Livet er slett ikke over
Seksten år gammel tok han seg et friår for å dra på jordomseiling. På en jungelsafari i Venezuela skulle han ta et kveldsbad. Et uskyldig stup forandret livet til Sondre Langesæter Helgesen for alltid.
– Etter ungdomsskolen ble jeg med onkel og tante på jordomseiling. Da vi kom til Venezuela i januar 2006, dro vi oppover jungelelvene for å besøke en indianerstamme. På kvelden var det flere av oss som badet i elva, lekte og hadde det kjekt. Så tok jeg og stupte ut i elva.
Nede i vannet traff han noe. Det ble en brå avslutning på jordomseilingen. På jungelstranden ble han liggende et døgn før han ble hentet og flydd ned til Caracas. Der lå han i seks dager, før han ble sendt hjem med en melkerute om Miami, Frankfurt, København og Bergen.
Et annet liv
På Haukeland sykehus ble det konstatert at han hadde en komplett C5 kompresjon i nakken. Han har omtrent full førlighet i biceps men kan kun løfte håndleddene.
– Det er ganske utfordrende å få den beskjeden når du er seksten år og har sett for deg et helt annet liv, forteller han.
Skaden hans krever at han gjennom dagen har behov for personlige assistenter.
– Det var utfordrende å slippe folk så langt innpå meg med såpass personlige ting. Det å være arbeidsleder og sjef er heller ikke noe jeg kunne mye om som sekstenåring. Så man blir fort voksen.
For mye negativitet
Men han syntes likevel at mange ser for negativt på slike skader.
– På ryggmargskadeavdelingen fikk jeg høre historier om hvor tungvint livet er og om hvor galt alt er. Men jeg har ei tante som sitter i rullestol og vet jo hvor mye hun hadde fått til av både reiser og opplevelser. Hun lever et fullverdig liv. Når man tenker at alt faller i grus, så gjør det jo egentlig ikke det. Man får til ganske mye, bare man går inn for det og har bra folk rundt seg, sier han, før han legger til:
– Men det er klart det er vondt å ikke få til de samme tingene som før. Så man føler seg litt urettferdig behandlet av livet.
Gleder seg til å jobbe
Sondre ble på Haukeland i seks måneder med opptrening og med opplæring i bruk av hjelpemidler. Deretter begynte han rett på videregående og allmennfaglig studieretning. På grunn av all treningen og fysioterapien gjennomførte han skolen på fire år. Deretter begynte han på NTNU og har akkurat levert masteroppgaven på sivilingeniørstudiet på Bygg og miljøteknikk. Nå står arbeidslivet for tur.
– Jeg har hatt sommerjobb hos et lokalt entreprenørfirma i fire år og nå har jeg fått tilbud om fast jobb der i full stilling som sivilingeniør. Jeg ser frem til å leve litt normalt, gå på jobb, tjene penger og få litt struktur på hverdagen.
Som en ny familie
Fritiden går med til å treffe venner, være sammen med familie og å trene. Da han studerte i Trondheim spilte han rullestolrugby, en idrett som betyr mye for ham.
– I Trondheim var vi flere på samme alder og flere som hadde ryggmargsskade. Vi forstod hverandre godt og utvekslet erfaringer om medisinske og praktiske ting. Så laget i Trondheim og folkene rundt ble som en ny familie. Men slik er det nasjonalt også, for miljøet er ikke så stort, vi er i samme situasjon og har det kjekt i lag. Det samholdet der er viktig.
Tøffere av Rugby
Han mener at rugbyen har gjort ham tøffere.
– Mestringsfølelsen er veldig viktig for min del. Å få til noe. Det er også godt å bli krasjet og herjet litt med og å kunne ta seg helt ut. Det har vært et par tunge mandager med vondt over alt etter en hel treningshelg eller kamp. Men det er vondt på en god måte.
Nå har Sondre flyttet hjem igjen til Hardanger og det er ikke like lett å få spilt sammen med de gamle treningskameratene.
– Det finnes et lag i Bergen, som vi prøver å få skikkelig opp og stå. Hvis vi får rekruttert mange nok som er interessert i å delta på kamper og klarer å få nok stabilitet, kan det godt hende at jeg skifter klubb.
Han ønsker å spille på et høyt nivå, men vet ikke om han vil satse skikkelig ennå.
– Når man tar på seg en jobb, slik jeg har gjort, må en jo møte opp der. Samtidig ønsker jeg det skal være på et visst nivå når jeg spiller rugby og jeg vil det skal være litt mer enn en hobby.
Fikk idrettsstipend
I høst mottok han et idrettsstipend av Coloplast. Det har kommet godt med, for det koster å reise for å spille med laget i Trondheim og på kamper rundt om i landet.
Coloplast ble han først kjent med gjennom produktene som ble anbefalt på Haukeland sykehus. Siden har han møtt representanter på ulike samlinger.
– Jeg synes at de som jobber i Coloplast er flinke til å være åpne og å finne løsninger på problemer. Mitt inntrykk er at de har lyst til å hjelpe til og bidra.
Aldri problemer med posene deres
Selv er han veldig fornøyd med kateterposene han bruker.
– Jeg har prøvd andre produkter men de har hatt dårlige åpningsløsninger på kranene og slangene har vært av dårlig kvalitet, slik at det blir en knekk på dem når de ligger i fanget. Hvis jeg skal kunne åpne og lukke kranen selv er det veldig viktig å ha en praktisk åpnings- og lukkeløsning. Det har fungert veldig bra på posen fra Coloplast. En annen ting er at når man spiller rugby, driver med fysioterapi og reising, er det viktig at produktene er av en sånn kvalitet at man føler seg trygg. De må være tette og ikke gå i stykker. Jeg har faktisk aldri hatt problemer med produktene til Coloplast
Båtliv i Hardangerfjorden
Sondre bor rett ved havet. Nå gleder han seg til varmere dager.
– Jeg kjøpte meg en helt ny båt for et par år siden. En 20 fots plastsnekke med åpning i siden slik at jeg kan kjøre rett om bord. Jeg har alltid hatt båt, både gjennom familien og en egen jolle da jeg var yngre. Så det var en fantastisk frihet og få den båten, komme seg ut på sjøen, fiske og kjøre litt rundt. Han har alltid med seg folk om bord, men klarer å styre selv og legge til.
– Du må aldri gi opp. Det finnes alltid en mulighet og en løsning, og det finnes folk som vil hjelpe deg. Klarer du å søke opp de rette folkene, kan du gjøre utrolig mye selv om du sitter i rullestol. Livet er slett ikke over, avslutter Sondre.