- Faller som fluer

Norges eneste internasjonale parabobutøver, Kenneth Jørgensen, synes funksjonshemmede i Norge bør slutte å klage. – Det kunne vært mye verre, det kan jeg love deg.

Vi snakker på Skype med Kenneth som befinner seg i Kambodsja, der han jobber på et senter for ryggmargsskadede i Battambang. I bakgrunnen høres byggeaktivitet og boring.

– Bygningsarbeiderne her klatrer rundt på bambusstillaser for å bygge skyskrapere. Jeg sitter å titter på dem akkurat nå. De detter ned som fluer.

Andre skader seg på kokosnøttplantasjer og i trafikken. Alt dette får ikke Kenneth gjort noe med, men det er nok av andre utfordringer å ta tak i.

– Vi må lære helsepersonellet å vaske hendene. For nå går de fra sårpasient til sårpasient uten hansker, uten håndsprit og uten å vaske seg.

Skled av veien

Kenneth ble selv ryggmargsskadet for snart tjue år siden.

– Jeg husker at jeg kjørte forbi en kamerat som var ute og jogget. Noen hundre meter senere kom jeg til en isete sving.

Nesten en uke senere våkner han på Ullevål, deretter bærer det videre til Sunnaas.

– Legene gikk rundt grøten hele tiden. Sa at det tok tre måneder før de kunne si utfallet. 'Det er bare tull. Bare gi meg et ærlig svar', sa jeg da.

Han fikk beskjed om at han ikke kom til å gå igjen, og syntes det var greit.

– Da var det bare å kjøre på med rehabilitering for å bli så bra og selvstendig som jeg kunne.

Kunnskap fra Camp Spinal

Kenneth er kanskje best kjent i miljøet fra Camp Spinal. Et tiltak han håper skal bli en permanent del av rehabiliteringen for ryggmargsskadede.

– Der lærer folk å leve. De får prøve mange aktiviteter og vi utveksler erfaringer. Deltagerne kommer ut på den andre siden med en helt annen tro på seg selv, sier han.

Kunnskapen herfra bruker han i Kambodsja.

– Trykksår og urinveisinfeksjoner er årsaken til at 80% ryggmargsskadede i den tredje verden dør innen det har gått to år. Det er koldbrann og infeksjoner i bøtter og spann.

Kenneth lærer bort avlastingsteknikker og sittestillinger for å unngå sår.

– Jeg har hatt trykksår selv. Det er ikke noe som er verre enn det.

Men riktig utstyr er en mangelvare.

– I Norge har vi high end produkter. Jeg er forresten veldig fornøyd med Coloplast-produktene jeg bruker. For ti år siden brukte jeg et annet merke. Men det var ikke like smidig som Coloplast sitt, så jeg byttet. Prøv Peristeen eller kateter, helt gratis.

I Kambodsja er det verre stilt. Noen organisasjoner deler ut noen få engangskateter til de fattigste. Som gjenbrukes.

– De har jo ikke tilgang på sprit, så det blir bare vasket i urent vann og de får enorme urinveisinfeksjoner.

Satser mot Paralympics

Helt siden Kenneth var liten har han likt fart og spenning og har holdt på med alt fra Trial-kjøring, terrengsykling til å ha vært crew og mekaniker på en formel 4 båt.

For ett år siden begynte Kenneth med parabob og fikk et kick. Nå satser han mot Paralympics i 2022. 

– Jeg har allerede kjørt World Cup og VM i år. Det har vært en bratt læringskurve.

For å hevde seg i toppen trenes det mye på å finpusse på teknikk, timing, lese banestruktur, isforhold og memorering.

– Vi må huske hele banen, hver minste lille ting og detalj, hver en sving og spor.

Femte januar tar han en måneds pause fra Kambodsja. Da drar Porsgrunnsgutten rett til Lillehammer for å trene hver dag frem til World Cup starter ti dager senere. Deretter reiser han rett til Oberhof i Tyskland for å delta i et World Cup-renn der, så er det videre til VM i St. Moritz.

Idrettsstipend

Men det er ikke gratis å satse på denne idretten.

– Med reise overnatting og påmelding koster det rundt ti tusen å delta på hvert renn.

Vennene hans har klart å samle inn tjue tusen kroner og han får litt støtte fra klubben og forbundet, men det er i seg selv ikke nok til at det går rundt.

– Så dette stipendet fra Coloplast betyr at jeg kan delta i nok et World Cup-renn.

Nå som grenen er tatt opp i IPC, og hvis resultatene er gode nok, håper han å bli tatt opp i Olympiatoppen.

– Da får man et skikkelig støtteapparat og det blir noe enklere.

Men Kenneth klager ikke.

– Funksjonshemmede i Norge bør heller fokusere på å leve livet og ikke sutre og klage på alt som ikke er bra. Vi har hjelpemidler i hue og ræva. De bør også bli mer aktive. Du trenger ikke å reise langt for å se at folk har det ganske så annerledes enn hjemme.

Han synes heller ikke det er så problematisk å sitte i rullestol.

– Siden jeg har den kunnskapen jeg har om hvordan jeg kan bruke rullestolen som et verktøy, så ser ikke jeg så mange hindringer. Hadde jeg gjort det, hadde ikke jeg vært her i Kambodsja, det kan jeg love deg.