Uroterapeut Kirsti Gytre Lund hadde i fjor 25-årsjubileum som sykepleier ved nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Kirsti var med på oppstarten av Spinalenheten der i 1998 og jobber der fortsatt.
Tekst: Malene Krokeide Foto: Coloplast
Hun tok uroterapiutdanningen i 2004 og har også en master i kunnskapsbasert praksis fra 2017. Hun har jobbet i Spinalenheten, hvor hun har satt av tid til å følge opp inneliggende pasienter med tanke på naturlige funksjoner (blære og tarm). Nå jobber hun også ved uroterapipoliklinikk i nevrologisk avdeling tilknyttet nevrologisk dagpost.
Kan du fortelle litt om uroterapipoliklinikken?
Jeg begynte på poliklinikken i januar 2020 og samarbeidet og fikk opplæring av uroterapeut Hildegunn Gjerald som var med å starte uroterapipoliklinikken sammen med daværende leder av Nasjonalt Kompetansesenter for MS, professor Kjell Morten Myhr.
Jeg har i dag egne konsultasjoner med pasientene og jobber nå sammen med sykepleier Linn Elin Rødal. Linn Elin jobber som sykepleier på Nevrologisk dagpost når hun ikke har poliklinikk, og håper å starte på uroterapeut-utdanningen til høsten. Uroterapipoliklinikken er åpen tirsdag og torsdag, men de håper å kunne utvide dette da behovet er stort.
Hvilke pasienter kommer til deg på poliklinikken?
Jeg ser flest pasienter med MS. Jeg ser også mange med Parkinson sykdom. Ellers er det mye forskjellig, som for eksempel pasienter med muskelsykdom, myelitt, hjerneslag og noen som har hatt prolaps med påvirkning av nervesystemet. Jeg har også mulighet til å henvise ryggmargsskadde fra Spinalenheten som trenger ekstra oppfølging. En del pasienter henvises fra nevrologisk dagpost eller nevrologisk poliklinikk, for der er de blitt veldig flinke til å spørre pasientene om vannlating og tarmfunksjon. Mange inneliggende pasienter henvises også fra nevrologisk akuttpost, for eksempel grunnet urinlekkasje eller vansker med å tømme blæren.
Hvilke oppgaver har du som uroterapeut?
Vi administrerer uroterapipoliklinikken selv, og det innebærer mye administrasjon i tillegg til direkte pasientbehandling. Jeg behandler henvisninger, setter opp timer og sender ut innkallingsbrev. Jeg synes det fungerer bra for da kan jeg også prioritere pasientene ut fra deres behov og alvorlighetsgrad av plagene.
Vi setter som regel av 1 time til hver pasient. Vi oppdager ofte ting underveis og da kan pasienten komme tilbake dersom det er behov for mer tid. Jeg bruker mye tid på kartlegging og det er viktig for meg at pasienten føler seg trygg og at samtalen er på deres premisser. Tema som blære, tarm og seksualitet er følsomme temaer, og pasientene bestemmer selv hva de ønsker å dele og hva de ikke ønsker å snakke om, sier Kirsti.
Det hender at jeg avdekker tarmproblemer selv om pasienten egentlig kom til poliklinikken på grunn av utfordringer med blæren. Jeg tilbyr dem også å snakke om seksualfunksjon, der sier mange at det er det ingen som har snakket med dem om.
Det å gjøre en god kartlegging av problemet sammen med pasienten er viktig. Dersom pasienten for eksempel har problemer med vannlatingen, får de tilsendt drikke og vannlatingsliste i forkant av konsultasjonen. Her registrerer de hvor mye de drikker og hvor ofte og hvor mye de tisser. I tillegg fyller de ut et spørreskjema med blant annet noen livskvalitetsspørsmål. Jeg synes det er nyttig å vite hvor vanskelig problemet er for pasienten, og her er det viktig at de er ærlige.
Ved vannlatingsproblem gjør vi en uroflow som måler kraften på urinstrålen og viser hvordan vannlatingen arter seg. Rett etterpå måler vi om blæren er tom ved hjelp av et ultralyd-apparat
Jeg bruker mye tid på å veilede pasientene i ulike typer tiltak og behandlinger, som for eksempel opplæring i selvkateterisering, RIK.
Vi har veldig stor pågang på uroterapipoliklinikken og det medfører nok at det blir mindre tid til oppfølging av pasienter som er inneliggende på sengepostene enn jeg skulle ønske. Å tilby undervisning til personalet i nevrologisk avdeling var også en oppgave jeg skulle ønske det var mer tid til. Vi kunne nok fint hatt åpen uroterapipoliklinikk hver dag dersom det var mulighet for det, sier Kirsti med et smil.
Hva er de vanligste blære- og tarmutfordringene personer med MS og Parkinson opplever?
Urge, at pasienten har det travelt med å rekke toalettet, er det vanligste utgangspunktet i henvisningen fra legen. Urinlekkasjer og gjentatte urinveisinfeksjoner er også vanlige årsaker til at pasientene henvises til meg. Hos oss starter arbeidet med å finne en forklaring på problemet. For pasienter med Parkinson er nocturi, det at de ofte må opp om natten for å late vannet et vanlig problem, forteller Kirsti.
Når det gjelder tarmen beskriver pasientene ofte problemer med treg mage, forstoppelse, eller at de bruker lang tid på toalettet. Noen beskriver at de ikke kjenner trang, og noen som plages med løs avføring. En del pasienter sliter kanskje også med fatigue, utmattelse, og da kan det å lage seg gode måltider være utfordrende. Heldigvis kan enkle tiltak ofte hjelpe, beroliger Kirsti.
Hvor mange vil du anslå har denne type utfordringer med blære og tarm blant personer med MS?
Etter ti år har de fleste med MS opplevd problemer med blæren. Litteraturen beskriver mellom 70-90 %. Det er litt færre som har utfordringer med tarm, men mange har kombinasjon av begge deler.
Hvilke behandlingsalternativer finnes det i dag?
Det å justere på drikkemengde kan mange ganger være nok hvis pasienten tisser ofte. Jeg hadde en dame inne på poliklinikken som tisset veldig ofte. Ved kartlegging kom det frem at hun drakk 4 liter for dagen. Vi anbefaler vanligvis 1,5-2 liter. Det var nyttig for henne å få se tallene for da kunne hun selv se sammenhengen. Det er imidlertid ikke alltid løsningen er så enkel, påpeker Kirsti.
Når det gjelder behandling av blæren, så kommer det helt an på problemet. Ved lagringsproblem som hastverk eller lekkasjer, kan problemet være en overaktiv blære. Når det er mulig så starter vi med de enkleste tiltakene. Jeg må hele tiden vurdere pasientens motivasjon, og hvor inngripende de synes problemet er i hverdagen. Første tiltak kan være blæretrening, å lære seg å ta kontroll over blæren.
Tibialis-stimulering med elektrostimuleringsapparat er en metode som mange har nytte av. Blæredempende medisin kan også være en mulighet. Hvis man ikke kommer i mål med dette, og har forsøkt flere medikamenter, kan pasienten henvises til urolog og vurdering for Botox.
Hyppig vannlating kan også skyldes at blæren ikke tømmer seg så godt. Da må pasienten lære seg selvkateterisering, RIK.
En sterk bekkenbunn kan hjelpe både for hastverkslekkasje og for lekkasje når de hoster eller nyser, og ved fysisk aktivitet. Svak bekkenbunn trenger man ikke ha MS for å oppleve, det kan for eksempel også være på grunn av fødsler. Bekkenbunnstrening anbefaler vi for alle.
Pasienter som strever med å tømme blæren har ofte resturin. Noen av de kan ha nytte av å «dobbeltisse». Det betyr at når de føler seg ferdig, så kan de gå noen steg, sette seg ned igjen og prøve litt til. Jeg hadde en pasient som før måtte opp flere ganger før hun sovnet om kvelden. Så prøvde hun å «trippeltisse» og da fikk hun sovet godt gjennom hele natten. Dette kan være verdt et forsøk, mener Kirsti.
Jeg har ganske mange RIK-opplæringer, pasienter som må lære å tømme blæren ved hjelp av et kateter. Noen tisser litt først og tømmer resten med kateter, mens noen tømmer så og si hele porsjoner.
Jeg husker en dame som var så plaget at hun nesten ikke kom seg ut av huset fordi hun måtte så ofte på toalettet. Det viste seg at hun hadde mye resturin igjen i blæren. Så lærte hun seg RIK, og fikk det mye bedre. Når man opplever at behandlingen har noe for seg, virker det positivt for motivasjonen og man får lyst til å fortsette. Noe av det viktigste jeg jobber med er forbedringer som kan gjøre livet lettere og gi pasientene mine bedre livskvalitet. Det å få bedre kontroll på vannlatingen og tarmen er viktig for tryggheten, sier Kirsti.
Dersom en pasient på poliklinikken her hos meg har behov for elektrostimulering for styrking av bekkenbunnen, blir vedkommende henvist til en fysioterapeut. Jeg har et håp om å kunne tilby det i fremtiden, men slik det er nå har jeg ikke kapasitet til det. Elektrostimulering er vanskelig å komme i gang med på egen hånd. Enkle knipeøvelser får de derimot opplæring i og informasjon om her hos meg.
Menn kan også ha utfordringer med å tømme blæren på grunn av en stor prostata, det er ikke nødvendigvis MS som er årsaken. Jeg anbefaler da å kontakte fastlegen, sjekke prostata og eventuelt henvises videre.
Når det gjelder behandling av tarmproblemer, kan noen ha litt å hente på å endre kosthold. Jeg sjekker hvor mye de drikker og bruker gjerne et kartleggingsverktøy, NBD-skår, som også sier noe om hvor stort problem pasienten selv opplever at dette er. Jeg kartlegger også toalettrutiner. Veldig mange har nytte av fibertilskudd, det er ikke alltid så mye som skal til. Noen kan ha god nytte av irrigasjon, å skylle tarmen med vann. Da sender vi pasienten til røntgen, først og fremst for å se funksjonen i nedre del av tarmen, og anatomien, at det ikke er noe som hindrer at vi kan sette inn vann. Noen kvier seg litt for å tømme tarmen på denne måten. Her trenger mange pasienter litt tid for å bestemme seg. Noen har god nytte av irrigasjon, uten det hadde livskvaliteten vært veldig mye dårligere. Selv om enkelte synes det er litt mye styr med prosedyren, er alternativet ofte mye verre. Målsettingen er alltid å oppnå kontroll, sier Kirsti.
Hva er den vanligste årsaken til at MS-pasienter henvises til deg, og hvem henviser?
Den vanligste årsaken er vannlatingsproblem. Henvisningene kommer ofte fra nevrologene her, eller fra MS-sykepleier eller sykepleier på dagposten. Det kommer også henvisning fra fastleger, og til og med en kiropraktor, smiler Kirsti. Noen blir henvist med et rent seksualproblem, redusert ereksjon, manglende sensibilitet, smerter ved samleie og lignende. Det hender at pasientene også tar direkte kontakt.
Hvordan kan de få en henvisning dersom de opplever utfordringer?
Da Hildegunn Gjerald startet uroterapipoliklinikken var en av målsetningene at det skulle være enkelt å få time uten å måtte gå igjennom et voldsomt byråkrati. Pasientene kan derfor ta kontakt med dagposten og be om en time, selv om de ikke har en henvisning. Poenget er at det skal være enkelt å ta kontakt og få hjelp, så det er bare å kontakte oss oppfordrer Kirsti.
Det kan være litt ventetid på grunn av stor pågang. Når folk blir kjent med tilbudet benytter flere seg av det. Nevrologene er blitt veldig flinke til å henvise spesielt pasienter med MS, men også de som har Parkinson sykdom. Sykepleierne har nå større fokus på å ta opp problemstilling rundt blære- og tarmfunksjon med pasientene.
Hvilken oppfølging får pasientene når de har vært hos deg?
Oppfølgingen er individuell og kommer helt an på problemstillingen. Noen ganger kommer vi i mål med en konsultasjon, andre ganger følger jeg opp på telefon, eller pasientene kommer tilbake på poliklinikken. Ved opplæring i selvkateterisering, ringer jeg de uken etter for å høre hvordan det går.
MS svinger gjerne i forløpet, dersom de får en dårlig periode får de ofte problemer med tissingen igjen.
Ingen pasienter er like, noen ganger må de henvises videre og sjekkes nøyere, men ofte er det enkle tiltak som kan hjelpe. Noen ganger krever behandlingen også mye motivasjon. Målet er at de har det bedre og opplever kontroll. At ikke vannlatingen og tarmen skal styre livet deres.
Hva kan blære- eller tarmutfordringer gjøre for personer med MS?
I verste fall kan det påvirke arbeidsliv, sosial isolasjon eller problemer i samliv. En lekkasje kan være nok til at de blir engstelige resten av livet. Det viktigste er å vite at det finnes hjelp å få. Gi beskjed til legen. Vi prøver å ikke være så skumle, smiler Kirsti.
Er det noen faktorer som indikerer at det kan være blære- og tarmutfordringer?
Gjentatte urinveisinfeksjoner, at man er ofte oppe om natten og tisser, hyppig vannlating generelt. Et konkret eksempel kan være urinveisinfeksjoner hvis man tømmer blæren dårlig, ofte stemmer det. Noen kan også være mer utsatt for infeksjoner da behandlingen de står på nedsetter immunforsvaret. Noen har fått gjentatte antibiotikabehandlinger ved urinveisinfeksjoner, uten at de er utredet videre. Symptomene kan variere fra nesten ingen symptomer hos enkelte, mens andre blir veldig påvirket. Noen tror de har en infeksjon, men har det ikke. Ved resturin er selvkateterisering, RIK, hovedbehandling.
Har du noen gode eksempler på noen som har fått en bedre hverdag etter at de har fått hjelp hos deg?
Damen jeg fortalte om tidligere, hun som gikk så ofte på toalettet, hun slapp stresset med alltid å vite hvor toalettet er etter hun startet med RIK. En gang opplevde hun å gå tom for kateter, og da ble det helt krise. Da merket hun virkelig hvor stor forskjell det var. Til og med mannen hennes la merke til at hun gikk svært ofte på do de dagene hun gikk tom, minnes Kirsti.
En annen dame var hos meg på grunn av avføringslekkasjer. Hun var så fortvilet at hun holdt seg nesten bare hjemme. Så startet hun med fibertilskudd, og etter 3 dager var damen en helt ny! Det å få nok fiber gjorde at avføringen ble fastere og hun fikk tilbake kontrollen. Det er veldig kjekt å se alle man kan hjelpe med enkle midler, påpeker Kirsti.
Hva er ditt beste råd dersom noen leser artikkelen og lurer på om de kanskje har noen av disse utfordringene?
Det viktigste er å søke hjelp, enten hos fastlege, MS-sykepleier eller din nevrolog. Det finnes hjelp å få, og tiltakene kan ofte være ganske enkle for å få det bedre.
Bli medlem i Coloplast Assistanse
Coloplast Assistanse er et serviceprogram for deg som bruker kateter, hvor du får tilgang til informasjon, råd og brukerhistorier gjennom e-poster og nettside. Du vil også få personlig oppfølging og veiledning fra våre dyktige sykepleiere.
Les mer og meld deg inn i Coloplast Assistanse