Idrettsstipend_LarsIvar - Coloplast Norge

Falt fire etasjer. Brakk nakken. Spiller nå rugby

 

– Jeg er glad jeg kan være så aktiv etter ulykken, sier Lars Ivar Eilerås. – Nå er rullestolrugby en viktig del av livet mitt. I sommer var vi faktisk i Italia og deltok i EM!

 

Våren 2007 så fremtiden svært så lys ut for den 20 år gamle odelsgutten Lars Ivar Eilerås. Han var aktiv innenfor flere idretter, og hadde året før krysset Atlanterhavet i seilbåt. Nå var han straks ferdig med det ett-årige agronomkurset på Tomb landbruksskole i Østfold. Klassen skulle bare på en hyggelig studietur til Tsjekkia, Tyskland og Sveits ...

 

Gikk i søvne

– Første overnattingen hadde vi på et hotell i Praha, forteller Lars Ivar. – Plutselig våknet jeg av et pling. Og der stod jeg ved heisen i gangen utenfor rommet mitt, i bare boksershortsen.

 

Lars Ivar hadde gått i søvne en og annen gang tidligere; uten at det hadde alarmert noen. Vel tilbake på hotellrommet lo både han og kameratene godt av det hele.

 

– Neste dag reiste vi videre inn i Tsjekkia, hvor vi skulle overnatte på et internat. Dette var en gammel bygning med store vinduer som var hengslet i overkant, og de var helt uten sikring. Om kvelden gikk vi ut for spise og kose oss. Jeg husker vi kom tilbake og at jeg gikk opp trappene til 4. etasje for å legge meg. Også våknet jeg 16 dager senere på Ullevål sykehus.

 

 

Lam fra brystet og ned

I søvne hadde Lars Ivar falt ut av vinduet og truffet bakken 12 meter nedenfor. Han var i live, men hadde pådratt seg alvorlige skader.

 

– Jeg hadde brukket nakken og var lam fra brystmuskelen og ned. I tillegg hadde jeg brudd i hoften, ribbena, venstre underarm og håndledd, pluss at både lunge og milt var punktert.

 

Etter en uke på sykehus i Praha ble Lars Ivar fløyet til Ullevål. Der gikk det enda godt og vel en uke før han våknet opp fra koma. Tre måneder senere ble han overflyttet til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Og nøyaktig ett år etter ulykken kunne han flytte hjem til Tønsberg.

– Lammelsen min er dessverre irreversibel, og den første tiden etter ulykken var selvfølgelig tung, innrømmer Lars Ivar. – Da skulle jeg liksom gjøre alt jeg hadde gjort tidligere. Jeg skulle fortsette å kjøre traktor og håndtere redskapene på gården; det var vel en del av sorgarbeidet mitt, tenker jeg. Men jeg skjønte jo snart at det ikke gikk ...

 

– Likevel var jeg opptatt av å leve et så normalt liv som mulig, tilføyer han med ettertrykk.

Rugby_800_Lars

 

Bilsertifikat, bacheloreksamen og nytt hus

Denne positive innstillingen har Lars Ivar tatt med seg videre. Han fikk seg bilsertifikat, i 2012 stod en ny, flott og tilpasset enebolig ferdig til ham i Tønsberg, og nylig tok han bacheloreksamen i innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad.

– Huset fikk jeg bygget etter mitt eget hode, smiler han. – Det var viktig for meg at den skulle bære minst mulig preg av å være en bolig for uføre.

 

Nå arbeider Lars Ivar mot nye milepæler i livet. Akkurat nå ser han seg om etter en jobb hvor han kan få brukt den nye utdannelsen sin.

 

Lars Ivar fremstår som en virkelig positiv og livsfrisk ung mann, og forteller ubesværet og nøkternt om ulykken og livssituasjonen sin. Han påpeker også at venner og familie har vært en fantastisk støtte i disse årene.

– De har bidratt til at jeg kan leve et fullverdig liv, fastslår han.

 

Til EM i rullestolrugby

– I tillegg til oppbakkingen fra familie og venner er det spesielt en ting som har vært viktig for meg i denne perioden, tilføyer Lars Erik. – Og det er rugbyen.

 

– Helt siden jeg kom på første trening i regi av Sunnaas, har jeg vært bitt av basillen. Dette å trene for å bli god i en idrett, det å delta på et lag og være med på å gjøre laget stadig bedre; ja, det gir både fysiske og psykiske helseeffekter.

 

Etter mange års trening flere ganger i uka, ble Lars Ivar spillende manager for landslaget i rullestolrugby. I juni i år dro han og resten av det norske laget til EM i Italia.

– Vi spilte bra der nede, synes jeg, men vi nådde ikke helt opp. For rullestolrugby har fått stor utbredelse i mange land, og den er etter hvert blitt en tøff sport å hevde seg i. Men uansett var det en fantastisk opplevelse for oss å få være med i EM. Det var enda et nytt mål som ble nådd.

 

 

Jeg holder meg til Coloplast

Som så mange andre rullestolbrukere, fikk også Lars Ivar problemer med kontroll på avføringen.

– Jeg likte ikke utsiktene til å være avhengig av hjelp for å få tømt tarmen rutinemessig annenhver dag, så jeg grein meg til å få kolostomioperasjon mens jeg var på Sunnaas, flirer han. – Dette har jeg aldri angret på siden og kan trygt anbefale det. SenSura Mio-utstyret fra Coloplast gjør denne prosessen tilnærmet problemfri for meg. Og skulle jeg lure på noe, er det bare å kontakte dem, så får jeg god hjelp.

 

Lars Ivar bruker også kateter.

– Det bytter jeg ut hver femte uke, som etter hva jeg har forstått er ganske hyppig, forteller han. – Det vanligste er visstnok å bytte det etter tre måneder, men jeg er veldig opptatt av å unngå urinveisinfeksjoner så jeg er mest komfortabel med å skifte såpass ofte.

 

Han har ikke prøvd stomiprodukter og kateter fra andre leverandører.

– Nei, det har jeg ikke, smiler Lars Ivar. – Jeg har vært så godt fornøyd med Coloplastproduktene at jeg ikke har sett noen grunn til å prøve noe annet. Og skulle det dukke opp en ny variant av SenSura , kan jeg gå inn på nettsidene deres å bestille en vareprøve. Helt kostnadsfritt.

 

Det er tydelig at Lars Erik finner mye glede i den nye livsstilen og hverdagen sin. Mannen fremstår som tilfreds, optimistisk og velopplagt.

– For meg handler det om å være aktiv, å holde hjulene i gang og få noe godt ut av livet. Jeg er slett ikke laget for å sitte stille i en rullestol, fastslår han bestemt.

Rugby_Oslo_open_2016_800

Lukk

Gratis vareprøver - gratis frakt

Takk for din bestilling

Kvittering

Vis skrivebordsversjon