Ryggmargsbrokk (spina bifida) og blære- og tarmproblemer

Urinen dannes i nyrene (1) ved filtrering av blodet. Fra nyrene ledes urinen gjennom urinlederne (2) ned i urinblæren (3). Ny urin dannes kontinuerlig og lagres i urinblæren. Når du ønsker å tømme blæren vil blæren trekke seg sammen, lukkemuskelen slappe av og urinen tømmes ut gjennom urinrøret (4). Det er normalt å tisse fire til sju ganger om dagen, vanligvis når urinblæren inneholder 250-400 ml urin. Frekvensen kan variere avhengig av væskeinntaket.

Blæren er kontrollert av nervene i den nedre delen av ryggraden, og en ryggrad som er skadet vil lede til en blæredysfunksjon i ulik grad, avhengig av alvorligheten av nerveskaden. De fleste med ryggmargsbrokk vil oppleve blæredysfunksjon kjent som nevrogen blære, noe som betyr at de har vanskeligheter med å kontrollere blæren. En nevrogen blære kan enten føre til overaktiv blære og/eller underaktiv (slapp) blære. Derfor kan de med ryggmargsbrokk ha behov for hjelp til å håndtere vannlatingen.

Overaktiv blære

Vanligvis får hjernen beskjed om at blæren må tømmes når mengden urin er rundt 350 ml, men ved en overaktiv blære vil dette signalet komme tidligere. Dette fører til en hyppig og brå trang til å tisse, og noen kan også oppleve ufrivillig vannlating om de ikke når frem til toalettet når den brå trangen melder seg, eller dersom blæren trekker seg sammen spontant som gjør at den tømmer seg.

Underaktiv blære

Når blæren ikke klarer å tømme seg for urin skyldes dette vanligvis at den har mistet muskelstyrke, og den kan derfor ikke trekke seg ordentlig sammen og tømmes for urin.

Det er viktig å få behandlet en underaktiv blære, ellers er det risiko for at blæren blir overbelastet, skadet eller betent, da man ikke er i stand til å føle at blæren er full. Bakteriene i blæren kommer dermed ikke ut med urinen, noe som kan forårsake infeksjoner som urinveisinfeksjon.

Noen personer har en blære som opptrer både som over- og underaktiv, noe som kan gi forskjellige og uforutsigbare symptomer.

Tarmen er en del av fordøyelsessystemet der mat og drikke brytes ned, og tarminnholdet transporteres fra magesekken til endetarmsåpningen. I tynntarmen blir de fleste næringsstoffene og mineralene tatt opp. I tykktarmen absorberes gjenværende vann og salter, som igjen gjør avfallsproduktene fastere og til avføring. Avføringen presses så nedover mot endetarmen og videre ut av kroppen. Tiden det tar for maten å passere gjennom fordøyelseskanalen kalles transittid. Den er forskjellig hos den enkelte, men i gjennomsnitt er transittiden 2,4 dager hos kvinner og 1,9 dager hos menn. Det er normalt å ha trang til avføring opptil tre ganger daglig og oftere enn tre ganger i uken.

Mange med ryggmargsbrokk vil oppleve tarmdysfunksjon, kjent som nevrogen tarm. Både følelsen av å måtte tømme tarmen og avføringens bevegelse gjennom kroppen blir kontrollert av nerver i ryggmargen. Disse nervene kan være skadet ved ryggmargsbrokk. En nevrogen tarm kan føre til avføringslekkasje, forstoppelse, eller en kombinasjon av disse.

Avføringslekkasje

Lekkasje kan oppstå dersom du har problemer med å kjenne trang og/eller ikke rekker frem til toalettet i tide. Dette kan oppleves spesielt problematisk dersom avføringen blir for løs. Avføringslekkasje kan også oppstå ved forstoppelse. Da lekker mykere avføring forbi hard, tørr avføring i endetarmen.

Forstoppelse

Ved forstoppelse kjenner man ofte trangen til å måtte tømme tarmen, men musklene som trykker ut avføringen er for svake. Dersom avføringen blir for lenge i tarmen blir den hard og tørr, og vanskeligere og mer smertefull å få ut. Forstoppelse forbindes også med oppblåsthet, ubehag og magesmerter.

Tarmskylling med Peristeen transanal irrigasjon er en effektiv måte å tømme tarmen på. Hvis det gjøres regelmessig forhindrer det problemer som avføringslekkasje og forstoppelse. Dersom du vil vite mer om dette, kan du lese om løsninger for tarmproblemer her, eller kontakte våre sykepleiere.