enda mer på det enn det som er nødvendig. At en lager en frykt i hodet helt uten grunn,» reflekterer Jonas, som har mange gode erfaringer med å reise på langtur med stomi.

 

Å gå ut av komfort-sonen sin for å bade kliss naken i den varme kilden i Japan, er bare ett eksempel på dette.

 

Jonas_Krabi

Jonas bruker akkurat de samme badebuksene som før han fikk stomi. Her på stranden Railay Beach i Krabi, Thailand. 

 

Folk kunne ikke brydd seg mindre

Jonas har erfart trenden at folk rett og slett ikke kunne brydd seg mindre om man har en stomipose på magen:  «Det som egentlig er gjennomgående uansett hvor man er, om man soler seg i en park i Norge, om en sprader rundt på ei strand i Thailand eller om man er i en varm kilde i Japan, får en kanskje et lite ekstra blikk, en ser at folk ser. Og så ser de vekk, og så bryr de seg ikke. Og that`s it,» konstaterer Jonas.

 

Han stiller seg spørrende til saker som har florert i media i det siste om stomiopererte som blir trakassert på offentlige steder som på stranda og i svømmehallen. For Jonas har udelt positive erfaringer med andres reaksjoner: «Jeg skjønner ikke hvor de møter på disse folkene, da jeg aldri har vært i nærheten av å ha slike opplevelser.» Moldenseren legger til at «det er veldig mange som har sett meg, og det er aldri noen som har sagt noe; det er aldri noen som har stirra heller.»

 

Og Jonas og stomiposen har forsert både Japan, Kina, Vietnam og Nederland, for å ta noen eksempel. Det uten en eneste lekkasje, krise eller flause.

 

Forberedelse til reise

Første gang Jonas la ut på tur etter han fikk stomien sin, leste han seg opp på generiske tips, og fikk råd fra en likeperson i Norilco (Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte).

 

Slike generelle tips kan være å ta med dobbelt så mye utstyr en forventer å bruke, for å ha slingringsmonn. Å fordele utstyret i koffert og håndbagasje, kan også være lurt, i tilfelle kofferten kommer på avveie. Forsikring og legeattest er også lurt å ha med seg, samt en oversikt over lokal lege/sykehus. Store pasientorganisasjoner som Norilco og LMF (Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer) har også såkalte «WC-/info-kort» en kan bestille for å sikre seg tilgang til handikap-toalett. Imodium er greit å ha med dersom en skulle få i seg mat med fremmede bakterier.

 

Flyplasser

Jonas har også fått endel erfaring med flyplasser og sikkerhetskontroller.

 

I utgangspunktet har han hatt med alt stomiutstyr i håndbagasjen, inkludert både saks, kleberfjerner og annet tilbehør. De fleste flyselskap tillater en ekstra håndbagasje for medisinsk utstyr. Dette bør imidlertid sjekkes med det enkelte selskap, som kan kreve legeattest for å bekrefte behovet.

 

Jonas har erfart at de fleste ganger går det også bra å ha med saks, men ikke alltid. Da kan det være en må sjekke inn håndbagasjen. Eventuelt kan en klippe opp posene en skal ha i håndbagasjen, og putte saksa i kofferten. «Det går bra ni av ti ganger, men så er det jo den ene gangen, da,» advarer Jonas, som selv har opplevd å blitt fratatt stomisaksa.

 

Og så er det noen steder at sikkerhetsvaktene reagerer på at en har en stomipose. I land hvor engelskkunnskapen er på et minimum, kan det ofte være vanskelig å forklare hva det er noe. I Vietnam var det en sikkerhetsvakt som bare dro opp skjorta til Jonas, uten å spørre om lov en gang. Han kikka litt på den, og nikka at Jonas kunne gå videre.

 

I slike tilfeller kan det være greit å ha med seg info-kort fra Norilco/LMF eller legeattest. Du kan også bestille Min reisepakke fra Coloplast, det er på flere språk.

 

Toalettfasiliteter

Jonas har opplevd at toalettfasilitetene er bedre i Vesten enn i ikke-vestlige land som for eksempel Thailand og Japan. Der er toalettene formet som hull i bakken. Det ble litt vrient for Jonas, som er avhengig av å stå på knærne når toalettet er så lavt. Siden gulvet på slike offentlige toalett ofte er veldig grisete, lot han vær å bruke slike.

 

Et generelt tips fra Jonas er, dersom en er på leiting etter et vestlig toalett slik vi er vant til her i Norge, finn deg en McDonalds, rett og slett.

 

Jonas_Japan

Jonas foretrekker å bruke WC på McDonalds fremfor å bruke et hull i bakken, som er vanlig i ikke-vestlige land. Her er han i Japan. 

 

Ellers føler Jonas seg mer fleksibel i forhold til toalettfasiliteter, enn før han ble operert: «Med stomi så har en ofte god tid på å finne et toalett, så har kanskje tid å vente en time på å finne et nytt toalett».

 

Et annet eksempel på at det kan være lettere å ha stomi når en er ute å reiser, enn ikke å ha det, er da Jonas var på tur til Vietnam sammen med en kompis. De reiste med tog, og møtte på et ekstremt grisete toalett. Kompisen til Jonas gikk ikke på do eller spiste på 24 timer. Mens Jonas kunne jo stå, så han hadde en kjempefordel. Da kompisen en annen gang fikk et realt magesjau, ble reisen forholdsvis handikappet av hans akutte og hyppige toalett-trang, noe Jonas slapp unna på grunn av stomiposen.

 

Ikke-eksisterende toalett-tilgang er forøvrig ikke noe som skremmer Jonas. Er en midt i bushen, får en fortsatt til å gjøre sitt fornødende selv om en har utlagt tarm, mener han: «I verste fall tar en med en dorull, som en ville gjort ellers,» forklarer Jonas enkelt og greit.

 

Stomi på Stranda

Når Jonas er på ferie, skifter han pose hver morgen, spiser frokost, og går på toalettet. Siden han ikke har en spesielt aktiv stomi, kan han da fint bade helt fram til lunsj før han må tømme posen igjen.

 

Og bekledningsmessig sett, har ikke Jonas gjort noen endringer fra før han fikk stomien: «Min stomi er ganske høyt oppe. Så hvis jeg skulle dekt den til, ville jeg basically hatt buksa oppunder ermene. Det hadde jo sett helt jalla ut». Derfor bruker Jonas badebukse som er akkurat av den typen han ville brukt før han fikk stomi, og lar være å dekke til stomien. «Men dette er jo personavhengig, og avhenger av plassering», legger han til.

 

Stomi ingen hindring

Når jeg spør Jonas hva som er hans viktigste erfaringer og tanker om reising med stomi, så gjentar han flere ganger det at det oftest er en innebygd frykt i oss som vi må komme over, mer enn de praktiske utfordringene en stomi kan by på. «For det går jo bra, det er en ubegrunnet frykt,» avslutter han.

 

Praktiske tips på stranda

- Ved manglende toalettfasiliteter, kan det være greit å ha med en ekstra håndduk til å holde over seg dersom en må skifte utstyr

- Greit å ha med litt flere poser enn en antar å bruke, i tilfelle varme/vann gjør at du må skifte ofte, spesielt om en velger å bruke en liten badepose

- Ta gjerne med et nødkit som inneholder våtservietter, toalettpapir, søppelposer, saks og teipfjerner

- Dersom det ikke er søppelbøtte tilgjengelig, kan en kaste de brukte posene i en dobbel hundepose og ta den med seg når en drar

 

Flere tips for sommer og ferie

Andre artikler av: Marte Hegstad
4 jul 2016

Nye sortimentslister fra 1. juli

Nye sortimentslister gjeldene fra 1. juli er nå tilgjengelig.

Nye lister

Nye lister med produktsortiment og priser er nå tilgjengelig for nedlasting..

Det er noen justeringer på sortimentet fra 1. juli.

 

Stomi  -  det blir fjernet noen produkter fra listen. Det er også gledelig å si at Brava smørende deodorant er tilbake på refusjon. 

 

Kontinens - det er fjernet noen produkter fra listen.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
4 jul 2016
Nytt Assistanse blad

Nytt Assistanse blad

Assistanse - for en bedre hverdag kom fra trykkeriet sist uke.

Tema er sommer

I denne utgaven av Assistanse - for en bedre hverdag kan du få tips om sommer og ferietid. Bli med Jonas på ferie rundt om i verden og få tips fra han om reise med stomi. 

 

Om du ikke allerede mottar bladet - kan du bestille det her

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
28 jun 2016
Stomi og strand

Stomi og strand

Gruer du deg til å gå på stranda med stomiposen i sommer? Driver hjernen og kverner på repeat om hvordan folk kommer til å reagere? Kommer posen til sitte på? Vil stomien oppføre seg normalt, eller gå fullstendig bananas og forvandles til Vesuv-vulkanens hypre tvilling? Er det toalett i nærheten? Og, de dagene worst-case-scenario-monsteret plutselig setter kloa i deg; Kommer jeg til å bli kjeppjaget av illsinte folk og uthengt som et sosialt utskudd? Bilde; Ida Hemmingby

Les Martes erfaring fra strand og stomi

Spørsmålene kan være mange, men jeg vil aller først starte med å berolige deg om at de fleste bekymringene kan du ganske raskt kaste til sjøs i det du tar sommerens første stup.

Jeg skal imidlertid innrømme et aldri så vagt lite minne om at jeg ikke følte meg bemerkelsesverdig høy i hatten den gangen for 12 år siden, da jeg skulle dra på stranda og vise fram stomiposen for aller første gang.

 

Men jeg overlevde, og det kommer du også til å gjøre!

 

Og bortsett fra at Trøndersjøen ganske sikkert var så altfor kald å bade i, var resten av strandbesøket rimelig intetsigende. Så intetsigende at jeg ikke husker stort mer fra den badinga, rett og slett.

 

Fordi ingen egentlig så underholdningsverdien i det litt oversiza plasteret på magen min.

 

Stomi på eksotiske strender langt borte

Siden jeg er verdens største badenymfe, kan jeg fortelle deg at en liten sjøanemone strategisk

plassert på magen, under et noe oversiza plaster, ikke har hindret meg i å bade verden rundt på mine reiser. Ja, jeg har faktisk bodd 2,5 år i Australia. Og der hadde vi basseng i hagen. Jeg bada så og si hver eneste dag.

 

Snorkling i Australia

 

- Men, hva sier andre da?

Tenker kanskje flere. Men vet dere, hva, jeg og min stomi, som har en fartstid sammen på over 12 år, har aldri opplevd å få en negativ kommentar på stranda.

Dersom du er småredd på forhånd, prøv å husk på at du har like mye rett til å være på stranda som alle andre. I tillegg skal vi huske på at, vi er bare mennesker, og mennesker er ikke feilfrie. Sjansen stor for at den overvektige dama ved siden av deg, er mest opptatt av hvor mye sine egne cellulitter glinser i lyset fra sola. Og den middelaldrende mannen ved siden av deg, er mest opptatt av at Speedo-trusa hans ikke skal leke gjemsel i rompesprekka. Mennesker er selvsentrerte. Rett og slett, og heldigvis.

 

En bør også bite seg merke i at tema stomi er sånn i vinden via media for tida, så flere og flere vet hva det er. Jeg har inntrykk av at folk nå skjønner at en liten sjøanemone på magen ikke er ensbetydende med å være et omvandrende Tsjernobyl-gasskraftverk på to ben. Det er faktisk ikke så mange i denne verden som kan skryte av at en har 24-timers luktgaranti! (Som de fleste posefilter kan gå mer eller mindre god for.)

 

Folk kan kanskje finne på å se en ekstra gang etter deg, men det er fordi mennesker er nysgjerrige. Ellers bryr de seg lite. Men, av og til har det kommet småunger bort til meg og spurt «hva det der på magen din er for noe?», freidige og uredde som barn flest er. Lille Sivert som jeg møtte på i hotellbassenget da jeg dro på Chartertur til Syden, lurte på hva dette var. Jeg prøvde å forklare som best var, og responsen hans var «åja» og så hoppa han nedi bassenget.

Ikke mye å heve øyenbrynene for, med andre ord. (Det faktum at jeg hadde kjøpt meg ei gedigen badekrokodille, som bar navnet «Knut», gjorde meg imidlertid uhyre poppis blant ungene i bassenget, da. Mye kulere tilbehør den, enn det der plasteret.)

 

Manglende toalettfasiliteter – vær kreativ!

Er det toalett på stranda, er det jo faktisk bare å gå dit, om enn litt oftere enn andre, og ta med seg ei toalettmappe med det en trenger av utstyr.

 

- Men enn om det ikke er toalett på stranda, da? tenker kanskje mange, mens panikken brer seg.

Det jeg har å si til det er; vær kreativ! Kanskje finner jeg en busk jeg kan sette meg bak, eller ei venninne kan holde en håndduk rundt meg, mens jeg skifter utstyr. Ta med litt våtservietter og noen ekstra hundeposer, slik at du får dobbeltpakket avfallet. Bænkers!

 

- Hva om jeg får lekkasje på stranda?

Kan nok mange, naturlig nok, være bekymret for. Lekkasje kan jo potensielt skje, og det er aldri noe kult. Det en må tenke da, er, at det er som regel ikke så veldig mange som merker det, det bare føles slik! Og tar en forhåndsregler med å ta med litt ekstra utstyr og skift, så går det helt fint an å redde situasjonen litt diskret bak en busk, rett og slett.

 

Siden jeg har skifta ekstra ofte på stranda, for å forhindre at det rekker å bli lekkasje, har jeg aldri hatt lekkasje på de 12 årene jeg har bada med stomi.

 

Så i beste fall er lekkasjeraten faktisknull, husk på det.

 

Men hva skal jeg ha på meg på stranda?

High Waist-bikinier er i vinden nå, og vil kunne skjule stomiposen for jentene. Slike får en kjøpt

nesten hvor som helst nå om dagen. Det finnes også mange kule badedrakter for tida.

Jeg bruker imidlertid oftest faktisk helt vanlig bikini som er veldig lav i livet. Om det er ekstra mye bølger, teiper jeg da fast posetoppen, så den ikke blir «røska i».

For en gutt vil ei badebukse være med på å skjule posen mer enn om en bruker ei Speedotruse, for å si det sånn.

 

Men det er samtidig heller ingen som sier at en må bruke badetøy som skjuler posen!

Jeg viser faktisk min pose fram litt ekstra mye, bare litt på pur. Jeg har da for faderullandei lov å bade, jeg også!

 

Og det har du og.

 

God sommer og god bading!

 

Tips!

Ekstrautstyr til stomien når en er på stranda:

Badeposer

som er veldig diskret (men samtidig ikke rommer mye) Eks; SenSura Mio Mini poserSenSura Mio Mini

 

Posetrekk

Et tøytrekk som skjuler posen og samtidig har absorberende materiale, kan være fint dersom en skulle være uheldig og få lekkasje, eller bli svett under posen. Jeg brukes disse trekkene, bestilt fra Rambac. Lignende trekk fåes via apotek og bandagister som har flere ulike typer. Du finner også lett posetrekk ved et kort søk på Facebook og Google.

 

Posetrekk fra Rambac

 

Stomibelter

Jeg bruker å kalle stomibelter for tubetopper, for det er det de er. Eller som toppen på ei strømpebukse en har klipt føttene av. Den sitter som støpt rundt midja og holder både pose og eventuelle sjokoladekilo, strekkmerker og arr på plass! Jeg bruker denne typen (Comfizz). Kan bestilles hos apotek og bandagist.

Comfizz belte

 

Jeg vil påpeke at det ikke gagner meg på noen måte å linke til disse produktene, og jeg linker til de da det er de jeg kan si med hånda på hjertet at jeg bruker. 

 

Private bilder fra strand og sol;

 

 Strand i Phuket

 

På stranda i Phuket, med en liten stomi minicap på magen.

 

Julefeiring i bassenget

 

Julefeiring i bassenget i hagen, Perth Vest-Australia.

Andre artikler av: Marte Hegstad
27 jun 2016
Posedeodoranter og poseovertrekk tilbake på blåresept fra 1.juli

Posedeodoranter og poseovertrekk tilbake på blåresept fra 1.juli

Posedeodoranter og poseovertrekk ble som mange har fått med seg fjernet fra produkt- og prislisten til HELFO fra 1. januar 2016. Dette medførte at mange har måttet betale utgifter til denne typen produkter av egen lomme.

Posedeodoranter tilbake på blåresept

Den 11. mai kom det imidlertid en gledelig nyhet. Da la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2016. Nå snur regjeringen, og de ser hvilke ulemper dette gir for stomiopererte.

 

Utdrag fra revidert nasjonalbudsjett 2016:

«Posedeodoranter og poseovertrekk er produkter som kan være med på å heve livskvaliteten for personer med stomi. For brukere med stomi anses plager knyttet til lukt og lyd som vesentlige for livskvaliteten. En del brukere vil ha store utgifter til disse produktene. Det foreslås derfor å reversere tiltaket om å fjerne disse produktene fra blåreseptordningen».

Mange lurer nå på når dette vil tre i kraft. Først og fremst må vi vente på at revidert nasjonalbudsjett behandles. Forslaget ble behandlet i Stortinget den 17. juni, og produktene er nå tilbake på listene fra 1. juli ifølge HELFO. 

Andre artikler av: Lena Lyseggen
27 jun 2016
Kokebok

Kokebok

Coloplast ønsker å lage en inspirerende kokebok for deg med stomi. I den forbindelse trenger vi din hjelp.

Send inn din oppskrift og vinn gavekort

Send oss din favorittoppskrift, det kan være både middag, dessert, kaker eller annet. Alle som sender inn oppskrift med bilde og gjerne noen ord om hvorfor akkurat dette er din favorittrett er med i trekningen av et gavekort på restaurantbesøk for to personer, verdi inntil kr 2000,- 

 

Sendes til:

Coloplast Norge AS

Postboks 162 Manglerud

0612 Oslo

 

Eller;

assistanse@coloplast.com

Andre artikler av: Lena Lyseggen
21 jun 2016
Den ultimate ferietips-guiden for stomiopererte

Den ultimate ferietips-guiden for stomiopererte

Det finnes mange nettsteder som har generelle tips om hvordan det er å reise med stomi. De ferietipsene jeg skal presentere her, er imidlertid basert på konkrete erfaringer fra stomiopererte både i Norge og resten av verden. Jeg ba rett og slett medlemmene i diverse stomigrupper på Facebook, om å gi meg sine beste ferietips for stomister. Responsen har vært generell stor, og erfaringene positive.

Les alle ferietipsene

I tillegg til forespørsel på Facebook, sendte jeg rundt notatboka mi på sommeravslutning i pasientforeninga mi NORILCO (Norsk Forening For Stomi- og Reservoaropererte) Sør- Trøndelag.

 

Jeg ba også denne gangen om at folk delte sine beste ferietips. De første som skrev, kom med konkrete tips. Men så endra det seg, og det skjedde rett og slett en herlig misforståelse som fortsatte i takt med at boka ble sendt rundt. Plutselig var notatblokka mi fylt med mange, fine ferieminner fra reiser folk hadde gjort etter de fikk stomi. Selve stomien ble bare nevnt i et par bi-setninger, og, det aller beste: Flere glemte faktisk å nevne stomien.

Ikke dødsmange tips her, altså, og hva skal en ta fra det?

 

Jo, at sånn er det for det meste: Å dra med stomi på tur, er, etter en har laga seg en liten rutine på det, er ikke stort verre enn å dra på tur med et gnagsårplaster eller et kutt i fingeren. Jeg ser for meg at det å drasse på ei grinete svigermor eller en sulten kid, er mye mer slitsomt enn det å ha med seg ei «rompetaske» på magen.

Men, for at en skal føle seg trygg, er det greit å ha tenkt gjennom endel ting.

London

Marte møter Shrek i London i 2014

 

 

 

Stomiutstyret - «Dobbel-regelen»

Før en skal dra på tur, er det greit å lage seg ei slags sjekkliste for stomiutstyret sitt.

Mange nevner her at det er lurt å være føre-var, og ta med seg dobbelt så mye utstyr som en antar å bruke, bare sånn i tilfelle worst-case-scenario. «Dobbel-regelen» gjelder ikke bare poser og plater, men også tilleggsutstyr som kleberfjerner, diverse hudpleieprodukter, kompresser, teip osv.

 

En vet aldri hvordan et annet klima (og da spesielt varme), kan påvirke stomien. Flere har erfaring med at posen sitter dårligere i varmen, mens meg selv fikk motsatt problem: Ekstrem varme gjorde at plata smelta fast i huden min og satt som sement. Her var jeg glad for at jeg hadde tatt med

dobbelt så mye kleberfjerner som jeg bruker hjemme.

 

Kristine, som er medlem i NORILCO Ungdom, gir flere grunner til at «dobbel-regelen» er smart: «det er lurt å ha med litt mer stomiutstyr enn det man trenger for tiden man har planlagt å være borte.

Uforutsette hendelser som f.eks. flystreik eller sykdom, kan gjøre at du må være lengre borte enn først planlagt. Og stomiutstyret kan forandre egenskaper i for eksempel et varmere klima enn det man vanligvis er i, eller hvis man bader mye».

 

Om noen synes det blir fryktelig mye utstyr å drasse på, kan en huske på det at en bruker jo litt og litt ettersom ferien går, og dermed er det mye mer plass i kofferten etterhvert, til å bedrive shopping på høyt plan!

Om det skulle bli veldig vanskelig å få plass til alt, har Katinka fra Norilcos Ungdom et enkelt, men godt tips: «Ta utstyr ut av emballasjen, det tar mindre plass».

 

Christine, som bor i England og er medlem av en internasjonal stomigruppe på Facebook, anbefaler at en trippelsjekker stomiutstyret sitt før en drar. Da hun var på ferie i Tenerife, klarte hun å glemme tetningsringene til posen sin, og krisen var et faktum. Hun ble nødt til å tenke kreativt, og limte på filtbiter for å klare å holde systemet tett. «I dag ler jeg av det,» avslutter Christine (som dog nok ikke lo særlig mye den gangen).

 

Mitra fra Filippinene, som også er medlem i den internasjonale stomigruppa, anbefaler å klippe til stomiplata på forhånd, slik at en sparer tid dersom det skulle bli lekkasje, eller om en skulle bli nødt til å skifte raskt. Både Mitra og flere utenlandske stomister jeg har prata med, ser ut til å ha hatt trøbbel med å ha med saks på flyreiser. For de nordiske stomistene, har dette stort sett ikke vært noe problem.

 

Men en kan aldri være for sikker, og skribenten anbefaler derfor å ha med ekstra saks i bagasjen.

Mange norske og internasjonale stomister forklarer også at de pakker til ei lita veske/bag med utstyr som de har med seg uansett hvor de drar, i tilfelle en skulle trenge å bytte. Selv skal jeg innrømme at jeg har hatt stomi så lenge, at med mindre jeg drar på stranda, så tar jeg ikke med noe annet enn min vanlige veske som er fylt med sitt sedvanlige rot.

 

Ekstrautstyr

Som nevnt, takket jeg nærmest Gud for at jeg hadde med så mye kleberfjerner da jeg bodde i Australia, og varmen fikk plata til å inkorporere seg i huden min.

 

Annet utstyr som kan være greit å ha med (spesielt dersom en er plaget med lekkasjer), er laken.

«Er man plaget av lekkasjer, så ha med madrassbeskytter, reiseforsikringen dekker ikke lekkasjeskader på senger osv. Ofte tar hotellet regningen for uhell, osv., men det greit å gardere seg litt,» forklarer Turid i NORILCO Ungdom. «Selv hadde jeg med meg tisselaken som jeg kjøpte i «løst mål» hos sengetøybutikkene (Princess, osv.), den er vanntett og er bare å brette sammen uten at det tar for mye plass.»

 

Medisinsk teip (fåes på stomiresepten dersom dette er spesifisert) er også et tips som går igjen blant NORILCO-jentene. Maria bruker teip som diskresjon: «For de som tåler det, tape øverste delen av stomien med hudvennlig tape for å skjule stomien bedre under klær! Det funker veldig bra!», mens Turid bruker det som en ekstra sikring mot lekkasje: «Ha med bandasjetape som ekstra sikring, greit å ha i veska eller i lomma i tilfelle plata løsner litt». Jon Arve fra NORILCO Sør-Trøndelag støtter dette tipset, men påpeker også at en bør skifte tapen hvis en har bada, slik at bakteriene ikke rekker å få fotfeste.

 

Det å ta med Antibac og negleklipper er kanskje to banale, men samtidig veldig gode råd som går igjen i de ulike stomigruppene. Ved å ha rene hender og korte negler, minsker en sjansen for å bli syk på tur. fra NORILCO Ungdom forklarer at Antibacèn er hennes beste venn: «Den er alltid

med i veska og det er alltid en i hanskerommet på bilen også. Brukes etter handletur, toalettbesøk, før man spiser osv. Kan også brukes på papir for å desinfisere toalettsetet hvis det ikke finnes annen antibac der, » tipser Hege.

 

Sikkerhetskontroll og flyplasser

Videre tipser Kristine om at en alltid bør putte stomiutstyr og medisiner med i håndbagasjen, i tilfelle kofferten blir rotet bort. «Du kan få legeerklæring på at du må ha ekstra medisinsk utstyr, og søke flyselskapet om å få med ekstra vekt,» understreker Kristine.

Her vil jeg gjøre oppmerksom på at de enkelte flyselskap har ulike regler, og det avhenger også litt av hvem en treffer på, når en spør om slikt. Min personlige erfaring er imidlertid slik, at dersom en planlegger litt og forklarer godt, så er de fleste flyselskap veldig villige til å gjøre reisen så smertefri som mulig. Om en er avhengig av å være nært toalettet, kan dette som regel fikses under innsjekk.

 

Min erfaring er, at dersom en er åpen og ærlig, er folk generelt (ikke bare på flyplasser), veldig villige til å hjelpe til.

Det kan også være greit å ha med seg et informasjons-kort/wc-kort på slike reiser. (Se neste avsnitt

for hvordan en får tak i et slikt.) Hans fra Nederland, som også er medlem i den internasjonale stomigruppa, forteller hvor glad han var for at han hadde et slikt kort, den gangen tollen ville konfiskere stomiutstyret hans. (Ikke spør meg hvor i all verden han hadde forvillet seg på tur hen!).

 

Straks han viste fram kortet sitt, som forklarte situasjonen hans på lettfattelig engelsk, lot de ham få beholde utstyret. Hans har også erfaring med å vise fram kortet dersom du blir plukket ut til kropps-sitering, og ikke ønsker å vise fram posen til åttisju andre i køa. Kortet gir en nemlig rett til å bli kropps-sitert i et privat avlukke.

 

Andreas fra NORILCO Ungdom kan fortelle at han også har brukt dette kortet i sikkerhetskontrollen, dersom køa er uhorvelig lang. Han får da lov å gå først i køa. Dette kan være spesielt greit å tenke på dersom stomien plutselig skulle bli ekstra grinete og hyper.

 

Toalett-tilgang og -kort

Lang toalettkø i sommermånedene, kan være et mareritt for de fleste. Da er det greit å kunne vise til at en har rett til å gå først i køa, om WC-behovet skulle melde seg i rekordfart. En kan bestille et slikt kort via NORILCO

 

 

Dette kortet gir deg også tilgang til handicap-toaletter på f.eks flyplasser og andre offentlige steder. Kristine påpeker også at «det står også forklart at man har medisinsk utstyr i bagasjen».

 

LMF (Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer) har også et «WC-kort», som en automatisk får tilsendt om man melder seg inn i foreningen

Registrer deg her

 

Coloplast kan tilby et lignende reise-sertifikat som kan bestilles kostnadsfritt.  «Informasjonen i denne folderen er tenkt til de som jobber på flyplasser ved innsjekking og sikkerhetskontroll. Informasjonen forklarer ditt behov for å kunne ta med hjelpemidler og at diskresjon er ønskelig,» forklarer Coloplast.

 

Toalett-app

I de siste par årene, har det også blitt utviklet flere apper for personer som trenger rask tilgang til toalett. Dette er et ganske nytt fenomen, men jeg anbefaler deg å Google dette før du drar, hvem vet, kanskje det landet/byen du reiser til, har laga en slik app? I Norge finnes Porselensguiden, som

foreløpig har kartlagt toalettene i Tigerstaden. Du kan lese om porselensguide-appen her

 

 

Inne på flyet

Dersom en er engstelig for lekkasjer eller for ikke å rekke toalettet, er Svein fra NORILCO Sør-Trøndelag, sitt beste tips, å alliere seg med flyvertinnene. Han bruker kort å forklare situasjonen, og har da alltid fått lov til å sitte ved midtgangen, nært et toalett (dersom han ikke allerede har fått fiksa dette i innsjekken).

Selv har jeg reist ofte, og er ikke så redd for slikt, og kan sitte hvor som helst. Jeg er imidlertid litt opptatt av å ha mitt medisinske utstyr tilgjengelig (både av stomiutstyr og generelle medisiner), så på et overfylt langdistanse-fly, gjør jeg også som Svein, og forklarer flyvertinnene at håndbagasjen min bør være nær meg. Om en merker håndbagasjen sin med en lapp hvor det står medical equipment», hender det ofte at flyvertinnene selv tar ansvar for at du får ha den nært deg, uten at du trenger å si noe på forhånd.

 

Mat og drikke

Dersom en tar noen forhåndsregler, skal ikke dette temaet bli noe problem. Er en i tillegg bevisst på hva en har i seg, kan en forebygge å bli syk.

Ofte kan vaksinasjonskontorene nær deg også anbefale ulike drikke-vaksiner dersom en skal til utsatte strøk. Disse skal en ta jevnt i flere uker før en reiser, så det er lurt å være ut i god tid når en skal søke tips.

Kristine har mange gode tips til når en har ankommet ferie-destinasjonen: «I andre land med andre bakterier i maten er det lurt å ta Idoform. Skulle man være uheldig å bli dårlig i magen og få væsketap, kan Resorb væskeerstatning være lurt å ha med».

Resorb er, i likhet med f.eks. GEM-pulver, elektrolytter en tilsetter vannet. Elektrolytter mister en ofte mye av dersom en er dehydrert. Lignende produkter med andre navn finnes på apotek verden rundt, og skribenten har erfart at en faktisk kan spare masse penger på å hamstre inn elektrolytt-tilskudd på utenlandske apotek. Det er allikevel lurt å helgardere seg og ha med litt hjemmefra. Er en dehydrert, har en ikke videre lyst å svimle rundt på leiting etter et apotek.

Camilla i NORILCO Ungdom, forklarer at natriumtabletter også er lurt å spise dersom en er dehydrert, og hjelper med å binde vann.

«Spis bare mat som er godt gjennomstekt,» fortsetter Kristine. «Og det kan være lurt å sjekke ut renholdet på toalettet før man bestiller mat, har de det rent på toalettet lover det godt for renholdet på kjøkkenet. Det tipset fikk jeg hos en helsesøster.» Videre anbefaler Kristine å vaske grønnsaker godt før en spiser dem, og skrell de dersom de har skall.

 

Forsikring

Forsikring er alfa og omega for alle, men kanskje spesielt for oss med stomi. Det er mange årsaker til at en får stomi, og hos mange er den bakliggende årsaken kronisk sykdom. I tillegg er en lettere utsatt for diare dersom en har stomi.

Har man en kronisk sykdom, bør en sjekke reglene for hva forsikringa dekker, og om de krever at du er i en stabil fase før du legger ut på tur.

 

Katinka presiserer at «me tar ikkje med oss HelseNorge i kofferten. Eit godt tips er å kontakte reiseforsikringen din, dvs. selskapet, dersom ein trenger legehjelp. Det har kommet fram i det siste at bla. Kanariøyene har høy andel overprising, selskapene har sjølv uttalt at er ein usikker, ring dei, dei kjenner ofte til gode behandlingsstader på reisemålet».

Vibeke fra Norilcos Ungdom, forteller at «Æ sjekke bestandig kor sykehusene ligg i forhold til kor hotellet mitt e i tilfelle rottefella. Det e bestandig lurt å ha forsikringa i orden!».

 

Og Vibeke har så rett. For ei (les:skribenten) som havna på sykehus i Australia og var stuck der i nesten 10 uker, og også operert, før hun ble sendt hjem via fly og rett til St Olavs, var det å ha forsikringa i orden, veldig kjærkomment. Etter å ha fått innsyn i saken min i ettertid, ble jeg nesten svimmel av å se hva den der fadesen kostet. Om jeg skulle betalt dette selv, ville hele slekta, på både den ene og andre sida, vært bankrupt nå.

 

Legeattest på engelsk dersom en må til legen eller havner på sykehus

Det er også lurt å ha en legeattest på innerlomma, dersom noe skulle skje, forklarer Ingelinn i NORILCO. Det hadde ikke skribenten da hun havna på sykehus i Australia, og det var et svare strev fram og tilbake mellom norsk og australsk sykehus, samt forsikringa, å få tilsendt og oversatt journaler.

 

Turid støtter også dette tipset, og understreker at en slik attest bør, i tillegg til informasjon om sykdommen din, inneholde info som det er vanskelig for et utenlandsk sykehus å gjette seg til:

«Ofte kjenner sykehuset i Norge til forsiktighetsregler når det gjelder pasientene sine, f.eks. uheldige reaksjoner på bedøvelsesmidler, antibiotika, osv.». Skulle en få en infeksjon, og bli behandlet på sykehus, er det jo ganske fint dersom en unngår å bli behandla med en antibiotika en blir styggdårlig av.

Legeattest og sommeraktiviteter/ekstremsport

En slik legeattest er også ok å ha med dersom du skal bedrive aktiviteter som fallskjermhopping,

dykking, rappellering osv. Før en får delta i slike ekstremsporter, må en ofte igjennom ei uhorvelig lang liste med sykdommer/tilstander osv. som krever legeattest for å bevise at det ikke er helsefarlig å delta.

Å ha en pose på magen betyr ikke nødvendigvis at man er syk, og det er oftest ingenting i veien for å gjøre slike aktiviteter. Undertegnede har prøvd alle aktiviteter som er nevnt over. Og hun hadde IKKE med legeattest, og måtte derfor pent «overse» sine diagnoser på den lista; de ble aldri krysset

av. «Ikke prøv dette hjemme»- sier jeg til det. Dersom det faktisk hadde skjedd noe, kunne det faktum at jeg lot som jeg ikke helt forstod den lista, gjort at f.eks. forsikringa kanskje ikke hadde vært påtagelig samarbeidsvillige (naturlig nok).

 

Bading, basseng og strand

Som selvutnevnt badenymfe, kunne dette undertemaet blitt ei lita bok i seg selv. Det er derfor jeg skal prøve å forholde meg kort, slik at du faktisk KAN lese et helt innlegg om Strand og Stomi som blir publisert neste uke.

Her kommer dog noen konkrete, enkle tips:

Ved manglende toalettfasiliteter, kan det være greit å ha med en ekstra håndduk til å holde over seg dersom en må skifte på selve stranda. Undertegnede har gjort dette mange ganger, og det er fort gjort dersom en venn gir en hjelpende hånd til håndduken.

 

Jeg har alltid ei fast toalettmappe som inneholder våtservietter, toalettpapir, søppelposer, saks og tapefjerner. Slik er jeg ikke avhengig av at det er toalett i nærheten. Og dersom det heller ikke er søppelbøtte tilgjengelig, kan en kaste de brukte posene i en dobbel hundepose og ta den med seg for

kasting på vei hjem.

Som mange har nevnt før, er det fint å teipe posen litt ekstra når en bader, spesielt om det er store bølger på stranda, eller om en drister seg utfor den største vannrutsjebanen på badelandet.

Det finnes både posetrekk og stomibelter/stomitubetopper for å øke diskresjonen og minske lekkasjefaren

 

Følg med neste uke, når det kommet et eget, utdypende innlegg om Strand og Stomi.

 

Nyt sommeren!

Kristine avslutter med noe som både jeg og mange andre stomister stiller oss bak: «ta dine forhåndsregler for å unngå å bli syk, men ikke fokuser så alt for mye på det, det går som regel bra. Husk å nyt ferien, bad, svøm, sol deg, spis god mat, og hva du enn måtte ønske å gjøre i ferien».

Her slenger filippinske Mitra seg på og understreker at en stomipose ikke bør hindre en i å gjøre NOEN TING.

Jeg er sabla enig!

God sommer.

 

Stomiskift i naturen

Bak denne steinen skiftet Marte pose, men det var etter at kua hadde flyttet seg

 

Australia

Et fint møte med en koala i Australia

 

«Forfatteren bak dette innlegget har mange reisedestinasjoner

bak seg. Stomien er ingen hindring». 

 


Andre artikler av: Marte Hegstad
9 jun 2016

"Nå bestemmer jeg når tarmen skal tømmes"

Carsten Bartling fra Tyskland, er paraplegiker etter en skade i en trafikkulykke. Etter ulykken var utfordringen med tarmsystemet en av de verste tingene som skjedde i den nye livssituasjonen.

Les mer om Carsten

Jeg levde med mange forstoppelser. I starten prøvde jeg piller for å tømme tarmen, men det fungerte ikke.

 

Det var rene torturen å sitte på toalettet flere timer om dagen uten at det skjedde noe, forteller Carsten. Og da det plutselig skjedde, var det på feil tidspunkt. Han var ikke sikker på om han kunne gå ut på kino eller gjøre andre ting. Han gikk med en redsel inni seg med tanke på hva som kunne skje.

 

Det gjorde meg veldig utrygg og derfor var jeg mye hjemme. Før ulykken var Carsten aktiv innen sport, deriblant motocross.

 

Jeg kunne jo ikke bare gi opp. Jeg synes fortsatt det er gøy å kjøre og konkurrere. Mine interesser er gokart, både inne og ute, basket og skyting. Jeg driver også med håndsykling i fritiden.

 

Carsten startet med Peristeen® analirrigasjon ca et år etter ulykken. Nå har han brukt det i to år. I starten synes han det var litt uvant, men så fikk han god opplæring i systemet og det funksjon og ville prøve. Han lærte blant annet hvordan pumpen på utstyret fungerte.

Først jeg litt usikker og forsiktig. Men etter å ha prøvd det et par ganger gikk det bra. Det ble fort en av mine daglige rutiner.

 

I dag føler Carsten seg veldig trygg og bruker Peristeen irrigasjon annenhver dag.

Det er ikke slik med meg at jeg kan kjenne eller får følelse av når jeg skal bruke det igjen, så derfor har jeg faste rutiner. Etter at jeg startet med Peristeen irrigasjon er det jeg som bestemmer når tarmen skal tømmes. Jeg kan gjøre spontane ting, gå på kino eller en is i byen. Jeg behøver ikke lengre tenke på at det komme en lekkasje, avslutter Carsten.

7 jun 2016
MS og vannlatingsproblemer

MS og vannlatingsproblemer

Hildegunn Gjerald uroterapeut ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Intervjuet av Malene Krokeide. Hildegunn er sykepleier og har jobbet for det meste innen nevrologi og rehabilitering. Det startet på Nordåstunet og videre på Spinalenheten på Haukeland Sykehus i 2001. Hun tok videreutdanning innen tverrfaglig rehabilitering. Tok etterutdanning og ble ferdig uroterapeut i 2014. Har gjennom mange år vært opptatt av blære- og tarmfunksjonsforstyrrelser. I dag jobber Hildegunn på Nevrologisk avdeling, her utreder, diagnostiserer og behandler mennesker med symptomer på nevrologiske sykdommer eller skade. Det kan være mistanke om MS, ALS, kronisk utmattelsessyndrom, søvnproblemer, hodepine, borreliose m. m.

Les mer om MS og vannlating

Prosjekt om personer som nylig har fått MS diagnosen og vannlatingsproblemer:

I løpet av 2011 -2012 gjorde Hildegunn en kartlegging av 50 personer som nylig hadde fått diagnosen MS. Hensikten med prosjektet var todelt;

-       Å systematisere kartlegging og behandling av blæredysfunksjon hos personer med MS

-       Å evaluere helsepersonell sin tilnærming til blæreforstyrrelse hos pasienter med MS.

Spørsmålene som ble stilt innledningsvis var: Har du et vannlatingsproblem? Har du sammen med helsepersonell diskutert denne problemstillingen? Majoriteten av det som var med i prosjektet ønsket å bli spurt om vannlating, de opplevde selv det vanskelig å ta det opp selv med helsepersonell.

Kartleggingen viste også at 5o prosent av de som ble spurt, hadde et vannlatingsproblem. Kun 6 personer ble behandlet for dette og det var urovekkende.

 

Har dere rutiner for at personer med MS blir forespurt om vannlating?

Når pasienter er inne for utredning, behandling eller kontroll, blir de oftere spurt om dette i dag enn tidligere, både av leger og sykepleiere. Vi pleier å informere pasientene vi kommer i kontakt med at mange med nevrologiske sykdommer opplever problemer med vannlatingen. I forlengelse av dette spør vi om hvordan dette er for deg. Dersom pasienten forteller oss at de ofte må opp om natten for å late vannet er dette nyttig informasjon

.

Hvor mange personer med MS har vannlatingsforstyrrelser?

Ulike studier har litt ulike tall, men man antar at mellom 70-90% av personer med MS opplever vannlatingsforstyrrelser. For noen kan det faktisk være første symptom på sykdommen.

 

Hva er de vanligste vannlatingsproblemer personer med MS opplever?

Vannlatingsproblemene som personer med MS opplever kan variere. Da symptomene kan komme og gå litt, kan det være utfordrende å avdekke problemet.

Plutselig innsettende sterk vannlatingstrang, kalt urgency ser vi ofte. Gjerne med litt lekkasje samtidig. Noen forteller at disse urinlekkasjene lager mange begrensninger for dem i dagliglivet. Det blir ofte rapportert at de må stå opp flere ganger om natten for å late vannet. For en del viser det seg at de ikke får tømt blæren skikkelig tom. Det positive er at problemene kan gå tilbake, derfor er det ekstra viktig å passe på blæren når det oppstår problemer. Dessverre kan en få varig skade om blæren blir for full og ikke blir tømt. I slike perioder er det viktig å få tømt blæren med et kateter. 

 

Har du et godt råd til de som har MS og opplever blærefunksjonsforstyrrelser?

Kunnskap om MS og vannlatingsproblem er ofte den beste måten å forstå problemet på. Søk kunnskap. Vær frimodig å ta det opp med helsepersonell, det kan være fastlegen, kontroll på nevrologisk avdeling eller ved innleggelse på sykehus. Noen ganger møter en helsepersonell som ikke tar dette problemet opp. Ta det opp selv. Kanskje har ikke den du spør så stor kunnskap om dette. Be derfor om å få prate med noen som har denne kunnskapen. Det kan være uroterapeut, lege, fagsykepleier, MS sykepleier, likemann i pasientforening eller andre.

 

 

Ønsker å lese mer om hvordan Hildegunn Gjerald jobber i sitt møte med personer som har nevrologiske sykdommer eller andre tilsvarende artikler? Registrer deg å motta vårt Assistanse- for en enklere hverdag. Bladet utgis gratis to ganger i året. 

Andre artikler av: Malene Krokeide
31 mai 2016
Velger å være åpen om stomi

Velger å være åpen om stomi

STOMI Camilla Tjessem har levd hele livet med pose på magen, men har alltid valgt å være åpen om sin egen situasjon.

Les mer om Camilla her

Da Camilla Tjessem (22) ble født fikk legene ved Stavanger sykehus se et syn de aldri hadde sett før. Camilla ble født med tarmene på utsiden av magen, og vrengt med innsiden ut. denne sammensatte diagnosen heter Kloakkexstrofi og er veldig sjelden, derfor var legene svært usikre på hvordan dette skulle håndteres. Camilla ble hastedøpt på sykehuset hetende Marius, for de klarte faktisk ikke å se om barnet var en liten gutt eller en liten jente.

- Det var veldig alvorlig. Etter mye press fra mor, ble det bestemt at jeg skulle bli sendt til Rikshospitalet, men bare hvis jeg klarte å puste ved egenhjelp.  Heldigvis gjorde jeg det, og da vi kom frem  var vi så heldige at de hadde en ekspert som hadde gjort en tilsvarende operasjon fire år tidligere. Jeg er nemlig det andre tilfellet i Norden. Kirurgen opererte meg i 17 timer, forteller Camilla.

 

Les hele artikkelen fra "Alt om din helse" her

27 mai 2016
Er hudproblem noe man må godta etter en stomioperasjon?

Er hudproblem noe man må godta etter en stomioperasjon?

I følge den engelske hudlegen Calum Lyon * oppleves hudproblemer blant ca 1/3 av alle colostomiopererte og ca halvparten av alle ileo- og urostomiopererte. For å forebygge hudproblemer er trening i god skifteteknikk en av de viktigste faktorene for den stomiopererte. Dette gjelder ikke bare for nyopererte men også for stomiopererte med lengre tids erfaring i stomistell. En av hudens funksjoner er å skape en barriere mot ytre faktorer. Tildekning av huden med en stomibandasje kan nedsette barrierefunksjonen og dermed skape et ideelt miljø for dannelse av irritasjon eller overfølsomhet. Fysisk skade som for eksempel ses ved kraftig fjerning av hudplaten, ødelegger hudens barriere. Hvis det skjer en skade på hudens naturlige fettlag oppstår det en avskalling av huden og mulighet for betennelse.

Les mer om hvordan du kan ta vare på huden din

Ta vare på huden rundt stomien

Hudens oppbygging

Huden er kroppens største organ, og veier ca 4 kilo. Den består av tre lag: overhuden, lærhuden og underhuden. Overflaten omfatter blant annet hornlaget som fungerer som en beskyttelse mot ytre faktorer, og her blir nye hudceller dannet kontinuerlig. Lærhuden omfatter svettekjertler, hårsekker, blodkar, lymfekar og nerveender som blir stimulert ved berøring, trykk, varme og kulde. Underhuden inneholder et fettrikt bindevev.

Hudens viktigste funksjoner er å holde kroppen sammen i en enhet, og beskytte den mot ytre påvirkninger. Den absorberer også væsker, regulerer temperatur og hindrer vann i å trenge inn i kroppen. Hudens pH-verdi er sur (4,5-6), noe som er viktig for infeksjonsbeskyttelsen. Huden regulerer også kroppstemperaturen, og sørger for å opprettholde en normal bakterieflora ved å skille ut ulike stoffer via svette- og talgkjertlene. Talg fra talgkjertlene smører huden slik at den holder seg smidig.

 

Evnen til å absorbere ultrafiolett lys og metabolisere vitamin D gjør huden unik, i tillegg til at den er følsom for sansestimulanser. En uskadet hud er definitivt den beste beskyttelsen mot mikroorganismer. Hva kan skje hvis huden utsettes for gjentatt mekanisk eller kjemisk irritasjon, slik som langvarig bandasjering, for eksempel under en stomiplate? Spørsmålet tas opp fordi man antar at stomien er et sår. En korrekt anlagt stomi danner ikke grunnlag for flere hudinfeksjoner, og utgjør ingen større risiko enn en alminnelig endetarmsåpning.

 

Hyppige årsaker til hudproblemer

I følge den engelske hudlegen Calum Lyon * oppleves hudproblemer blant ca 1/3 av alle colostomiopererte og ca halvparten av alle ileo- og urostomiopererte.

For å forebygge hudproblemer er trening i god skifteteknikk en av de viktigste faktorene for den stomiopererte.  Dette gjelder ikke bare for nyopererte men også for stomiopererte med lengre tids erfaring i stomistell.

En av hudens funksjoner er å skape en barriere mot ytre faktorer. Tildekning av huden med en stomibandasje kan nedsette barrierefunksjonen og dermed skape et ideelt miljø for dannelse av irritasjon eller overfølsomhet. Fysisk skade som for eksempel ses ved kraftig fjerning av hudplaten, ødelegger hudens barriere. Hvis det skjer en skade på hudens naturlige fettlag oppstår det en avskalling av huden og mulighet for betennelse.

En akutt hudirritasjon viser seg ved en betennelsesreaksjon med rødhet, hevelse, smerter og kløe. Reaksjonen på en kronisk hudirritasjon viser seg ved at det øverste hudlaget er fortykket og brettet og det oppstår fremtredende blodkar i underhuden.

 

Her vil vi redegjøre for de hyppigste årsakene til hudproblemer. Vi vil også understreke at dersom du ikke kommer i mål med de anbefalinger du finner her, må du oppsøke din stomisykepleier for å få hjelp. Det er ikke vanlig at man har sår hud og det kan man som oftest få hjelp til å behandle. Det som er vanlig er at man kan se at huden er rød når man fjerner platen, men denne rødheten går lett tilbake etter at huden har fått pustet litt.

 

Feil tilpasning av hullstørrelsen

Etter en stomioperasjon vil stomien (tarmen) være stor og hoven.  Hevelsen avtar langsomt i løpet av 1-2 måneder. I denne perioden er det derfor viktig å måle stomien i forbindelse med stomistell slik at hullet i platen eller posen passer nøyaktig til stomien.

Stomisykepleier vil ofte være den som foretar de første målingene. Hun vil lage en mal til klipping av hullstørrelsen samt undervise i bruken av malen ved stomistell. Det er viktig at malen tilpasses etter hvert som stomien endrer seg slik at hullet i hudplaten passer nøyaktig til stomien. Dersom hullet ikke er tilpasset stomien kan det komme avføring eller urin på huden. Risikoen for lekkasje og hudirritasjon vil være stor, spesielt ved en ileostomi hvor avføringen er tynn, rik på enzymer og sterkt basisk, men også ved en urostomi hvor urinen er basisk. Om man får lekkasjer vil man merke dette med smerte, svie, brenning og kløe. Huden vil være rød, hoven, eventuelt sår og væskende og kanskje blødende.

 

Forebygging og behandling av hudskader og sårhet som følge av feil hullstørrelse

Ofte kan man se hudskader som følge av feil tilpassing av hullstørrelse. Den viktigste forebyggingen er å dekke huden så godt som mulig med plate eller også tetningsring eller pasta. Dersom man har en ujevn stomi kan det være vanskelig å klippe platen helt korrekt for å dekke hele huden. Da kan man dekke huden med en Brava formbar tetningsring helt inn til stomien og deretter bruke en ferdigstanset plate som legges oppå denne ringen. Ringen er i samme materiale som platen og man vil få en ekstra forsterkning mot avføringen eller urinen. Brava pasta på tube uten alkohol har også samme effekt. Denne kan man legge rundt stomien for å dekke til huden før man legger på platen eller man kan sprøyte på selve platen rundt ringåpningen for  å få en ekstra forsterkning ved lekkasjer. Denne er uten alkohol og vil derfor ikke gi svie ved sår hud.

 

Ved stomiskifte kan det ofte være lurt å observere baksiden av platen. Her kan du se hvor det eventuelt er en tendens til lekkasje og dermed kan du forsterke bandasjeringen din akkurat på dette stedet med pasta. Noen har flere utfordringer enn andre. Dette kan skyldes gamle arr, hudfolder eller brokk.

 

Dersom man begynner å se en tendens til lett rød irritert hud, kan man bruke Brava barrierefilm på spray eller Brava barriereservietter. Det skal kun brukes et tynt lag og la huden lufttørke. Gå gjerne over med en tørr non-woven kompress før du fester platen til huden. Dette vil ofte være god nok behandling, samt at du forsikrer deg om at hullstørrelsen er riktig for din stomi.

 

Huden rundt stomien er alltid dekket av platen og kan i noen tilfeller bli hissig rød og væskende. Da kan man anbefale produkter som tørker og tilheler huden. Brava sårpulver er oppkvernet platemateriale og vil kunne trekke til seg fuktigheten. Det er viktig at man bruker pulver kun der hvor det er fukt og sørger for at huden er helt tørr før platen settes på.

 

Tilpasse hullet i stomiplaten til stomien.

Bruk av tetningsringer/ pasta dersom det er vanskelig å lage et nøyaktig hull eller at stomien ikke er helt rund og jevn i kantene.

For voldsom fjerning av hudplaten/stripping

Dersom man fjerner hudplaten eller posen for voldsomt eller raskt, vil horncellene som er hudens øverste beskyttende barrierelag, forsvinne sammen med kleberen og det underste hudlaget vil bli blottlagt. Vanligvis ses dette som flekkvis hudirritasjon i klebeområdet. Symptomene er svie, kløe og kanskje moderate smerter. Dersom det oppstår sår kan det bli vanskelig å feste ny hudplate eller pose, da huden blir fuktig.

Platen eller posen skal fjernes forsiktig ved å løsne i ytterkant mens du holder huden glatt og stram med den andre hånden. Vi anbefaler å bruke en myk kompress fuktet med lunkent vann, da løsner hudplaten lettere. Noen velger å bruke Brava kleberfjernespray for å løsne hudplaten, denne gjør at platen løsner enklere. Det er likevel viktig å vaske huden med vann og kompress etter bruk av kleberfjernerspray før man setter på ny hudplate eller pose.

 

Forebygging og behandling av sår hud som følge av strippingskader

For å forebygge strippingskader er det viktig å følge de råd man får i stomistell. Man skal bruke en non-woven kompress fuktet godt med lunkent vann og man skal fjerne kleberen forsiktig rundt stomien. Man kan også bruke Brava kleberfjernerspray som et godt alternativ. Ta tak i den løse fliken på kleberen og spray mot huden og kleberen. La det virke i noen sekunder før du forsiktig løsner platen. Det kan være at du må bruke sprayen flere ganger.

 

Dersom man er litt rask og kanskje ikke bruker nok av de anbefalte midler for å løsne kleberen, kan man oppleve strippingskader. Disse kan vise seg som irritert rød hud og som væskende sår. Det kan da være god behandling i Brava barrierefilm spray eller servietter. Ved væskende hud gjelder som tidligere nevnt bruk av sårpulver.

 

Det anbefales å bruke 2-dels bandasje, plate og pose, ved væskende sår hud. Dette kan man gjøre i en periode for å spare huden ved strippingskader. Man lar da huden få hvile ved å la platen stå på i 2-3 dager, men bytter pose 2-3 ganger om dagen.

 

Dersom man har en tendens til tørr hud kan man være tjent med å bruke Brava barrierekrem en gang i uken. Denne skal smøres i et tynt lag og trekke godt inn i huden før kleberen festes på huden. Denne gir fukt til huden og man kan unngå tendenser til sår hud.

 

 

Betennelse i hårsekkene

Noen kan ha ganske kraftig hårvekst i området hvor hudplaten skal sitte fast. Det er viktig å fjerne hårene for å forebygge hårsekkbetennelse. Dette kan ses som punktvis rødhet ved hårsekkene, kan variere fra noen få til mange. Det kan oppstå blemmer eller pustler og noen kan oppleve rødhet og varmefølelse. Hårsekkbetennelse oppstår når det enkelte hårstrå trekkes ut av hårsekken under hudplaten og drar med seg bakterier tilbake til hårsekken ved fjerning av hudplaten. Man kan også oppleve en reaksjon om man drar ut håret med roten når man fjerne hudplaten.

 

Forebygging og behandling av hårsekkbetennelse

I prosedyren for hvilke tiltak som skal gjøres i forkant av en operasjon i mage/tarm kanalen, finner man blant annet barbering. Det skal barberes fra brystet og helt ned til lysken. Dette gjør man for å unngå bakterier i operasjonssåret. Det er bakterier som kroppen vår aksepterer til daglig, men kommer disse inn under huden vår kan de gjøre stor skade. Da blir man barbert medhårs. Etter at man er stomioperert er det viktig å fortsette denne barberingen i området rundt stomien hvor huden blir dekket med stomiplaten. Håret inneholder en del fettstoffer som også kan gjøre det vanskelig for platen å sitte godt nok. Man kan få en rødhet i huden ved barbering og det kan da anbefales å bruke Brava barrierekrem som forebygging av tørrhet i huden. Denne smøres på i et tynt lag i området hvor plata skal sitte og lar det lufttørke. Kremen trekker seg fort og godt inn i huden. Har du brukt for mye tørker du av med en tørr og myk kompress. Kremen kan man bruke en gang i uken eller oftere ved behov.

 

Dersom det oppstår røde pustler rundt hårfoliklene og de utvikler seg til papler og kanskje skorpeaktige og rødmende områder må man vurdere barberingsteknikken og kanskje redusere frekvensen av barberingen. Det anbefales da også å fjerne stomiplaten med Brava  kleberfjernerspray, som er en mer skånsom metode. Dette kan i verste fall utvikle seg til dyp og alvorlig betennelse og lede til abcess eller cellulittdannelse. I slike tilfeller må man vurderes av lege og eventuelt få antibiotika behandling for dette.

Klipp ned eller barber det hårfylte området tilsvarende hudplatens størrelse. Bruk barrierefilm/krem etter behandling.

Dersom tilstanden ikke bedres etter 8-14 dager anbefales å ta kontakt med stomisykepleier

Ved allergisk kontaktdermatitt vil huden bli rød og irritert i det området og i den formen kleberen har. Det vil vise seg som papler, plakk eller ødem i området. Man vil da anbefale å ikke bruke klebere eller tilbehørsprodukter som inneholder allergifremkallende stoffer. Man kan gjøre en lappetest hvor man setter plata på motsatt side av magen for der stomien er. Da vil man se om det er platen som skaper allergi eller om det er annen årsak til at huden reagerer. Man anbefales å bruke beskyttende hudprodukter som Brava barrierefilm (spray eller serviett). Det kan også vurderes om man bør få en henvisning for å sette i gang steroidebehandling (liniment) i området.

 

 

*Kilde; «Abdominal Stomas and their Skin Disorders”, Calum C. Lyon and Amanda J. Smith, Martin Dunitz Ltd 2001, UK, ISBN 1-8517-896-9, s9

 

Les mer om stomiprodukter fra Coloplast

Publikasjonsdato: 22 mar 2016
22 mar 2016

Fakta om å leve med stomi

Kan du fortsatt svømme med stomi? Hva med trening? Er lekkasje bare en naturlig del av å ha colostomi eller ileostomi? Det er mange spørsmål rundt det å leve med stomi.

Du finner relevant informasjon for deg både før, så vel som etter, en operasjon

  • Hva du må vite før din stomioperasjon om de forskjellige typene stomi, og grunnen til at noen stomi kun er midlertidige.
  • Hvorfor du ikke trenger å bekymre deg over at andre skal vite at du har stomi.
  • Hvordan du behandler din stomi for å unngå lekkasje og hudsykdommer.
  • Livsstilsråd rundt det å leve med stomi; kostholdstips, hvordan du kan svømme eller leve et aktivt liv, hva du kan ha på deg, og om du kan bli gravid. 

Nyheter_fakta_fredag

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
17 mar 2016
Wings For Life World Run - Stavanger

Wings For Life World Run - Stavanger

Bli med Coloplast på Wings for Life i Stavanger 8.mai 2016

Les mer om hvordan du kan melde deg på

Løpere og rullestolbrukere, fra nybegynnere til elite utøvere, på seks kontinenter, løper starte før forfølgelsesbilen. Wings for Life World Run er verdens største veldedighetsløp, og 100 % av startavgiften går til forskning på ryggmargsskade. Coloplast vil være der og vi håper du blir med oss, vil gir derfor bort startnummer til de første som melder seg.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
9 mar 2016

Ledig stilling i Coloplast Norge

CONSUMER CARE SPECIALIST/VEILEDENDE SYKEPLEIER

Les mer om stillingen

Vi søker etter Consumer Care Specialist / Veiledende sykepleier. Denne stillingen er et viktig bindeledd mellom Coloplast og forbrukerne, og vil per telefon gi riktig veiledning i bruk av produkter fra Coloplast.

Viktige arbeidsoppgaver vil være:

  • Telefonisk oppfølging etter ønske om vareprøver  fra forbrukere
  • Riktig veiledning i bruk av Coloplast produkter over telefon mot forbrukere
  • Administrativt arbeid
  • Samarbeid i teamet for å optimalisere kundenes positive opplevelse

Du er utdannet sykepleier med noen års arbeidserfaring. Erfaring fra salg/veiledning er en fordel, ikke et krav. Du må ha god kjennskap til bruk av pc og dataverktøy.

Ønskede personlige egenskaper:

  • Systematisk - strukturert
  • Effektiv
  • Gode kommunikasjons evner lyttende
  • Egendrive selvgående
  • Evne til å skrive raskt på pc
  • God telefonstemme
  • Fleksibel

Vi tilbyr:

  • En spennende stilling hos et markedsledende selskap
  • Hyggelige kollegaer i et lite, trygt arbeidsmiljø
  • Muligheter for faglig og personlig utvikling
  • Konkurransedyktige betingelser og forsikringer
Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
10 feb 2016
Rullestolrugby

Rullestolrugby

Vil du være med på en actionfylt og spennende idrett? Rullestolrugby (også kjent som Murderball eller Quadball) er en felles sport for menn og kvinner med funksjonsnedsettelser.

Les mer

Rullestolrugby (også kjent som Murderball eller Quadball) er en felles sport for menn og kvinner med funksjonsnedsettelser. Lagene har 4 spillere hver på banen, som konkurrerer i å få ballen over motstanderens mållinje. Spillerne bruker manuelle rullestoler som er spesielt designet for denne sporten. Kontakt mellom stolene er lov og er en stor del av sporten for å blokkere motstanderen. Kampene spilles innendørs på basketball bane og med en volleyball. Det benyttes to forskjellige stoler, en offensiv og en defensiv.  

 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
22 des 2015
Endring i HELFO listene

Endring i HELFO listene

Brava smørende deodorant refunderes ikke av HELFO fra 1. januar 2016

Les mer

I forbindelse med at myndighetene har som mål å kutte kostnader til medisinsk forbruksmateriell som refunderes via HELFO sine lister, ble det bestemt i statsbudsjettet for 2016 at Brava posedeodorant med varenummer 120600 og 120610 ikke vil bli refundert etter 1.januar 2016. Coloplast vil likevel fortsette å selge Brava posedeodorant til landets apotek og bandasjister. Forskjellen er at nå må den som bruker disse produktene betale det selv. Coloplast beklager denne beslutningen, da vi vet hvor mye gode produkter betyr for å kunne leve et godt liv med stomi. 

 

Vi i Coloplast velger å gi deg som ikke allerede er leser av Coloplast Nyhetsbrev mulighet til å motta 2 pakker Brava smørende deodorant.

Bestill Assistanse Nyhetsbrev her

 

For informasjon om andre produkter fra Coloplast

18 des 2015

Juleferie

Så er julen snart her igjen... For mange betyr det tid med familie og venner. Noen må reise for å møte familien, men andre velger å reise på ferie i julen.

Nyttige tips for en enklere reise

Coloplast har samlet noen smarte tips og hjelpemidler som kan gjøre planleggingen og ferien litt enklere. 

Her vil du finne tips før reisen, pakkelister, reisedokumenter for deg som har med medisinsk utstyr og fin oversikt over hvor du kan søke hjelp av Coloplast i andre land når du er på reise. 

18 des 2015

Mat og drikke i julen

Julen nærmer seg og med den koselige sammenkomster med god mat og drikke. Vil dette ha betydning for deg som har stomi?

Les mer om kosthold og stomi

Når det gjelder mat og stomi er dette individuelt, og varierer litt i forhold til hvilken stomi man har. Det er viktig at man lytter til råd fra helsepersonell. Vi i Coloplast har satt opp  noen tips og råd og punkter som kan være til hjelp.

24 nov 2015

Coloplast på LARS arrangement

I helgen ble det arrangert LARS møte i Rogaland LARS er forkortelsen for Landsforeningen for Ryggmargsskader.

Les mer

Coloplast deltok på arrangementet. I tillegg til årsmøtet var det aktuelle tema som ble tatt opp på konferansen og avslutningsvis julebord. I Rogaland ble Geir Inge Sivertsen gjenvalgt som leder.

I Rogaland holdt Robert Skogvold innlegg om det å innrede et nytt hus tilpasset en tetraplegiker. Han fortalte også om kjøring av speedbåt og droner med nedsatt håndfunksjon. Alle fikk inntrykk av det finnes ingen begrensninger, kun muligheter i Skoglands hverdag.

Videre var det innlegg fra Camp Spinal. Thomas Glott fra Sunnaas Sykehus HF fortalte om utfordringer ved en ryggmargsskade, og det var også informasjon fra Spinalenheten ved Haukeland.

Kvelden ble avsluttet med julebord og utlodning. LARS Rogaland klarte å samle inn over 5000 kr til Kambodsjaprosjektet.

Andre artikler av: Inger Stine Anseth
28 sep 2015
Conveen Optima i ny størrelse

Conveen Optima i ny størrelse

Conveen Optima uridom med ny størrelse fra og med 1. oktober 2015. For menn med urininkontinens.

Les mer om Optima

Fra 1. oktober 2015 fåes Conveen Optima uridom i 28 mm.  Standard lengde. Conveen Optima uridom passer for menn med urininkontinens. Uridomet kobles til en urinpose som festes på leggen .Conveen Optima uridom fåes i ulike lengder og størrelser. 

Andre artikler av: Inger Stine Anseth
16 sep 2015
Veien mot Paralympics Rio 2016 - fortsetter

Veien mot Paralympics Rio 2016 - fortsetter

Vi gratulerer Anne-Cathrine med kvoteplass i Rio 2016!

Les med om resultatet i Sydney

Kvoteplass til Anne-Cathrine Kruger!!!!
I dagens P-3 øvelse (Finpistol) i WC konkurransen i Sydney i Australia, klarte SH skytteren fra Mo i Rana endelig sitt mål for året. Hun tok et syv mils steg og skjøt hele 565 som er ny personlig rekord og langt over hva hun har levert internasjonalt tidligere.

Det holdt til 7.plass innledningsvis og til en 8 plass i finalene hvor det skytes duell. Men det holdt til kvoteplass og kvoteplass. Hun har igjen sin antatt beste øvelse, luftpistol senere i uken. 

-Jeg har hatt en stor dag på jobb, sier Anne Cathrine. Jeg leverte min beste prestasjon da jeg skulle, og fikk fin finaletrening. Jeg har ikke vært i en slik finale før og trakk masse lærdom av dette, sa kvinnen som har gjort et skikkelig comeback i skyttersporten etter at hun var utsatt for en ulykke for en tid tilbake. 

Veien tilbake har vært kronglete med massevis av hindre, men hun har trent mye hjemme i stua med luftpistolen og nå kommer resultatene. 

Tekst hentet fra Skytterforbundet

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
10 sep 2015
FSU konferansen 2015 - Skien

FSU konferansen 2015 - Skien

Coloplast er tilstede på FSU i Skien, konferanse for sykepleiere innen urologi.

Les mer om programmet

Konferansen er for sykepleiere innen urologi og det var rundt 120 deltagere.

Et innholdsrikt program med gode foredragsholdere.

Mange firmaer tilstede med sine produkter, slik at sykepleiere kan holde seg oppdatert på nye produkter. 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
10 sep 2015
 NoSCoS Trondheim

NoSCoS Trondheim

Coloplast deltok som platinum sponsor på den nordiske kongressen NoSCoS som ble arrangert for 14. gang i Trondheim

Les mer

Kongressen ble åpnet av Trondheims ordfører Rita Ottervik.

Det var over 320 deltakere fra nordiske enheter/sykehus som jobber for personer med ryggmargskader.

Helsepersonell og internasjonale forelesere bidro med et sterkt faglig program over tre dager.

 

Årets tema var:SPINAL CORD INJURIES AND CARDIOVASCULAR HEALTH

 

Vi gratulerer Spinalavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim for en vel gjennomført kongress.

 


Andre artikler av: Inger Stine Anseth
7 sep 2015

"Det er krevende å være optimist"

Coloplast arrangerte torsdag en hyggelig kveld med ærlige og humoristiske innslag, presentert av Karin Fevaag Larsen.

Les mer om kommende temakvelder

Temaet var; «Det er krevende å være optimist». Det er bare å være realistisk og erkjenne at det til tider kan være ganske så krevende å være perfekt til enhver tid.

For de som var med i går, gikk nok de fleste ut med et ord de vil huske fra kvelden; nemlig ordet «hærlig». I tillegg er vi sikre på at magemusklene også fikk trimmet seg litt under arrangementet.

 

Har du lyst til å bli kjent med Karin? Meld deg på våre kommende arrangement i Bergen, Trondheim eller Stavanger. 

For tid og program l

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
4 sep 2015
Racingday på Rudskogen

Racingday på Rudskogen

Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS)arrangerer racingdag på Rudskogen! De har leid hovedbanen på Rudskogen.

Program for dagen

Racingdagen er for personer med forskjellige funksjonsnedsettelser (ikke bare for personer med ryggmargsskade), venner, familie og andre interesserte.

Arrangementet er gratis, men påmelding er nødvendig.


Coloplast vil være tilstede med utstlillinng i en pitboks - spennende overraskelser og  noe å fylle magen med til alle som kommer innom.

 
 Håper vi ser deg på Rudskogen 

3 sep 2015
Rullestolrugby

Rullestolrugby

Ønsker du å prøve en fartsfylt og spennende lagidrett?

Hvorfor spille rullestolrugby?

Rullestolrugby - en idrett som passer de fleste

 

Ole Flote og resten av gjengen som forsøker å bygge et lag i Østfold/Akershus bruker idretten som en mulighet til å trene mer og for å meste hverdagen bedre. 

I noen idretter blir man skviset ut fordi man mangler styrke, men i rullestolrugby er det plass til alle og man kan konkurrere på internasjonalt nivå.

- Drømmen til laget er at så mange som mulig vil ta kontakt med de for å få flere lagspillere. Det er ikke bare for de med ryggmargsskader, men også for barn og unge som er født med funksjonsnedsettelser. 

 

Hva er rullestolrugby?

  • Rullestolrugby (også kjent som Quad Rugby eller Murderball) er internasjonalt en av de hurtigst voksende idrettsgrener for de med fysiske funksjonsnedsettelser, som ofte ikke har så mange muligheter til dyrke lagidrett.
  • Rullestolrugby spilles med 4 spillere på banen på hvert lag, i tillegg kan lagene ha inntil 8 innbyttere.
  • Det spilles på basketball bane med en spesialball som ligner en volleyball. Målet er å score mål ved at en spiller krysser motstanderens mållinje, men ballen er under full kontroll.
  • Ballen sentres, kastes, slås, dribles og trilles i alle retninger. For motstanderen er det om å gjøre å forhindre at det scores ved å hindre motspiller å komme frem, dette gjøres ved å blokkere med rullestolen.
  • I Norge kan alle få vøre med på treningen og turneringer uansett funksjonsnivå.
  • Det spilles i spesial utviklede rugby- rullestoler

Her kan du spille i Norge; Horten, Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Oslo, Skien

 

Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Ole Flote, tlf 69 33 16 35

 

Coloplast er med å sponse et av lagene i Norge og vil bidra til at idretten skal utvikles og få flere deltagere.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
8 jun 2015
Veien mot Paralympics Rio 2016

Veien mot Paralympics Rio 2016

Anne-Cathrine Krüger har et mål om å delta i Paralympics i Rio 2016, vi i Coloplast ønsker å støtte henne på veien og følger med i forberedelsene.

NM Luftpistol 2015

NM Luftpistol ble helgen 6. -7. juni arrangert i Eidsberghallen i Mysen.

Anne-Cathine deltok i klassen SH1 Kv i 10 meter luftpistol 40 skudd.

 

Jeg ankom hallen i god tid før Anne-Cathrine skulle skyte, og fikk muligheten til å se hennes forberedelser før skyting. Anne-Cathrine og jeg hadde snakket sammen i uken og hun fortalte at den siste siste timen før konkurransen måtte hun bruke til forberedelser og mentalt fokus. Konkurransen starter og de har nå en time til rådighet til å skyte 40 skudd. I hallen var det store skjermer hvor vi kunne følge hver enkelt skytter og hvordan de presterte. Det ble en fin start, men så kom det et dårlig skudd, men Anne-Cathrine hentet seg fint inn og leverte et godt resultat totalt sett. Det ble klasseseier og Norgesmestertittel, selv om hun sier at hun ikke hadde en optimal dag og vet hun kan bedre.

 

Vi ønsker å gratulere Anne-Cathrine som Norgesmester i klasse SH1 KV - Luftpistol 10 meter, og gleder oss til å følge henne videre på veien mot Rio 2016. 

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
3 jun 2015
Temakveld for helsepersonell

Temakveld for helsepersonell

Temakveld i Trondheim 2. juni for helsepersonell som jobber innenfor fagfeltet stomi.

Kveldens tema og foredrag

Coloplast hadde invitert helsepersonell innen fagfeltet stomi til temakveld i Trondheim 2. juni, 65 deltagere var tilstede på møtet.

 

Coloplast innledet kvelden med å presentere vårt nye, diskrè og klar til bruk kateter for kvinner, SpeediCath Compact Eve som kommer 1. juli i år.

Deretter ble det en gjennomgang av resultatet fra SenSura Mio evalueringen. Et produkt de fleste har prøvd og fått erfaringer med, og som mange opplever som en fantastisk portefølje av elastiske plater og diskrè poser. 

 

Tema videre for kvelden; Lykke og utvikling. Hvordan påvirker vi vår egen og andres livskvalitet gjennom å anvende indre styrker? Kunnskap fra positiv psykologi kan lette overgang fra lange sykehusopphold til livet i hjemmet.

 

Kvelden hovedforedragsholer Torkjell Winje, utdannet klinisk psykolog. Torkjell Winje har lang erfaring med kursing i stressmestring, arbeidspsykologi og helsepsykologi. Nå jobber han for Mind og holder foredrag, kurs og veiledning innen positiv psykologi overfor næringslivet.

 

Dette foredraget ble godt mottatt av alle. Selv om trønderne startet stille og rolig fikk Torkjell frem engasjementet og det ble etterhvert en ivrig gjeng.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
16 apr 2015

Utvidet sortiment på SenSura Mio

Har du savnet noen produkter og størrelser på Nye SenSura Mio?

Vi har utvidet sortimentet fra 1.april

For å sikre at flest mulig finner et produkt som passer har vi valgt å utvide sortimentet på SenSura Mio med ytterligere 25 varenummer.

Noen av endringene er poser uten vindu, SenSura Mio Click plater uten belteører og noen flere varianter av hullstørrelser i plater.

Om du ønsker å se om det du er på jakt etter nå er kommet kan du ta kontakt med oss på 22 57 50 00 eller lese den nye produktlisten

16 mar 2015

SIS - Sykepleiere i stomiomsorg - 25 år i år

SIS som er faggruppen for for sykepleiere i stomiomsorg har i år 25 års jubileum som faggruppe.

Les mer

Faggruppen ble opprettet i 1990, og feiringen fant sted i forbindelse med SIS fagseminar som ble avholdt 12.-13. mars 2015 som er en årlig foreteelse.

 

Arrangementet ble avholdt på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, og det var et variert program for de to dagene det varte. Fagseminaret er en arena for kompetanseheving for både stomisykepleiere, og andre helsepersonell med interesse for stomiomsorg.

Det var både norske og utenlandske foredragsholdere som var på scenen gjennom de to dagene, og fredag ettermiddag var det også en bruker av stomiutstyr ved navn Anette Kvernvik som også skriver en blogg om det å leve med stomi.

 

Ønsker du å lese mer på bloggen ? Klikk her

 

Se artikkel i Romerikes Blad 

Andre artikler av: Andre Berger
23 jan 2015
SenSura Mio - endelig er den her.

SenSura Mio - endelig er den her.

Endelig har vi gleden av å si at nye SenSura Mio er her. Dette har vi og mange andre ventet lenge på, og vi i Coloplast er virkelig stolte over å kunne presentere et så innovativt produkt som SenSura Mio er.

Les mer om SenSura Mio

For å utvikle produktet har vi samarbeidet tett med stomiopererte og over 300 stomisykepleiere fra hele verden.

 

Vi vet at SenSura Mio kan gjøre en forskjell for de som bruker den, dette er erfaringen fra flere land som allerede har produktet tilgjengelig. Og vi er ekstra stolte av å kunne tilby dette produktet til som bruker flat stomiplate. Den er tilgjengelig som 1-delt, 2-delt og til alle typer stomi, også urostomi.

 

Ønsker du å lese mer om hva brukere i Norge sier om produktet, og hvordan det har vært å være med på utprøving av produktet før det ble klart for salg. Vi kan da anbefale at du leser vårt gratismagasin Assistanse- for en bedre hverdag.

Registrer deg i dag og motta bladet i posten sammen med en hyggelig gave i løpet av få dager.

Andre artikler av: Lena Lyseggen Brenden
1 jan 2015
Nye SenSura® Mio er her!

Nye SenSura® Mio er her!

SenSura Mio er nå kommet som hel serie med stomiprodukter. Produktene er tilgjengelig på resept fra 1. januar 2015

Les mer om SenSura Mio

SenSura Mio er utviklet for å sitte godt uansett hva du gjør. Den er tilgjengelig til alle stomityper og passer alle som bruker flat plate. 

SenSura Mio finnes i 1-dels system, 2- dels med Click kobling og 2-dels med Flex kleberkobling. Nye SenSura Mio har en elastisk hudplate som passer din individuelle kroppsfasong, og føyer seg etter bevegelsene dine. Dette betyr at du kan gjøre det du har lyst til uten å bekymre deg for om platen sitter som den skal.  Den elastiske hudplaten sitter godt uansett om du har flat mage, brokk, arr eller hudfolder.
Med nye SenSura Mio får du friheten til å kle deg som du vil. Den nøytrale fargen er designet for å ikke synes under klær, selv under hvite klær. Dette betyr at SenSura Mio gir deg trygghet i sosiale situasjoner.

Andre artikler av: Andre Berger
Lukk

Gratis vareprøver - gratis frakt

Takk for din bestilling

Kvittering

Vis skrivebordsversjon