Introduksjon om stomioperasjon

Fordøyelseskanalen strekker seg ni meter, fra munnen til endetarmsåpningen, og fordeles inn i ulike deler. Hver del bearbeider mat på en spesifikk måte for å forberede den for den neste delen av fordøyelseskanalen, helt til det forlater fordøyelseskanalen som avføring.

Fordøyelsessystemets funksjoner:

• Mekanisk og kjemisk nedbryting av mat til enkle næringsstoffer
• Absorbering av næringsstoffer i blodet
• Bearbeiding og eliminering av tarminnholdEt antall organer jobber side om side med fordøyelseskanalen ved å produsere væske og enzymer for å hjelpe fordøyelsen.
• Spyttkjertler i munnen
• Væskesyre i magen
• Lever og galleblære
• Bukspyttkjertel

Fordøyelseskanalen består av:

• Munn
• Spiserør
• Mage
• Tynntarm – jejunum & ileum
• Tykktarm – colon
• Rektum
• Anus

Fordøyelseskanalen består av flere deler

Tynntarmen hos voksne er omtrent 5–7 meter lang. Den deles inn i tre hoveddeler:

• Duodenum
• Jejunum
• Ileum

Jejunum og ileum er knyttet til bukhuleveggen gjennom mesenteret. Mesenteret består av arterier, årer og lymfekar som forsikrer transporten av oksygen og næringsstoffer til tynntarmen.

Tykktarmen hos voksne er omtrent 1–2 meter lang. Den deles inn i seks deler:

• Stigende tykktarm
• Tverrgående tykktarm
• Nedstigende tykktarm
• S-formet tykktarm, den s-formede strukturen
• Rektum: den siste delen av fordøyelseskanalen. Avføring samler seg i rektalampulle. En full ampulle iverksetter trangen til å tømme tarmen
• Anus, endeåpningen på fordøyelsessystemet

Urinveienes generelle funksjon er å produsere og tappe urin, fjerne avfallsprodukter og regulere væskebalansen i blodet. Urinveiene ligger bak fordøyelsessystemet.

Urinveiene består av:

• To nyrer
• To urinledere
• Blære
• Urinrør

Nyrene og to bønne-formede strukturer som kontinuerlig filtrerer blodet, fjerner avfallsprodukter og overflødig vann, og balanserer væske og elektrolytter. Resultatet av denne filtreringsprosessen er produksjon av urin.

Urinlederne er rør som fører urin fra nyrene til blæra.

Blæra har to funksjoner. Den er både en beholder som lagrer urin og en pumpe som driver ut urin fra kroppen. Muskelen i blæreveggen presser ut urinen.

Urinrøret er et rør som kobler blæra til utsiden av kroppen.

En velplassert stomi kan utgjøre stor forskjell for pasientens livskvalitet. En velplassert stomi er lett å se for pasienten, det er enkelt å feste stomiutstyr og den gir bevegelsesfrihet – noe som er essensielt for å unngå komplikasjoner.

En preoperativ markering for å velge det optimale stedet for stomien er viktig for pasientens livskvalitet. Et gunstig sted kan redusere problemer som lekkasje, tilpasningsproblemer, hudirritasjoner, smerte og mental/emosjonell helse.

Når du markerer stomistedet er det viktig å tenke på kroppens dynamikk siden den endres i henhold til faktorer som ulike posisjoner og arrdannelse. Rynker og folder nære stomien bør unngås. I tillegg vil pasientens livsstil og aktivitetsnivå påvirke hvor stomien burde være.

Før du markerer opp stedet, tenk på disse fire faktorene:

1. Fysisk forutsetning:
   Forfatning, nåværende vekt og nylige vektendringer, fingerferdighet og syn
2. Sosiale aktiviteter:
   Yrke, fysisk stilling på jobb, sport, hobbyer, klespreferanser, kulturelle og religiøse aspekter
3. Områder som skal unngås:
   Fremtredende ben, hudfolder, arr fra tidligere operasjoner, navlen, beltelinjen og hudområder som har vært irriterte eller er veldig følsomme (atropisk)
4. Synlighet:
   Stedet skal plasseres på et område pasienten kan se og nå Hvis ikke kan ikke pasienten gjennomføre stomibehandlingen selv, og vil behøve hjelp fra andre når de bytter utstyret

Å ha en stomi endrer kroppsfunksjoner og kroppsbildet. Hvis helsepersonell som stomisykepleier og kirurg jobber sammen for å gi endebrukerne kompetent omsorg så er sjansene for et godt utfall for pasienten mye høyere.

De tre stomitypene er:

- Colostomi
- Ileostomi
- Urostomi

Colostomi

I en colostomioperasjon blir deler av tykktarmen brakt til overflaten av magen for å danne stomien. En colostomi lages vanligvis på venstre side av magen. Avføring i denne delen av tarmen er vanligvis fast og fordi en stomi ikke har noen muskel for å kontrollere avføring vil den måtte samles opp med en stomipose.

Det er to forskjellige typer colostomikirurgi: Endecolostomi og bøylecolostomi.

Endecolostomi
Om deler av tykktarmen (colon) eller endetarmen er fjernet blir resten av tykktarmen brakt til overflaten av magen for å danne en stomi. En endecolostomi kan være midlertidig eller permanent. Den midlertidige løsningen er relevant i situasjoner hvor den syke delen av tarmen har blitt fjernet og den gjenværende delen av tarmen må hvile før endene gjenforenes. Den permanente løsningen velges i situasjoner hvor det er for risikabelt eller umulig å gjenforene de to delene av tarmen.

Bøylecolostomi
I en bøylecolostomi blir tarmen løftet over hudnivået og holdt på plass med en stomistang. Det lages et kutt på den eksponerte tarmsløyfen og endene rulles så ned og sys på huden. På denne måten består en bøylestomi faktisk av to stomier (dobbeltløpet stomi) som er sammenføyd. Bøylecolostomi er typisk et midlertidig tiltak som utføres i akutte situasjoner. Den kan også utføres for å beskytte en operasjonsskjøt i tarmen.

Ileostomi

I en ileostomioperasjon blir en del av tynntarmen kalt ileum brakt til overflaten av magen for å danne stomien. En ileostomi blir typisk laget i situasjoner hvor enden av tynntarmen er syk og lages vanligvis på høyre side av magen din.

Avføring i denne delen av tarmen er vanligvis flytende og, fordi en stomi ikke har noen muskel for å kontrollere avføring, vil den måtte samles opp med en stomipose.

Det finnes to forskjellige typer ileostomikirurgi: