Tekst: Einar B. Strømstad, Foto: Frontpage/Tor Lindseth
Eivind lever et aktivt liv med stomi. – Da jeg var oppe i over 30 dobesøk om dagen orket jeg ikke mer. Jeg ville heller ha et aktivt liv med stomi enn å tilbringe det meste av døgnet på toalettet. Det var et godt valg. Jeg lever godt med posen på magen, og ser egentlig ingen hindringer, selv om amerikansk fotball kanskje ble litt vel utfordrende.
Lågen siger stille forbi nedenfor det idylliske småbruket Søndre Moen like utenfor Hvittingfoss. Like stille er det ikke i skogen som ligger tett inntil stedet, en hissig dur stiger ut – eller rettere sagt opp – av skogen kommer en oransjekledd kar på en hissig enduro-sykkel; en Beta XTrainer 300 cc. Ekvipasjen hopper elegant over kulen og forsvinner videre mot neste utfordring. Eivind Wike Berggreen kjøpte sykkelen i fjor, og er blitt en lidenskapelig enduro-fører. 52-åringen har funnet en ny aktiv hobby, og debuterer i år som konkurransekjører. Coloplast Aktivitetsstipend kickstartet satsingen.
– Enduro er en motorsykkelsport hvor det kjøres på baner i krevende terreng. Det handler ikke bare om fart, like viktig er styrke og evne til å jobbe sammen med motorsykkelen gjennom hindringene. Det er fysisk krevende, men utrolig morsomt, sier Wike Berggreen.
Eivind har tatt av seg hjelmen, og i den stekende sola er det lite kjøling å få, men til gjengjeld er smilet stort. – Jeg har blitt hekta, og har heldigvis fått laget en treningsbane hjemme – det er mange fordeler med å bo så landlig. Bane på egen eiendom er én av dem.
Det er tydelig at treningsbanen er brukt flittig – og Eivind er ikke redd for å gi gass. Men enduro er også en risikosport som kan medføre uante konsekvenser, noe Eivind erfarte i sommer. Under trening gikk det galt, han veltet og fikk sykkelen over seg. Det gikk hardt utover skulderen, og sykkelen måtte parkeres noen uker. Eivind har restituert seg, selv om det passer han dårlig å ta det med ro. Dessverre fikk han ikke konkurrert i sommer, legen la ned forbud og stevner ble avlyst på grunn av Covid-19. Men neste år er Eivind klar for nye hindre.
COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND
En viktig motivator for Eivinds enduro-satsing er Coloplast Aktivitetsstipend, som årlig deles ut til fire enkeltpersoner og to lag eller grupper. Stipendet tildeles kandidater som har stomi eller er avhengig av kontinenshjelpemidler. – Jeg fikk 10 000 kroner i stipend fra Coloplast, og det var et kjærkomment tilskudd. Pengene dekket kjøp av sikkerhetsutstyr, dekk og årslisens.
Eivind er opprinnelig fra Sandefjord, men det idylliske småbruket er blitt hans hjem. Her koser han seg sammen med kona Edel. De har ingen felles barn, men begge har barn fra tidligere ekteskap, og aktive barnebarn krydrer tilværelsen. – Her har vi det fint, og vi trives begge med å pusle med prosjekter.
De har blant annet restaurant en flere hundre år gammel «bu», som er blitt en unik ramme for sosiale lag.
Til daglig arbeider Eivind som kvalitetsingeniør ved TechnipFMC i Skien og Porsgrunn. Der har han ansvaret for å følge opp produksjonen av undervannsmoduler, som i stor grad benyttes i offshore-industrien. Jobben har gitt han mange muligheter, og i 2013 tok han et 18 måneders langt engasjement som lead engineer for TechnipFMC i Lagos i Nigeria. – Det bød ikke på problemer, jeg fikk det jeg trengte sendt fra Norge – og jeg var opptatt av å fortelle mine nigerianske kolleger hva stomi var. Jeg viste den også fram. No problem.
VELLYKKET, MEN VELDIG FEIL
Året er 1995 og Eivind slet med store helseutfordringer. Allerede i 1991 fikk han diagnosen Ulcerøs kolitt, en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarm. Smertene var uutholdelige, og med over 30 dobesøk om dagen orket han ikke mer, og ba om å få en stomioperasjon. Han var en aktiv unggutt som likte å prøve seg på nye utfordringer, men han ble stadig dårligere. De første årene etter at han hadde fått konstatert Ulcerøs kolitt fikk han medikamentell behandling, men tålte medisinene dårlig. – Jeg fikk allergiske reaksjoner, og opplevde også å havne i koma. Flere ulike preparater ble prøvd, og kurene ble stadig heftigere. Selv om noen av dem fungerte ganske bra, økte plagene og la store begrensninger på hverdagen. Jeg var en ung barnefar og var supermotivert til å få en bedre og mer aktiv hverdag.
Operasjonen var vellykket, stomien ble en god løsning. Imidlertid lurte en fare i bakgrunnen, en risiko som ingen kunne tro skulle være mulig. – Påsken 1997 var jeg på hyttetur. En kveld jeg bøyde meg framover kjente jeg en rar smerte i magen. Jeg skjønte at det var noe som var galt, og fikk kommet meg inn til en sjekk. Det endte med ny operasjon, og sjokket var stort da jeg fikk vite at kirurgene hadde glemt igjen en 40 centimeter lang stålskinne da de opererte meg to år tidligere. Stålskinnen var opprinnelig kledd med skumgummi, men i løpet av den tiden jeg gikk med stålskinnen i magen ble skumgummien borte. Men operasjonstabben kunne fått enda mer dramatiske følger. Det viste seg at stålskinnen hadde brukket i to, og en sylskarp ende lå bare tre millimeter fra hovedpulsåren. Et forkjært fall kunne fort ha blitt fatalt. Heldigvis gikk det bra, og stålskinnen har Eivind tatt vare på. Ikke som et kjært minne, men som en påminnelse om hvor kort det kan være mellom lykke og tragedie.
ET GODT LIV
Etter operasjonen i 1997 ble livet mye bedre. Det var igjen mulig å leve et aktivt liv uten store plager. – Jeg syns stomien fungerer bra, har egentlig ikke hatt så mange plager. Det kan være litt lekkasje, men det er meget sjelden. Har også opplevd litt blødning og sår rundt stomien. Til å begynne med var det en del prøving og feiling.
Wike Berggreen understreker at det også har skjedd mye innen stomiutstyr siden han tok operasjonen. Han framholder økt mykhet i plata og at alt sitter bedre. – Jeg bruker Coloplasts SenSura Mio, og det er en løsning som fungerer veldig bra for meg. Den vises ikke såfremt jeg bruker bukser med litt høy linning, blir buksene for lave rundt livet opplever vi med litt mage at buksa siger ned, gliser Eivind.
– Stomien blir en del av deg, og det er faktisk lett å glemme den, sier Eivind, og forteller om da han hadde med ungene i Pirbadet i Trondheim og ble utfordret av sønnen til å stupe. – På vei ned mot vannet kom jeg på at jeg stupte med posen. Da jeg dukket opp så jeg at posen lå og duppet i vannet – da var det bare å hive seg i bilen og kjøre hjem samtidig som jeg holdt posen på plass over stomien. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt og ta med skift. Det er en historie som familien stadig vekk minner meg på.
Å søke nye utfordringer gjennom spennende aktiviteter har alltid vært en drivkraft, og etter operasjonen tok Eivind fallskjermkurs. – Det var veldig morsomt, og igjen opplevde jeg at stomien ikke var til hinder. I fem år var han også en aktiv paraglider, men drømmen som hadde ligget der lenge var å kunne kjøre enduro. – Dette er rett og slett herlig, sier Eivind og tar en runde til gjennom skogen. Trening og øvelse er viktig, og etter tre ukers pause fra sin kjære Beta XTrainer er det et gjensyn som durer av lykke.
– Jeg understreker overfor alle at selv om du har en stomi er ikke dét en grunn til å holde seg borte fra aktiviteter. Min erfaring er at vi kan være med på alt – jeg har til og med spilt amerikansk fotball med stomi, men må innrømme at det kanskje ikke er den optimale sporten for stomiopererte.
Frykten for lekkasje er vanlig hos stomiopererte, men Eivind er opptatt av at det handler om å ta forhåndsregler. – Vanligvis skifter jeg på stomien to-tre ganger i uka, men jeg passer alltid på å sette på plass en ny hvis jeg skal ut og trene. Da føler jeg meg trygg. Det er også en ekstra trygghet å bruke stomasafe om natta. Da sover jeg godt i visshet om at det ikke er fare for uhell. Skal jeg overnatte borte er dette helt nødvendig for at jeg skal kunne slappe av. Det fungerer perfekt, det er over fem år siden jeg våknet av at stomiplata hadde løsnet, men stomasafe holdt «alt på plass».
TRYGGHET GJENNOM ÅPENHET
Eivind er glødende opptatt av å avmystifisere stomi. – Jeg er 100 prosent åpen om at jeg har stomi, og jeg forklarer gjerne hvordan den fungerer. Det er mange oppfatninger og fordommer, og jeg syns det er trist når folk kutter ut sitt sosiale liv fordi de har pose på magen. Er folk interessert i hvordan dette fungerer viser jeg gjerne fram stomien – det er viktig å understreke at den er en del av helt naturlige prosesser. I jobben min er det mange møter, og møter jeg nye folk sier jeg at jeg har pose på magen. Da er de forberedt hvis det plutselig kommer en mistenkelig lyd, ler Eivind. – Heldigvis er den luktfri...
Eivind Wike Berggreen er erkebeviset på at en stomi ikke betyr redusert livskvalitet.– For meg var operasjonen veien til et mer normalt liv, selv om den første operasjonen medførte store utfordringer. Jeg har fått muligheten til å være med på det jeg vil, enten det har vært å fly av gårde i en paraglider eller å legge ut på fjellturer. Å leve et aktivt liv sammen med Edel er fint, og livet leker når jeg kan gå over tunet og inn i garasjen for å starte opp sykkelen. Jeg akter å dure på videre, og en pose på magen er ingen hindring for å gi full gass.
Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin
Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter.
Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin