De fleste mennesker med ryggmargsskade vil oppleve blæredysfunksjon kjent som nevrogen blære, noe som betyr at de har nedsatt evne til å kontrollere blæra si.  

Vanlige symptomer på urinproblemer knyttet til ryggmargsskade

• Lite eller mye urinlekkasje uten forvarsel, eller uten at du føler trang til å gå på toalettet.
• Ute av stand til å tømme blæren fullstendig 
• Urinveisinfeksjoner

Finn ut mer

Produkter som kan hjelpe til å håndtere blæreproblemer:

• Kateter for kvinner
• Kateter for menn
• Oppsamlingssystem for menn

De fleste personer med ryggmargsskade gjennomgår et rehabiliteringsprogram med mål om å leve et så fullstendig og uavhengig liv som mulig. En variasjon av produkter kan føre til en forbedret livskvalitet ved effektivt å håndtere komplikasjoner som tap av blærefunksjon.

Å håndtere urinretensjon

Hvis du har vanskeligheter med å tømme blæra di vil du vanligvis bli nødt til å bruke et intermitterende kateter. Ditt første steg vil bli å finne et kateter som passer deg og livsstilen din. Det er viktig at du følger veiledningen når det gjelder teknikk og hvor ofte du kateteriserer.

Å håndtere urininkontinens

Oppsamlingssystemer som uridom og poser brukes effektivt av mange menn som lider av urininkontinens. Uridom settes på penis som en kondom og er tilkoblet en urinpose. Det er viktig at du bruker riktig størrelse på uridomet. Rett valg av urinpose avhenger av hvor mye du lekker. 

Urinveisinfeksjoner

Forekomsten av bakterier i urinveiene er ganske vanlig og forårsaker ikke alltid en urinveisinfeksjon. Hvis bakteriemengden øker og formerer seg til et visst nivå kan de forårsake en infeksjon i urinveiene som må behandles.

Symptomer på urinveisinfeksjoner

Symptomer på en urinveisinfeksjon varierer og kan være vanskelig å forstå. De inkluderer:

• Mørk-farget og sterkt luktende urin
• Grumset urin
• Blod i urinen
• Feber/svetting
• Blærespasmer
• Økte muskelkramper i benet

Hvis du opplever noen av symptomene som er listet opp bør du kontakte legen din.

Å unngå urinveisinfeksjoner

Det finnes ikke noen endelig løsning for å unngå urinveisinfeksjoner, men det er en rekke forholdsregler som kan hjelpe til å forhindre og omgå tilbakevendende infeksjoner: 

• Stort inntak av væske – minst 1,5 liter per dag
• God personlig hygiene – spesielt når du kateteriserer
• Kateteriseringsrutiner – fullstendig tømming av blæra regelmessig
• Sunn fordøyelse – en god tarmrutine kan redusere risikoen for urinveisinfeksjoner

Finn ut mer

Å følge den rette teknikken og bruke et hydrofilbelagt kateter kan også hjelpe til å redusere antallet urinveisinfeksjoner du opplever. 

• Kateter for kvinner
• Kateter for menn

Denne listen over ofte stilte spørsmål er ment å være en veiledning til de vanligste spørsmålene. Konsulter alltid legen din angående ryggmargsskader. 

Hva menes med ryggmargsskade?

Ryggmargsskade er den generelle betegnelsen som brukes for å beskrive skade i ryggmargen. Vanligvis forårsakes skaden av brukne ben i nakken eller ryggen som trykker på ryggmargen. 

Hva forårsaker ryggmargsskade?

Ryggmargsskade er oftest et resultat av noen form for trauma, mest vanlig etter bilulykker, fall, voldelighet eller sportsskader. Det kan også være et resultat av en infeksjon i ryggmargen og visse medisinske tilstander, inkludert multippel sklerose og ryggmargsbrokk. 

Hvorfor forårsaker ryggmargsskade blæreproblemer?

Blæra, som lagrer urin, kontrolleres av nervesystemet. Når du har en ryggmargsskade er det sannsynlig at nervene som kontrollerer blæra er skadet, og som et resultat påvirkes blærefunksjonen. Noen mennesker vil oppleve at de må tisse oftere eller hastende, noen opplever urinlekkasje, hvor andre opplever at det er vanskelig å tømme blæra. 

Hvorfor forårsaker ryggmargsskade tarmproblemer?

Tarmen kontrolleres av nervesystemet. Når du har en ryggmargsskade er det sannsynlig at nervene som kontrollerer tarmen er skadet, og som et resultat påvirkes tarmfunksjonen. 

Mange mennesker med ryggmargsskade vil oppleve tarmdysfunksjon, kjent som nevrogen tarm, noe som betyr at de vil ha nedsatt evne til å kontrollere tarmen sin.

En nevrogen tarm kan lede til tarmlekkasje, forstoppelse eller begge deler. Alvorlighetsgraden av tarmsymptomer er avhengig av omfanget og nivået av ryggmargsskaden.

Med en høy ryggmargsskade er de generelle symptomene

• Langsommere bevegelse av avføring, noe som potensielt leder til forstoppelse.
• Mange ukontrollerte sammentrekninger av tarmen som leder til hyppige uttømminger
• Lav kapasitet i endetarmen – nervene reagerer kun på liten avføringsmengde i endetarmen noe som forårsaker hyppige uttømminger
• Redusert eller ingen kontroll og den eksterne sfinktermuskelen  - dette på grunn av at kommunikasjonen mellom sfinktermuskelen og hjernen blir avbrutt og dette kan lede til avføringskontinens.

Med en lav ryggmargsskade er de generelle symptomene

• Langsommere bevegelse av avføring, noe som potensielt leder til forstoppelse.
• Økt endetarmskapasitet – nervene reagerer kun på store mengder med avføring i endetarmen, noe som igjen leder til forstoppelse
• Slappe og utvidede nedre tarmer – en økt endetarmskapasitet kan utvide de nedre tarmene noe som resulterer i lekkasje og muligvis mega colon
• Nedsatt sammentrekning i endetarmen som gjør det vanskelig å tømme tarmene helt
• Nedsatt eller ingen kontroll over den eksterne sfinktermuskelen, noe som leder til ufrivillig avføringslekkasje

Siden en ryggmargsskade påvirker tarmfunksjonen kan du ha behov for noe hjelp for å håndtere tarmene dine regelmessig, vanligvis hver dag eller hver annen dag. Dette er vanligvis kjent som en tarmtømmingsrutine.

Å håndtere tarmlekkasje

Hovedmålet med en tarmtømmingsrutine er å sørge for en passende tid for å tømme tarmen din, og på den måten minske risikoen for tarmuhell, som kan være et særlig plagsomt aspekt i livet etter en skade.

Å håndtere forstoppelse

Regelmessig tømming av tarmen hjelper til å forhindre overdreven oppsamling av avføring og kronisk forstoppelse.

Alternativer tilgjengelige for å hjelpe til å håndtere tarmproblemer

For å håndtere både tarmlekkasje og forstoppelse, finnes det en rekke behandlingsalternativer tilgjengelige, i stigende rekkefølge av invasivitet:

• Konservativ behandling
• Digital stimulering
• Transanal irrigasjon, også kjent som tarmskylling f.eks. Peristeen®
• Sakralnervestimulering
• Antegrad colon-irrigasjon (ACE)
• Sakralstimulering av de fremre røttene
• Stomi

Det er mest sannsynlig at du vil bli tilbudt konservative behandlinger først, så som modererende kosthold og væskeinntak og/eller ta medisin, som bulkmidler, laksativer og klyster. 

Tarmskylling

Tarmskylling hjelper deg å tømme tarmene dine på en effektiv og forutsigbar måte. Regelmessig tarmskylling forhindrer tarmlekkasje og eliminerer risikoen for tarmuhell. Ved å forhindre oppsamling av avføring er det også en effektiv metode for å minske risikoen for forstoppelse.

Analpropper

Hvis du opplever tarmlekkasje, kan analpropper være effektive for å forhindre ukontrollert tap av hard avføring.