Introduksjon om stomioperasjon

Få en nyttig oversikt over hovedproblemene i forbindelse med en stomioperasjon i denne delen. Det finnes en hurtigreferanse til anatomien og de involverte organsystemene, de vanligste komplikasjoner pasientene dine kan støte på etter operasjonen, samt tips og hjelpeverktøy. 

 


Anatomi og fysiologi

Fordøyelsessystemet

Fordøyelsessystemet

Fordøyelsessystemet er en av kroppens store organsystemer. Fordøyelseskanalen håndterer fordøyelsen og bearbeider maten. Mer om fordøyelsessystemet
Lukk

Anatomi og fysiologi hos fordøyelsessystemet og urinveiene

Fordøyelseskanalen strekker seg ni meter, fra munnen til endetarmsåpningen, og fordeles inn i ulike deler. Hver del bearbeider mat på en spesifikk måte for å forberede den for den neste delen av fordøyelseskanalen, helt til det forlater fordøyelseskanalen som avføring.

Fordøyelsessystemets funksjoner:

  • Mekanisk og kjemisk nedbryting av mat til enkle næringsstoffer
  • Absorbering av næringsstoffer i blodet
  • Bearbeiding og eliminering av tarminnholdet antall organer jobber side om side med fordøyelseskanalen ved å produsere væske og enzymer for å hjelpe fordøyelsen.
  • Spyttkjertler i munnen
  • Væskesyre i magen
  • Lever og galleblære
  • Bukspyttkjertel

Fordøyelseskanalen består av:

  • Munn
  • Spiserør
  • Mage
  • Tynntarm – jejunum & ileum
  • Tykktarm – colon
  • Rektum
  • Anus

Fordøyelseskanalen består av flere deler

Tynntarmen hos voksne er omtrent 5–7 meter lang. Den deles inn i tre hoveddeler:

  • Duodenum
  • Jejunum
  • Ileum

Jejunum og ileum er knyttet til bukhuleveggen gjennom mesenteret. Mesenteret består av arterier, årer og lymfekar som forsikrer transporten av oksygen og næringsstoffer til tynntarmen.

Tykktarmen hos voksne er omtrent 1–2 meter lang. Den deles inn i seks deler:

  • Stigende tykktarm
  • Tverrgående tykktarm
  • Nedstigende tykktarm
  • S-formet tykktarm, den s-formede strukturen
  • Rektum: den siste delen av fordøyelseskanalen. Avføring samler seg i rektalampulle. En full ampulle iverksetter trangen til å tømme tarmen
  • Anus, endeåpningen på fordøyelsessystemet
Lukk
Urinveier

Urinveier

Urinveiene er et annet av kroppens store organsystemer. Urinveiene er involvert i væske- og elektrolyttbalansen, samt utskillelsen av urin. Mer om urinveiene
Lukk

Urinveier

Urinveienes generelle funksjon er å produsere og tappe urin, fjerne avfallsprodukter og regulere væskebalansen i blodet. Urinveiene ligger bak fordøyelsessystemet.

Urinveiene består av:

  • To nyrer
  • To urinledere
  • Blære
  • Urinrør

Nyrene og to bønne-formede strukturer som kontinuerlig filtrerer blodet, fjerner avfallsprodukter og overflødig vann, og balanserer væske og elektrolytter. Resultatet av denne filtreringsprosessen er produksjon av urin.

Urinlederne er rør som fører urin fra nyrene til blæra.

Blæra har to funksjoner. Den er både en beholder som lagrer urin og en pumpe som driver ut urin fra kroppen. Muskelen i blæreveggen presser ut urinen.

Urinrøret er et rør som kobler blæra til utsiden av kroppen.

Lukk

Før stomioperasjon

Stomimarkering

Å markere en stomi før operasjon

En velplassert stomi kan utgjøre stor forskjell for pasientens livskvalitet. En velplassert stomi er lett å se for pasienten, det er enkelt å feste stomiutstyr og den gir bevegelsesfrihet – dette er viktig for å unngå komplikasjoner. Hvordan markere et stomisted
Lukk

Hvordan markere en stomi før operasjon

En velplassert stomi kan utgjøre stor forskjell for pasientens livskvalitet. En velplassert stomi er lett å se for pasienten, det er enkelt å feste stomiutstyr og den gir bevegelsesfrihet – noe som er essensielt for å unngå komplikasjoner.

Stomimarkering

 

En preoperativ markering for å velge det optimale stedet for stomien er viktig for pasientens livskvalitet. Et gunstig sted kan redusere problemer som lekkasje, tilpasningsproblemer, hudirritasjoner, smerte og mental/emosjonell helse.

Når du markerer stomistedet er det viktig å tenke på kroppens dynamikk siden den endres i henhold til faktorer som ulike posisjoner og arrdannelse. Rynker og folder nære stomien bør unngås. I tillegg vil pasientens livsstil og aktivitetsnivå påvirke hvor stomien burde være.

Før du markerer opp stedet, tenk på disse fire faktorene:

  1. Fysisk forutsetning:
    Forfatning, nåværende vekt og nylige vektendringer, fingerferdighet og syn
  2. Sosiale aktiviteter:
    Yrke, fysisk stilling på jobb, sport, hobbyer, klespreferanser, kulturelle og religiøse aspekter
  3. Områder som skal unngås:
    Fremtredende ben, hudfolder, arr fra tidligere operasjoner, navlen, beltelinjen og hudområder som har vært irriterte eller er veldig følsomme (atropisk)
  4. Synlighet:
    Stedet skal plasseres på et område pasienten kan se og nå Hvis ikke kan ikke pasienten gjennomføre stomibehandlingen selv, og vil behøve hjelp fra andre når de bytter utstyret

Å ha en stomi endrer kroppsfunksjoner og kroppsbildet. Hvis helsepersonell som stomisykepleier og kirurg jobber sammen for å gi endebrukerne kompetent omsorg så er sjansene for et godt utfall for pasienten mye høyere.


Lukk
Mage med stomi

3 forskjellige stomityper

Det finnes tre typer stomi hvor av hver er skapt for forskjellige formål. Det er Colostomi, Ileostomi og Urostomi. Les videre for å finne ut hvor de vanligvis plasseres og hva de er for. De tre ulike stomitypene
Lukk

Tre ulike stomityper

De tre stomitypene er:

- Colostomi
- Ileostomi
- Urostomi

 

Dannelse av en stomiColostomi

I en colostomioperasjon blir deler av tykktarmen brakt til overflaten av magen for å danne stomien. En colostomi lages vanligvis på venstre side av magen. Avføring i denne delen av tarmen er vanligvis fast og fordi en stomi ikke har noen muskel for å kontrollere avføring vil den måtte samles opp med en stomipose.

 

Det er to forskjellige typer colostomikirurgi: Endecolostomi og bøylecolostomi.

 

Endecolostomi
Om deler av tykktarmen (colon) eller endetarmen er fjernet blir resten av tykktarmen brakt til overflaten av magen for å danne en stomi. En endecolostomi kan være midlertidig eller permanent. Den midlertidige løsningen er relevant i situasjoner hvor den syke delen av tarmen har blitt fjernet og den gjenværende delen av tarmen må hvile før endene gjenforenes. Den permanente løsningen velges i situasjoner hvor det er for risikabelt eller umulig å gjenforene de to delene av tarmen.

 

Bøylecolostomi
I en bøylecolostomi blir tarmen løftet over hudnivået og holdt på plass med en stomistang. Det lages et kutt på den eksponerte tarmsløyfen og endene rulles så ned og sys på huden. På denne måten består en bøylestomi faktisk av to stomier (dobbeltløpet stomi) som er sammenføyd. Bøylecolostomi er typisk et midlertidig tiltak som utføres i akutte situasjoner. Den kan også utføres for å beskytte en operasjonsskjøt i tarmen.

 

Ileostomi

I en ileostomioperasjon blir en del av tynntarmen kalt ileum brakt til overflaten av magen for å danne stomien. En ileostomi blir typisk laget i situasjoner hvor enden av tynntarmen er syk og lages vanligvis på høyre side av magen din.

 

Avføring i denne delen av tarmen er vanligvis flytende og, fordi en stomi ikke har noen muskel for å kontrollere avføring, vil den måtte samles opp med en stomipose.

 

Det finnes to forskjellige typer ileostomikirurgi:

Endeileostomi

Endeileostomi

En endeileostomi lages når deler av tykktarmen (colon) blir fjernet (eller trenger hvile) og enden av tynntarmen blir brakt til overflaten av magen for å danne en stomi. En endeileostomi kan være midlertidig eller permanent.

Den midlertidige løsningen er relevant i situasjoner hvor den syke delen av tarmen har blitt fjernet og den gjenværende delen av tarmen må hvile før endene gjenforenes. Den permanente løsningen velges i situasjoner hvor det er for risikabelt eller umulig å gjenforene de to delene av tarmen.

Sløyfeileostomi

Bøyleileostomi

I en bøyleileostomi blir en sløyfe av tynntarmen løftet over hudnivået og holdt på plass med en stomistang. Det lages et kutt på den eksponerte tarmsløyfen og endene rulles så ned og sys på huden. På denne måten består en bøyleileostomi faktisk av to stomier som er sammenføyd.

Bøyleileostomien er typisk midlertidig og utføres for å beskytte en operasjonsskjøt i tarmen. Dersom den er midlertidig vil den bli lukket eller reversert i en senere operasjon.

 

UrostomiUrostomi

Dersom blæren eller urinveiene er skadet eller sykt og pasienten ikke kan late urin normalt er det behov for en urinavleder. Dette kalles en urostomi eller en Brickerblære som er konstruert av en del av ileum.

En isolert del av tarmen blir brakt til overflaten på høyre side av magen din og den andre enden blir sydd opp. Urinlederne blir løsnet fra blæren og festet til den isolerte delen av tarmen. Fordi denne delen av tarmen er for liten til å fungere som et reservoar, og det ikke er noen muskel for å kontrollere urinering, trenger pasienten din en urostomipose for å samle opp urinen.

Lukk

Komplikasjoner med stomien

Peristomale hudlidelser

Peristomale hudproblemer er de vanligste komplikasjonene for mennesker med en stomi. Verktøy for nøyaktig vurdering og passende behandling
Lukk

Peristomale hudlidelser

Peristomale hudproblemer er de vanligste komplikasjonene for mennesker med en stomi, det står for en tredjedel av alle besøkene til stomi-sykepleierne. Den vanligste årsaken er kjemisk irritasjon på grunn av lekkasje. 

Overvåking av peristomal hud allerede under den post-operative fasen er viktig for å sikre at huden forblir frisk. Hvis hvis man får hudproblemer kan egnet behandling startes opp umiddelbart.

Ostomy Skin Tool er utviklet sammen med stomisykepleiere fra the Global Advisory Board for å sikre nøyaktig vurdering av peristomal hud.

Den består av to deler: DET score og AIM guide:

  • DET score (Discolouration, Erosion, Tissue overgrowth) gir en standardisert og validert måte å skåre den peristomale huden gjennom objektive observasjoner.
  • AIM guide (Assessment, Intervention, Monitoring)  gir en kategorisering av de peristomale hudproblemene basert på årsak og tilbyr veiledning for hvordan den skal behandles. Denne guiden er basert på en grundig gjennomgang av faglitteratur.

Verktøyet er utformet for å hjelpe deg å:

  • Bedømme periostomal hud under vurderingstiden basert på den validerte DET score
  • Avdekker det mest egnede utstyret og hvordan den peristomale huden bør pleies
  • Gi deg og kollegaene dine et felles språk for å beskrive peristomale hudproblemer 

Kontakt Coloplast Norge for mer informasjon

Lukk

Tidlige komplikasjoner

Som med alle operasjoner så kan komplikasjoner oppstå rett etter stomioperasjonen. Vanlige tidlige komplikasjoner
Lukk

Tidlige komplikasjoner etter en stomioperasjon

BlødningBlødning

  • Tidligste komplikasjon

  • Stopper vanligvis spontant

Bruk en myk klut som er vridd opp i kaldt vann for å stoppe blødningen. I tilfeller med kontinuerlig blødning må dette følges opp.

 

ØdemØdem

  • Kan forekomme etter en operasjon

  • Forsvinner vanligvis etter 1–2 uker
  • Bruk en formbar tetningsring eller pasta under stomiutstyret

Lag et hakk/snitt i kleberen for å forsikre fleksibilitet og unngå å skjære slimhinnen.

NekroseIskemi/nekrose

  • Dårlig eller forstyrret blodtilførsel på grunn av kirurgiske komplikasjoner
  • Må observeres nøye
  • Hvis vitale vev observeres vil det nekrotiske vevet tømmes. Hvis ikke er det behov for en ny operasjon

SeparasjonSeparasjon

  • Separasjonsegenskaper:
    • Delvis eller fullstendig
    • Overfladisk eller dyp
  • To behandlingsalternativer:
    • Åpen tømming ved å tilpasse utstyret til den ytre innfatningen av separasjonen
    • Fuktig sårheling av separasjonen under kleberen.

FistelFistel

  • En fistel er en kanal som utvikles spontant mellom to vanlige frakoplede strukturer
  • Spontanfistel formes sekundært til enten vesentlig indre sykdom eller ytre trauma. Irritert tarmsyndrom som Crohns sykdom eller en vanlig årsak
  • Behandlingen er enten konservativ eller kirurgisk

 

Konservativ behandling:

  • Sørge for væske- og elektrolyttbalanse
  • Behandle sepsis med antibiotika
  • Total parenteral ernæring for å minske output fra fistelen
  • Tømme fistel

 

 

Lukk

Komplikasjoner senere

Komplikasjoner kan også oppstå en god stund etter en stomioperasjon. Les mer om dette her. Vanlige senkomplikasjoner
Lukk

Senkomplikasjoner etter stomioperasjon

StomiretraksjonStomiretraksjon

  • En tilbaketrukket stomi ligger under hudnivå og forårsakes vanligvis av at man bruker en for kort del av tarmen

Håndtering:

  • Konveks kleber, formbar tetningsring eller pasta
  • Hvis overvekt/fedme er tilfelle skal det oppmuntres til vekttap
  • Irrigasjon hvis det er en colostomi
  • Ytterligere kirurgiske prosedyrer kan være nødvendig.

BrokkBrokk

  • En bulk rundt stomien kan være et ekte, glidende eller «falsk» brokk
  • Ekte brokk – en sløyfe av tarmen rører seg gjennom hullet og inn i bukhuleveggen
  • Glidende brokk – en del av tarmen som er brukt til å skape stomien blir koplet i sløyfe i det subkutane fettvevet
  • «Falsk» brokk – økt press i magen produserer en bule på innsiden av kroppen på grunn av en svekket bukhulevegg, dette er den vanligste årsaken.

StomiprolapsStomiprolaps

  • Delen av tarmen som brukes for å danne colostomien vendes nesten inn og ut og trykkes framover

  • Den kan behandles ved å forsiktig trykke delen som har glidd ut tilbake inn i buken
  • Hvis det finnes ødem, bruk is for å redusere blodomløpet og sukker for å redusere ødem
  • Det kan være behov for en kirurgisk utbedring

StenoseStenose

  • Stomien har ødem, soppformet og glinsende
  • Stomiinnhold kommer ut i form av en tynn stripe, blokkeringen er på grunn av det strammede vevet rundt stomien
  • Kan behandles ved dilatasjon av tarmen
  • Hvis det er på hudnivå kan det være nødvendig med lokalkirurgi

GranulomGranulom

  • Granulom i slimhinnen ses i overgangen mellom stomien og huden
  • Årsaker inkluderer kjemisk og mekanisk irritasjon
  • Kan behandles ved å dekke hevede områder med sølvnitrat
  • Diatermi (elektrisk oppvarming)
  • Laserbehandling
Lukk
Lukk

Gratis vareprøver - gratis frakt

Takk for din bestilling

Kvittering

Vis skrivebordsversjon