Tekst og foto: Marte Hegstad
Når en har hatt ett eller flere inngrep i magen, som har resultert i stomi, kan magens evne til å tolerere og fordøye mat, være litt på en snurr. Det er mange årsaker til at folk blir stomiopererte, og det finnes mange ulike stomityper. Innad disse undergruppene, er jo også vi mennesker forskjellige. Dermed er det vanskelig å finne et fasitsvar på hva og hvordan en skal spise når en har fått stomi.
Men, det finnes noen hovedregler på hva som er lurt å tenke på, og som "gammel traver" (dog bare 30 år, men har hatt stomi lenger enn jeg ikke har hatt det) i gamet, har jeg et par triks opp ermet, som jeg vil dele med dere.
Som ileostomioperert på 14.året, er mitt hovedtips å prøve seg forsiktig fram, og være nysgjerrig og løsningsorientert. Skulle ting bale seg til noe innmari, går det an å kontakte stomisykepleieren og ernæringsfysiologen.
I tiden som kommer framover, vil det bli lagt ut flere oppskrifter jeg bruker i hverdagen. I disse oppskriftene vil det være fokus på næringsrik mat som er laget fra bunnen av. Fremgangsmåte og tilberedning av maten vil også bli spesielt belyst, da det har noe å si for hvordan en litt "avdanka", operert mage, vil klare å håndtere maten den får tildelt.
Dersom du snart skal bli operert og få stomi, eller du kanskje er midt i rekonvalesensen som nyoperert, vil jeg anbefale deg å starte med å lese nedenfor om stomi og mat på generell basis:
Mat og Stomi - litt om mat og stomi på generell basis
Disclaimer: Dette spalte-innlegget er ikke skrevet av helsepersonell. Det er imidlertid basert på mange års erfaring. Dersom du er usikker på dette temaet, ta kontakt med fagpersonell som lege, stomisykepleier eller ernæringsfysiolog. Sjekk også ut Kreftlex.no om du vil lese mer Kreftlex
Det er mange ulike sykdommer og tilstander som kan føre til at en pasient blir stomioperert. Det finnes også mange ulike stomityper. Hovedvekten av pasientene blir bedre og til og med symptomfrie etter operasjonen, avhengig av hva slags helseplager de ble operert for. Det finnes også noen uheldige som ikke blir det fnugg bedre, og noen snarere verre.
Mitt første kostholdsråd
vil være å ta hensyn til disse faktorene. Er en allergiker, holder en seg unna det en vet en reagerer på. Det samme om en er intolerant. Har en aktiv tarmbetennelse, bør en spise lette og hyppige måltider. Har en annen sykdom, må en huske å ta medisin/få behandling for det. Alt dette vil kunne være med på å påvirke hvordan mat og fordøyelse jobber sammen med stomien.
Mitt andre kostholdsråd
er å ikke være redd for å prøve seg fram. Så lenge en prøver forsiktig og tar alle forbehold, går det som regel greit.
Mitt tredje kostholdsråd
er å ta generelle forbehold. Kreftlex har mange tips i forhold til mat og stomi. Det er viktig å huske på at dette er generelle råd, og fordi om sopp gir luftplager til mange, betyr det ikke at det blir akkurat slik for deg. Det er viktig at en ikke begynner å kvie seg for å spise, men at en er nysgjerrig og utforskende isteden.
Generelle forbehold:
- Tygg maten godt og ta deg god tid
- Spis gjerne hyppige, lette måltid om du ikke klarer så mye i gangen.
- Drikk rikelig
Tarmpassasje
Det meste av frukt og grønt som har skall, trevler og hinner, kan lett sette seg fast i tarmen. Vær derfor nøye på å skrelle frukt og grønnsaker. Dersom du har mistanke om at mat har satt seg fast i tarmen, ikke nøl for lenge med å kontakte lege.
Liste over frukt og grønt som er kjent for å kunne sette seg fast i tarmen:
- Sopp
- Nøtter/mandler
- Mais og popcorn
- Appelsin
- Ananas
- Druer
- Asparges
- Fiken
- Dadler
- Kokos
Luft
Inntak av mat med søtningsstoff, kullsyre, og sterkt krydder, kan være med på å gi økt gassproduksjon i tarmen. Det samme gjør kål, bønner, erter og løk. Dersom en tygger mye tyggis eller tar seg en sigg, kan det føre til at dagene blir rimelig mye luftigere.
Dersom en er plaget med luft kan en prøve det gode, gamle kjerringrådet om å drikke karve- og fennikel - te (som selv ernæringsfysiologer anbefaler), eller huske å forvelle kålgrønnsaker før koking. Ellers hjelper det å røre på seg. En kan også få kjøpt lufthemmende medisin reseptfritt på apoteket, som f.eks. Miniform (denne fåes også på resept).
Diare
Det er flere mattyper som kan gi diare. De mest vanlige årsakene til diare er stort sukker- og/- eller søtningsstoff-inntak, fet mat, alkohol, lakris og tørket og/eller hermetisk frukt.
Dersom en har diare, kan en prøve å spise noe som inneholder stivelse, som f.eks. potetgull, potetmos, ris, pasta eller kjeks. En moden banan vil også kunne være med på å binde væska i kroppen.
På apoteket kan en få kjøpt bla. reseptfri Vi-siblin og Imodium, som er eksempel på diare-minskende medisin. Denne kan en også få på resept.
Dersom det er ekstra varmt ute, er det spesielle forhåndsregler en bør ta for å opprettholde en sunn væskebalanse.
Mitt fjerde og siste kostholdsråd, er å lytte til kroppen.
Er en veldig dårlig i magen, må en kanskje roe litt ned, og tilpasse dietten sin etter formen. Når jeg har vanskeligheter med å få i meg nok mat, drikker jeg næringsdrikker fra apoteket. Disse fåes reseptfritt, men kan også fåes på blå resept ved visse diagnoser. Annen lett mat jeg spiser mye av, er smoothies og shakes, gjerne avsilet. Det samme gjelder supper, de siler jeg av. Jeg tilsetter også kraft kokt på bein, samt en skvett fløte.
Ønsker dere flere tips i forhold til å leve med stomi? Les mer her
Under ser dere bilder av meg som var så heldig å få porsjonspakkede grønnsakssupper i ulike varianter, levert rett på døra av ei utrolig snill venninne.