Blære- og tarmbloggen

På denne siden finner du bloggen vår om blære og tarm, med brukerhistorier, fagartikler, og informasjon om produkttilpasning. Vi har delt inn i ulike emner, og håper det vil gjøre det lettere for deg å finne de temaene som interesserer deg.

Du vil finne mer informasjon om livet med blære- og tarmutfordringer i magasinet vårt Assistanse, på nettsiden vår, på Facebook og Instagram

Siste innlegg

Ellen, bruker av Peristeen Plus

Hvorfor sa ingen noe om dette tidligere?

Les mer
Lukk

Hvorfor sa ingen noe om dette tidligere?

Ellen måtte i mange år leve med utfordringer og lekkasjer, og livet ble tilpasset dette. Da hun endelig ble fortalt at Peristeen kunne være en løsning fikk hun en helt ny hverdag. Hun ønsker å dele sin erfaring for å hjelpe andre i samme situasjon. 

TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Diagnose og operasjon

Ellen, som nå er 60 år har gjennom flere år hatt utfordringer med å kontrollere når tarmen tømmer seg, og hun opplevde at mye tid ble tilbrakt på toalettet.

Det hele startet med en kreftdiagnose i 2017, svulsten satt langt nede i endetarmen. Den ble oppdaget sent, da Ellen ikke kjente noen symptomer som skulle tilsi at hun hadde en kreftdiagnose.

For å fjerne svulsten måtte Ellen gjennom en operasjon, og det ble anlagt en stomi midlertidig for at såret i endetarmen skulle få tid til å gro. Dette fungerte fint, og Ellen tilpasset seg fint til dette. Stomien ble etter hvert lagt tilbake, og livet skulle fortsette som tidligere.

Utfordringer etter operasjon

Livet til Ellen ble ikke helt som forventet etter at stomien ble lagt tilbake. Hun opplevde at hun mistet kontroll, når hun kjente trang til å gå på toalettet hastet det veldig. Lukkemuskelen hadde mistet mye av sin funksjon, og det førte til lekkasjer og ukontrollerte tømminger fra tarmen.

Dette førte til at hun hele tiden måtte tenke på hva og når hun spiste, for å få bedre kontroll. Det å reise, gå på besøk til andre krevde mer av henne. Ellen var fortsatt i jobb, og det også ble av og til utfordrende. Særlig kunne gåturen hjem fra t-banen by på pinlige situasjoner, særlig når man møtte naboen, men ikke kunne stoppe å snakke for det hadde allerede skjedd et uhell.

Løsningen

«Jeg kan ikke få fullrost Ullevål Sykehus nok, stomisykepleiere og leger fulgte meg godt opp etter operasjonen», sier Ellen. Men det hun likevel hadde ønsket seg når hun ser tilbake er mer informasjon om konsekvensene av re-operasjonen, og at det kunne føre til utfordringer med kontroll av tarmtømming.

«Avgjørelsen om å legge tilbake stomien ble tatt av legen, de hadde før den første operasjonen fortalt at det kunne bli enten permanent eller midlertidig stomi. Jeg hadde ikke nok kunnskap til å stille spørsmål, og stolte på deres avgjørelse», forteller hun.

Ellen var til sin faste kontroll hos kirurg i 2023, og det ble snakk om ny stomi for å hjelpe Ellen til en bedre hverdag. Det var da legen spurte om hun hadde hørt om transanal irrigasjon (TAI). Dette var nytt for henne, men hun ville gjerne prøve dette ut og ble raskt henvist til stomisykepleier på Ullevål Sykehus. Introduksjon til Peristeen® Plus og opplæring ble gitt, og hun fikk også tilbud om ekstra oppfølging i etterkant fra Coloplast.

Støtte fra Coloplast

Coloplast Assistanse tilbyr ekstra oppfølging i tiden etter opplæring av Peristeen, dette for å være et supplement til kontakten med stomisykepleier. Det innebærer at man får noen ekstra telefonsamtaler etter at man er kommet hjem og skal starte å bruke transanal irrigasjon (TAI). Mange erfarer at spørsmålene kommer når man skal gjøre det selv hjemme de første gangene, hvordan var det med vann og mengde vann, hva er riktig tempo og hvordan sikre at tømmingen er fullstendig før man går ut fra toalettet.

«De ringer og spør om jeg lurer på noe, og dette var til stor hjelp i starten. Tenk å få så god hjelp, og trygghet. Dette vil jeg anbefale alle å si ja til når de får tilbudet», sier Ellen. 

Ny hverdag

Ellen føler at det å bruke Peristeen tar litt tid, og krever planlegging, men det er likevel verdt det. Det har gitt henne og mannen en helt ny hverdag. Ellen har mer kontroll, er mer fri til å gjøre de tingene hun ønsker, og som mannen hennes hadde sagt før vi kom. «Nå kan vi sitte sammen og se på TV en hel kveld, uten at du bruker mer tid på toalettet enn i stua».

De planlegger nå en biltur til Spania til sommeren, og Ellen føler seg trygg på at det vil fungere fint. Det krever bare litt planlegging, og avtale med resten av familien om at hun trenger litt tid alene på morgenen.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Uroterapeut Anna

RIK handler om å holde urinveiene friske

Les mer
Lukk

RIK handler om å holde urinveiene friske

Den som har hatt urinveisinfeksjon (UVI) vet at det, foruten smerte og påvirkning på allmenntilstanden, kan føre til fravær fra jobb, skole og aktiviteter. Samtidig øker antibiotika resistensen med risiko for alvorlige konsekvenser for den enkelte og samfunnet. 

TEKST OG FOTO: COLOPLAST AB, SVERIGE

Anna Martinsson De Cárdenas, uroterapeut som jobber ved urologmottaket på Sahlgrenska Universitetssjukehuset i Gøteborg.

Som uroterapeut utreder og behandler Anne personer med urinlekkasje, inkontinens, underlivssmerter, svak bekkenbunnsmuskulatur eller vanskeligheter med å tømme blæren. Den vanligste pasientgruppen er menn med godartet forstørret prostata, men Anne møter også mange kvinner med blandingsinkontinens og personer med ulike typer ryggmargsskader uansett kjønn og alder.

Friske urinveier er alltid fokus for samtalen

- Hver gang jeg lærer noen opp i bruk av RIK, er risikoen for urinveisinfeksjoner og hvordan man unngår de fokus for informasjonen. Utenom alle ubehag som en urinveisinfeksjon medfører, kan det også føre til alvorlige tilstander. Viktigheten av å forebygge UVI'er er derfor noe jeg snakker med alle som skal bruke RIK om.

Uro og risikofaktorer

Ifølge fersk statistikk rammes kateterbrukere i snitt av 2-3 urinveisinfeksjoner per år og uroen for når man får det neste gang er noe som opptar mange. På spørsmål om det finnes noen grupper som rammes oftere enn andre, har Anna følgende svar; - Risikoen for urinveisinfeksjoner er ofte høyere når en person starter med å kateterisere seg. En annen gruppe er personer med ulike typer ryggmargsskader. De har ofte økt trykk i blæren, noe som øker risikoen. Kvinner som kommer i overgangsalderen rammes i større grad, det gjelder også menn som har forstørret prostata som gjør det vanskelig å tømme blæren. Problemene er veldig individuelle. Det finnes de som slurver med sine tømminger og likevel aldri rammes, mens andre som er veldig nøye kan rammes hele tiden.

Frekvens og væskeinntak

Ved en urinveisinfeksjon er det i første omgang fastlegen man skal henvende seg til. Anna treffer de som har fått henvisning til spesialist som følge av de har hatt gjentagende infeksjoner.

- Det jeg ser på er at man ikke slurver med intervallene på kateteriseringene, det vil si at man har riktig frekvens. Intervallene varierer litt ut fra om man kan tisse selv og hvor mye resturin man har. Har man gjentagende urinveisinfeksjoner, må man tømme blæren oftere.

Anna spør også om personens væskeinntak, da et lavt væskeinntak øker risikoen for infeksjoner. Et høyt inntak kan også øke infeksjonsrisikoen da det samler seg mye væske i blæren.

- Mer enn to liter i døgnet trenger man normalt ikke, og da regnes all form av væske med, til og med suppe, yoghurt og kaffe.

Riktig størrelse og teknikk

En annen ting som Anna fokuserer på, er om personen har riktig kateter.

- Type kateter er viktig, men størrelsen er viktigst. Jo oftere man får UVI, desto grovere kateter trenger man, det vil si høyere CH størrelse. Teknikken er en annen faktor. Det er utrolig viktig at man tømmer blæren helt tom. Å ha et kateter som passer er alfa og omega.

Østrogentilskudd, lavdoseantibiotika og en velfungerende tarm

Anna forteller videre at kvinner med gjentagende urinveisinfeksjoner alltid skal ha et lokalt tilskudd av østrogen, for å motvirke en bakterieinfeksjon som følge av tørre slimhinner som østrogenmangel fører til.

- Det gjelder alle kvinner, både yngre og eldre. For både kvinner og menn kan det av og til være aktuelt med langtidsbehandling med en lav dose antibiotika.

Å unngå forstoppelse og kontaminering med avføring er enda en faktor for å holde blæren sunn.

- Ved forstoppelse blir blæretømmingen dårligere og ved avføringsinkontinens øker risikoen for at tarmbakterier skal komme inn i urinrøret. Samspillet mellom blære og tarm er derfor noe jeg alltid spør etter hos personer med gjentagende UVIèr.

Et stort problem for den enkelte og for samfunnet

Gjentagende urinveisinfeksjoner er ikke bare et stort problem for den enkelte i form av nedsatt allmenntilstand, sykefravær og risiko for alvorlig sykdom. Stort bruk av antibiotika kan også føre til resistensutvikling, noe som ikke bare utgjør en fare den den enkelte, men også for samfunnet.

- Å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner og på den måten redusere bruken av antibiotika er derfor noe vi alle må ta ansvar for, avslutter Anna.

_______________________________________________________________________________________________

Annas beste råd for å holde urinblæren frisk 

Riktig frekvens

Blæren skal tømmes minst hver fjerde time i våken tid av døgnet. Dersom du har store volum resturin etter at du har tisset, krever det at du tømmer blæren oftere. Ved gjentagende urinveisinfeksjoner anbefales tømming hver andre til tredje time.

Riktig væskeinntak

Det er viktig å få i seg passe mengde væske. For liten mengde kan føre til uttørking og at bakteriene i blæren ikke skylles ordentlig ut. For store mengder kan føre til unødig belastning av blæren. 2 liter væske per døgn er et bra mål og inkluderer alt som er flytende.

Riktig størrelse på kateteret

Forsikre deg om at du har en størrelse som passer deg. Kontakt din uroterapeut dersom du er usikker.

Riktig teknikk

Forsikre deg om at du tømmer blæren helt tom for å unngå at bakterier som kan gi urinveisinfeksjon blir igjen i blæren. Snakk med din uroterapeut om du har spørsmål.

Østrogen tilskudd til alle kvinner

Ved gjentagende urinveisinfeksjoner hos kvinner, skal behandling med lokalt tilskudd av østrogen startes, uansett alder.

Tenk på tarmen

Å unngå forstoppelse og at bakterier fra tarmen når urinrøret er viktig for å unngå urinveisinfeksjoner.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Bjarni og Hanne

Drømmen om et verdig liv

Les mer
Lukk

Drømmen om et verdig liv

Egentlig tok det bare fem minutter. De var på lederkurs og havnet tilfeldigvis på samme gruppe. Etter å ha snakket sammen i noen intense minutter skulle de presentere hverandre. Både Hanne og Bjarni husker hvert ord av det den andre sa. Fem magiske minutter.

TEKST: TOVE MIDTBØ FOTO: NILS MARTIN BRANDVIK

Hanne Johnsrud Fjellheim (37 år) og Bjarni S. Dagbjartsson (37 år)  var på lederkurs i organisasjonen Unge funksjonshemmede. Bjarni hadde begynt å bruke rullestol, og det hadde gjort noe med selvbildet. - Jeg hadde gitt opp håpet om å finne en kjæreste siden jeg satt i rullestol, forteller Bjarni. Hanne rister på hodet og ler. - Måten Bjarni presenterte meg på var bare så fantastisk! Jeg var helt overveldet over hvor mye han hadde fått med seg på fem minutter, og da han presenterte meg fortalte han ting om meg som jeg aldri hadde turt å si høyt til noen. Det var så fint! Det var i 2019, og Bjarni bodde og jobbet i Stavanger, mens Hanne var bosatt i Lørenskog. Ingen av dem hadde lyst til å reise hjem.

Det er over fire år siden ledersamlingen på Soria Moria, og etter det er livet snudd på hodet for begge. Bjarni sluttet å jobbe som økonom i oljeindustrien etter over 10 år i bransjen, og flyttet til Hanne. Nå er de gift, og sammen har de huden saga, en logrende glad Cocker Spaniel. Når vi møter dem i leiligheten i Lørenskog er de travelt opptatt med å planlegge et møte i borettslaget samme kveld, noen politiske møter de skal delta i og samlinger både i MS-forbundet og andreorganisasjoner. Begge er like engasjerte, og begge bobler over når du forteller om ting de ønsker å utrette. Leiligheten de bor i er lun og koselig, med fin utsikt og der rommene er godt utnyttet. Det med god planløsning er ikke nødvendigvis et pluss for en rullestolbruker. 

Størrelsen på rommene krever toppkarakter i presisjonskjøring. Bjarni får med et nødskrik manøvrert seg inn på badet, her er det snakk om noen millimeter. Men her hjemme vet han i alle fall hvilke hindringer han møter. Skal ekteparet ut av leiligheten møter de nye barrierer hver gang. Ofte drar Hanne på befaring i forkant slik at de vet om det er mulig å komme fram med rullestol. - Folk har sjokkerende lite kunnskap!

Både Hanne og Bjarni har fått sin dose med helseutfordringer. Bjarni fikk diagnosen Primær progressiv MS da han var 24 år. Han hadde noen symptomer da han var 14 år, og han husker godt at han opplevde å ha tåkesyn da han spilte fotball. Ti år senere hadde han også fått litt problemer med å gå, men han var fortsatt i full jobb. Bjarni hadde tatt utdanning innen økonomi, og jobbet i Subsea 7 i Stavanger. Karrieren skjøt fart. Etter hvert flyttet han til London, og etter to år i storbyen var planen å ta en master mens han jobbet. Han søkte og kom inn, men livet endret seg plutselig. Bjarni hadde kjøpt med  seg en kylling hjem. Etter å ha spist halvparten skjønte han at kyllingen ikke var ordentlig stekt, han hadde spist rå kylling og ble matforgiftet, trolig av salmonella. Han ble svært syk, og i løpet av bare noen dager fikk han nye MS-symptomer. Bjarni forteller at han kjente at lårmusklene strammet seg, og han fikk store problemer med å gå. Han merket fort at han mistet mye av styrken i beina, og han begynte å gå med stokk. Det ble nesten umulig  å ta seg fram i storbyen, og Bjarni måtte oppgi både studieplaner og jobb i London og flytte hjem til Stavanger igjen. Han ble etter hvert behandlet med Lemtrada for å bremse MS-en, men i etterkant har han også utviklet Graves (høyt stoffskifte).

På tross av alle helseutfordringer har Bjarni utfordret seg selv mer enn de fleste, og etter at han hadde fått flere diagnoser trente han knallhardt for å delta i NM i roing. Høsten 2018 tok han gull sammen med Ragnhild Myklatun Jacobsen. Duoen stilte til start i NM i klassen para mix dobbeltsculler, og medaljen ble utdelt av verdensmester Birgit Skarstein. Det var en stor dag! Da Bjarni flyttet til Lørenskog måtte han ta farvel med Stavanger Roklubb, og nå tillater ikke helsa slike utfordringer lenger. MS-en forverret, og i tillegg gir stoffskiftesykdommen store utfordringer i hverdagen. Det har vist seg å være svært vanskelig å balansere stoffskiftet, og Bjarni har mistet mye krefter og energi. Nå er han avhengig av assistanse hele døgnet.

Siden tilbudet om assistent er begrenset, blir det kona som må stille opp mye for å komme gjennom dagene. Det er en utfordring, for Hanne har Crohns sykdom, og har vært svært syk store deler av livet. I 20-årene var hun innlagt på sykehus i til sammen fem år. Hun har vært gjennom utallige behandlinger, og har operert bort mesteparten av tarmen. Hanne forteller at hun lenge stod på en liste for å kunne få tarmtransplantasjon, et inngrep som ville vært svært risikabelt. – Men jeg har vært superheldig, sier Hanne! Hun ble sendt til København, og fikk prøve ut en helt ny medisin. Jeg er en av de i verden som har hatt best effekt av denne medisinen, forteller Hanne. Dette gjør at hun omsider fikk oppfylt drømmen om å delta i arbeidslivet, og hun jobber nå som prosjektleder i Unge funksjonshemmede i 50 %, og leder blant annet prosjektet barrierefri fritid. I tillegg er hun likeperson og engasjert i flere organisasjoner. Det er ingen tvil om at Hanne brenner for jobben, hun bobler over av tanker og idéer! Det er så mye folk strever med fordi systemene ikke fungerer slik de burde. Det handler om fysiske hindringer, men også like mye om holdninger. Det handler om pårørende som sliter seg ut, og ikke minst handler det om et stivbeint byråkrati som ikke klarer å se menneskene de skal hjelpe. Da hjelper det ikke om tallene i excel-arket går opp!

Bjarni trenger hjelp 24 timer i døgnet, og har nå et vedtak om brukerstyrt assistanse (BPA) 47,25 timer i uka. Det er lett å forstå at dette er en veldig stor utfordring for ekteparet. Hanne er hjemme en dag i uka, likevel er det helt umulig å få dagene til å gå opp i forhold til antall assistent-timer. Dessuten er hun selv 50 % ufør, og trenger å bruke tid på egen helse. Det å klare å få i seg nok næring og ikke minst væske krever mye planlegging. Hanne må spise lite og ofte, hun må passe på å spise kaloririk mat og hun må tilføre væske intravenøst hver dag. I de to timene dette tar kan hun ikke hjelpe Bjarni hvis han trenger assistanse, så dette må planlegges nøye. Hanne har også stomi. Bjarni forteller at han blir stressa av å være avhengig av Hanne store deler av uka. Han får dårlig samvittighet. Veldig dårlig samvittighet. Muligheten til å gjøre ting på fritiden, både sammen og hver for seg blir veldig begrenset. - Jeg ønsker å bli likestilt med andre mennesker, jeg vil ha Hanne som kjæreste og ikke som assistent!

- Jobben som økonom i oljeindustrien var hele livet mitt, forteller Bjarni. Det å måtte slutte på grunn av kronisk sykdom var tøft! På tross av alle utfordringene er Bjarni svært aktiv i ulike organisasjoner. Han er leder av Ungutvalget i MS-forbundet, han er aktiv i flere pasientforeninger og organisasjoner og han engasjerer seg politisk. I tillegg er han også likeperson. Bjarni syntes det er viktig og svært givende å jobbe med frivillig arbeid. Det er så mange saker som må løses, og det er morsomt å jobbe med saker man brenner for. Både Bjarni og Hanne har jo førstehåndskunnskap om sakene de jobber med. 

Hverdagen er et puslespill, men Hanne og Bjarni har mange drømmer og planer om fremtiden. De drømmer om at Bjarni skal få nok assistanse, slik at begge kan bli mer selvstendige. De ønsker å være likeverdige med andre. De ønsker å ha muligheten til å ha et sosialt liv og til å delta i samfunnet, både sammen og hver for seg.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk

Blære og urinveier

Uroterapeut Anna

RIK handler om å holde urinveiene friske

Les mer
Lukk

RIK handler om å holde urinveiene friske

Den som har hatt urinveisinfeksjon (UVI) vet at det, foruten smerte og påvirkning på allmenntilstanden, kan føre til fravær fra jobb, skole og aktiviteter. Samtidig øker antibiotika resistensen med risiko for alvorlige konsekvenser for den enkelte og samfunnet. 

TEKST OG FOTO: COLOPLAST AB, SVERIGE

Anna Martinsson De Cárdenas, uroterapeut som jobber ved urologmottaket på Sahlgrenska Universitetssjukehuset i Gøteborg.

Som uroterapeut utreder og behandler Anne personer med urinlekkasje, inkontinens, underlivssmerter, svak bekkenbunnsmuskulatur eller vanskeligheter med å tømme blæren. Den vanligste pasientgruppen er menn med godartet forstørret prostata, men Anne møter også mange kvinner med blandingsinkontinens og personer med ulike typer ryggmargsskader uansett kjønn og alder.

Friske urinveier er alltid fokus for samtalen

- Hver gang jeg lærer noen opp i bruk av RIK, er risikoen for urinveisinfeksjoner og hvordan man unngår de fokus for informasjonen. Utenom alle ubehag som en urinveisinfeksjon medfører, kan det også føre til alvorlige tilstander. Viktigheten av å forebygge UVI'er er derfor noe jeg snakker med alle som skal bruke RIK om.

Uro og risikofaktorer

Ifølge fersk statistikk rammes kateterbrukere i snitt av 2-3 urinveisinfeksjoner per år og uroen for når man får det neste gang er noe som opptar mange. På spørsmål om det finnes noen grupper som rammes oftere enn andre, har Anna følgende svar; - Risikoen for urinveisinfeksjoner er ofte høyere når en person starter med å kateterisere seg. En annen gruppe er personer med ulike typer ryggmargsskader. De har ofte økt trykk i blæren, noe som øker risikoen. Kvinner som kommer i overgangsalderen rammes i større grad, det gjelder også menn som har forstørret prostata som gjør det vanskelig å tømme blæren. Problemene er veldig individuelle. Det finnes de som slurver med sine tømminger og likevel aldri rammes, mens andre som er veldig nøye kan rammes hele tiden.

Frekvens og væskeinntak

Ved en urinveisinfeksjon er det i første omgang fastlegen man skal henvende seg til. Anna treffer de som har fått henvisning til spesialist som følge av de har hatt gjentagende infeksjoner.

- Det jeg ser på er at man ikke slurver med intervallene på kateteriseringene, det vil si at man har riktig frekvens. Intervallene varierer litt ut fra om man kan tisse selv og hvor mye resturin man har. Har man gjentagende urinveisinfeksjoner, må man tømme blæren oftere.

Anna spør også om personens væskeinntak, da et lavt væskeinntak øker risikoen for infeksjoner. Et høyt inntak kan også øke infeksjonsrisikoen da det samler seg mye væske i blæren.

- Mer enn to liter i døgnet trenger man normalt ikke, og da regnes all form av væske med, til og med suppe, yoghurt og kaffe.

Riktig størrelse og teknikk

En annen ting som Anna fokuserer på, er om personen har riktig kateter.

- Type kateter er viktig, men størrelsen er viktigst. Jo oftere man får UVI, desto grovere kateter trenger man, det vil si høyere CH størrelse. Teknikken er en annen faktor. Det er utrolig viktig at man tømmer blæren helt tom. Å ha et kateter som passer er alfa og omega.

Østrogentilskudd, lavdoseantibiotika og en velfungerende tarm

Anna forteller videre at kvinner med gjentagende urinveisinfeksjoner alltid skal ha et lokalt tilskudd av østrogen, for å motvirke en bakterieinfeksjon som følge av tørre slimhinner som østrogenmangel fører til.

- Det gjelder alle kvinner, både yngre og eldre. For både kvinner og menn kan det av og til være aktuelt med langtidsbehandling med en lav dose antibiotika.

Å unngå forstoppelse og kontaminering med avføring er enda en faktor for å holde blæren sunn.

- Ved forstoppelse blir blæretømmingen dårligere og ved avføringsinkontinens øker risikoen for at tarmbakterier skal komme inn i urinrøret. Samspillet mellom blære og tarm er derfor noe jeg alltid spør etter hos personer med gjentagende UVIèr.

Et stort problem for den enkelte og for samfunnet

Gjentagende urinveisinfeksjoner er ikke bare et stort problem for den enkelte i form av nedsatt allmenntilstand, sykefravær og risiko for alvorlig sykdom. Stort bruk av antibiotika kan også føre til resistensutvikling, noe som ikke bare utgjør en fare den den enkelte, men også for samfunnet.

- Å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner og på den måten redusere bruken av antibiotika er derfor noe vi alle må ta ansvar for, avslutter Anna.

_______________________________________________________________________________________________

Annas beste råd for å holde urinblæren frisk 

Riktig frekvens

Blæren skal tømmes minst hver fjerde time i våken tid av døgnet. Dersom du har store volum resturin etter at du har tisset, krever det at du tømmer blæren oftere. Ved gjentagende urinveisinfeksjoner anbefales tømming hver andre til tredje time.

Riktig væskeinntak

Det er viktig å få i seg passe mengde væske. For liten mengde kan føre til uttørking og at bakteriene i blæren ikke skylles ordentlig ut. For store mengder kan føre til unødig belastning av blæren. 2 liter væske per døgn er et bra mål og inkluderer alt som er flytende.

Riktig størrelse på kateteret

Forsikre deg om at du har en størrelse som passer deg. Kontakt din uroterapeut dersom du er usikker.

Riktig teknikk

Forsikre deg om at du tømmer blæren helt tom for å unngå at bakterier som kan gi urinveisinfeksjon blir igjen i blæren. Snakk med din uroterapeut om du har spørsmål.

Østrogen tilskudd til alle kvinner

Ved gjentagende urinveisinfeksjoner hos kvinner, skal behandling med lokalt tilskudd av østrogen startes, uansett alder.

Tenk på tarmen

Å unngå forstoppelse og at bakterier fra tarmen når urinrøret er viktig for å unngå urinveisinfeksjoner.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
-Hei, jeg heter Jonny og jeg bruker kateter, sier Jonny smilende til kamera

-Hei, jeg heter Jonny og jeg bruker kateter, sier Jonny smilende til kamera

En dag spiller han inn film om kateter for Coloplast, en annen dag er han på tur til New York, spiller rullestolrugby eller sykler downhill i Hafjell. Les intervjuet med Jonny
Lukk

-Jeg forventer ikke at verden skal tilrettelegges for meg

Jonny på downhillsykkel

Av Hilde Christie Wright

Jeg er en rastløs sjel, det er sjelden jeg sitter stille, ler Jonny Grimestad (36) på myk sørlandsdialekt. Hjulene er i gang nesten hele tiden. Han prater fort med bløte konsonanter og med et sjarmerende glimt i øyet.

Matlei

Jonny vokste opp på gård med sauer utenfor Mandal. I slike omgivelser blir man vant til å ta i et tak, men livet som bonde fristet aldri. Derimot var interessen for mat stor, og han valgte å begynne i kokkelæra. Etter en tid kan man vel si at han gikk matlei. Det viste seg at kokkeinteressen var størst som hobby, så han sluttet. Neste stopp ble jobb som daglig leder på en bensinstasjon.

Opp-ned på livet

En tidlig morgen på vei til jobb ble verden snudd på hodet, bokstavelig talt. Det var vår i luften, veibanen var tørr og sikten god. Likevel, i en sving dro bilen av veien og havnet opp-ned på et jorde. Det er en tid Jonny husker lite fra. Han ble fløyet til Ullevål sykehus og lå der i noen uker. Så tilbrakte han måneder med rehabilitering ved Sunnaas Sykehus på Nesodden. Jonny var 20 år og lam fra livet og ned. Nå skulle han vende seg til en helt ny hverdag i rullestol.

Andres blikk

-Når noe gikk meg imot, ble jeg veldig lett nedstemt i den perioden, forteller Jonny. Han har akkurat laget seg en kopp kaffe og ruller uanstrengt fra kjøkkenet til stua hjemme i leiligheten på Skullerud. Nå er det 16 år siden ulykken. Han hadde aldri følelsen av at livet var over selv om han ikke kunne løpe igjen. Jonny er ikke typen til å grave seg ned mentalt og spørre hvorfor og tenk hvis. Men han husker at det var veldig tøft første gang han skulle i butikken alene. – Det var fælt! Jeg følte at alle så på meg. Men det satt i hodet, jeg vet jo at det ikke er tilfellet. Det var bare i starten at jeg følte det sånn, sier han.

Større perspektiv

Heldigvis hadde Jonny gode venner som støttet ham og en arbeidsgiver som tilrettela arbeidsplassen da han kom tilbake til jobben og hverdagen. Han fortsatte å være sammen med kompiser, og opplevde trygghet i omgivelsene.  – Jeg vil si at det tok 1,5 år før livet mitt var tilbake til normalt, sånn som før, forteller han. Om 4 år har han sittet halve livet i rullestol. Han tror ikke at livet hadde vært bedre med friske bein, for han gjør alt han har lyst til nå. – Og du får et annet syn på livet, et større perspektiv som er godt å ha med seg, sier han.

Få begrensninger

Det ser enkelt ut når Jonny beveger seg fra bilen til stolen, manøvrerer gatelangs ute på byen med venner og trener på sykkel. -Jeg føler få begrensninger. Men jeg opplever til tider at andre tror at jeg trenger hjelp, sier han. Ironisk nok, en gang da Jonny var på vei til rugbytrening, trillet han opp bakken fra T-banen og kjente plutselig at stolen ble tippet bakover. Han satt med hodetelefoner og var i sin egen verden, og skvatt skikkelig. Der stod et menneske som ville hjelpe ham opp bakken og grep stolen uten å spørre. – Vedkommende fikk en kraftig salve av meg, sier Jonny tørt. – Du tar ikke brannmannløft på en gammel dame som skal over veien. Du spør jo først, og det samme gjelder for oss i rullestol, forteller han.

Jonny elsker å reiseElsker å reise

Med en far som er fisker og en stemor som er i reiselivsbransjen, lot han seg inspirere av sistnevnte når han skulle velge studium. Det ble reiseliv og opplevelsesutvikling, og drømmejobben er å gjøre reiselivet bedre tilgjengelig gjennom NHO eller Innovasjon Norge. Jonny elsker å reise og oppleve nye steder, smaker og kulturer. På veggen hjemme har han et verdenskart hvor de fleste land i verden er bronsefarget, men en del land i Europa og New York lyser opp i glade farger. For hvert land han besøker skraper han frem en ny farge under bronsen for kartet er som et stort skrapelodd. I sommer var det Portugal sin tur til å skrapes frem. Da var han på bilferie sammen med en god venninne og det ble en tur med mange opplevelser.  

Alt går

-Jeg venter ikke at verden skal tilrettelegges for meg. Det er så mye spennende å oppleve, og jeg er med på det meste, bare andre er beredt på å bære litt, sier han. Da han skulle sykle Rallarvegen fra Finse til Flåm viste det seg at handikaprommet på hotellet i Finse lå i andre etasje – uten heis, forteller han. Så han måtte bli båret opp og ned morgen og kveld. Rullestolen ble sendt med toget til Flåm mens Jonny forserte den gamle transportveien med håndsykkel. Underveis var det blant annet en tunnel han måtte bli båret igjennom. Under stjernekikking på Harestua hos Knut Jørgen Røed Ødegaard var det en stige opp til stjernekikkerten. Da klatret broren opp stigen med Jonny på ryggen, og så fikk han sett på stjernene. – Alt går, smiler han. Men tre regler har han gjort seg. Han vil sove et sted hvor han holder varmen, han vil ligge godt så han unngår merker og sår, og han vil ha gode toalettforhold. -Ellers har jeg ikke mange begrensninger.  Det viktigste er at jeg er med, smiler han.


Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 2-2022Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Øystein ute på terrassen

Lærer fremdeles av andre, 50 år etter egen skade

Øystein Nesse husker åpningen av Sotrabrua av andre grunner enn mange andre. Han var bare 6 år gammel, men dagen brua ble åpnet var også dagen han ble ryggmargsskadet. Les mer om Øystein
Lukk

Lærer fremdeles av andre, 50 år etter egen skade

Øystein Nesse husker åpningen av Sotrabrua av andre grunner enn mange andre. Han var bare 6 år gammel, men dagen brua ble åpnet var også dagen han ble ryggmargsskadet. Det har vært noen utfordringer underveis, men han sier at han har hatt en fin oppvekst til tross for at det var litt andre hjelpemidler da sammenlignet med i dag.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden, Foto: Ørjan Dale Hiort

Skaden

Øystein er oppvokst på Sotra, i en familie med 3 søsken. Han bor fremdeles på Sotra, og sammen med kona Christel har han fått bygget et stort og godt tilrettelagt hus. Sotra er ei øy rett utenfor Bergen, og det ble i mange år jobbet for å få broforbindelse mellom øya og fastlandet for å gi kortere reisetid for innbyggerne. I desember 1971 ble brua åpnet, men den offisielle åpningen var 25. mai 1972.

Faren til Øystein jobbet på skolen som ligger sør på øya, og Øystein, som da var 6 år, fikk lov å ta bussen fra der de bodde for å møte faren ved skolen. Bussturen gikk fint, og han ventet i veikanten til bussen var kjørt. I forbindelse med åpning av broen var det kongelig besøk på Sotra, og følget kjørte rundt i Sund før det var snorklipping ved broen. Det kom en bil kjørende, men grunnet alt som skjedde var nok sjåføren litt uoppmerksom, han kom over i motsatt kjørefelt og traff Øystein. Øystein landet på nakken, i kaoset ble han flyttet, men nakke og rygg ble ikke stabilisert. Øystein ble kjørt i ambulanse til Haukeland sykehus, hvor det ble et langt opphold. 

Oppvekst i rullestol

Skaden førte til et langt rehabiliteringsopphold på Haukeland Sykehus, et helt år gikk før han kunne komme tilbake hjem til hverdagen. Det ble nok en litt annerledes oppvekst, for Øystein som da var blitt syv år og klar for skolen, var blitt avhengig av rullestol.

-Det var ikke like lette, fine og tilpassede stoler på den tiden, slik vi har i dag, sier Øystein.

Han husker tilbake til den store og tunge stolen, som slett ikke bidro til at han kunne komme seg frem på egen hånd. Øystein ble avhengig av hjelp fra familie og venner i hverdagen, men sier han kan se tilbake på det som en fin tid. Vennene kom innom han hjemme, og tok han også med på aktiviteter.

-Pappa stilte mye opp, og vi gjorde mange ting sammen. Moren var flink til å gjøre øvelser sammen med Øystein, blant annet ulike balanseøvelser, og dette tror de kan være noe av årsaken til at mange tror Øystein har en lavere skade enn han egentlig har. Kompisene var også flinke til å tilpasse slik at jeg kunne være med. Jeg ble ofte plassert i mål når vi spilte fotball, men det er klart det ble også mye tid alene hjemme, sier han.

Studier og jobb

Etter grunnskolen startet Øystein på yrkesfag ved Sotra Videregående skole, og det ble lange dager i rullestol. Dårlig tilpasset stol og lange dager førte til at han fikk utfordringer med sår. Det tok lang tid og det hele endte med at han mistet mye av skoleåret. Han gjennomførte fagskolen, det tok bare litt mer tid.  

Øystein søkte senere på automasjonslinjen på Krokeide Skole og fullførte utdannelsen der. Han søkte flere jobber, men det var ikke så enkelt å få jobb.

I dag jobber Øystein i NAV - hjelpemiddelsentralen i Bergen, hvor han blant annet jobber med datastyrte hjelpemidler. Egen erfaring og bakgrunn er til stor hjelp når han skal hjelpe andre å få tilpassede hjelpemidler for å forenkle hverdagen.

LARS er viktig

Øystein brenner for LARS, Landsforeningen for ryggmargsskadde, og hva de kan gjøre for andre som er ryggmargsskadet. Han startet i det som tidligere var Hordaland Tetralag, men som nå er blitt LARS, hvor han i dag er leder for avdelingen Vestland.

-Egen erfaring med at jeg var mye alene, og savnet etter å snakke med andre i samme situasjon har nok vært en viktig faktor for mitt engasjement. Tilgang til et miljø med fagpersoner og likepersoner er viktig, sier Øystein.

LARS Vestland har trening hver tirsdag på Spinalenheten på Haukeland, den er åpen for alle, også for de som er inne på avdelingen. Det er en fin arena for å treffe andre, både for å trene, men også for det sosiale.

Lærer fremdeles mye av andre

-Det å treffe andre og lære av deres erfaringer er viktig, selv etter så mange år i stol. Verden går jo videre, så det er fint å høre hvordan andre løser sin hverdag. Man får både gode vaner og noen uvaner, så det å snakke med andre er viktig, sier han.

Motivert til å prøve nye ting

Øystein er opptatt av å følge med på utviklingen av ulike hjelpemidler, og prøver gjerne nye ting for å få egne erfaringer.

-Selv etter mange år og gode rutiner er det fint å se om det er noe som kan fungere bedre enn det jeg bruker i dag. For meg har Coloplast alltid vært en god leverandør, og jeg har vært trygg på produktene deres. Det er fint at kateter et pakket diskré, og at de er enkle å ta med seg, så trenger man ikke vise alle at man bruker for eksempel kateter, sier han.

Øystein har testet de nye SpeediCath® Flex katetrene, både med og uten pose.

-De er mer skånsomme med den nye tuppen, noe som oppleves trygt etter mange års kateterbruk. Det at de er små og enkle å pakke sammen gjør de lite synlige, det setter jeg pris på, sier Øystein.


SpeediCath® Flex

SpeediCath Flex

  • Tørr innføringshylse
  • Fleksibel tupp
  • Med eller uten integrert urinpose

Bestill gratis vareprøver:

SpeediCath Flex og SpeediCath Flex Pocket

SpeediCath Flex Set med integrert urinpose

Lukk
Mann med blå sløyfe for prostatakreft i hånden

Prostatakreft

En av ti menn får prostatakreft i løpet av livet. Hvorfor er fortsatt uklart. Hva kan du gjøre for å være blant de heldige ni? Les mer...
Lukk

Prostatakreft

En av ti menn får prostatakreft i løpet av livet. Hvorfor er fortsatt uklart. Hva kan du gjøre for å være blant de heldige ni?

Tekst: Hilde Christie Wright. Foto: iStock

Prostata ligger som en tykk ring rundt den første delen av urinrøret, rett under blæren, og utskiller noen av stoffene som inngår i sædvæsken. Prostata er på størrelse med en kastanje når du er ung, og vokser naturlig med alder.

ProstataEldre menn

I Norge er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken hos menn. Nesten 5000 menn får påvist prostatakreft hvert år. 90 prosent av dem lever fem år etter diagnosetidspunktet. Hyppigheten stiger med alderen og forekommer sjelden blant menn under 50 år.

Arv og miljø

Hvorfor utvikler så mange denne typen kreft? Forskning viser at alder og arv har en sikker betydning. Det er påvist at menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt ri­siko for prostatakreft. Hormoner, miljø, kost, livsstil og yrke ser også ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Symptomer

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer. Opplever du hyppig vannlating, tynn og svak urinstråle og vanskeligheter med å tømme blæren, kan det være godartet forstørret prostata. Men det kan også være tegn på prostatakreft. Blod i urinen, tretthet, vekttap og smerter i rygg og skjelett kan være ulike symptomer på kreft i prostata. I mange tilfeller begynner det med ryggsmerter. Smertene kan ligne lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifiserte ryggsmerter i korsryggen. Langtkommen prostatakreft kan i mange tilfeller kjennes som smerter i nedre del av ryggen. Får du uforklarlige ryggsmerter som varer en stund, så oppsøk lege.

PSA-testBa om PSA-prøve

Remco Andersson fra Sverige gikk til legen da han fikk store ryggsmerter. Han ønsket å sjekke seg for infeksjoner, og ba samtidig om å få tatt en blodprøve, en såkalt PSA-prøve, som kan påvise kreft i prostata. Ettersom han var fylt 60 år, var det naturlig å sjekke seg, tenkte Remco. Det reddet livet hans - for prøven viste prostatakreft med alvorlig spredning. Hør historien til Remco her, om veien fra kreftpasient til å bli symptomfri i dag: https://www.youtube.com/watch?v=_KAdFQinerY

Legesjekk

Hvis du mistenker at noe er galt, kan du gjøre som Remco og be fastlegen om en PSA-blodprøve. For å stadfeste om du har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, hører det også med en «fingerprøve» i rektum, biopsi av prostatakjertelen og ultralyd av prostata og andre organer.

Ulike stadier

Prostatakreft utvikler seg ulikt fra pasient til pasient, men den kan deles inn i tre stadier; i starten, første stadium, vokser svulsten bare innenfor selve prostata. I andre stadium vokser den inn i nærliggende organer som blære, sædleder, urinrør og endetarm, eller svulsten sprer seg til lymfeknutene i bekkenet. I tredje stadium har kreften spredt seg til andre steder i kroppen, for eksempel til skjelettet.

Behandling 

Med prostatakreft i første stadium kan kirurgi være aktuelt. Vanligvis fjernes hele prostatakjertelen sammen med omkringliggende vev som sædblæren. Kirurgi kan også være aktuelt for å lindre smerter, blant annet i de tilfeller hvor svulsten gjør det vanskelig å tømme urinblæren. Strålebehandling kan gis både for å helbrede og lindre, og er avhengig av om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen eller ikke. Selve strålingen skjer som oftest ved hjelp av en utvendig strålekilde.

Testosteron

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Det er mulig å holde sykdomsutviklingen i sjakk ved å stoppe kroppens produksjon av testosteron, eller ved å blokkere testosteronet så det ikke påvirker kreftcellene. Cellegift, eller kjemoterapi, er sjelden aktuelt. Denne behandlingen brukes kun for yngre pasienter, fordi de cellegifter som finnes i dag ofte har liten effekt på prostatakreft. Hvis cellegift brukes, er det først og fremst for å lindre plager.

Vent og se

 Det hender at leger unngår behandling av prostatakreften. Når svulsten er liten kan bivirkningene av behandlingen ofte være mer ubehagelige enn kreftsymptomene. Hvis du er rundt sytti år eller eldre er det ikke sikkert at sykdommen gir deg alvorlige plager innenfor din levetid. Det beste kan da være å unngå behandling, men det er viktig å holde nøye oppsikt med sykdommen ved regelmessige kontroller hos legen.

Hva kan du selv gjøre?

 Foruten genetisk disposisjon, er det noen livsstilsfaktorer du har kontroll over for å minimere risikoen for prostatakreft. Du kan spise sunt og variert. Det innebærer et kosthold rikt på frukt og grønnsaker, spise mye fisk og omega-3 fettsyrer, og unngå høyt kjøttinntak som kan gi en økt risiko for prostatakreft. Du kan begrense alkoholforbruket til maks to glass om dagen, og holde vekta i sjakk. Det er kjent at overvekt øker risikoen for kreft generelt. Det er sunt å få opp pulsen og svette litt, så trening er absolutt anbefalt. Menn som er fysisk aktive, får sjeldnere konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er det. Og det er best å stumpe røyken. Det finnes gode holdepunkter for at dødeligheten av prostatakreft er høyere, og faren for tilbakefall etter behandling er høyere hos røykere.

Gå til legenKroppen på service

 Hvis du er over 50 år eller i risikogruppen, bør du ta en full prostatasjekk hvert år. Er du av dem som leverer bilen inn til årlig service, kan det være lurt å booke et legebesøk samtidig som du bestiller tid på verkstedet. På den måten glemmer du ikke å sjekke deg. Husk at hvis prostatakreften oppdages i tidlig fase, har du mange behandlingsalternativer og kan bli helt symptomfri eller leve et godt liv med sykdommen under kontroll.

 

Kilde: Kreftforeningen, nhi.no, forskning.no, Kreftregisteret, Kreftlex.no


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Movember

Movember: Skaff deg bart - for helsens skyld

Tenker du å, nei, movember igjen, og avfeier kjapt tanken på å gro bart fordi du ikke kler det? Enten du ender opp med spredte fjon på overleppa, eller sprader rundt med en fyldig snurrebart - barten din kan gjøre en forskjell for menns liv og helse. Les mer...
Lukk

Movember: Skaff deg bart - for helsens skyld

Movember

Tenker du å, nei, movember igjen, og avfeier kjapt tanken på å gro bart fordi du ikke kler det? Enten du ender opp med spredte fjon på overleppa, eller sprader rundt med en fyldig snurrebart - barten din kan gjøre en forskjell for menns liv og helse.

Tekst:Hilde Christie Wright, bilder: iStock

For mange menn dør unge. Prostatakreft og testikkelkreft er de vanligste kreftformene for menn. Testikkelkreft rammer først og fremst unge menn, mens en av ti menn vil få prostatakreft etter fylte 50 år. Psykiske problemer tar også mange liv når de ender i selvmord.

Lider i stillhet

Det er dyster lesing at det på verdensbasis dør en mann hvert minutt av selvmord. Menn i alle aldre forteller sjelden at de har psykiske problemer og synes det er vanskelig å be om hjelp. Hvordan kan hår i ansiktet ditt bidra til å gjøre noe med denne realiteten?

Global suksess

Movember Foundation

Tall fra Movember Foundation viser at fem millioner barter i årenes løp har gjort en stor forskjell. Bartene har inspirert folk over hele verden til å gi milliardstore donasjoner til forskning innen prostata- og testikkelkreft, psykisk helse og forebygging av selvmord. 1250 ulike forskningsprosjekter er finansiert i mange land, og Movember Foundation har satt seg et hårete mål om å redusere menns dødelighet med 25 prosent innen 2030. I Norge har Movember blant annet partnerskap med Kreftregisteret, og har finansiert 4,5 millioner kroner til Norges første nasjonale register for prostatakreftpasienter. Takket være søkelyset på menns helse har måten helsetjenester støtter og når ut til menn på endret seg.

Begynte over en øl

Du har kanskje gjettet at navnet Movember er en sammenslåing av ordene «november» og «moustache»? Det startet med to kamerater som satt på en bar i Australia og lurte på hvordan de kunne få barten på moten igjen. De endte med å utfordre tretti venner til å droppe å barbere overleppen i november 2003, og den første bartegjengen fikk mye oppmerksomhet. Raskt bestemte de seg for å gjøre det til en årlig tradisjon og bruke oppmerksomheten til å samle inn penger til forskning på prostatakreft. Senere har de inkludert testikkelkreft, psykisk helse og forebygging av selvmord.

Bli med?

Hva gjør du hvis du har lyst til å låne bort ansiktet ditt til å spre helsebevissthet? Hvorfor ikke utfordre vennegjengen, treningskompiser eller arbeidskolleger til å bli med og ha det gøy mens dere gjør gode gjerninger? Enten du har bart fra før, eller ikke – 1. november barberer du bort barten din og begynner å gro en ny, eller legger bort barbermaskinen i 30 dager og følger spent med på hva som spirer og gror rett under nesen din. Lag din egen profil på movember.com og ta bilder underveis av bartegroingen som du deler på nettet.

Levende samtalestarter

Uansett hvordan barten din ser ut – du kan jo velge å anlegge melkebart, eller løsbart om du vil – så vil bartens strategiske plassering lett bli et samtaleemne. Det som kanskje begynner med fleip og latter over lunsjbordet i kantina, eller i fotballgarderoben, kan fort utvikle seg til en viktig samtale om liv og helse. Når du registrerer deg blir du en Mo Bros og fungerer altså som en pratende informasjonsplakat. En del av kampanjen er å oppfordre venner, bekjente, kollegaer, familie etc. til å støtte Movember-finansierte helseprogrammer ved å gi en donasjon på movember.com. Kvinner kan registrere seg og bli Mo Sistas, og være med å skape bevissthet – uten bart.

Samtale mellom mennAlle kan gjøre litt

Det er en kjensgjerning at mange menn holder problemer for seg selv. En undersøkelse utført av Movember, viser at 70 prosent menn sier de vil stille opp for venner, mens bare 48 prosent stoler på at vennene vil stille opp for dem. Det viser at en stor andel menn kvier seg for å spørre om hjelp, selv om de lett stiller opp for andre. Denne novembermåneden – med eller uten hår i ansiktet - kan du utfordre deg selv til å be om hjelp hvis du har det tøft, eller strekke ut en hånd til en venn som sliter psykisk?

Til stede for andre

Du trenger ikke å være noen ekspert, og du trenger ikke å være den eneste løsningen, men det å være der for noen, lytte og stille opp kan redde liv. Det er viktig å snakke om hvordan du har det, og tilbringe tid med folk som får deg til å føle deg vel. Ikke gi deg hvis det første svaret du får er «bra», når du vet at en venn sliter. Har du merket at noe er annerledes kan du for eksempel undre deg over at han ikke har svart på smsene dine, for det ligner ikke ham?

Brorskap

Prostata- og testikkelkreft er skummelt. Hvis du, eller en kompis, har en far eller en bror som har prostatakreft er det lurt å be om en PSA-test hos legen når du er 45 år. Etter fylte 50 år bør alle menn ta denne testen for å sjekke seg for prostatakreft. Føler du at du trenger et ekstra sett baller for å oppsøke legen når du kjenner en forandring i kroppen? Benytt sjansen i november til å ta vare på de ballene du allerede har, og åpne deg for en bartevenn hvis du er bekymret, eller gå direkte til legen. Hvis du trenger litt hjelp og støtte til å gro din første bart, får du (forhåpentligvis) litt hjelp her fra en kjendis-Mo Bros med glimt i øyet: https://www.youtube.com/watch?v=CNdONfz-V5k  

Bartekampen - THE HEAT IS ONBartekampen

Prostatakreftforeningen (PROFO) er en landsomfattende organisasjon for personer som har eller har hatt prostatakreft, deres pårørende og andre interesserte. I 2021 lanserte de Bartekampen - en nasjonal kampanje som blander humor med alvor for å sette fokus på prostatakreft. Bartekampen sprer kunnskap både blant befolkningen og hos helsepersonell, og samler inn midler til forskning slik at flere menn overlever og flere får best mulig livskvalitet etter behandling.

Ha en fin og bevissthetsskapende Movember!

 

Kilder: movember.com, kreftregistret.no, prostatakreft.no


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Hans Rytter

I dag tenker jeg ikke over det

Det ble en stor omveltning for 77-årige Hans Jørn Rytter da han ble lagt inn på sykehuset med vannlatingsproblemer for så å bli sendt hjem med kateter. I dag er kateter en del av hans daglige rutine. Han deler gjerne sin erfaring med andre menn. Les mer
Lukk

I dag tenker jeg ikke over det

Hans Jørn Rytter står i inngangsdøren, hjemme i Hørsholm i  Danmark og tar imot oss. Håndtrykket er fast og hans stemme er dyp. I dag er han pensjonist, men i 42 år før sin pensjonisttilværelse, var han håndverksmester med eget skiltfirma og 20 ansatte. Hans er direkte i sin tale og liker å kalle «en pensel for en pensel» – og et «kateter for et kateter.»

For vel seks år siden ble kateter en del av hverdagen til Hans. Da fikk han problemer med å late vannet.
– Magen vokste, og jeg tenkte; «Er det slik det er å bli pensjonist». Men, det viste seg at jeg ikke kunne tømme blæren fullstendig. Det kunne være nesten 3,5 liter i blæren min. Legen på Rikshospitalet sa at han aldri hadde sett en så stor blære før, forteller Hans.
Han ble fortalt at han skulle begynne med kateter. Så spurte han hvor lenge han skulle bruke det, og da lød svaret fra legen; «resten av livet.»
– Der lå jeg med et permanent kateter og en stor urinpose som hang på sengekanten. Gud a meg, tenkte jeg. Det blir ikke enkelt å gå rundt med et kateter med slange og en slags trillebår med en urinpose oppi.»

Pinlig situasjon og mange spørsmål

Det ble heldigvis ikke så ille. Før Hans ble utskrevet av sykehuset, fikk han opplæring i ren intermitterende kateterisering og bruk av engangskateter, hos en uroterapeut.
Hun var veldig søt og profesjonell, men vi menn passer jo godt på våre edlere deler. Når det plutselig står en fremmed kvinne foran deg som holder tak i din penis for å stikke en lang gjenstand opp i urinrøret, blir situasjonen litt pinlig, forteller Hans.

Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? Er jeg den eneste i verden med dette problemet?

Da Hans dro fra sykehuset hadde han flere spørsmål enn svar.
– Hva er dette egentlig? Klarer jeg meg selv? Gjør det vondt? Er jeg den eneste i verden med dette problemet? Hvordan har andre menn som bruker kateter det? Hva koster det? Får jeg dekket det? Påvirker det min potens? Jeg hadde mange spørsmål. Ja, faktisk var jeg litt nede rent psykisk,» husker Hans. Han tok kontakt med kundeservice hos Coloplast for å få svar på noen av sine spørsmål. Sykepleieren hos Coloplast var flink til å svare på spørsmålene mine, men hvis jeg skal være helt ærlig, så skulle jeg ønske at det hadde vært mulig å snakke med en mann. Det hadde vært fint om det fantes en slags «Hans Rytter» mann som satte seg foran meg og forklarte meg alt.
– Det hadde vært mye tryggere i starten om noen hadde fulgt meg opp og stilt meg et enkelt spørsmål «Hvordan går det med deg, Hans?»

Følte seg handikappet

Hans har et aktivt liv med landeveissykling, kor og er med på mange vennelag. Han er støttekontakt for Kurt, en rullestolavhengig som har mistet taleevnen etter en hjerneblødning. I en så aktiv hverdag er det viktig at kateteret er en medspiller og ikke en motspiller.
– Og jeg følte ikke at det var et problem med kateteret, fordi jeg har akseptert at jeg må bruke det. Jeg har ikke noe problem med å fortelle andre at jeg bruker et kateter. De lange katetrene jeg hadde tidligere var ikke særlig diskré. Spesielt når jeg for eksempel skulle på toalettet og var i et middagsselskap hos andre. Jeg følte meg handikappet, selv om du ikke er det fordi du bruker et kateter, sier Hans og fortsetter. Det som ikke var så bra,var at jeg ikke brukte kateteret så ofte som anbefalt, også selv om jeg var hjemme. Det var fordi det gjorde litt vondt. Jeg så på klokken og den var fire, og så tenkte jeg at jeg venter til klokken fem – og så gikk tiden og plutselig var den blitt seks før jeg kateteriserte meg igjen.

En naturlig del av HansEn naturlig del av Hans

Etter et års tid var Hans på kontroll på sykehuset og han fortalte hvordan det var å bruke kateter. Han ble vist et nytt alternativ til det lange kateteret, et SpeediCath® Compact kateter fra Coloplast.
– Da jeg så det første gangen ble jeg tvilsom på om jeg ville føre det inn i urinrøret. Den ene delen på kateteret er tynn og den andre delen er tykkere. Jeg erfarte fort at jeg ikke merket noen forskjell. Det er fordi slimhinnen er fleksibel.

– Det fungerer bra, og det er enklere å kontrollere ved innføring og det er ikke så ubehagelig,»forteller Hans.
– Og fordi det er så lite, oppbevarer jeg det i hanskerommet på bilen, i jakkelommen når jeg synger i kor, og i sykkeltrøya når jeg sykler. Det har der forblitt en naturlig del av meg. Han ønsker at kvinner og menn skal føle det samme, men især menn.
– Det er fordi vi har så mange følelser for alt nedentil. Det er et større tabu for menn enn kvinner. Etter at jeg selv ikke klarte å late vannet, har jeg oppdaget at det er mange menn i samme situasjon. Når vi snakker om det, noe som jeg gjerne tar initiativet til, hører jeg ofte at de sier de har problemer med å late vannet. For en kort stund siden møtte jeg en gutt som tisset åtte til ti ganger om dagen. Jeg forklarte han litt om katetre og ga han informasjonsmateriale. Han ble veldig fornøyd og kontaktet sin lege for råd.

Det var en stor forandring i livet mitt da jeg måtte starte med kateter. I dag tenker jeg ikke over det. Faktisk så er det jo mer helsebringende å tømme blæren med jevne mellomrom i stedet for å gå rundt med urin i blæren. Og det er viktig for meg at andre menn blir informert om det.»

 


SpeediCath Compact MannUnikt kateterdesign

Kombinasjonen av at kateteret er i to deler, en fastere del innerst ved konnektoren og en mer fleksibel del ytterst, gjør det enklere å kontrollere ved innføring. Det kan også føres inn uten å berøre den belagte kateterdelen.

SIKKER LUKKING: Etter bruk kan kateteret legges tilbake i hylsen og lukkes. Du kan kaste kateteret når det passer deg i vanlig restavfall.

OPTIMAL SIKKERHET: Kateteret ligger godt beskyttet i en hylse som sikrer at det ikke knekker før bruk når du har det med deg i lommen eller vesken. Det har en teleskopløsning og hylse måler 19 cm.

INNEBYGD KONNEKTOR: SpeediCath Compact Mann har en konnektor som sikrer at du enkelt kan koble en urinpose til kateteret om du har behov for det.

KLART TIL BRUK: Kateteret ligger klart til bruk i sterilt saltvann. Det har finpolerte kateterøyne for å skåne slimhinnene og er helt klart til å bruke når du tar det ut av hylsen.

UTEN PVC OG FTALATER: SpeediCath Compact katetre er 100% PVC- og ftalatfritt. Det er en helsemessig fordel for deg og er i tillegg mer miljøvennlig.


Finn kateteret som passer for deg

SpeediCath Compavt RangeKateter for menn kommer i mange fasonger og størrelser. Hva som er rett for deg vil være avhengig av hva du kjenner deg komfortabel med, samt hvilken livsstil du har. Mange velger også å bruke forskjellige kateter tilpasset ulike situasjoner. Selv om kateterene finnes i ulike design og utforminger, har de samme funksjon - å hjelpe deg å tømme blæren.

Bestill gratis vareprøver...

Lukk
Kvinne som ser ut av vindu

Tenk positivt

Hvordan håndterer du nyhetene om å måtte bruke et kateter? Føles det overveldende? Det er ikke uvanlig å oppleve en bølge av frykt, frustrasjon, sinne eller tristhet. Da skal du huske at dette er normalt - men ikke la bekymringene få bestemme over deg. Les mer
Lukk

Tenk positivt

Hvordan håndterer du nyhetene om å måtte bruke et kateter?

Føles det overveldende?

Det er ikke uvanlig å oppleve en bølge av frykt, frustrasjon, sinne eller tristhet. Da skal du huske at dette er normalt - men ikke la bekymringene få bestemme over deg. Selv om ingen kan unngå negative følelser helt, en enkel endring i egne tanker og følelser om kateterisering kan føre til store følelsesmessige fordeler.

TEKST: COLOPLAST FOTO:ILLUSTRASJONSBILDE

POSITIVITETENS KRAFT

Å starte en hverdag med kateterisering kan være utfordrende, og endringene du opplever er ikke bare fysiske, men også emosjonelle. Å opprettholde en positiv holdning er sannsynligvis det siste du tenker på. Tross alt, hvordan klarer du å fokusere på positivitet når så mange ting ser ut til å gå galt?

Men ved å skifte til et positivt tankesett og utvikle en mer positiv holdning kan det hjelpe deg å forbedre opplevelsen. Ved å se den lyse siden av en situasjon vil det kunne hjelpe deg å mestre bedre og redusere potensielle nedturer, snarere enn å bukke under for følelser av tristhet, bekymring og angst.

TIPS OG STRATEGIER

Her er noen enkle, men gode tips til hvordan du kan komme i gang.

TA TILBAKE KONTROLLEN OVER HOLDNINGEN DIN

Selv om du ikke kan endre omstendighetene i livet, kan du endre holdningen din. Hver gang en negativ tanke kommer krypende, kan du erstatte den meden positiv tanke:

  • Hva er du takknemlig for?
  • Hva er noen av de gode tingene i livet ditt?

TILLAT DEG SELV MENTALE PAUSER

Prøv å ikke legge press på deg selv for å føle på en viss måte eller forvente å føle deg som deg selv igjen innenfor en bestemt tidsramme. Når du føler deg stresset over din nye situasjon, tillat deg selv å ta et skritt tilbake.

PASS PÅ AT DU HOLDER DEG TIL RUTINEN DIN

Selv om det kan virke overveldende, er det viktig å opprettholde en god rutine. Når du holder deg til en daglig rutine med når, hvor og hvordan med kateteriseringen blir det mindre bekymringsfullt, og du får friheten til å gjøre de aktivitetene som er viktige for deg.

GJØR NOE FINT FOR DEG SELV HVER DAG

Sørg for at du tar deg tid til egenomsorg hver dag. Det kan være så enkelt som å bruke fem minutter sittende ute i solskinnet, skrive en dagbok, lese en bok. Det viktigste er at du gjør noe som får deg til å føle deg bra.

FEIR SMÅ SEIERE

Jo mer du fokuser på dine "gevinster", jo bedre vil du føle deg. Det er lett å bli frustrert og fokusere på det du ikke kan gjøre når du har en kronisk sykdom. I stedet for å dvele ved disse tingene, kan du prøve å snu på det, og heller tenke på alle tingene du allerede har fått til. Det er ingen seier som er for liten til å feire.

TA KONTROLL OVER SITUASJONEN DIN

Ta en aktiv del i enhver beslutning om kateterisering, fra valg av produkter til å sette grensene for hva du er og ikke er klar for. Dette vil gi deg en større følelse av kontroll – og få deg til å føle deg tryggere.

Tankene våre påvirker oss. Du er (eller vil bli) det du tror du er. Øvelse gjør mester. Det er ikke så vanskelig som det kan virke som, og du hvis du fortsatt føler deg overveldet, bare prøv ett tips om gangen. Fortsett å jobbe, til slutt vil tankene dine endres mer fra de negative og du kan ønske de positive tankene velkommen.


Bli medlem i Coloplast Assistanse

Coloplast AssistanseColoplast Assistanse er et serviceprogram for deg som bruker kateter, hvor du får tilgang til informasjon, råd og brukerhistorier gjennom e-poster og nettside. Du vil også få personlig oppfølging og veiledning fra våre dyktige sykepleiere.

Les mer og meld deg inn i Coloplast Assistanse

Lukk
Illustrasjonsbilde - mann hos helsepersonell

12 spørsmål om prostata

Hva er prostata, hvorfor vokser den, er det farlig? Få svar på ting du kan lure på om prostata. Se spørsmål og svar
Lukk

12 spørsmål om prostata

1. Hva er prostata?

Prostataen (blærehalskjertelen) er en samling av kjertler som bare menn har.

2. Hva gjør en prostata?

Den produserer et sekret som er en del av mannens sæd.

3. Hvor sitter prostata?

Under blæren, hvor den omkranser urinrøret.

4. Hvor stor er en prostata?

Hos et nyfødt guttebarn er prostataen på størrelse med en klinkekule og veier 1 g. Hos en voksen mann har den form og størrelse som en kastanje og veier ca. 25 g. Hos en mann på 70 år veier den 30-60 g.

5. Hvorfor vokser en prostata?

På grunn av påvirkningen fra det mannlige kjønnshormonet testosteron.

6. Hva er konsekvensen?

Det kan gi problemer med vannlatingen, fordi prostataen klemmer av urinrøret når den vokser.

7. Er det farlig?

I seg selv er en godartet forstørrelse av prostata ikke farlig, men det kan komplikasjonene være. Blærebetennelse og blærestein ses ofte i forbindelse med forstørret prostata, fordi blæren ikke blir ordentlig tømt. I verste fall kan avklemmingen av urinrøret skape et overtrykk, som forplanter seg høyere opp i urinveiene og gir nyresvikt. Forstørret prostata oppstår også ved prostatakreft, som kan være dødelig.

8. Hva gjør man med en forstørret prostata?

I flere og flere tilfeller gjør man ingenting, fordi man har oppdaget at symptomene kan avta og stabilisere seg på et nivå hvor man kan leve med det. Det er alltid en lege som skal følge med på utviklingen - og til sist ta beslutningen om behandling.

9. Kan en forstørret prostata behandles medisinsk?

Det finnes to former for medisinsk behandling av forstørret prostata. Den ene får den forstørrede prostataen til å skrumpe, mens den andre påvirker muskelspenninger i prostata og blærehals, slik at det blir enklere å late vannet.

10. Kan forstørret prostata opereres?

Det finnes en rekke metoder, men de mest brukte er: TransUrethral Resection av Prostata (TUR-P), som er en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. En del av prostataen skrelles vekk ved hjelp av en oppvarmet metallslynge. Laservaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av laserenergi. Elektrovaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av en spesiell elektrode. Hvis prostataen ikke er altfor stor, kan det noen ganger være nok å legge et snitt gjennom den uten å fjerne vev og dermed skape bedre plass rundt urinrøret.

11. Er det komplikasjoner ved operasjonen?

Nesten alle menn som får skrellet vev av prostataen, får retrograd sædavgang. Det skyldes at ringmuskulaturen i prostataen, som trekker seg sammen ved orgasme og lukker for adgangen til blæren, blir skadet. Dermed skytes sæden opp i urinblæren i stedet for ut gjennom urinrøret. Det er ikke farlig, men påvirker evnen til å få barn. Et mindre antall menn får også forbigående, og i noen tilfeller permanente problemer med å få reisning. Etter operasjonen kan urinrøret også bli forsnevret på grunn av arrvev, det ses hos ca 10 %. Ca 1 % blir varig inkontinente, fordi lukkemuskelen er ødelagt, mens opptil 20 % opplever inkontinens i varierende grad, fordi urinblæren har blitt slapp etter å ha vært konstant fylt med urin.

12. Hvordan behandler man med kateter?

Kateterisering er en av de eldste metoder for å behandle vannlatingsproblemer ved forstørret prostata. Det er den beste løsningen for menn, som ikke kan tømme blæren på naturlig måte. Ikke minst fordi blæren blir tømt fullstendig, så det ikke oppstår blærebetennelse.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Lotte, uroterapeut

Bedre livskvalitet med kateter

– Går du mye på do, uten å få ut mer enn noen dråper av gangen? Det er mange årsaker til at urinblæra ikke tømmer seg normalt, men det er hjelp å få, sier Lotte Reggestad, spesialsykepleier og uroterapeut. Les mer
Lukk

Bedre livskvalitet med kateter

Uroterapeut Lotte Reggestad– Går du mye på do, uten å få ut mer enn noen dråper av gangen? Det er mange årsaker til at urinblæra ikke tømmer seg normalt, men det er hjelp å få, sier Lotte Reggestad, spesialsykepleier og uroterapeut.

Tekst: Hilde Christie Wright Foto: Jesper Olsen

En uroterapeut er en spesialutdannet sykepleier som utreder og behandler kvinner og menn som lekker urin, eller som har problemer med å tømme blæra. – Vannlating kan være vanskelig av mange grunner. En årsak kan være nerveskade i hjerne eller ryggmarg. Ved MS, eller skader som går ut fra ryggmargen - som isjas - kan urinblæra bli påvirket. Og ikke minst ved forstørret prostata, sier Reggestad.

Oftest ufarlig

Hos mange menn vokser prostatakjertelen når man blir eldre. Det viktigste å vite om forstørret prostata er at det som oftest er ufarlig, men at det er ubehagelig. Når denne kjertelen blir forstørret presser den på urinrøret og gjør vannlating vanskelig. – Mange menn frykter prostatakreft og kvier seg derfor for å undersøke årsaken nærmere. Den som kommer til konsultasjon har ofte gått mange runder med seg selv før de kontakter fastlegen. Det er ikke uvanlig at mange lider i stillhet i mange år før de endelig tar mot til seg, sier Reggestad.

Regelmessig

Men det finnes en løsning som på enkelt vis kan hjelpe, og det er engangskateter. Når urinblæra har et lagrings- eller tømmingsproblem, kan bruk av kateter føre til at du unngår lekkasje og sørge for at tømming skjer regelmessig. – Regelmessig tømming er viktig for å beskytte mot infeksjon og skader, samtidig som det reduserer risiko for at urinblæren overstrekkes, sier Reggestad. Hun sammenligner blæra med en ballong. Hvis den ofte blåses opp, blir den utvidet og slapp. Skjer det med blæra, kan det skade tømmemekanismen og det blir vanskelig å tisse på naturlig vis. I motsetning til en ballong, er blæra heldigvis så elastisk at den ikke sprekker, selv om den er veldig full. En normal blære holder på maksimalt 4 dl urin før den signaliserer at den må tømmes. Reggestad har opplevd å se blærer som rommer opp mot 2 liter.

Hvem er det som kommer til deg som uroterapeut?

Det er folk som av ulike årsaker har dysfunksjon i nedre urinveier. Det kan være alt fra de som har innsnevringer i urinrøret som følge av skade, til pasienter med urinveisinfeksjon. Dersom du har en tilbakevendende urinveisinfeksjon kan kateter være et godt hjelpemiddel for å få bedre livskvalitet og forhindre infeksjoner, sier Reggestad.

Trygghet

Når en pasient trenger kateter, er det viktig for Reggestad å gjøre vedkommende trygg på bruken av utstyret. Tappekateter bruker du hjemme selv, såkalt selvkateterisering. Mange menn synes det er skummelt å føre et langt, tynt plastrør inn i penis. – Jeg forstår at det er skummelt, men jeg forteller at det går bra, og at det er vanskelig å gjøre feil fordi urinrøret er veldig elastisk og tilpasser seg. Jeg bruker god tid på opplæring og gir mye informasjon for å gjøre pasienten trygg på teknikken og utstyret, sier hun. Reggestad lærer bort gode avslappningsteknikker, og sier at det er lurt å ta pause og prøve igjen hvis det ikke går første gang.

Bedre livskvalitet

– Det er slitsomt å fly på do hele tiden og skvette litt av gangen. Det er smertefullt når blæra er full og har høyt trykk – og det likevel kommer lite ut. Gevinsten er stor ved å lykkes med engangskateter. Du blir kvitt urin og forebygger betennelse, og det er ikke minst deilig å korte ned tiden som brukes på do. Å bruke kateter gir mer forutsigbarhet og mindre dotid, sier uroterapeuten. For å finne ut hvor stort problemet er for pasienten, spør Reggestad om hvordan nattesøvnen er. Hvis han svarer at han er oppe 3-4 ganger i løpet av natten, kan livskvaliteten bli betraktelig bedre med kateter. – En hel natt med uavbrutt søvn er forlokkende for mange, smiler hun. Hennes viktigste oppgave er å hjelpe pasienten med å mestre kateteret og komme med råd og tips til hvordan de får det til.

Riktig utstyr

Diskresjon har mye å si for at pasienten føler seg komfortabel med å bruke kateter utenfor hjemmet. I snitt er det vanlig å selvkateterisere 4-6 ganger daglig. – Førstevalget er gjerne et kompakt kateter som er lite og diskré. Det er lett å ta med, lett å bruke, og lett å kvitte seg med. Mange er begeistret for SpeediCath fra Coloplast, som er på størrelse med en kulepenn. Det er mange produkter på markedet, det viktigste er at pasienten blir trygg på det produktet han velger og unngår feilbruk, sier Reggestad.

Drikk mye vann

Av erfaring forteller uroterapeuten at menn ofte drikker mindre for å kateterisere sjeldnere. Da er det større sjanse for infeksjoner. – Regelen er å drikke 1,5-2 liter vann daglig. Det er viktig å tømme blæra regelmessig, og viktig at den er tom. Når det drypper sakte under kateterisering er det et tegn på at det snart er tomt. Trekk kateteret sakte ut, så får du med alle de siste dråpene, råder hun.

Hvorfor er det viktig å følge rådene for en god blærehelse?

– Fordi du forebygger infeksjoner, kan unngå å overstrekke blæra og reduserer risikoen for nyreskade, sier Reggestad. Når RIK, eller engangskateter ikke fungerer, er det mulig å få permanent kateter. Det kan enten gå gjennom urinrøret eller legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæra via et lite snitt i huden like ovenfor forkant av bekkenbenet. I begge tilfeller renner urinen ut i en pose på magen.

God oppfølging

Reggestad brenner for faget urologi og er med i det første kullet i Norge som kan ta en master i klinisk spesialitet. – Jeg ønsker å drive faget videre, og fordype meg i problemstillinger innen urologi. Jeg ser på kateter som redningen for mange. Det er så mange gode helsefordeler med kateter for den som sliter med tømming av blæra. Du kan ikke gjøre mye feil, og du får god opplæring i bruk av utstyret, sier hun. – Mitt råd er at hvis du har utfordringer med utstyret, så ta kontakt med helsepersonell så fort som mulig. Når du er trygg og kan bruke utstyret, vil du oppleve økt livskvalitet, avslutter hun.


Bli medlem i Coloplast Assistanse

Coloplast AssistanseColoplast Assistanse er et serviceprogram for deg som bruker kateter, hvor du får tilgang til informasjon, råd og brukerhistorier gjennom e-poster og nettside. Du vil også få personlig oppfølging og veiledning fra våre dyktige sykepleiere.

Les mer og meld deg inn i Coloplast Assistanse

Lukk
Uroterapeut Kirsti og sykepleier Linn foran sykehuset

Uroterapeuten hjelper deg

Uroterapeut Kirsti Gytre Lund hadde i fjor 25-årsjubileum som sykepleier ved nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Kirsti var med på oppstarten av Spinalenheten der i 1998 og jobber der fortsatt. Les mer
Lukk

Uroterapeuten hjelper deg

Uroterapeut Kirsti Gytre Lund hadde i fjor 25-årsjubileum som sykepleier ved nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Kirsti var med på oppstarten av Spinalenheten der i 1998 og jobber der fortsatt.

Tekst: Malene Krokeide Foto: Coloplast

Hun tok uroterapiutdanningen i 2004 og har også en master i kunnskapsbasert praksis fra 2017. Hun har jobbet i Spinalenheten, hvor hun har satt av tid til å følge opp inneliggende pasienter med tanke på naturlige funksjoner (blære og tarm). Nå jobber hun også ved uroterapipoliklinikk i nevrologisk avdeling tilknyttet nevrologisk dagpost.

Kan du fortelle litt om uroterapipoliklinikken?

Jeg begynte på poliklinikken i januar 2020 og samarbeidet og fikk opplæring av uroterapeut Hildegunn Gjerald som var med å starte uroterapipoliklinikken sammen med daværende leder av Nasjonalt Kompetansesenter for MS, professor Kjell Morten Myhr.

Jeg har i dag egne konsultasjoner med pasientene og jobber nå sammen med sykepleier Linn Elin Rødal. Linn Elin jobber som sykepleier på Nevrologisk dagpost når hun ikke har poliklinikk, og håper å starte på uroterapeut-utdanningen til høsten. Uroterapipoliklinikken er åpen tirsdag og torsdag, men de håper å kunne utvide dette da behovet er stort.

Hvilke pasienter kommer til deg på poliklinikken?

Jeg ser flest pasienter med MS. Jeg ser også mange med Parkinson sykdom. Ellers er det mye forskjellig, som for eksempel pasienter med muskelsykdom, myelitt, hjerneslag og noen som har hatt prolaps med påvirkning av nervesystemet. Jeg har også mulighet til å henvise ryggmargsskadde fra Spinalenheten som trenger ekstra oppfølging. En del pasienter henvises fra nevrologisk dagpost eller nevrologisk poliklinikk, for der er de blitt veldig flinke til å spørre pasientene om vannlating og tarmfunksjon. Mange inneliggende pasienter henvises også fra nevrologisk akuttpost, for eksempel grunnet urinlekkasje eller vansker med å tømme blæren.

Hvilke oppgaver har du som uroterapeut?

Vi administrerer uroterapipoliklinikken selv, og det innebærer mye administrasjon i tillegg til direkte pasientbehandling. Jeg behandler henvisninger, setter opp timer og sender ut innkallingsbrev. Jeg synes det fungerer bra for da kan jeg også prioritere pasientene ut fra deres behov og alvorlighetsgrad av plagene.

Vi setter som regel av 1 time til hver pasient. Vi oppdager ofte ting underveis og da kan pasienten komme tilbake dersom det er behov for mer tid. Jeg bruker mye tid på kartlegging og det er viktig for meg at pasienten føler seg trygg og at samtalen er på deres premisser. Tema som blære, tarm og seksualitet er følsomme temaer, og pasientene bestemmer selv hva de ønsker å dele og hva de ikke ønsker å snakke om, sier Kirsti.

Det hender at jeg avdekker tarmproblemer selv om pasienten egentlig kom til poliklinikken på grunn av utfordringer med blæren. Jeg tilbyr dem også å snakke om seksualfunksjon, der sier mange at det er det ingen som har snakket med dem om.

Det å gjøre en god kartlegging av problemet sammen med pasienten er viktig. Dersom pasienten for eksempel har problemer med vannlatingen, får de tilsendt drikke og vannlatingsliste i forkant av konsultasjonen. Her registrerer de hvor mye de drikker og hvor ofte og hvor mye de tisser. I tillegg fyller de ut et spørreskjema med blant annet noen livskvalitetsspørsmål. Jeg synes det er nyttig å vite hvor vanskelig problemet er for pasienten, og her er det viktig at de er ærlige.

Ved vannlatingsproblem gjør vi en uroflow som måler kraften på urinstrålen og viser hvordan vannlatingen arter seg. Rett etterpå måler vi om blæren er tom ved hjelp av et ultralyd-apparat

Jeg bruker mye tid på å veilede pasientene i ulike typer tiltak og behandlinger, som for eksempel opplæring i selvkateterisering, RIK.

Vi har veldig stor pågang på uroterapipoliklinikken og det medfører nok at det blir mindre tid til oppfølging av pasienter som er inneliggende på sengepostene enn jeg skulle ønske. Å tilby undervisning til personalet i nevrologisk avdeling var også en oppgave jeg skulle ønske det var mer tid til. Vi kunne nok fint hatt åpen uroterapipoliklinikk hver dag dersom det var mulighet for det, sier Kirsti med et smil.

Hva er de vanligste blære- og tarmutfordringene personer med MS og Parkinson opplever?

Urge, at pasienten har det travelt med å rekke toalettet, er det vanligste utgangspunktet i henvisningen fra legen. Urinlekkasjer og gjentatte urinveisinfeksjoner er også vanlige årsaker til at pasientene henvises til meg. Hos oss starter arbeidet med å finne en forklaring på problemet. For pasienter med Parkinson er nocturi, det at de ofte må opp om natten for å late vannet et vanlig problem, forteller Kirsti.

Når det gjelder tarmen beskriver pasientene ofte problemer med treg mage, forstoppelse, eller at de bruker lang tid på toalettet. Noen beskriver at de ikke kjenner trang, og noen som plages med løs avføring. En del pasienter sliter kanskje også med fatigue, utmattelse, og da kan det å lage seg gode måltider være utfordrende. Heldigvis kan enkle tiltak ofte hjelpe, beroliger Kirsti.

Hvor mange vil du anslå har denne type utfordringer med blære og tarm blant personer med MS?

Etter ti år har de fleste med MS opplevd problemer med blæren. Litteraturen beskriver mellom 70-90 %. Det er litt færre som har utfordringer med tarm, men mange har kombinasjon av begge deler.

Hvilke behandlingsalternativer finnes det i dag?

Det å justere på drikkemengde kan mange ganger være nok hvis pasienten tisser ofte. Jeg hadde en dame inne på poliklinikken som tisset veldig ofte. Ved kartlegging kom det frem at hun drakk 4 liter for dagen. Vi anbefaler vanligvis 1,5-2 liter. Det var nyttig for henne å få se tallene for da kunne hun selv se sammenhengen. Det er imidlertid ikke alltid løsningen er så enkel, påpeker Kirsti.

Når det gjelder behandling av blæren, så kommer det helt an på problemet. Ved lagringsproblem som hastverk eller lekkasjer, kan problemet være en overaktiv blære. Når det er mulig så starter vi med de enkleste tiltakene. Jeg må hele tiden vurdere pasientens motivasjon, og hvor inngripende de synes problemet er i hverdagen. Første tiltak kan være blæretrening, å lære seg å ta kontroll over blæren.

Tibialis-stimulering med elektrostimuleringsapparat er en metode som mange har nytte av. Blæredempende medisin kan også være en mulighet. Hvis man ikke kommer i mål med dette, og har forsøkt flere medikamenter, kan pasienten henvises til urolog og vurdering for Botox.

Hyppig vannlating kan også skyldes at blæren ikke tømmer seg så godt. Da må pasienten lære seg selvkateterisering, RIK.

En sterk bekkenbunn kan hjelpe både for hastverkslekkasje og for lekkasje når de hoster eller nyser, og ved fysisk aktivitet. Svak bekkenbunn trenger man ikke ha MS for å oppleve, det kan for eksempel også være på grunn av fødsler. Bekkenbunnstrening anbefaler vi for alle.

Pasienter som strever med å tømme blæren har ofte resturin. Noen av de kan ha nytte av å «dobbeltisse». Det betyr at når de føler seg ferdig, så kan de gå noen steg, sette seg ned igjen og prøve litt til. Jeg hadde en pasient som før måtte opp flere ganger før hun sovnet om kvelden. Så prøvde hun å «trippeltisse» og da fikk hun sovet godt gjennom hele natten. Dette kan være verdt et forsøk, mener Kirsti.

Jeg har ganske mange RIK-opplæringer, pasienter som må lære å tømme blæren ved hjelp av et kateter. Noen tisser litt først og tømmer resten med kateter, mens noen tømmer så og si hele porsjoner.

Jeg husker en dame som var så plaget at hun nesten ikke kom seg ut av huset fordi hun måtte så ofte på toalettet. Det viste seg at hun hadde mye resturin igjen i blæren. Så lærte hun seg RIK, og fikk det mye bedre. Når man opplever at behandlingen har noe for seg, virker det positivt for motivasjonen og man får lyst til å fortsette. Noe av det viktigste jeg jobber med er forbedringer som kan gjøre livet lettere og gi pasientene mine bedre livskvalitet. Det å få bedre kontroll på vannlatingen og tarmen er viktig for tryggheten, sier Kirsti.

Dersom en pasient på poliklinikken her hos meg har behov for elektrostimulering for styrking av bekkenbunnen, blir vedkommende henvist til en fysioterapeut. Jeg har et håp om å kunne tilby det i fremtiden, men slik det er nå har jeg ikke kapasitet til det. Elektrostimulering er vanskelig å komme i gang med på egen hånd. Enkle knipeøvelser får de derimot opplæring i og informasjon om her hos meg.

Menn kan også ha utfordringer med å tømme blæren på grunn av en stor prostata, det er ikke nødvendigvis MS som er årsaken. Jeg anbefaler da å kontakte fastlegen, sjekke prostata og eventuelt henvises videre.

Når det gjelder behandling av tarmproblemer, kan noen ha litt å hente på å endre kosthold. Jeg sjekker hvor mye de drikker og bruker gjerne et kartleggingsverktøy, NBD-skår, som også sier noe om hvor stort problem pasienten selv opplever at dette er. Jeg kartlegger også toalettrutiner. Veldig mange har nytte av fibertilskudd, det er ikke alltid så mye som skal til. Noen kan ha god nytte av irrigasjon, å skylle tarmen med vann. Da sender vi pasienten til røntgen, først og fremst for å se funksjonen i nedre del av tarmen, og anatomien, at det ikke er noe som hindrer at vi kan sette inn vann. Noen kvier seg litt for å tømme tarmen på denne måten. Her trenger mange pasienter litt tid for å bestemme seg. Noen har god nytte av irrigasjon, uten det hadde livskvaliteten vært veldig mye dårligere. Selv om enkelte synes det er litt mye styr med prosedyren, er alternativet ofte mye verre. Målsettingen er alltid å oppnå kontroll, sier Kirsti.

Hva er den vanligste årsaken til at MS-pasienter henvises til deg, og hvem henviser?

Den vanligste årsaken er vannlatingsproblem. Henvisningene kommer ofte fra nevrologene her, eller fra MS-sykepleier eller sykepleier på dagposten. Det kommer også henvisning fra fastleger, og til og med en kiropraktor, smiler Kirsti. Noen blir henvist med et rent seksualproblem, redusert ereksjon, manglende sensibilitet, smerter ved samleie og lignende. Det hender at pasientene også tar direkte kontakt.

Hvordan kan de få en henvisning dersom de opplever utfordringer?

Da Hildegunn Gjerald startet uroterapipoliklinikken var en av målsetningene at det skulle være enkelt å få time uten å måtte gå igjennom et voldsomt byråkrati. Pasientene kan derfor ta kontakt med dagposten og be om en time, selv om de ikke har en henvisning. Poenget er at det skal være enkelt å ta kontakt og få hjelp, så det er bare å kontakte oss oppfordrer Kirsti.

Det kan være litt ventetid på grunn av stor pågang. Når folk blir kjent med tilbudet benytter flere seg av det. Nevrologene er blitt veldig flinke til å henvise spesielt pasienter med MS, men også de som har Parkinson sykdom. Sykepleierne har nå større fokus på å ta opp problemstilling rundt blære- og tarmfunksjon med pasientene.

Hvilken oppfølging får pasientene når de har vært hos deg?

Oppfølgingen er individuell og kommer helt an på problemstillingen. Noen ganger kommer vi i mål med en konsultasjon, andre ganger følger jeg opp på telefon, eller pasientene kommer tilbake på poliklinikken. Ved opplæring i selvkateterisering, ringer jeg de uken etter for å høre hvordan det går.

MS svinger gjerne i forløpet, dersom de får en dårlig periode får de ofte problemer med tissingen igjen.

Ingen pasienter er like, noen ganger må de henvises videre og sjekkes nøyere, men ofte er det enkle tiltak som kan hjelpe. Noen ganger krever behandlingen også mye motivasjon. Målet er at de har det bedre og opplever kontroll. At ikke vannlatingen og tarmen skal styre livet deres.

Hva kan blære- eller tarmutfordringer gjøre for personer med MS?

I verste fall kan det påvirke arbeidsliv, sosial isolasjon eller problemer i samliv. En lekkasje kan være nok til at de blir engstelige resten av livet. Det viktigste er å vite at det finnes hjelp å få. Gi beskjed til legen. Vi prøver å ikke være så skumle, smiler Kirsti.

Er det noen faktorer som indikerer at det kan være blære- og tarmutfordringer?

Gjentatte urinveisinfeksjoner, at man er ofte oppe om natten og tisser, hyppig vannlating generelt. Et konkret eksempel kan være urinveisinfeksjoner hvis man tømmer blæren dårlig, ofte stemmer det. Noen kan også være mer utsatt for infeksjoner da behandlingen de står på nedsetter immunforsvaret. Noen har fått gjentatte antibiotikabehandlinger ved urinveisinfeksjoner, uten at de er utredet videre. Symptomene kan variere fra nesten ingen symptomer hos enkelte, mens andre blir veldig påvirket. Noen tror de har en infeksjon, men har det ikke. Ved resturin er selvkateterisering, RIK, hovedbehandling.

Har du noen gode eksempler på noen som har fått en bedre hverdag etter at de har fått hjelp hos deg?

Damen jeg fortalte om tidligere, hun som gikk så ofte på toalettet, hun slapp stresset med alltid å vite hvor toalettet er etter hun startet med RIK. En gang opplevde hun å gå tom for kateter, og da ble det helt krise. Da merket hun virkelig hvor stor forskjell det var. Til og med mannen hennes la merke til at hun gikk svært ofte på do de dagene hun gikk tom, minnes Kirsti.

En annen dame var hos meg på grunn av avføringslekkasjer. Hun var så fortvilet at hun holdt seg nesten bare hjemme. Så startet hun med fibertilskudd, og etter 3 dager var damen en helt ny! Det å få nok fiber gjorde at avføringen ble fastere og hun fikk tilbake kontrollen. Det er veldig kjekt å se alle man kan hjelpe med enkle midler, påpeker Kirsti.

Hva er ditt beste råd dersom noen leser artikkelen og lurer på om de kanskje har noen av disse utfordringene?

Det viktigste er å søke hjelp, enten hos fastlege, MS-sykepleier eller din nevrolog. Det finnes hjelp å få, og tiltakene kan ofte være ganske enkle for å få det bedre.


Bli medlem i Coloplast Assistanse

Coloplast AssistanseColoplast Assistanse er et serviceprogram for deg som bruker kateter, hvor du får tilgang til informasjon, råd og brukerhistorier gjennom e-poster og nettside. Du vil også få personlig oppfølging og veiledning fra våre dyktige sykepleiere.

Les mer og meld deg inn i Coloplast Assistanse

Lukk
Råd for en sunn blære

10 gode råd for en sunn blære

Med en sunn blære kan du redusere risikoen for ubehag, smerter og urinveisinfeksjoner. Vi vil derfor gi deg 10 gode råd for å opprettholde en sunn blære, slik at du kan få en bedre hverdag med engangskateter. Les mer
Lukk

10 gode råd for en sunn blære

Tekst: Din Viden 1-2020, Coloplast Danmark A/S, Oversatt: Lena Lyseggen Brenden

Som bruker av engangskateter er det viktig å ha fokus på en sunn blære. Med en sunn blære kan du redusere risikoen for ubehag, smerter og urinveisinfeksjoner. Vi vil derfor gi deg 10 gode råd for å opprettholde en sunn blære, slik at du kan få en bedre hverdag med engangskateter.

Alle rådene er basert på bred erfaring og sykepleiefaglig kunnskap om blæren og urinveiene, i kombinasjon med erfaring fra personlig rådgivning i bruk av engangskateter. Rådene er generelle og relevante for de fleste som tømmer blæren ved hjelp av engangskateter.

Alle situasjoner er likevel individuelle, og ønsker du personlig rådgivning i bruk av kateter fra en våre sykepleiere, er du velkommen til å ringe oss på 22 57 50 20 alle hverdager mellom 09:00 – 16:00. Vår veiledning på telefonen er en tilleggstjeneste til informasjon og råd du får på sykehuset eller fra annet helsepersonell. Opplever du akutte problemer er det viktig at du tar kontakt med din lege eller uroterapeut.

1. TØM BLÆREN HVER 3.-4. TIME

Det første skrittet på veien til en sunn blære er få en god rutine, hvor du tømmer blæren hver 3.-4. time, og evt. om natten dersom du har behov for det.

HVORFOR?

Fordi det ikke må ligge urin i blæren for lenge. Jo lengre urinen er i blæren, jo større blir konsentrasjonen av avfallsprodukter/bakterier som kan føre til urinveisinfeksjon.

2. TØM BLÆREN HELT

For å sikre at det ikke er rester av urin igjen i blæren, anbefaler vi at du trekker kateteret langsomt og forsiktig ut. Har du en nedsunket blære eller hard mage/forstoppelse, kan det være en fordel å skifte stilling mens du kateteriserer. Dette for å sikre at det ikke er urin igjen i blæren, som «gjemmer» seg i lommer i blæren.

HVORFOR?

Hver gang blæren tømmes helt, tømmes den for avfallsstoffer og bakterier. Hvis det ligger urin igjen i blæren, vil det fortsatt være avfallsstoffer/bakterier der, som kan forårsake urinveisinfeksjon om de får ligge der lenge.

3. MAKSIMUM 400 ML PER VANNLATING

Som en tommelfingerregel skal det ikke være mer enn 400 ml urin per vannlating/blæretømming, ellers vil blæren bli overfylt. Er du i tvil om hvor mange ml du tømmer fra blæren, er det en god ide å måle mengden i et målebeger og notere mengden i vannlatingsskjema. Målebeger og vannlatingsskjema kan du få gratis ved å henvende deg til Coloplast.

HVORFOR?

Venner du deg til å ha store mengder urin i blæren, blir blæren stor og slapp, på samme måte som en strikk som blir strekt for mye. Dersom blæren din blir stor og slapp, kan det bli vanskelig å kjenne når du må tømme den. Det kan føre til at du blir inkontinent og får problemer med å tømme blæren helt, selv med engangskateter. Derfor kan det være en god idé å måle urinmengden en gang imellom, da mengden urin kan endre seg over tid og du må justere dine rutiner for hvor ofte du tømmer blæren.

målebeger_Coloplast

4. DRIKK 1,5-2 LITER HVER DAG

Vi anbefaler at du drikker 1,5-2 liter væske om dagen. Vann er det beste for blæren, så drikk rikelig med vann. Kaffe, te, alkohol, brus og drikkevarer med sukker eller søtningsmidler kan irritere blæren, så innta begrensede mengder med dette.

HVORFOR?

Ved å drikke 1,5-2 liter daglig skyller du gjennom nyrer, urinleder og blære godt, og sikrer at avfallsstoffene kommer ut når blæren tømmes.

5. DRIKK MINDRE ETTER KLOKKEN 18.00

Vi råder alltid kateterbrukere til å drikke mest mulig tidlig på dagen, og drikke mindre etter klokken 18.00. Det er for å unngå det du drikker etter kl 18.00, skal ut igjen om natten.

HVORFOR?

Dersom du drikker mye om kvelden, kan det være at du må stå opp og gå på toalettet om natten, slik at blæren din ikke skal bli overfylt. I tillegg vil en ekstra blæretømming om natten avbryte nattesøvnen din. Du bør om mulig unngå drikke store mengder kaffe, te eller alkohol som kan virke vanndrivende på kvelden.

6. PASS GODT PÅ TARMEN DIN

Som kateterbruker er det ekstra viktig å ha fokus på en god tarmfunksjon. Vi anbefaler derfor å følge Folkehelseinstituttets råd om minst en halv times fysisk aktivitet om dagen. Kosthold som inneholder fiber er også anbefalt. Er du plaget med hard mage/forstoppelse kan du i samråd med lege se om det er behov for behandling av det.

HVORFOR?

Er du forstoppet eller har hard mage, kan det påvirke din evne til å tømme blæren helt, da en overfylt tarm kan presse på blæren.

7. GOD HÅNDHYGIENE

Vask hendene grundig før og etter hver kateterisering, eller bruk håndsprit. Selv om du har vasket hendene grundig, er det fortsatt viktig at du ikke rører ved den sterile delen av kateteret, den du fører inn i urinrøret.

HVORFOR?

Selv om du har rengjort hendene med såpe eller håndsprit, har man fortsatt bakterier på huden. Hvis du ikke kan føre inn kateteret uten å røre ved den sterile delen, bør du vurdere å bruke et kateter som er enklere å føre inn. Det kan være et kompakt kateter eller et kateter med innføringshylse. Se vårt sortiment av kateter, og bestill gratis vareprøver.

vaske hender

8. GOD INTIMHYGIENE

God intimhygiene handler både om vask og tørking etter toalettbesøk. Når det gjelder vask av området rundt urinrørsåpningen, anbefaler vi én daglig vask med kun vann, og evt. intimsåpe. Vasker du oftere, risikerer du å fjerne de «gode» bakteriene, som beskytter deg. Etter toalettbesøk anbefaler vi utelukkende å tørke forfra og bakover, slik at du ikke risikerer å flytte bakterier fra endetarmen frem til urinrøret. Dette rådet gjelder både kvinner og menn.

HVORFOR?

Urinveisinfeksjoner kan oppstå ved at kolibakterier fra endetarmen kommer inn i urinrøret og infiserer urinveiene.

9. KATETER SOM PASSER TIL DIN HVERDAG

Vi snakker jevnlig med kateterbrukere, som velger å ikke tømme blæren mens de er på jobb eller utenfor hjemmet. Det kan føre til urinveisinfeksjoner, da urinen blir for lenge i blæren. Årsaken er for mange at de opplever at kateteret de bruke er lite diskré, og at de ikke ønsker at kolleger eller venner skal se at de bruker kateter. Det er mange som ikke ønsker å fortelle andre at de bruker kateter.

HVA KAN DU GJØRE?

Det finnes en rekke kompakte kateter, som kan legges i lommen. De kan også lukkes etter bruk og tas med slik at du kan kaste de senere. Bruker du et standardkateter, kan du rulle det sammen i lommen i inntil tre timer, og på den måten ta det med deg på toalettet uten at noen ser det. Er du i tvil om hvilket kateter som passer deg, vil vi gjerne hjelpe deg.

10. LAG EN GOD PLAN

Det viktigste for en sunn blære, er at du lager deg en god plan og finner motivasjonen til å holde den. Din plan skal hjelpe deg med å drikke 1,5-2 liter væske hver dag, og tømme blæren hver 3.-4. time. Slik kan du sikre at din blære ikke er grobunn for bakterier som kan føre til urinveisinfeksjoner. Det er individuelt hvordan man finner motivasjon for å holde planen, men mange opplever det å slippe ubehag med urinveisinfeksjoner som en god motivasjon. For å komme inn i rutinen kan du velge å bruke et skjema som minner om de gode rutinene. Alarm på telefonen kan også være et godt hjelpemiddel i starten, slik at du husker å tømme blæren ofte nok.

HVA KAN DU GJØRE?

Som kateterbruker skal du finne det systemet som passer best for deg. Ønsker du hjelp til å finne et godt system er du velkommen til å kontakte oss for råd.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Prostata som vokser

Hjelp - den vokser!

Hos en nyfødt gutt er den på størrelse med en klinkekule. Hos en voksen mann har den form og størrelse som en kastanje. Prostata fortsetter å vokse hele livet. Den kan gjøre en stor forskjell i hverdagen for halvparten av alle menn over 50 år. Les og lær mer om mannens prostata
Lukk

Hjelp - den vokser!

"Det kan ikke gå raskt nok å komme seg på toalettet. Og når man står der ved toalettet går det slett ikke fort."

Slik kan vannlatingsproblemene som forstørret prostata (prostatahyperplasi) gir best beskrives. Alle menn har en prostata, eller blærehalskjertel som den heter på norsk. Minst halvparten av dem kommer før eller senere til å stifte bekjentskap med symptomene på forstørret prostata.

Symptomene deles i to grupper: mellom vannlatingene og under vannlatingen. Mellom vannlatingene handler det om at man må tisse ofte -både dag og natt. Under vannlatingen handler det om at det er vanskelig å komme i gang med å tisse, man har lite trykk på strålen, man ”skvettetisser”. Blæren blir ikke ordentlig tømt, og man opplever ofte etterdrypp. I alvorlige tilfeller klarer man ikke å tisse overhodet, det kan utvikle seg til en svært alvorlig situasjon og nyresvikt hvis ikke blæren blir tømt ved hjelp av kateterisering. Den mest kjente anekdote om forstørret prostata er den om astronomen Tycho Brahe, som ikke kunne tisse etter å ha holdt seg under en lang middag. Og i følge historien døde han av det.

Selv om det er irriterende å ha problemer med selve vannlating, er det som regel den sterke trangen til å skulle late vannet som fyller det meste av hverdagen for menn med forstørret prostata. Det kan føre til ødelagt nattesøvn pga hyppige toalettbesøk. Mange opplever også at de vegrer seg for det sosiale liv, de er redde for å ikke rekke på toalettet raskt nok når vannlatingstrangen melder seg raskt.

Heldigvis behøver man ikke akseptere de ubehagelige konsekvensene. Det finnes ulike behandlingsmetoder som kan være til hjelp i hverdagen. 

Les mer om hvordan bruk av kateter kan være en løsning...


12 Spørsmål om prostata

1 Hva er prostata?

  • Prostataen (blærehalskjertelen) er en samling av kjertler som bare menn har.

2 Hva gjør en prostata?

  • Den produserer et sekret som er en del av mannens sæd.

3 Hvor sitter prostata?

  • Under blæren, hvor den omkranser urinrøret

4 Hvor stor er en prostata?

  • Hos et nyfødt guttebarn er prostataen på størrelse med en klinkekule og veier 1 g. Hos en voksen mann har den form og størrelse som en kastanje og veier ca 25 g. Hos en mann på 70 år veier den 30-60 g.

5 Hvorfor vokser en prostata?

  • Pga påvirkningen fra det mannlige kjønnshormonet testosteron

6. Hva er konsekvensen?

  • Det kan gi problemer med vannlatingen, fordi prostataen klemmer av urinrøret når den vokser.

7. Er det farlig?

  • I seg selv er en godartet forstørrelse av prostata ikke farlig, men det kan komplikasjonene være. Blærebetennelse og blæresten ses ofte i forbindelse med forstørret prostata, fordi blæren ikke blir ordentlig tømt. I verste fall kan avklemmingen av urinrøret skape et overtrykk, som forplanter seg høyere opp i urinveiene og gir nyresvikt. Dessuten opptrer også forstørrelse av prostata ved en prostatakreft, som kan være dødelig.

8. Hva gjør man med en forstørret prostata?

  • I flere og flere tilfeller gjør man ingenting, fordi man har oppdaget at symptomene kan avta og stabilisere seg på et nivå hvor man kan leve med det. Det er alltid en lege som skal følge med på utviklingen - og til sist ta beslutningen om behandling.

9. Kan en forstørret prostata behandles medisinsk?

  • Det finnes to former for medisinsk behandling av forstørret prostata. Den ene får den forstørrede prostataen til å skrumpe, mens den andre påvirker muskelspenninger i prostata og blærehals, slik at det blir enklere å late vannet.

10. Kan forstørret prostata opereres?

  • Det finnes en rekke metoder, men de mest brukte er:
  • TransUrethral Resection av Prostata (TUR-P), som er en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. En del av prostataen skrelles vekk ved hjelp av en oppvarmet metallslynge.
  • Laservaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av laserenergi.
  • Elektrovaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av en spesiell elektrode.
  • Hvis prostataen ikke er alt for stor, kan det noen ganger være nok å legge et snitt gjennom den uten å fjerne vev og dermed skape bedre plass rundt urinrøret.

11. Er det komplikasjoner ved operasjonen?

  • Nesten alle menn, som får skrellet vev av prostataen, får retrograd sædavgang. Det skyldes at, ringmuskulaturen i prostataen, som trekker seg sammen ved orgasme og lukker for adgangen til blæren blir skadet. Dermed skytes sæden opp i urinblæren i stedet for ut gjennom urinrøret. Det er ikke farlig, men påvirker evnen til å få barn. Et mindre antall menn får også forbigående, og i noen tilfeller permanente problemer med å få reisning. Etter operasjonen kan urinrøret også bli forsnevret pga arrvev, det ses hos ca 10%. Ca 1 % blir varig inkontinente, fordi lukkemuskelen er ødelagt, mens opptil 20 % opplever inkontinens i varierende grad, fordi urinblæren har blitt slapp etter å ha vært konstant fylt med urin.

12. Hvordan behandler man med et kateter?

  • Kateterisering er en av de eldste metoder for å behandle vannlatingsproblemer ved forstørret prostata. Det er den beste løsningen for menn, som ikke kan tømme blæren på naturlig måte. Ikke minst fordi blæren blir tømt fullstendig, så det ikke oppstår blærebetennelse. Du kan lese mer om Ren Intermitterende Kateterisering (RIK) på deb nese sidene.


Pass på prostatakreft

Forstørret prostata og prostatakreft er ikke det samme. Ettersom menn med prostatakreft ofte også har forstørret prostata, og symptomene ligner hverandre, bør man søke lege om man har problemer med vannlatingen. Den primære måten å undersøke begge deler er ved en rektalundersøkelse, hvor legen fører en finger opp i endetarmen og bedømmer prostataens størrelse og konsistens. Hvis legen kan merke at det er knuter på prostataen, vil han henvise til videre undersøkelse. I halvparten av tilfellene er knutene ikke tegn på noe ondartet.

Prostatakreft er den mest utbredte kreftformen hos menn, og nest etter lungekreft er prostatakreft den hyppigste kreftårsak.

Les mer om prostatakreft på www.kreftforeningen.no

Lukk
Engangskateter

Når et engangskateter kan være løsningen

Forstørret prostata kan behandles med medisin eller operasjon. Ofte kan et engangskateter være løsningen, både før og etter operasjonen. Alle kan lære seg å bruke engangskateter, selv om de fleste menn er litt skeptiske eller redde for det. Her forteller kontinenssykepleier Birgitte Tingsskov, Sydvestjysk Sygehus i Esbjerg om fordelene. Les mer...
Lukk

Når et engangskateter kan være løsningen

”Menn kan gå veldig lenge med sine prostataproblemer. Nylig hadde jeg en pasient, som hadde hatt vannlatingsproblemer i 13 år. Konen hans sendte han til slutt til legen.” Eksempelet som Birgitte Tingskov her forteller, sier noe om hvordan menn ofte ser på problemer i ” de nedre regioner”. Tanken på å skulle føre inn et 40 cm langt kateter i urinrøret, er ikke fristende for noen dersom det ikke er helt nødvendig. Dette er også spesielt for de som venter på å få gjort noe med en forstørret prostata.

Urinblæren består av en muskel. Når den er konstant fylt, fordi den forstørrede prostataen klemmer urinrøret, er det vanskelig å late vannet. Muskulaturen blir med tiden slapp, og har den først blitt slapp, vil det være igjen urin i blæren, selv etter at man har forsøkt å late vannet. Det kan i seg selv gi blærebetennelse og blærestein, men gir også konstant trang til å late vannet. Det er det mange menn med prostataproblem som opplever. På dette tidspunktet i forløpet kan en operasjon være en god løsning.

Når vi får en pasient med vannlatingsproblemer, kontrollerer vi alltid at blæren tømmes ordentlig. Det er sjeldent tilfelle for denne pasientgruppen, og i noen tilfeller er mengden med urin som er igjen i blæren etter vannlatingen stor, og symptomene så sterke at blæren må avlastes. Det kan skje med et permanent kateter, eller ved at pasienten lærer seg å bruke et engangskateter, sier Birgitte Tingskov.

Redd for at det skal gjøre vondt

Et permanent kateter med en urinpose kan gi blærebetennelse på grunn av dannelsen av bakterier, men det kan også gi irritasjoner i urinrøret. Dette skjer dersom kateteret blir fiksert feil, slik at penis henger nedover i et par vide underbukser i stedet for å bli holdt fast oppover i stramme underbukser. Derfor kan et engangskateter være en god løsning, særlig om pasienten er velfungerende. Dersom man kan holde en kulepenn eller knappe sine knapper, har man motorikken som kreves for å sette et kateter. Og så skal man kunne forstå viktigheten av å tømme blæren. Selv om noe gir mening, er det ikke sikkert det gir glede, sier Birgitta Tingskov.

De fleste menn er skeptiske. De kan føle det som et overgrep at de skal sette et kateter inn i urinrøret, og de er redde for gjøre noe feil og at det skal gjøre vondt. Noen opplever det som en god løsning og fortsetter behandlingen fremfor å operere seg.

Kateter og uridom etter prostataoperasjon

Prostataoperasjonen setter ikke alltid en stopper for kateterbruk. For noen blir det skapt passasje gjennom urinrøret, men det endrer ikke situasjonen med at blæremuskulaturen er blitt slapp. Det vil fortsatt være for mye urin igjen i blæren etter vannlatingen, og den konstante trangen til å gå på toaletter forsvinner ikke etter operasjonen. Noen prostataopererte kan ha nytte av å bruke engangskateter også etter operasjonen.

Operasjonen kan også medføre et nytt problem; inkontinens. Med prostataoperasjonen blir det åpnet igjen, men dersom det konstant står urin i blæren kan det sive med urin.

Det kan arte seg som etterdrypp etter vannlating eller konstant rennende urin, særlig om natten da man slapper av i musklene sier Birgitte Tingskov.

Kateteret kan hjelpe til med dette problemet, fordi det sikrer at blæren blir fullstendig tømt. Det finnes også en teknikk med dobbel vannlating, hvor man later vannet to ganger med 5 minutters mellomrom for å få blæren mest mulig tømt. Hvis det ikke er tilstrekkelig finnes det i dag en lang rekke produkter som kan være til hjelp ved inkontinens. Det kan være små innlegg som suger opp dråpene, til et ”skreddersydd” uridom med oppsamlingspose om det renner hele tiden.


SLIK LÆRER MAN RIK

Når man skal lære seg å bruke et engangskateter – Ren Intermitterende Kateterisering (RIK) – skjer det i flere omganger.

  • Opplæring og gjennomgang med uroterapeut.
  • Egen prøving med mulighet for hjelp og korrigering av uroterapeut.

Se våre veiledningsfilmer for bruk av engangskateter.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Uraterapeuter på AHUS

Opplæring i bruk av engangskateter

"Trygghet er noe av det viktigste i en opplæringssituasjon, så det bruker vi gjerne litt tid på. Skape ro og tillit til at dette skal gå helt fint..." Møt uroterapeutene på AHUS
Lukk

Opplæring i bruk av engangskateter

Uroterapeuter på AHUS

For å få en bedre forståelse av hvordan opplæringen foregår og hva som er viktig for å sikre motivasjon og riktig bruk av kateter, har vi snakket med to uroterapeuter på AHUS, Rigmor Løkken og Ole-Johnny Kornbak.

TEKST OG BILDE: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Opplæringen i bruk av engangskateter kan nok variere litt fra de ulike sykehusene, Rigmor og Ole-Johnny velger å fokusere på det viktigste. – Erfaringen vår viser at det er lurt å fokusere på det viktigste og repetere det flere ganger i løpet av opplæringen. Det er mye som skal huskes, og det er tross alt en ny og fremmed situasjon for de fleste som kommer til oss. For at de skal være litt mer forberedt på situasjonen, sender vi ut en informasjonsbrosjyre som de kan lese før de kommer, sier Ole Johnny.

Selv om vi er flere som jobber her, foregår opplæringen alltid én til én med pasienten. Vi bruker en kombinasjon av teori og praksis, og tilpasser til den enkeltes situasjon og behov. Deter viktig at vi bruker ord som er forståelige, det er lett å bruke faguttrykk som vi gjerne har på sykehuset.

Ved å vise frem ulike typer kateter lar vi den enkelte få muligheten til å velge selv hva de ønsker å bruke. I noen tilfeller foreslår vi kateter som vi mener er best, da vi ser at det kan være ulike utfordringer i forhold til håndfunksjon eller hva som kan passe inn i hverdagen. Vi går gjennom bruk av kateter og hvordan det skal gjøres. Vi kan bruke illustrasjoner for å forklare. Velger de å bruke et kateter fra Coloplast, har vi også en videobok som er en fin måte å vise bruken på, også som repetisjon etter at de har prøvd selv.

videobok

Se instruksjonsvideoer

Trygghet er noe av det viktigste i en opplæringssituasjon, så det bruker vi gjerne litt tid på. Skape ro og tillit til at dette skal gå helt fint, og at det vil bidra til en bedre hverdag. Vi setter av 1,5 time til opplæring, da vi mener det er viktig med god tid. Jeg pleier å si at jeg har gjort dette noen ganger før om de er utrygge, og at det pleier å gå bra, sier Rigmor med et smil.

– Alle må prøve selv her på poliklinikken, slik at vi ser at de får det til på en god måte, og for de aller fleste går det helt fint. Deretter går vi gjennom prosedyren og rutinene igjen. Vi fokuserer mye på hvor ofte de skal kateterisere seg i løpet av dagen, og hvorfor de skal gjøre det. Vi hører ofte «det var ikke så ille som jeg trodde», sier Rigmor.

Oppfølging de første dagene etter opplæring

Etter opplæring på poliklinikken pleier vi å følge opp på telefon etter et par dager, og de er selvfølgelig velkomne til å ringe oss om det er noe før det. Noen ganger tar vi oppfølging her på poliklinikken etter noe dager, men som oftest er det oppfølging her først etter noen måneder. 

Hvorfor følge rådene?

En av grunnene til at man ofte ikke følger rådene kan være at man ikke forstår helt hvorfor man skal bruke kateter. Derfor er det viktig å forklare nytteverdien, det kan være at man får sove hele natten uten å måtte løpe på toalettet flere ganger. Reduksjon i hyppigheten av urinveisinfeksjoner (UVI) kan også være en annen fordel ved å bruke kateter som anbefalt. Mange er redde for at de skal få UVI av å bruke kateter, men ved riktig bruk og god hygiene er ikke det noe problem. 

– Det handler mye om å få økt forståelse for at det å bruke kateter kan bidra til en en bedre hverdag og at man slipper å tenke så mye på hvor det er toaletter, og om man rekker dit i tide. De som opplever utfordringer og symptomer i hverdagen er ofte mer motiverte til å gjennomføre i henhold til planen, enn de som ikke merker noen forskjell om de bruker kateter eller ikke.

Hvem har nytte av RIK (Ren Intermitterende Kateterisering)?

Det er flere årsaker til at RIK kan være en god løsning. Det kan være nevrologiske årsaker, som skader på ryggmargen, MS, Parkinson eller slag. Mange vil måtte bruke kateter i en periode etter en prostataoperasjon eller andre operasjoner. Kvinner kan også trenge det etter fødsel, da ser vi ofte at det kan være for en periode, men noen må fortsette å bruke kateter. 

De som er plaget med lekkasje kan ha stor nytte av kateter, da de får tømt blæren skikkelig og risikoen for lekkasjer reduseres. Har man retensjon, ikke får tømt blæren, er det viktig med kateter og at man gjør det ofte nok. Det skal ikke helst ikke være mer urin enn 300-400 ml i blæren ved tømming. 

Utfordringer med vannlating, som lekkasje eller retensjon, kan være de første symptomene på sykdommer, som for eksempel MS. Dette er en sykdom man kan oppdage som følge av at pasienten er til utredning for urologiske problemer.

Viktige rutiner

Det snakkes mye om gode rutiner i forhold til bruk av kateter, hva mener dere det er viktig å tenke på?

Det viktigste er at man gjør det ofte nok og sikrer at man tømmer blæren helt hver gang. For å sikre at blæren tømmes helt, skal man dra kateteret forsiktig ut for å få med urinen som også ligger nederst i blæren. Det å tømme på kvelden er spesielt viktig, da sikrer man god nattesøvn fordi man slipper å stå opp flere ganger i løpet av natten for å tisse. Det er også viktig med tanke på å forebygge urinveisinfeksjoner, da bakterier gjerne trives godt i urin som ligger lenge i blæren, sier Ole Johnny.

Når det gjelder hygiene er det selvfølgelig viktig med god hygiene, men ikke overdrevet heller. Det holder normalt å vaske seg nedentil en gang om dagen, så fremt  man ikke er plaget med urin- eller avføringslekkasjer. Du skal ikke bruke sprit for å vaske rundt urinrøret før kateterisering. For mye vask og bruk av sprit tørker ut huden og ødelegger den naturlige barrieren.

– God håndhygiene er viktig, bruk såpe og vann, og vask hendene godt. Har du ikke tilgang til såpe og vann eller er på steder hvor du føler det er urent, kan håndsprit brukes i tillegg til vanlig håndvask.

Valg av kateter

Vi lar den enkelte i størst mulig grad få velge kateter selv, det er viktig at det er enkelt for de å bruke og at det passer i deres hverdag. Noen ganger må vi hjelpe til med å ta et valg, ut fra hvordan vi ser at de håndterer kateteret, dette er for å sikre at de skal klare å bruke det så ofte som de anbefales.

Sammen finner vi en løsning for hvor de kan hente kateter, dersom de ønsker bestiller vi første leveranse. De kan selv velge hvor de vil hente det, eller om de vil få det levert hjem på døren. Mange apotek og bandasjister tilbyr gratis levering hjem. Har vi opplæring på en fredag, og vi er usikre på om de får levert produkter samme dag, sender vi gjerne med litt ekstra fra poliklinikken slik at de har til over helgen. Det er viktig for oss at vi kan hjelpe folk, sier Rigmor.

Jeg må si at vi jobber med en fin pasientgruppe, de er takknemlige og jeg føler at jeg gjør noe godt for de, avslutter Rigmor.


Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 1-2020Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Dan foran en elv

Kateter er ikke et hinder for meg, det er et hjelpemiddel

Dan Jacobsson hadde akkurat fyllt 65 år, og så frem til å leve et godt liv som pensjonist – så tok livet en ny vending. Han ble diagnostisert med kreft i urinblæren og måtte gjennom en operasjon og påfølgende behandling. Det ble mange tanker i denne tiden, var dette slutten? Nå, fem år senere, er Dan kreftfri og nyter livet. Les hele historien...

Artikkelen er tidligere publisert i «Rikare vetande», Coloplast AB, Sverige
Oversatt av Lena Lyseggen Brenden

 

Når operasjon er eneste alternativ

Da Dan fikk beskjeden om at han hadde fått kreft spurte han legen hvilke valg han hadde. «Det er ikke noen å velge mellom, det finnes bare et alternativ», svarte legen. I operasjonssalen på Karolinska Universitetssjukhuset i Solna ventet et team av leger, sykepleiere og en operasjonsrobot.

- Der står du med dine fem armer og venter på meg, sa jeg til operasjonsroboten. Da lo de av meg. Teamet gjorde en fantastisk god jobb, sier Dan.

Under operasjonen fjernet de urinblæren og erstattet den med en ny blære som ble laget av en del av tarmen. Etter operasjonen og cellegiftbehandlinger ventet et kreftfritt liv for Dan, men det innebærer nye rutiner for hvordan han tømmer urinblæren. Nerven fra urinblæren til hjernen fungerer ikke lenger.

Engangskateter er en del av hverdagen

- Fordelene med SpeediCath® Flex er at jeg ikke trenger å tenke på å fylle på vann, sammenlignet med andre kateter jeg har prøvd. Tuppen er fleksibel og kateteret er ferdig fuktet, noe som gjør det enkelt å føre inn. I begynnelsen synes jeg røret var litt mykt men det er en vanesak. Man må bare lære seg teknikken og ha en stødig hånd.

Dan har også utfordringer med urinlekkasje og bruker derfor Conveen® Optima uridomer på natten.

- Om natten merker du ikke lekkasjer, og ettersom du rører på deg uten å vite det er det viktig at uridomet fungerer bra. Jeg har prøvd en annen type tidligere, men Conveen Optima fungerer fint, det har en god passform og sitter godt.

Livet er nesten som før

Takket være kateter og uridomer lever Dan livet nesten som før kreftdiagnosen. Forskjellen ligger først og fremst i en endret prosedyre for toalettbesøk og mer planlegging. - Å gå på toalettet er annerledes i dag, men takket være at produktene er så enkle å bruke er ikke noe problem. Jeg må ha med meg noen ekstra kateter, og alltid ha kontroll på hvor det er toalett når jeg ikke er hjemme. Det venner man seg til, i dag tenker jeg ikke så mye på det. Mennesker er jo så flinke, vi aksepterer og godtar situasjonen raskere enn vi tror, mener Dan.

Tankene går også til verdensrommet av og til

- Jeg fasineres av det, planeten og solsystemet vårt. Jeg ser gjerne på program om det, og hver eneste gang slår det meg hvor små vi er i den store sammenhengen. Det er egentlig helt utrolig at vi kan få sykdommer som kreft, men fantastisk at vi kan kurere den i mange tilfeller. Det er en fantastisk planet vi har fått muligheten til å leve på. Jeg er takknemlig for den flaksen jeg har hatt, og at jeg fortsatt får være her. Jeg nyter hver eneste stund, ler han.

Du er ikke alene om sykdommen

Dan opplever at jo oftere han snakker om sykdommen og sin nye livssituasjon, desto oftere møter han mennesker som har gått gjennom lignende opplevelser. Hans tidligere arbeidskamerat har fått stomi og bruker pose på magen. - Det er fint å kunne prate med andre som vet hvordan det er, men vi prater mest om hvor heldige vi er. Som min tidligere kollega sa, «tenk hvor mye verre det kunne blitt». Jeg tenker ofte på det. Kateter er ikke noe hinder for meg, det er et hjelpemiddel, konstaterer han.

Fremtiden skal nytes

Fremover tenker Dan at han skal nyte livet som pensjonist, og ser ikke negativt på fremtiden. - Jeg ser frem til å fortsette å reise, slik jeg gjorde før kreftsykdommen. Solen er min venn og jeg elsker å bade. Derfor reiser jeg gjerne til varmere breddegrader nå som det er kjøligere i Sverige, avslutter Dan.

SpeediCath-sortiment

Bestill gratis vareprøver på SpeediCath
Lukk
Kvinne i rullestol

Hvorfor Coloplast Assistanse?

En større markedsundersøkelse viser at de som har vært i kontakt med oss er veldig godt fornøyd og anbefaler dette til andre i samme situasjon. Her får du svar på de 5 mest vanlige spørsmålene om Coloplast Assistanse. Gå til spørsmål og svar om Coloplast Assistanse
Lukk

Spørsmål og svar om Coloplast Assistanse

Hva er Coloplast Assistanse?

- Coloplast Assistanse er et uforpliktende tilbud til deg som bruker stomi- eller kontinensprodukter. Coloplast Assistanse er også for de som ikke bruker Coloplast-produkter.

Vi i Coloplast har i mange år hatt et servicetilbud til mennesker som bruker slike produkter, fordi vi erfarer at det er et stort behov for det. Det kan være ganske forvirrende å forsøke å få en oversikt innenfor alle disse produktene, bare vi i Coloplast har over 900 forskjellige produkter. Coloplast ønsker å bidra til å gjøre det enklere å finne den løsningen eller kombinasjonen som er best for deg.

Hvorfor registrere seg i Coloplast Assistanse?

- Når man starter å bruke stomiutstyr eller kateter så er det viktig å finne frem til de produktene som passer for deg. En annen ting som også kan være utfordrende er å skape gode vaner for stomistell eller kateterisering, og å få det inn i hverdagslivet på lik linje med det å ta en dusj for eksempel. Eller å bli mentalt vant til at man faktisk er nødt til å gjøre dette hver dag for at kroppen skal «virke» slik at livet kan gå videre.

Coloplast tilbyr informasjon slik at du enklere kan håndtere ulike utfordringer gjennom vårt Assistanse magasin, poster på Facebook eller på vår hjemmeside.

Kan jeg ringe og snakke med dere om jeg har spørsmål?

- Ja, du kan ringe oss dersom du har spørsmål eller utfordringer. Coloplast har 5 flinke sykepleiere som kan nås på telefon 22 57 50 20 alle hverdager mellom kl 9.00 – 16.00. De kan gi deg gode råd og veiledning slik at du finner det som er riktig for deg. Du kan også bruke vårt kontaktskjema hvis du vil bli oppringt. 

I tillegg til sykepleiere på telefon har vi ulike verktøy på vår nettside som også kan hjelpe deg å få oversikt over hva som kan passe for deg.

Dersom vi ikke kan hjelpe deg, eller mener at andre er mer skikket til å hjelpe deg med din utfordring, så vil vi veilede deg til å finne rett sted å søke hjelp.

Hvordan kan jeg få denne informasjonen og magasinene tilsendt?

- Du kan registrere deg på www.coloplast.no/assistanse, du er også velkommen til ringe oss på 22 57 50 20.

Hvordan vet jeg at jeg er registret hos dere?

- Dersom du allerede i dag mottar Assistanse magasinet i posten eller mottar nyhetsbrev på e-post, er du registrert hos oss og vil fortsatt motta relevant informasjon som er tilpasset din situasjon. Har du spørsmål om dette er det bare å ta kontakt.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Kenneth Jørgensen

På to hjul i svingene

Sola luner godt på den åpne, romslige takterrassen. Fire steinkast unna strekker Eidangerfjorden seg dovent ut mot horisonten. Et par godt voksne damer nyter sola i hver sin fluktstol, myser og hilser blidt til rockeren som triller ut døra med fanget fullt av kaffekopper. Kenneth Jørgensen (47) ordner opp – slik han alltid gjør. Møt Kenneth Jørgensen
Lukk

På to hjul i svingene

Kenneth med solbriller

– Det var ingen voldsom smell, jeg kjørte i 52 km/t. Kenneth forteller nøkternt om bilulykken den vinterdagen i 1998 som bråsnudde livet hans. Fra å frese rundt med tohjuling på motocrossbane og i trialløypa endte han opp med en annen «tohjuling» – rullestolen.

Tekst: Einar B. Strømstad, Foto: Tor Lindseth og private bilder

For mange er det naturlig å si «lenket til rullestolen». For Kenneth er det slett ingen sannhet.  – Har du en rullestol, har du alt du trenger! Kenneth Jørgensen (47) tar et godt drag av e-sigaretten. Energien stråler og det litt fandenivoldske blikket er direkte. 

Kenneth bruker energien aktivt, og tar den lidenskapelig ut et mangfold av interesser og ambisjoner. Musikken er til stede i hele hans liv. Rockabilly ligger hjertet nærmest, men lidenskapen for rock er gjennomgripende. – Mitt største idol er nok Joe Strummer, legendarisk frontmann i The Clash. 

Bandet var opprinnelig et punkband, men blandet etterhvert mange musikksjangre inn i rocken; alt fra reggae og ska til rockabilly. Strummer er ikke med oss lenger, men både musikken og sitatene hans lever til fulle, noe bildene på veggen i den hyggelige  ungkarsleiligheten til Kenneth vitner om.

Kenneth har bokstavelig talt streket opp linjene fra sin musikklidenskap til sin egen situasjon. På underarmen har han tatovert «CrippleBilly»: Et slags statement som effektivt kan «sette ut» folk. – Du kan kalle oss mye forskjellig, det er ikke så viktig. Funksjonshemmet, handicappet, nedsatt funksjonsevne..., det spiller ingen rolle. Men det er ikke lov å si at vi er krøplinger! 

Likevel har Kenneth et alter ego som heter «Cripplebilly»? – Det er rett og slett meg, flirer Kenneth og er ferdig med diskusjonen.

Veien videre

Etter ulykken ville Kenneth så raskt som mulig tilbake til et aktivt liv. Han ville se framover, og han  ønsket å gjøre rullestolen til en ressurs.  – Jeg orienterte meg om hvor jeg kunne få inspirasjon til å komme videre. Jeg fant informasjon om en kar i Sverige, Åke Nordset, som rett og slett er en «rulle-stol-guru». Dette ble det store vendepunktet – eller startpunktet. Målet var å se mulighetene, og ikke fokusere på hindringene. Etter fem intense dager hadde jeg lært å gjøre alt som er mulig med rullestolen. Siste dagen av kurset tok Åke oss med på t-banen. Der gikk vi av på en stasjon hvor heisen opp til gateplan ikke  fungerte. – Det er bare 50 trappetrinn, vi går opp, sa Åke og sendte meg av gårde uten hjelp. Da jeg kom på toppen av trappen føltes det som om jeg hadde vunnet en olympisk seier. Etter Sverigeturen har Kenneth rundet alle livets svinger på to store hjul. 

Kenneth Jørgensen

– I Stockholm oppdaget jeg Camp Spinal-konseptet, som er blitt en viktig del av meg og mitt liv. På Camp Spinal møter nyskadde og skadde muligheten til å lære å leve et normalt liv. Treningen skjer gjennom likemann-prinsippet, det betyr at instruktørene også er funksjonshemmet. Jeg er med på campen som instruktør og mentor. Det gir meg mye å kunne inspirere andre gjennom å dele egne erfaringer som rullestolbruker. Her snakker vi åpent om utfordringer og muligheter, teamene spenner fra rullestolbruk, fritidsaktiviteter til sex og samliv. 

Hver sommer er det samling på Toppidrettssenteret i Oslo. Der trener deltakerne sammen med kremen av norske idrettsutøvere. – Det er utrolig inspirerende og nyttig, sier Kenneth, som blant andre trekker fram Aksel Lund Svindal som en inspirator og pådriver.

Kenneth har vært med på Camp Spinal i 20 år, som arrangeres både som sommer- og vintersamlinger. – Sunnaas-stiftelsen er dyktig, og utvikler gode mentorverktøy som gjør oss enda bedre i stand til å inspireres til at rullestolen er dét du trenger for å kunne leve som andre.

Kenneth JørgensenKenneth er selv et forbilde. Til daglig jobber han som grafisk designer i det internasjonale selskapet Bilfinger på Herøya. I tillegg driver han en egen designvirksomhet. Leiligheten vitner tydelig om en kar med mange interesser. Modellfly, droner, musikkanlegg, kunst og bilder av «fete» biler. Apropos gromme biler, ved inngangen til leilighetskomplekset på Heistad utenfor Porsgrunn, står Kenneths lekre råtass av en BMW parkert pent inntil inngangen. – Jeg liker designet, sier han og flirer.  

Kenneth er glødende samfunnsinteressert, og i 16 år har han engasjert seg i partiet Rødt. Nå er han vararepresentant til kommunestyret, og har et særlig hjerte for de som har ekstra utfordringer. Men hjertet banker ikke bare for lokale utfordringer, en av de  opplevelsene som har preget ham er året han jobbet i Kambodsja. 

Kenneth i KambodsjaNasjonen er en av de mest fattige og korrupte i verden, hvor landets rikdom i stor grad ligger i hendene på en elite. – Ca 10 prosent av landets innbyggere er steinrike, resten er fattige. Og aller minst har kanskje de som er funksjonshemmet, sier Kenneth mens han gestikulerer ivrig over kaffekoppen. – I 2016 fikk jeg i oppdrag å reise til en by som heter Battambang, som er Kambodsjas nest største by med om lag 600 000 innbyggere. Jeg ble sendt dit som brukerkonsulent av Sunnaas sykehus til et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede. Mitt engasjement ble finansiert av Norec (tidligere Fredskorpset), og prosjektet drives av en fransk ideell organisasjon. I tillegg til meg var det et norsk helseteam. – Den viktigste ressursen jeg hadde med meg var min egen erfaring og engasjementet i Camp Spinal. Jeg måtte skape min egen plass.

Kenneth i tuk-tukUtfordringene sto i kø – hvilket de dessverre fortsatt gjør. Det var meningen at myndighetene skulle ta over senteret, men det finnes ikke penger. Det finnes heller ikke medisiner. Helsebudsjettet er det laveste av de nasjonale budsjettene, og det finnes nesten ikke hjelpemidler. Samtidig er det meget dyrt å kjøpe utstyr fra utlandet. Gode råd blir ofte billigere, og Kenneth er en praktisk, kreativ og handlekraftig kar. Han begynte å tegne og bygge hjelpemidler og utstyr med materialer som var tilgjengelig lokalt. Rullestoler, en motorisert tuk-tuk (motorsykkel med tre hjul som brukes som taxi) som hadde plass og tilgjengelighet til rullestolbrukere, traller hvor pasienten kan ligge på magen mens de bruker hendene til å trille seg fram. Sammen med lokale kolleger Kenneth klarte å få til mye som gjorde hverdagen lettere. – Det er viktig å tenke løsning og bruke kreativiteten ut fra de ressursene som er tilgjengelige.

I Kambodsja er det mange som bli kvestet i trafikken og på arbeidsplassen. Særlig er bygningsarbeidere utsatt. Tuberkulose og virus er andre grunner til at mange blir ryggmargsskadet. De fleste blir liggende hjemme, og er utsatt for trykksår og blodforgiftning. Urinveisinfeksjon er også et problem, noe som er enkelt å unngå ved tilgang til kateter og opplæring i hygiene. Dessverre er det et formidabelt uløst behov for livsviktig behandling og assistanse, særlig på landsbygda. Dessverre dør de fleste som får en nakkeskade etter kort tid på grunn av manglende behandling og bistand. Det samme er skjebnen for 75 prosent av de som har fått en ryggmargskade. Det er fryktelig, og samtidig er det ingen blant eliten i Kambodsja eller i Vesten som bryr seg, sier Kenneth innbitt.

Kambodsja har satt seg fast i Kenneth, og i fjor var han tilbake. Han er med og bygger en skole som er tilrettelagt for barn og unge med funksjonshemming. Rent vann er kritisk, og Kenneth og hans partnere har blant annet investert i et regnvannanlegg som forsyner skolen med friskt vann.

Camp Spinal er en rød tråd i Kenneths liv og engasjement. Og neste år begynner et nytt kapittel i historien om Kambodsja og Kenneth. Han skal starte prosjektet som skal ta Camp Spinal til Kambodsja i en light-versjon sammen med en kambodsjansk ressurs som heter Thona. Han har også en ryggmargsskade etter en bilulykke og har erfaring fra konseptet etter å ha vært deltaker på Camp Spinal i Norge. – Dette gleder jeg meg til, vi kjenner hverandre godt, og Thona er en dyktig og seriøs kar som er dedikert til oppgaven.

Kenneth Jørgensens liv er preget av mangfold og vidsyn, og av at ingenting er umulig. Livet byr på mange svinger, og CrippleBilly runder dem alle. 

Det er langt fra Kambodsjas hete til bobsleighbanens islagte kurver. Nå er det nye arenaer og svinger som blir erobret. Kenneth har alle år vært opptatt av sport, gjerne av det mer ekstreme slaget. Alpint, isbrekjøring, padlebrett, jetski, dykking og vannski er noen av aktivitetene som byr på det riktige adrenalinkicket. – Selv om du utsetter kroppen for over 4G i svingene, merker du ikke farten. Jeg kjører etter noter, akkurat som i rally. Jeg må på forhånd ha satt meg inn i hvordan jeg skal kjøre, det krever topp konsentrasjon. Å kjøre monobob er et drøyt minutts sammenhengende adrenalinkick, sier Kenneth, som er en av to utøvere på høyt nivå i Norge. Treningen skjer i OL-anlegget utenfor Lillehammer. – Jeg har blitt skikkelig hekta, gliser han.

Grenen er ny, Kenneth ble – naturlig nok – spurt om han ville være med å både delta og promotere sportsgrenen. Han ble aktiv utøver i 2015, og året etter deltok han i sitt første World Cup-renn. – Vi er flere som jobber for å få monobob inn som en gren i paralympics. Dette er en omstendelig jobb, og ting tar tid. Søknaden om å få monobob inn i lekene i Beijing i 2022 ble avslått, men vi gir oss ikke. Det er et lite håp om at vi kan få være med i Italia i 2026. I dag er vi 25-30 aktive kjørere, målet er å doble dette ganske raskt. Jenter og gutter kjører i samme klasse, og nivået begynner å bli høyt.

Kenneth JørgensenKenneth ser utover Eidangerfjorden. Tar ettertenksomt en slurk av kaffekoppen. Rockeren, politikeren, forkjemperen, designeren, ekstremsportutøveren, motorentusiasten, brukerkonsulenten, mentoren. CrippleBilly. Mannen som rappellerte 35 meter ned fra taket på Oslo rådhus – i rullestol – mens Bettan sto på taket og sang. En effektiv måte å markere åpningen av en rehabiliterings- kongress Typisk Kenneth. 

Foran 47-åringen ligger garantert nye utfordringer og muligheter. Han gleder seg allerede til det som kommer rundt neste sving.


Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 2-2019Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Vaske hender grundig

Det tar minst ett minutt å vaske hendene grundig

Du vet at du bør vaske hendene før kateterisering. Men vet du hvordan du skal vaske dem? Slik vasker du hendene grundig

Du vet at du bør vaske hendene før kateterisering. Men vet du hvordan du skal vaske dem? 

Forebygge infeksjoner

Enhver infeksjon er en for mye. Det er et klart budskap fra mange sykepleiere.

En infeksjon er alltid en uønsket komplikasjon. Den kan være smertefull og kreve innleggelse på sykehus. Kateterbrukere har økt risiko for urinveisinfeksjon, som i verste fall føre til alvorlige komplikasjoner om den ikke behandles.

Selv om en infeksjon kan behandles med antibiotika, er det bedre å unngå den helt. Antibiotika kan som følge av ubalanse i tarmfloraen gi en tarminfeksjon, dette vil igjen kunne øke risikoen for at du får bakterier inn i urinrøret og nye urinveisinfeksjoner.

Halvparten av bakteriene er igjen på hendene

Når vi snakker om hygiene i forhold kateterisering, er det særlig håndhygiene vi har fokus på.

Alle bør ha god personlig hygiene, også kateterbrukere, ved å dusje og skifte undertøy hver dag.

I forbindelse med kateteriseringen er håndhygienen ekstra viktig. Hendene er kilde nummer en for å overføre bakterier til kateteret. Dersom man rører ved den delen av kateteret som føres inn i urinrøret og opp i blæren, er ikke alltid god håndvask nok til å hindre bakterier i å komme til blæren. Fortsatt kan rundt halvparten av bakteriene være igjen på hendene. I noen tilfeller vil det være bra å kombinere god håndvask og bruk av håndsprit, på den måten vil rundt 99% av bakteriene være borte.

Det beste vil være at du lærer en god teknikk for kateterisering som gjør at du ikke trenger å ta på den delen av kateteret som føres inn i urinrøret. Det finnes ulike typer kateter som kan gjøre det enklere å finne et som passer deg.

Bruk av håndsprit før kateterisering

Problemet er at så snart du har rørt ved noe etter at du har vasket hendene, er de igjen «forurenset». Det er en av grunnene til at det kan være en god ide å bruke håndsprit rett før kateterisering. Særlig om du er på steder hvor du er usikker på om det er helt rent.

Med tanke på bakteriene rundt urinrøret skal man ikke vaske seg med såpe og vann ved kateterisering, det vil tørke ut og irritere huden. Daglig vask er tilstrekkelig, dersom området er rent. Bruker man en våtserviett ved vask, skal det skje i en bevegelse vekk fra urinrøret, så man ikke fører bakterier til urinrøret.

Slik vasker du hendene

  1. Start med å gjøre hendene våte med kaldt eller lunkent vann.

  2. Bruk flytende såpe. Det kan vokse bakterier på en håndsåpe i en såpekopp. En antibakteriell såpe er ingen garanti for å drepe bakterier, og er ikke bra for miljøet.

  3. Gni såpen godt inn i hendene, også mellom fingrene og ved neglene, så den skummer opp. Fortsett med å gni hendene mot hverandre i ca 15 sekunder. Såpen løser opp fett og urenheter, den dreper ikke bakterier. Det er den mekaniske prosessen når man gnir hendene mot hverandre som fjerner bakteriene.

  4. Skyll såpen av hendene, steng om mulig kranen med håndbaken, og tørk hendene med engangshåndkle. Husk at håndklær kun er rent første gang. Alt i alt bør det ta minst et minutt fra start til slutt å vaske hendene hvis det skal være grundig.

Slik vasker du hendene


 

Bestill gratis håndsprit

HåndspritHygiene er ofte en utfordring når du er på reise. Da er det smart å ha med seg antibakteriell gele som desinfiserer hendene.

Bestill to flasker GRATIS håndsprit

Lukk
Anders Nupen

Bruk hue når du skal stupe

Sommerferien siste bad endte ikke som forventet. Anders stupte ut i vannet, men det ble ikke som han hadde tenkt, det endte med brudd i nakken. Les hele historien...
Lukk

Bruk hue når du skal stupe

Sommerferien siste bad endte ikke som forventet. Anders stupte ut i vannet, men det ble ikke som han hadde tenkt, det endte med brudd i nakken.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden, Foto: Private bilder og Lena Lyseggen Brenden

Et stup kan endre livet for alltid

Til sommeren er det 11 år siden ulykken, hvor Anders brakk nakken. Det var sommerferiens siste tur til Glomma for å bade.
– Vi dro ned til Glomma for å bade, rett ned for der vi bor. Jeg hadde med kona og sønnen Halvor som da var halvannet år.
– Jeg tok god fart og skulle stupe langt ut, men fikk et overslag, så jeg gikk rett opp og rett ned. Jeg tenkte at dette går galt, så nå må jeg stupe salto i vannet, men da var hodet mitt allerede i bunnen. Så brakk jeg nakken, sier Anders. Venner og familie fikk trukket Anders på land. De forsøkte å finne ut om han var skadet, men da han ikke kjente noe nedenfor brystet forsto de alvoret. Han havnet på sykehuset. Jeg spør om han tenker på dette når sønnen er i Glomma for å bade, men han sier klart at det skjer ikke to i samme familie, så det er ikke noe han er redd for.
– Bruk hue når du stuper så går det fint, sier Anders.

Lever et aktivt liv

Anders var aktiv før skaden og har alltid drevet med idrett og trening. Når vi ser på aktivitetsnivået i dag, både med trening og organisasjonsliv, er det ikke mye ekstra tid igjen i kalenderen. Anders bor fortsatt i huset på Kongsvinger, et hus han var nesten ferdig med å pusse opp da han skadet seg. Huset har tre etasjer og kanskje ikke det vi tenker på som rullestoltilpasset.
– Det skal ikke se ut som et funkishjem, sier Anders. Han er tydelig på at det ikke skal bære preg av at han sitter i rullestol, det eneste som er tilpasset er en trappeheis. Hverdagen fungerer fint, og han har funnet sine løsninger for å klare ting på en god måte.
– Jeg trener hos fysioterapeut fire ganger i uka, to ganger her i Kongsvinger og to ganger i Elverum. De har noe spesialutstyr i Elverum, det er grunnen til at jeg drar til dit. Ettersom jeg har vært med på prosjekt Walk, ønsker jeg å fortsette med tilrettelagt trening i forhold til dette. Det bidrar til at jeg opprettholder funksjonsnivået jeg har i dag, sier Anders.
– Jeg ønsker jo selvsagt å få mer tid til å sykle, pigge eller gå mer på ski, men tiden strekker ikke til. De ukene sønnen Halvor er hos meg, skal jeg også følge opp han på treninger, sier Anders.

Anders NupenEngasjert - en god beskrivelse av Anders

Anders er ikke i jobb, men er engasjert på mange områder.
– Jeg brenner for det jeg gjør, sier Anders.
Anders engasjerer seg både for sønnen og mange andre, i KIL, friidrettsgruppa har han ansvar for trenerne. Han er leder i hovedstyret til LARS, Landsforeningen for Ryggmargsskadde og leder for LARS Innlandet. Er med i styret til NHF Innlandet og i Glåmdalen, i tillegg er han med i brukerutvalget til NAV både for Kongsvinger og for Innlandet og sitter i utvalget for tekniske hjelpemidler for NAV Hedmark. Mye av tiden brukes for å bidra til å hjelpe andre som ønsker å komme seg ut å være aktive og leve det livet de ønsker.

Anders har travle dager, men må også av og til roe litt ned på dagen og slappe av. Skaden gir en del spasmer, som gjør at nattesøvnen kan bli dårlig. Humøret og pågangsmotet er det derimot ikke noe å si på.

Viktigheten av gode hjelpere i hverdagen

Engasjementet for å sikre tilgang til gode hjelpemidler for alle handler mye om at Anders ser betydningen av dette for at hverdagen skal være enkel. Dette gjelder både rullestol, utstyr til aktivitet og ikke minst medisinsk utstyr.
– Utstyret skal være funksjonelt og bare fungere, sier Anders. Jeg spør hva han mener er viktig i forhold medisinsk utstyr.
– Det er godt det er flere muligheter for å velge det som passer den enkelte best. At dere lytter til hva vi trenger, og at det er utvikling av nye produkter, særlig har dere i Coloplast vært flinke til dette, sier Anders.
– Som det nye SpeediCath® Flex kateteret deres, det er så enkelt å åpne. Tuppen er helt unik og gjør at det er enkelt å innføre, og hylsen bidrar til at vi opprettholder god hygiene, sier Anders.
– For mange er det også viktig å ha en diskre løsning, slik at ikke alle ser at de har med seg et kateter. SpeediCath Flex har en så nøytral og anonym farge at det ikke er så enkelt for andre å se hva det er. Pakningen betyr mye, sier Anders. Anders selv får det han trenger av medisinsk utstyr levert på døra, og det fungerer fint for han.


SpeediCath® Flex

SpeediCath Flex

  • Tørr innføringshylse
  • Fleksibel tupp
  • Med eller uten integrert urinpose

Bestill gratis vareprøver:

SpeediCath Flex og SpeediCath Flex Pocket

SpeediCath Flex Set med integrert urinpose

Lukk
Mann holder SpeediCath Compact Mann

Ivaretar du urinveiene dine?

Fra litteraturen vet vi at urinveisinfeksjon er den mest vanlige komplikasjonen for de som utfører selvkateterisering. Følgende faktorer er nevnt som viktige i forhold til å forebygge urinveiene best mulig.¹ Les mer...
Lukk

Ivaretar du urinveiene dine?

Referanser

1) Wyndaele J.2002, intermittent catheterization, which is the optimal technique? Spinal Cord 40, pp 432-437, 2) EAUN Guidelines 2013, Vahr et al. 2013. Catheterization, Urethral Intermittent in adults. 3) De Ridder et al.2005, 4) Gardenas et al. 2011, 5) Fader M, Moore KN, Cattenden AM, et al. Coated catheters for intermittentcatheterization Smooth or sticky? BJU int. 2001; 88:373-7. 6) Steensballe et al 2005, 7) EAU Guidelines 2013,8) Si Afsar et al. Spinal Cord 2013, 9) EAUN Guidelines 2009, Stahrer et al. European Urology 56 (2009) 81-88,10) Bakke et al. 1997, 11) Sabalé E. Editor. Adherence to long term therapies: evidence for action. Geneva World-Health Organization, 2003, 12) Results from SpeediCath Compact Male evaluation 896 users, nov.2010 -June2012, 13) Pinder B et al. Patients Preference and Adherence 2015, 9381-388.

Fra litteraturen vet vi at urinveisinfeksjon er den mest vanlige komplikasjonen for de som utfører selvkateterisering. Følgende faktorer er nevnt som viktige i forhold til å forebygge urinveiene best mulig.1

Tekst: Marianne Halvorsen Nyhuus

Viktige faktorer:

  • God kateteriseringsteknikk
  • Bruk av ulike katetertyper
  • God opplæring av alle som lærer opp brukeren i selvkateterisering
  • God compliance (etterlevelse av anbefalinger om tappefrekvens)

God kateteriseringsteknikk:

Opplæring i en god teknikk ved selvkateterisering er viktig, men det finnes kun begrensede studier tilgjengelig som sammenligner de ulike teknikkene, ren og steril teknikk. I tillegg er ingen av de nevnte teknikkene bevist å hjelpe for å redusere urinveisinfeksjoner mer enn andre. 1,2

I Norge er ren teknikk tilstrekkelig ved selvkateterisering utenfor sykehuset, dersom ikke annet er anbefalt av helsepersonell.

Bruk av hydrofile kateter

Sammenlignet med ikke-hydrofile katetre, reduserer hydrofile katetre risikoen for komplikasjoner i urinveiene i form av urinveisinfeksjoner, skade på uretra, og brukere av hydrofile katetre er mer fornøyde brukere.3-6

God opplæring

God og tilpasset informasjon er en viktig faktor. Opplæring i hvordan gjennomføre selvkateterisering er grunnleggende for å opprettholde riktig kateteriseringsfrekvens og redusere urinveisinfeksjoner2,7,8

Compliance

Effekten ved compliance har blitt godt dokumentert. Det er en klar sammenheng mellom antall kateteriseringer, resturin og risikoen for urinveisinfeksjoner og komplikasjoner. Selvkateterisering skal gjennomføres 4-6 ganger per dag for å sikre at blærevolumet ikke overstiger 400 ml.1,9,10

Til tross for at compliance er nøkkelen til å sikre god ivaretakelse av urinveiene, er overgangen fra sykehus til hverdagen hjemme en utfordring når nye rutiner skal innføres. I 50% av tilfellene vil ikke det behandlingsregime som bruker og behandler ble enige om gjennomføres.11

Hvilke barrierer er det mange typisk kan møte i hverdagen som fører til lavere compliance?

  • Begrensninger i sitt sosiale liv
  • Endret selvbilde
  • Tid og planlegging - selve prosedyren med kateterisering tar for lang tid

Både god opplæring og god oppfølging er viktige faktorer for å bemøte dette. I tillegg er produkter som kan gjøre hverdagen lettere for brukeren også viktig for å sikre god compliance, med andre ord produkter som er tilpasset brukerens livsstil.

Tømmer du blæren ofte nok?

Symptomer ved urinveisinfeksjon

Hvis du ikke tømmer blæren regelmessig eller ikke tømmer den helt, kan du risikere at bakterier i urinen sprer seg og gir infeksjon i blæren eller urinveiene.

Symptomer kan være:

  • Tisser ofte med små mengder urin
  • Svie ved vannlating
  • Sterk lukt fra urinen
  • Smerter og feber
  • Forekomst av blod i urinen

Gode tips og rutiner

  • Tøm blæren ofte nok
  • Tøm blæren helt tom
  • Drikk nok væske 1,5-2 l daglig
  • Velg et kateter tilpasset din hverdag
  • Husk god håndhygiene
  • Blæren bør tømmes 4-6 ganger om dagen
  • Bruk målebeger og finn ut av hvor mange ml du tømmer blæren for. Bør ikke overskride 3-400 ml.

 


Målebeger

 

 

 

Klikk her for å bestille GRATIS målebeger

Lukk
kvinne med blomsterbukett snakker med venninne

Hvordan lykkes med RIK?

Det viser seg at det å lykkes med RIK ikke alltid er så enkelt. Anette har satt fokus på dette i sin fagoppgave. Her ser hun på både opplæring og oppfølging, og hva som skal til for at flest mulig skal lykkes. Les mer
Lukk

Hvordan lykkes med RIK?

Om artikkelen

Tekst: Lena Lyseggen Brenden

Foto: Coloplast og Anette Ilebrekke Pettersen (privat)

Sitater er hentet fra Anette Ilebrekke Pettersen sin fordypningsoppgave om RIK og etterlevelse av behandlingen.

Det viser seg at det å lykkes med RIK ikke alltid er så enkelt. Anette har satt fokus på dette i sin fagoppgave. Her ser hun på både opplæring og oppfølging, og hva som skal til for at flest mulig skal lykkes.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden

Foto: Coloplast og Anette Ilebrekke Pettersen (privat)

Sitater er hentet fra Anette Ilebrekke Pettersen sin fordypningsoppgave om RIK og etterlevelse av behandlingen.

Følg rådene

Ren intermitterende kateterisering (RIK) er veldokumentert og gullstandard for behandling av tømmingsproblemer. For å få ønsket effekt og god behandling ved bruk av ren intermitterende kateterisering, heretter kalt RIK, er det viktig å følge legens/sykepleierens råd og anbefalinger. Vi ønsker i denne artikkelen å se på hva som skal til for å gjøre det enklere å etterleve dette og oppnå god effekt av behandlingen.

Anette Ilebrekke PettersenFordypningsoppgave om RIK (Ren Intermitterende Kateterisering)

Anette Ilebrekke Pettersen, utdannet sykepleier og med spesialisering som uroterapeut, har lenge interessert seg for urologi. Hun jobber i dag ved Rikshospitalet, Urologisk kirurgisk sengepost. Hun valgte å skrive om temaet kateterisering i sin fordypningsoppgave ved uroterapistudiet. Med utgangspunkt i denne oppgaven har vi tatt en prat med Anette for å høre hva hun har funnet ut i forhold til hvordan vi kan bidra til at flere følger rådene de får ved opplæring i bruk av kateter. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i mange studier som er gjort på temaet.

Hvorfor brukes kateter?

Det er mange grunner at man må begynne å bruke RIK, Ren intermitterende kateterisering. Uansett hva som er bakgrunnen for at du må starte med en slik behandling, er det viktig å forstå hvorfor. Studiene viser at forståelse for behandling bidrar til at det er enklere å gjennomføre i henhold til rådene man får.

– Motivasjonen til å følge rådene har veldig ofte sammenheng med at man ser hva det kan bety for livskvaliteten, og at det bidrar til å lindre symptomer rundt sykdommen eller årsaken til at man starter opp behandling.For mange kan det å slippe å stå opp flere ganger om natten eller unngå uhell med urinlekkasjer være en god motivasjon til å gjennomføre kateteriseringen. Det at man kan bidra til økt livskvalitet, er noe av det som bør være fokus i forhold til informasjon og opplæring, forteller Anette med bakgrunn i erfaringer og funn i flere studier.

Opplæring

En av de viktigste faktorene for å få til en vellykket behandling med RIK er god opplæring og oppfølging i etterkant, forteller Anette. Det å ta seg tid ved opplæring, skape ro i situasjonen og la brukeren føle trygghet. Jeg vil også si at det å forstå situasjonen til den enkelte er viktig, da er det lettere å anbefale et kateter som kan passe inn i hverdagen. Derfor er det en fordel å forstå hvordan jobb – og hjemmesituasjonen er i forhold til valg av kateter og bruk.

– Studier og erfaringer viser at det er viktig å forstå hva den enkelte er utrygg på og hvorfor de opplever det vanskelig, da er det lettere å finne en god løsning og bidra til at behandlingen gjennomføres på en optimal måte.

– Anette sier også at godt undervisningsmateriell med både tekst, illustrasjoner (og eventuelt film) har stor betydning for at de som helsepersonell kan gi en god opplæring, dette hjelper de med å forklare hvordan kroppen fungerer og hvordan et kateter skal brukes.

– Det er også viktig i henhold til studier og egne erfaringer at helsepersonell som foretar opplæringen kjenner produktene godt, og vet hvordan de skal brukes. Dette er med på å skape trygghet hos den som skal bruke de, sier Anette.

Se veiledningsvideoer om selvkateterisering med engangskateter

Informasjon om behandlingen

Studier viser at hvordan man får informasjonen om behandlingen i forkant av opplæringen kan ha betydning for gjennomføring i etterkant.

– Vi ser at det kan være en fordel å få skriftlig informasjon i forkant av opplæringen, om hvorfor behandling med kateter er viktig, og samtidig informere om hvordan behandlingen foregår. Dette bidrar til økt forståelse og trygghet ved opplæringen sammen med helsepersonell, ved at brukerne er forberedt på hva de har i vente. Det er mye informasjon, og for mange er dette noe man aldri har hørt om tidligere. Da vil det å vite litt mer, og kunne få mulighet til å stille spørsmål til den som skal gjennomføre opplæringen være en avgjørende faktor, sier Anette.

– Det kan også være nyttig å lese om andres erfaringer med bruk av kateter før de selv skal gjøre det, da er det lettere å se at det fungerer fint og at det ikke nødvendigvis er et hinder i hverdagen, sier Anette.

Sykepleier demostrerer kateter

 

Valg av kateter

Det er mange ulike typer kateter å velge mellom, hva mener du er viktig når du skal anbefale et kateter i forbindelse med opplæring?

– Jeg mener det er viktig å forstå hva som er behovet til den enkelte bruker, hvor ofte skal de bruke kateter og i hvilke situasjoner. Dersom man skal bruke kateter flere ganger om dagen, vil kanskje behovet for en diskré løsning ofte være av stor betydning for at de skal opprettholde anbefalingen om å kateterisere seg ofte nok, forteller Anette.

– Det at et kateter kan pakkes sammen i lommen eller i en veske kan ha stor betydning, det kan være enklere for damene siden de ofte har med seg en veske. I tillegg ser vi ofte at det på offentlige toaletter gjerne er avfallsbøtter inne på toalettet til damene, men ikke nødvendigvis på et herretoalett. Noe som også gjør at det kan være viktig at kateter er diskre pakket i en nøytralt farget emballasje og at det er mulig å pakke det med seg også etter bruk. Hvite pakninger er enklere å skjule i hvitt tørkepapir enn de som har sterke farger, sier Anette.

– Studiene viser også at mange kvier seg for å bruke et handikaptoalett, da de ikke sitter i rullestol. De føler at de ikke kan gå dit, selv om det ikke er noen grunn til at de ikke kan bruke det.

– Når vi sammen med brukeren finner et kateter som passer til behovene, og som de fint håndterer er det viktig at de får akkurat dette utlevert fra apotek/bandasjist i oppstartfasen. Mange kan bli utrygge om de får tilbud om noe annet, og det kan føre til at de ikke bruker kateteret som avtalt. Vi ser at det er en fordel å sende med kateter direkte fra sykehuset etter opplæringen slik at de har for noen dager, og at de får det produktet de har fått til å begynne med. De kan selv velge å prøve andre typer kateter etter hvert.

Oppfølging etter opplæringen

Er det gjort noen erfaringer med oppfølging etter opplæring og hva det betyr i forhold til riktig bruk?

– Studiene jeg har sett på, sammen med egne erfaringer viser at det er veldig viktig å tilby oppfølging. Det er mye informasjon i en opplæringssituasjon, og mange trenger ekstra oppfølging for å sikre riktig bruk, løse problemer eller svare på spørsmål.

– For å sikre at de er trygge på bruken av et kateter også etter at de er kommet hjem, er det fint at de har noen de kan kontakte. Man bør sette opp en eller flere avtalte kontrolltimer. Enten over telefon eller et møte på poliklinikken igjen, men for noen kan det være nok med et telefonnummer slik at de kan ringe inn selv. Mange problemer kan løses over telefonen og med fast avtalt oppfølging kan det være at brukerne ikke slutter med behandlingen, da de kan være redd for å være til bry ved å ringe inn på egenhånd.

– Anette sier videre at det er viktig med individuell tilpasset oppfølging på samme måte som opplæringen, vi må se hva den enkelte har behov for. Det at helsepersonell, og gjerne en uroterapeut som følger opp er av stor betydning. Det viktigste er at det er noen som har god kjennskap og erfaring fra RIK som følger opp, og at de også forstår hvorfor det skal brukes RIK som behandling. Det er også mulig å ringe kateterleverandøren, noen av de har sykepleiere som kan svare på spørsmål om bruken av det enkelte kateter, dette er også fint sier Anette.

Coloplasts tilbud om veiledning på telefon

Konklusjon

Det viser seg at det er flere faktorer som har betydning for hvordan RIK-behandlingen etterleves. Individuelt tilpasset opplæring og oppfølging er viktig. Det å kartlegge brukernes fordommer mot RIK, behov og forventinger er viktig, slik at opplæringen tilpasses den enkelte. Det at helsepersonell, fortrinnsvis uroterapeut, er tilgjengelig for råd og veiledning vil gi økt trygghet. Økt livskvalitet er viktig og bør alltid være i fokus.

Finn det rette kateteret for deg som mann

Finn det rette kateteret for deg som kvinne

Lukk
Kari kroppskunstneren

Kroppskunstneren

Tatovøren Kari fikk lammelser etter en operasjon. Som ryggmargskadd og selvstendig næringsdrivende må Kari planlegge godt for å få hverdagen til å gå opp. Allikevel har hun krefter til å drive veldedighetsarbeid og setter alltid andres behov foran sine egne. Møt Kari Kjelskau her
Lukk

Kroppskunstneren Kari

Tatovøren Kari fikk lammelser etter en operasjon. Som ryggmargskadd og selvstendig næringsdrivende må Kari planlegge godt for å få hverdagen til å gå opp. Allikevel har hun krefter til å drive veldedighetsarbeid og setter alltid andres behov foran sine egne.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden

Engasjert, omtenksom og fargerik – en god beskrivelse av Kari Kjelskau for de som kjenner henne. Hun tenker alltid på at alle rundt henne har det bra før hun tar seg tid til å tenke på seg selv og egne behov.

Mange av oss er blitt kjent med Kari i ulike miljøer, og alle jeg har snakket med beskriver henne som en omsorgsfull person og som alltid setter andres behov foran sine egne. Likevel kan vi se at Kari har klare meninger og står for det hun brenner for.

 Kari slet i mange år med ryggsmerter, og legene avfeide henne med at det var en depresjon og at hun burde prøve «lykkepiller», en annen lege skyldte på tatoveringene og at de var de forårsaket ryggsmertene. Etter hvert ble det oppdaget en cyste ved ryggmargen, den var ikke mulig å fjerne men de ønsket å lage større plass til den. Resultatet av operasjonen ble ikke som forventet og etter fire år ble smertene verre og Kari fikk lammelser i låret og begynte å slite med inkontinens. Så ble det en ny operasjon, da var Kari blitt 45 år, og hadde startet sitt eget tatoveringsstudio i Oslo.

Hvordan gikk det etter operasjonen?

-Jeg ble helt lam en periode etter operasjonen, noe som varte i omkring to måneder. Så klarte jeg heldigvis å begynne å gå noe ved hjelp av krykker, sier Kari.

 Hva betyr i hverdagen på jobb at du kan gå med krykker?

-Jeg kan som sagt gå noe med krykker men blir fort sliten og får mer smerter. Jeg kan gå med krykkene eller støtte meg på møbler inne på jobb, men bruker rullestolen på lenger avstander. Selv om jeg både kan gå og jobbe litt blir jeg fortere sliten, så jeg kan bare jobbe korte perioder hver dag sier Kari.

-Drømmen er en hel dag uten smerter, det hadde vært fantastisk, sier hun.  Om natten må hun bruke smertestillende for å få sove og det at man hele tiden har mye smerter går utover overskuddet i hverdagen.

Kari, Memento Tattoo

Memento Tattoo

Kari har sitt eget tatoveringsstudio på Sagene i Oslo, det er nå ti år siden hun startet dette. Totalt har hun 17 års erfaring med tatovering. I tillegg har Kari i utgangspunktet foto og grafisk utdanning, hun er god til å se det visuelle og er kreativ. Dette er noe vi ser godt på arbeidene hun utfører.

Det å være selvstendig næringsdrivende med en ryggmargsskade krever sitt, særlig når man bare kan jobbe kortere dager. Smertene tar mye av energien min, så jeg må tilpasse energiforbruket og planlegge godt for å få hverdagen til å gå opp, sier Kari med et smil.

 Jeg har sett at du har arrangert tatoverings events for å samle inn penger til gode formål, kan du si noe om dette?

-Hvert år arrangerer jeg en innsamlingsaksjon for Barnekreftforeningen som heter «Kroppskunst mot Barnekreft», her er vi tilsammen 30-40 tatoveringsstudioer i Norge som tilbyr enkle tatoveringer på ca 5x5 cm for kr 500,- hvor alt går uavkortet til Barnekreftforeningen. Folk står i kø lenge før vi åpner på slike dager, sier Kari.

-I tillegg har vi her på Memento en egen dag hvor vi samler inn penger til Dyrebeskyttelsen, da er det også 500,- for en tatovering og mange ønsker å bidra til dette arbeidet, noe vi setter pris på.

Camp Spinal – et arrangement mange ryggmargsskadede er blitt kjent med Kari.

Camp Spinal arrangeres av Sunnaasstiftelsen, og det er nå tre camper i året. En foregår om sommeren, på Toppidrettssenteret på Sognsvann. Her er det fokus på mestring av hverdagen og sommeraktiviteter. Det er en Camp på vinteren, denne arrangeres gjerne i mars og det er Pellestova på Hafjell som er stedet, her er fokuset ski og vinteraktiviteter. I 2017 ble det for første gang arrangert en H2O Camp, denne var i Barcelona. Her fikk mange utfordret seg selv og sine grenser med dykking og annen vannsport.

Hvordan ble du kjent med Camp Spinal?

-Etter operasjonen var jeg Sunnaas for rehabilitering, og var det mye i perioder. Alt virker så enkelt når du er der, for det er jo tilrettelagt på alle måter. Bare det at det kommer noen og hjelper deg når du ringer på en sykepleier, da føles det som du skal klare alt, forteller Kari. Men så kom nedturen etter hjemkomsten, man innser at ikke alt er tilrettelagt som på sykehuset og at det er mye som er tungvint.  I denne perioden opplevde jeg å bli tung til sinns og slet med depresjoner sier Kari. Da var det godt å komme tilbake til Sunnaas, hvor de så hva jeg slet med og anbefalte meg å bli med på Camp Spinal. Så etter litt tenketid ble jeg med og det var redningen for meg, forteller Kari.

-Det å se at andre i rullestol som fikset hverdagen og hvordan de løste ulike utfordringer var til stor hjelp for meg, sier hun. Bare det å dele erfaring med andre og få litt mer forståelse av at jeg ikke er alene om mine utfordringer var til stor hjelp. Det er ingen utenfra som kan forstå helt hvordan vi har det, og hvilke utfordringer vi lever med, sier Kari.

-Man innser begrensningene sine, men klarer likevel å finne en løsning som fungerer.

Kari Camp Spinal

Nå er Kari med som leder i stol på sommercampen og i Barcelona, hun er trygg på seg selv og er til stor hjelp for andre.

-Jeg har alltid vært sjenert, og kjenner meg godt igjen i det å være litt på sidelinjen når det er store samlinger. Jeg har aldri vært den som tar oppmerksomheten og setter meg selv i sentrum, sier Kari. Hun er gjerne den som tar kontakt med de hun ser er litt forsiktige og usikre nå de kommer på camp.

-I tillegg er det nok godt for noen med en voksen og trygg person. Jeg har nå blitt gammel nok til å være trygg på meg selv, så det er ikke noe problem å snakke om utfordringer med blære og tarm. Det å fortelle om mine erfaringer med bruk av kateter er helt greit, forteller Kari. Jeg tror åpenhet er viktig, slik at flere forstår hva det handler om. Selv bruker jeg SpeediCath Compact Eve, det er enkelt å ha med seg, det er diskret så ikke alle ser at det er et kateter og det fungerer fint for meg. Også på jobb der jeg tar med meg et kateter foran kunden er ikke et problem, de tror som regel at jeg tar med meg sminke.

 Du er jo også aktiv med rullestolrugby.

-Ja dette ble jeg presentert for på Camp Spinal, en idrett med action og moro. Jeg synes det er gøy med lagidrett, så dette passet meg fint, sier Kari. I dag er hun aktiv i klubben Born to Run i Oslo, hvor hun også er med i styret. I tillegg til å spille på laget er hun fotografen som dokumenterer all aktiviteten. Vi trenger flere personer på laget, så er det noen som har lyst til å prøve er de hjertelig velkommen. Det er flere lag rundt om i Norge, og vi håper å få til mange konkurranser fremover, sier Kari.

Kari rugby

At du liker fart og spenning har jeg forstått, for jeg har jo møtt deg i bobbanen på Hafjell også, hva førte deg dit?

-Etter skaden har jeg ikke fått kjenne ordentlig på det med adrenalin og sommerfugler i magen, livet i stolen ble litt kjedelig, er svaret fra Kari.

 -De senere årene har det vært mye aktivitet, og tilbudene står i kø fra flere hold for å prøve nye ting. Jeg prøvde meg på tandemhopp i fallskjerm, men det var ikke noe for meg, forklarer Kari.

-Bob derimot likte jeg godt, og med Pia Wedege fra Sunnaas var det flere som fikk prøvd seg på Parabob. Pia er tidligere utøver i aking, deltok i OL på Lillehammer, så hun brenner litt ekstra for sporten.

- Ettersom jeg aldri hadde prøvd det før, var det en god mulighet til å gjøre noe nytt, sier Kari.

-Det hele startet med at jeg ble med på en bobskole i Hafjell, med flere utøvere fra Norge og Europa. En fin opplevelse og god introduksjon til sporten. Her traff jeg også Guro (Guro Konstanse Frønsdal, som ble nummer 3 i VM sist vinter, henne kan du lese mer om i Assistanse 2-2017) for første gang, sier hun. Det har utviklet seg til et godt vennskap og de har møtt hverandre på Camp Spinal et par ganger nå. Det å fortsette med bob er litt vanskelig økonomisk, da det koster en del å være med på World Cup med reise, opphold og startavgifter. Det er jo ikke hvert år at det legges mange arrangement til Norge, avslutter Kari.

Sommer og høytid for tatoveringer

Nå som det nærmer seg sommer er det flere som ønsker tatovering, det er virker som at når man begynner kle av seg litt etter vinteren setter man større fokus på kroppen. Det er jo ikke den beste tiden å tatovere seg, da man bør beskytte nye tatoveringer mot sol. Jeg vil uansett anbefale alle om å tenke seg nøye om før de tar en tatovering, man skal være sikker på motiv og plassering, sier Kari.

Det er flere som kommer for å fjerne de, og det mange ganger dyrere enn å få en tatovering, så det er greit å tenke seg om.

Ettersom du selv sitter i stol, er det sikkert noen spør deg om råd i forhold til tatovering og ryggmargsskade – er det noen tips du kan gi?

Ja det er noen ting å ta hensyn til;

-Blodsirkulasjonen under skadestedet er dårligere, dette gjør at tatoveringen gror saktere. Riktig stell av tatoveringen er derfor viktig, og man bør være mer nøye enn «friske» personer. -Man bør ikke tatovere for stort område av gangen, men la det få tid til å gro mellom hver gang. Jo større område, jo lenger tid tar det å gro.

-Det er lett å få spasmer ved tatovering, så det kan være lurt å finne en tatovør som er tålmodig.

-Ikke tatover deg rett før planlagt sykehusopphold på grunn av bakterier og infeksjonsfare, huden er åpen etter tatovering.

-Ikke tatover deg før en operasjon, da kan sykehuset nekte deg operasjon.

Har du spørsmål er du velkommen til å kontakte Kari, hun har vært på mange ulike seminar om sår og tatovering og forebygging av infeksjoner.

Kontaktinfo:

Finn meg gjerne på Facebook: Kari Kjelskau eller lik firmaet Memento Tattoo

Tlf. arbeid 40484 572


Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 3-2018Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Gruppebilde av de som reiste til Brasil

Trillende og triumferende gjennom brasiliansk territorium – mye går an!

Med kort mellomrom mistet Vibeke to av sine beste venninner. "Tapene skjedde på veldig kort tid, og da var det som jeg våkna litt opp. Jeg forsto hvor sårbart livet kan være når jeg fikk det så tett oppå meg." Sammen med 7 andre med funksjonsnedsettelser dro hun på en fantastisk, spennende, inspirerende og utrolig tur til Amazonas! Les mer om opplevelsen
Lukk

Trillende og triumferende gjennom brasiliansk territorium - mye går an!

Tekst: Marte Hegstad

Vibeke (32) har medfødt ryggmargsbrokk, utviklet etter hvert hydrocephalus (vannhode), har gjennomgått flere operasjoner og har og to stomier; en kontinent urostomi og en colostomi (se faktaboks 2 og 3). 

Tross store helseplager, levde Vibeke likevel i en slags rosa boble da hun var 25 år gammel. «Jeg festet, studerte og levde livet,» forteller hun. «Jeg trodde aldri at det kom til å skje noe vondt,» fortsetter hun. Men, plutselig, skjedde noe som snudde livet hennes på hodet.

Med kort mellomrom mistet hun to av sine beste venninner, Yvonn og Thea, i 2011 og 2012. «Tapene skjedde på veldig kort tid, og da var det som jeg våkna litt opp. Jeg forsto hvor sårbart livet kan være når jeg fikk det så tett oppå meg. Da forsto jeg at vi har ett liv, og har én sjanse til å gjøre de tingene man vil. Å miste de to gjorde at jeg tenkte at nå må jeg bare begynne å leve» fortsetter hun, som inntil da hadde slitt med angst og depresjon - noe som gjorde at hun lot seg begrense av ting hun var redd for.

En tilfeldig sjanse som ikke kan gå tapt

Da Vibeke i 2013 ble invitert med på en tur sammen med en som hadde vunnet en reise for to til Amazonas fant hun ut at hun ikke kunne la sjansen gå fra seg. «Jeg tenkte at jeg bare måtte hoppe ut i det, og angrer ikke på det i det hele tatt,» forteller Vibeke, som legger til at det ble en kjempefin tur: «Det var en kjempefin plass. Mens jeg var der så følte jeg at det var en tur som flere funksjonshemmede kunne takle. I området var det så mye forskjellig man kunne oppleve og takle bevegelseshemmet: padling i forskjellig type vann, fra grunt elvevann til havet med bølger. Man kunne dra på fjelltur, ligge i hengekøye, fiske, og se piraja,» ramser hun opp. «Dette jo bare flere funksjonshemmede få oppleve

Inspirert

Da Vibeke kom hjem fra den turen lot hun først det hele synke inn. Smått om senn satte hun seg ned og skrev en artikkel om turen - den ble publisert flere steder. Hun laget også et foredrag som hun holdt på en padlesamling for mennesker med funksjonsnedsettelser. Etter litt tid fortsatte Vibeke å kontakte folk hun trodde kunne tenke seg å være med på tur. Hun pratet med Asbjørn, som hun vet er både glad i og flink til å ta bilder. Hun tok kontakt med folk hun kjente som er aktive innen idrett og spesielt padling, som for eksempel Kamilla. Og så tok hun kontakt med folk hun visste hadde hatt det tøft, og kanskje trengte en ny start. «Jeg tenkte litt på folk som trengte den følelsen jeg selv kom hjem med: selvtillit og trua på meg selv. Jeg følte meg sterkere på en helt ny måte. Jeg ville gi enda flere den følelsen,» forteller en glødende ivrig Vibeke.

Vibeke samlet 15 personer som hun holdt foredrag for. Der viste hun fram bilder og pratet om tilretteleggingen som ble gjort. Mange ble veldig nysgjerrige, og Vibeke selv ble litt overveldet. «Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg dreiv med!» innrømmer hun. «Det å oppleve sorg har fått meg til å gå utenfor komfortsonen, til å gjøre ting som gjør at jeg kjenner at jeg lever. Og dette fikk meg til å kjenne at jeg lever, for å si det sånn!» ler Vibeke.

Eventyrlystne med funksjonsnedsettelser

Av de 15 personene som kom på foredraget om Amazonas, ble 7 med på tur; Kim Andre, Asbjørn, Sveinung, Kamilla, Vibeke og ekteparet Hans Christian og Sigrid. Av disse har fem personer ryggmargbrokk, hvor fire i tillegg har hydrocephalus, en har CP og en har revmatisme. Noen bruker rullestol, noen bruker krykker, noen klarer å gå korte avstander, mens flere veksler mellom de tre framkomstmåtene. Både Vibeke og flere andre deltakere har stomi.

Ut på tur

Etter tre år med nøye planlegging ble det endelig tid for avreise den 17. november 2017. Vel framme ved base camp i Alter Do Chao, sov de fleste i hengekøye i en sirkel – malokka – under tak. Det var også gjort klar noen rullestol-tilgjengelige soverom. På de ulike utfluktene bisto en gruppe med hjelpere med praktiske ting som forflytning og annen fysisk støtte.

Gruppa var uensartet når det gjaldt både personlighet, interesser, funksjonsnedsettelser og fysisk form, og de planla derfor å gjøre noe sammen og noe i mindre grupper. «Vi måtte prøve og feile for å finne ut hva som fungerte, og stort sett ble folk veldig fornøyde,» forklarer Vibeke entusiastisk, og jeg får på følelsen av at jeg egentlig trenger uendelig spalteplass dersom alle de spennende opplevelsene som følger skal få uttrykt seg i den grad de fortjener gjennom det skrevne ord. 

Padling med piraja og krokodiller

En dag dro reisefølget på dagstur i elvebåt. De fikk bistand til å gå fra base camp til en toetasjes turbåt, hvor de tilbrakte dagen sammen med hjelpere som tilberedte og serverte mat. Båten kjørte etter hvert til en gård hvor kapteinen bodde. Det var i et område med brunt vann, hvor både piraja og kaimaner (en slags krokodille) lå på lur og (forhåpentligvis!) døset i vannet. Vibeke forteller at «fire av oss padlet, og her måtte man innstille seg på at her kan vi ikke velte, vi må bare gunne på! Da vi kom tilbake til båten, hadde noen fiska piraja – fra akkurat samme vann som vi padla i...» 

Østenfor sol og vestenfor måne – gjennom jungelen med rullestol, kano og krykker

Turgruppa skulle besøke en familie som bor midt i tjukkeste jungelen. På denne turen hadde de med seg både kameramann og flere hjelpere som løftet rullestoler, krykker og folk ombord i båter og opp på land, trillet de som trengte det, og støttet de som hadde behov for balansehjelp når de skulle over smale planker. Med denne hjelpen så kom de seg fram. «Å komme seg opp og fram i jungelen med krykker og rullestol - det er stort,» påpeker Vibeke. Ta Kim Andre for eksempel, som har hatt en trøblete oppvekst. På grunn av lekkasje (red.anm. urin og avføring) og sår-problematikk under beina, har han ikke fått svømt og badet noe særlig. «Da vi var på vei ut av kajakkene og skulle opp til familien, stod han med vann til knærne – det var en stor opplevelse for ham,» erkjenner en rørt Vibeke.

Å få se hvordan en familie lever i en jungel, er en sterk opplevelse som setter det meste i perspektiv. Familiefaren hadde laga en utedo til reisefølget og gjort klart mye for dem. De fikk blant annet smake spennende mat og bade i et vann inne i jungelen. Sveinung elsker akvariefisk og har fisk fra Amazonaselva hjemme i akvariet sitt. Han fikk oppfylt sin store drøm ved å svømme og snorkle blant de samme fiskene – i deres naturlige omgivelser. «Jeg ble ganske rørt av å se hvor lykkelig han ble. Det var akkurat det jeg drømte om, å gi mennesker en sånn opplevelse,» snufser Vibeke. 

Til fjells med nebb og klør

Flere av dagene delte reisefølget seg opp. Fire i gruppa bestemte seg en dag for å gå opp et høyt fjell. «Oppover på fjellet fikk vi utfordret kroppen på mange måter, det var beinhardt!» sier Vibeke. «Vi sleit og krabbet oss oppover, tok pauser og drakk mye. Vi hadde på oss bukser fordi vi regnet med at vi måtte både sitte og krabbe – og sånn ble det. Alle hadde bestemt seg for at vi skulle opp. Kim Andre hadde høydeskrekk og fikk en ekstra utfordring. Han sleit en del oppover, men gav seg ikke. Han begynte å grine på toppen!»

Grensesprenging fra en annen verden

Det har betydd mye for Vibeke å dra på tur med en gjeng som turte å sprenge grenser, det være seg høydeskrekk, bevegelses-utfordringer eller en pose på magen – uten et eneste toalett i sikte.

«Det beste tror jeg må være at drømmen min gikk i oppfyllelse,» stråler Vibeke. «Jeg var der for fire år siden og fikk en idé, og så turte jeg å begynne å snakken om den ideen, å tro på den og å gjennomføre den. Jeg hadde nok ikke klart det uten alle de som var med, både turdeltakere og samarbeidspartnere i Brasil og Norge. Hjelpeapparatet rundt oss fra Brasil som fulgte oss på hele turen var helt fantastiske! Alle var viktige for at dette skulle kunne gjennomføres. Jeg synes det er utrolig fint at så mange ville være med oss på dette. Det var veldig stort å være initiativtakeren, og å se andre gjøre det samme som meg fire år tidligere. Jeg visste hvor bra det var, så å dele det med flere og se at det betød så mye, var veldig stort.»

Mye går an – det skal ikke så mye til!

Vibeke håper at dette er starten på at enda flere kan gjøre noe slikt - at historien ikke stopper her. «Jeg håper at de som leser dette får lyst til å ta noen sjanser,» legger hun til. «Jeg tror det er viktig å ta noen sjanser i livet, å tørre å gå ut av komfortsonen sin innimellom – men samtidig gjøre det på en trygg måte.»

Vibeke forteller at budskapet hele turgruppa vil ha ut, er at mye går an! «Det er viktig at vi funksjonshemmede er åpne og forteller om hvilke utfordringer vi har og hva som kreves. Kommunikasjon er veldig viktig. Vi ville vise samfunnet at mennesker med ulike utfordringer kan få til veldig mye hvis samfunnet er villig til å tilrettelegge og samarbeide med et åpent sinn,» avslutter Vibeke håpefullt.


Bestill Coloplast reisepakke

Min reisemappeReisepakken har informasjon og tips som hjelper deg som er stomioperert eller bruker kontinensprodukter. Mappen er gjennomsiktig for at du kan oppbevare innhold som skal vises i sikkerhetskontrollen når du flyr, samtidig som du har nyttig dokumentasjon lett tilgjengelig.

Bestill gratis reisepakke

Lukk

Mage og tarm

Et bedre liv med Peristeen Plus

Et bedre liv med Peristeen Plus

Når magen gjør hverdagen vanskelig, kan Peristeen Plus være en løsning for å bedre tarmkontrollen. Erfaring viser at det er viktig å få gode rutiner fra starten, når du skal i gang med en ny behandling. Her finner du praktisk informasjon slik at du kan lykkes med Peristeen Plus. Les mer
Lukk

Et bedre liv med Peristeen Plus

Når magen gjør hverdagen vanskelig, kan Peristeen Plus være en løsning for å bedre tarmkontrollen. Erfaring viser at det er viktig å få gode rutiner fra starten, når du skal i gang med en ny behandling. Her finner du praktisk informasjon slik at du kan lykkes med Peristeen Plus. 

Transanal irrigasjon

Transanal irrigasjon (TAI) er en veldokumentert tarmtømmingsteknikk som er forutsigbar ved avføringslekkasje og kronisk forstoppelse. Regelmessig tarmskylling med vann er effektivt, og Coloplast har et veldokumentert system som heter Peristeen® Plus. Her kan du lese mer om hvordan det fungerer;

• Peristeen Plus - kateteret føres opp i endetarmen. På kateteret er det en ballong som blåses opp før vann kommer inn. Ballongen sikrer at kateteret holder seg på plass. Ved bruk av konkateter holdes det på plass ved hjelp av en hånd.

• Vann pumpes deretter inn i tarmen.

• Det fører til at avføringen mykner og setter i gang sammentrekninger i tarmen som deretter presser avføringen ut.

Transanal irrigasjon med Peristeen Plus er effektivt ved tømming av store deler av tykktarmen. Om det gjøres daglig eller annenhver dag, kan prosedyren holde deg kontinent i opptil 48 timer. Det gir trygghet i hverdagen til å gjøre ting du kanskje ikke gjorde tidligere.

GENERELLE TIPS

Forberedelse

Å være godt forberedt kan gi en vellykket irrigasjon.

Utstyret

Oppbevar Peristeen Plus-utstyret og alle delene i nærheten av der du skal irrigere.

Under irrigasjonen

Heng kateterpakningen på vasken eller sett det i et glass ved siden av deg. Ha en avfallspose i nærheten til å legge kateteret i etter bruk.

Prosedyren

Det anbefales å følge bruksanvisningen som ligger sammen med produktet i tillegg til de anbefalingene du får fra helsepersonell.

Hold bena opphøyd ved tømming

Det er en fordel med en liten fotskammel. Ved å sitte fremoverlent kan du gjøre tarmtømmingen lettere. Finn en behagelig sittestilling.

Beveg kroppen om du kan

Det kan hjelpe å bevege overkroppen for å aktivere tømmingen. Et annet tips kan være å massere magen eller lene seg fremover.

Peristeen Plus temperaturindikator

For rett vanntemperatur, kroppstemperert, kan du se på temperaturindikatoren foran på vannposen. Blå betyr at vannet er for kaldt, rød for varmt og grønn farge er rett temperatur for irrigasjon. Om du ikke kan se fargeforskjellene, la vannet renne over hånden for å føle temperaturen.

Rengjøring

Vær godt forberedt når du skal irrigere.

Avfallspose i nærheten

Ha en avfallspose eller et papir i nærheten under irrigasjonen så du har et sted å legge kateteret etter bruk.

Rundt toalettet

Om du erfarer at det blir søl rundt toalettet under irrigering, kan det hjelpe å legge litt papir rundt toalettet på gulvet.

Ta en dusj

Du kan velge å ta en dusj etter irrigeringen om du er bekymret for din personlige hygiene. 

Oppbevaring av Peristeen Plus-systemet

Vri bryteren til avslutt- og lagresymbolet. Alle delene med unntak av katetrene kan vaskes i mildt såpevann. Slangene med de turkise konnektorene kan byttes ut hvis de ikke blir helt rene. Festebåndene kan vaskes i 60 grader og henges til tørking.

Oppbevaring

Heng vannposen og slangene til tørking. Lagre utstyret på et tørt sted i romtemperatur. Sørg for at slangene ikke får en knekk ved lagring.

Finn en god rutine

Etter at du har lært deg det grunnleggende ved bruk av Peristeen® Plus, kan du etablere dine egne rutiner. Det er vanlig å prøve seg fram litt underveis. Tiden det tar er individuell og det er viktig å være tålmodig. Noen får det til etter et par uker, og andre bruker 2-3 måneder på å komme i gang. Er du usikker på om du har en god rutine og trenger veiledning, kan du ta kontakt med Coloplast® Assistanse og snakke med våre sykepleiere. Kanskje lurer du på:

• Antall pump

• Mengde vann

• Irrigasjonsfrekvens

• Tidspunkt

• Kosthold

• Eventuelle legemidler du tar

Tipsene til høyre kan være til hjelp på veien mot gode rutiner.

Finn den beste irrigasjonstiden og hold deg til den

Dersom du ikke har mulighet til å følge rutinen med irrigering, husk at du kan forskyve det med +/- 2 timer. Mange velger å irrigere om morgenen etter frokost for å føle seg trygge resten av dagen. Bruk vanlig kranvann. På reise i land der det ikke anbefales å drikke vannet, kjøper du flaskevann.

Irrigasjon etter måltid

Å starte med irrigering 20-30 minutter etter måltidet kan stimulere tarmen til naturlig aktivitet og gjøre det enklere å tømme den. Husk å drikke 6-8 glass vann daglig, eller 1.5-2.0 liter væske daglig.

_________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse Fordøyelsen

I dette temamagasinet finner du artikler og informasjon om avføringslekkasje og kronisk forstoppelse, og om hvordan behandlinger kan prøves ut for at du skal få den hjelpen du trenger.

Bestill temamagasinet Assistanse Fordøyelsen gratis her

Lukk
Mor og sønn leker ute med løv i hendene

Når tarmen gjør hverdagen vanskelig for barn

Noen ganger kan tarmen påvirke hverdagen til barn i så stor grad at det går utover aktiviteter og sosial omgang med andre, og barnet blir plaget av dårlig appetitt, magesmerter, forstoppelse og inkontinens. Stomisykepleierne Hanne Ambrose og Astrid Austrheim som jobber ved kirurgisk dagavdeling for barn ved Olso universitetssykehus, Rikshospitalet, har svart på våre spørsmål om temaet. De har lang erfaring i behandling av utfordringer med tarmfunksjonen hos barn og kan gi gode tips. Les mer
Lukk

Når tarmen gjør hverdagen vanskelig for barn

Noen ganger kan tarmen påvirke hverdagen til barn i så stor grad at det går utover aktiviteter og sosial omgang med andre, og barnet blir plaget av dårlig appetitt, magesmerter, forstoppelse og inkontinens. Stomisykepleierne Hanne Ambrose og Astrid Austrheim som jobber ved kirurgisk dagavdeling for barn ved Olso universitetssykehus, Rikshospitalet, har svart på våre spørsmål om temaet. De har lang erfaring i behandling av utfordringer med tarmfunksjonen hos barn og kan gi gode tips. 

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Barn kan oppleve utfordringer med tarmen av ulike årsaker, og det er store forskjeller på hvor ofte barn har avføring. Det er viktig å ikke la det gå for lenge mellom hver gang man har avføring, da dette kan øke problemene som kan oppstå i ulik alder. Stomisykepleierne på Rikshospitalet hjelper barn i alderen 0-18 år, i tillegg er det alltid lege involvert i behandlingen av disse barna.

Det kan ikke alltid forklares med sykdom

Det er ulike årsaker til at barn får utfordringer med tarmene, det kan være medfødte årsaker eller sykdommer som gjør at barna er disponert for forstoppelse. Noen ganger finner legene ingen fysisk forklaring på hvorfor barn sliter med forstoppelse. Det kan være at barnet opplever forstoppelse i forbindelse med en livsendring, ferie eller annet. Ofte kommer en slik forstoppelse rundt alder for bleieslutt. Det blir smertefullt å ha avføring, og de kan få rifter eller sår i endetarmen. Det kan igjen føre til at de kvier seg for å gå på toalettet, og holder seg, så kan problemet bli gradvis større. Det blir som en vond spiral for noen av barna.

Vi ser også at barn som er kommet i skolealder kan få problemer. Toalettfasilitetene på skolen kan gjøre at de kvier seg for å gå på do i løpet av skoledagen, og problemene oppstår gradvis, sier de samstemt. Det kan også være utfordrende at barn lever i en hektisk hverdag, hvor det ikke alltid er tid til gode toalettrutiner mellom skole, middag og fritidsaktiviteter. Etter måltider får man ofte avføringstrang og da er det viktig at barna får tid til å sitte en stund på toalettet med god og riktig sittestilling.

Tarmen liker faste rutiner og gode vaner

Tarmen er avhengig av regelmessige måltider og tømminger. Undertrykker vi tarmens naturlige tømmingsreflekser og venter med å gå på do, vil ikke tarmen «spille på lag». Resultatet kan bli en vond eller mangelfull tømming, og avføringen blir hard. Hard avføring kan igjen føre til sprekkdannelser i endetarmen. Det blir en ond sirkel, som man må komme ut av ved hjelp av mykgjøring av avføringen og gode toalettrutiner. Når det er lekkasje av avføring samtidig som barnet opplever hard avføring, skyldes dette ofte en kraftig forstoppelse. Flytende avføring lekker forbi området med hard avføring som ofte sitter helt nederst i tarmen.

Barnet har ikke kontroll over den flytende avføringen og opplever avføringslekkasjer. Flytende avføring mistolkes ofte som om barnet tar for mye mykgjørende avføringsmidler. Medisinene reduseres og problemet forverres.

Hvis avføringstrang stadig undertrykkes og barnet samtidig har en full rektumampulle med avføring, så blir også evnen til å kjenne avføringstrang redusert.

Ulike løsninger

-Det finnes flere former for behandling av forstoppelse hos barn, og det er viktig at man prøver å finne en løsning før det går for lang tid. Ofte starter man behandling ved hjelp av ulike mykgjørende avføringsmidler, da er det viktig med riktig dosering og behandling over litt tid. Kosttilpasninger anbefaler vi alltid, fiberrik mat, frukt og grønt er fint for tarmen. Tilstrekkelig med væskeinntak er også veldig viktig. Ikke alle oppnår effekt av denne behandlingen, og trenger ytterligere tiltak for å få bedring i situasjonen.

-Det er viktig å få barnet med i prosessen, og la de se nytten i behandlingen. Og ikke minst hvordan det kan gjøre hverdagen enklere for de, sier Astrid.

Opplæring i bruk irrigasjon

Dersom behandling med medikamenter ikke løser problemet, kan det være aktuelt å prøve transanal irrigasjon (TAI). Vi har hatt opplæring med skyllesystemer hos barn ned til 4 år, men om barnet er yngre bruker vi ofte kateter eller kon for å sette inn litt vann i endetarmen.

-Ved opplæring av barn er vi veldig opptatt av alderstilpasset informasjon. Vi leker oss igjennom skylleprosedyren med dukker og utstyret vi tenker barnet skal benytte seg av. Det er viktig at barnet selv ser nytten av den jobben de må gjøre med transanal irrigasjon og opplever bedring av sine plager. Det er viktig for oss at vi bidrar til trygghet og at det aldri skal oppleves som tvang. Vi bruker mye lek i forbindelse med opplæringen, sier Hanne.

-Vi setter alltid av god tid til opplæringen, gjerne to påfølgende dager. Da får de prøvd systemet her, og få en ekstra gjennomgang på dag to. I tilfeller hvor det ikke passer med to dagers opplæring her på sykehuset, følger vi opp på telefon, forteller Astrid. Alle får tett oppfølging også etter opplæringen.

Mestring i hverdagen

-Det er viktig for barnet at de føler en mestring i hverdagen, og at de kan ha en aktiv hverdag både på skole og i fritiden. Vi går gjerne gjennom ulike situasjoner med familien hvor irrigasjon av tarmen kan gi utfordringer. Og vi bidrar til å tenke ut hvordan man sammen kan planlegge skoleturer eller turneringer. Noen ganger er foreldrene med på turer, andre ganger kan man gjør avtale med en annen voksen person som kan bistå i tilretteleggingen for å få gjennomført tarmskylling når man er på tur, sier de begge to.

-Det er også viktig at man tar seg tid til en god skyllerutine, og har litt ekstra tid hjemme etterpå. Det kan være behov for ekstra toalettbesøk etter selve skyllingen, og da er det fint å være hjemme. Det finnes også kirurgiske løsninger for enkelte barn der transanal irrigasjon ikke lar seg gjennomføre, dette har vi ikke gått inn på her.

_________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse Fordøyelsen

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill temamagasinet Assistanse Fordøyelsen gratis her

Lukk
Ellen, bruker av Peristeen Plus

Hvorfor sa ingen noe om dette tidligere?

Ellen måtte i mange år leve med utfordringer og lekkasjer, og livet ble tilpasset dette. Da hun endelig ble fortalt at Peristeen kunne være en løsning fikk hun en helt ny hverdag. Hun ønsker å dele sin erfaring for å hjelpe andre i samme situasjon. Les mer
Lukk

Hvorfor sa ingen noe om dette tidligere?

Ellen måtte i mange år leve med utfordringer og lekkasjer, og livet ble tilpasset dette. Da hun endelig ble fortalt at Peristeen kunne være en løsning fikk hun en helt ny hverdag. Hun ønsker å dele sin erfaring for å hjelpe andre i samme situasjon. 

TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Diagnose og operasjon

Ellen, som nå er 60 år har gjennom flere år hatt utfordringer med å kontrollere når tarmen tømmer seg, og hun opplevde at mye tid ble tilbrakt på toalettet.

Det hele startet med en kreftdiagnose i 2017, svulsten satt langt nede i endetarmen. Den ble oppdaget sent, da Ellen ikke kjente noen symptomer som skulle tilsi at hun hadde en kreftdiagnose.

For å fjerne svulsten måtte Ellen gjennom en operasjon, og det ble anlagt en stomi midlertidig for at såret i endetarmen skulle få tid til å gro. Dette fungerte fint, og Ellen tilpasset seg fint til dette. Stomien ble etter hvert lagt tilbake, og livet skulle fortsette som tidligere.

Utfordringer etter operasjon

Livet til Ellen ble ikke helt som forventet etter at stomien ble lagt tilbake. Hun opplevde at hun mistet kontroll, når hun kjente trang til å gå på toalettet hastet det veldig. Lukkemuskelen hadde mistet mye av sin funksjon, og det førte til lekkasjer og ukontrollerte tømminger fra tarmen.

Dette førte til at hun hele tiden måtte tenke på hva og når hun spiste, for å få bedre kontroll. Det å reise, gå på besøk til andre krevde mer av henne. Ellen var fortsatt i jobb, og det også ble av og til utfordrende. Særlig kunne gåturen hjem fra t-banen by på pinlige situasjoner, særlig når man møtte naboen, men ikke kunne stoppe å snakke for det hadde allerede skjedd et uhell.

Løsningen

«Jeg kan ikke få fullrost Ullevål Sykehus nok, stomisykepleiere og leger fulgte meg godt opp etter operasjonen», sier Ellen. Men det hun likevel hadde ønsket seg når hun ser tilbake er mer informasjon om konsekvensene av re-operasjonen, og at det kunne føre til utfordringer med kontroll av tarmtømming.

«Avgjørelsen om å legge tilbake stomien ble tatt av legen, de hadde før den første operasjonen fortalt at det kunne bli enten permanent eller midlertidig stomi. Jeg hadde ikke nok kunnskap til å stille spørsmål, og stolte på deres avgjørelse», forteller hun.

Ellen var til sin faste kontroll hos kirurg i 2023, og det ble snakk om ny stomi for å hjelpe Ellen til en bedre hverdag. Det var da legen spurte om hun hadde hørt om transanal irrigasjon (TAI). Dette var nytt for henne, men hun ville gjerne prøve dette ut og ble raskt henvist til stomisykepleier på Ullevål Sykehus. Introduksjon til Peristeen® Plus og opplæring ble gitt, og hun fikk også tilbud om ekstra oppfølging i etterkant fra Coloplast.

Støtte fra Coloplast

Coloplast Assistanse tilbyr ekstra oppfølging i tiden etter opplæring av Peristeen, dette for å være et supplement til kontakten med stomisykepleier. Det innebærer at man får noen ekstra telefonsamtaler etter at man er kommet hjem og skal starte å bruke transanal irrigasjon (TAI). Mange erfarer at spørsmålene kommer når man skal gjøre det selv hjemme de første gangene, hvordan var det med vann og mengde vann, hva er riktig tempo og hvordan sikre at tømmingen er fullstendig før man går ut fra toalettet.

«De ringer og spør om jeg lurer på noe, og dette var til stor hjelp i starten. Tenk å få så god hjelp, og trygghet. Dette vil jeg anbefale alle å si ja til når de får tilbudet», sier Ellen. 

Ny hverdag

Ellen føler at det å bruke Peristeen tar litt tid, og krever planlegging, men det er likevel verdt det. Det har gitt henne og mannen en helt ny hverdag. Ellen har mer kontroll, er mer fri til å gjøre de tingene hun ønsker, og som mannen hennes hadde sagt før vi kom. «Nå kan vi sitte sammen og se på TV en hel kveld, uten at du bruker mer tid på toalettet enn i stua».

De planlegger nå en biltur til Spania til sommeren, og Ellen føler seg trygg på at det vil fungere fint. Det krever bare litt planlegging, og avtale med resten av familien om at hun trenger litt tid alene på morgenen.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Bilde av Tonje

Alt ble bedre

Når tarmen ikke spiller på lag, og du sliter med kronisk forstoppelse påvirker det hverdagen. For Tonje, ble alt mye bedre når hun fikk god hjelp. For henne ble løsningen Peristeen® Plus. Les mer
Lukk

Alt ble bedre

Når tarmen ikke spiller på lag, og du sliter med kronisk forstoppelse påvirker det hverdagen. For Tonje, ble alt mye bedre når hun fikk god hjelp. For henne ble løsningen Peristeen® Plus.

TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Tonje fikk utfordringer med mage og tarm allerede i 2005. De var usikre på hva som var årsaken, men tror det var Campylo - bacter infeksjon som startet det hele. I begynnelsen opplevde hun at tarmen var ustabil, og at det kunne variere mellom forstoppelse og diaré. Etter hvert ble forstoppelse det store problemet. Det kunne gå dager mellom hver gang Tonje kom seg på toalettet, noe som resulterte i mye smerter. 

AKTIV HVERDAG

Tonje er glad i å leve en aktiv hverdag, hun har 3 barn og jobber som barnehagelærer. Tonje er også glad i å være ute på tur, jogge og trene styrke, så det å slite med forstoppelse opplevdes hemmende. Ofte måtte de andre i familien vente til hun hadde fått vært på toalettet før de kunne gå ut, og noen ganger hastet det veldig med å rekke toalettet også. Det påvirker hverdagen, ikke bare til den som har forstoppelse, men også for resten av familien.

FORSØKTE ULIKE LØSNINGER

For Tonje ble viktig å håndtere den situasjonen hun var i, hun levde med mageproblemet i mange år. Riktignok forsøkte hun ulike løsninger, uten særlig hell.

Hun var i dialog med sykehuset hvor de skulle se på løsninger, det ble forsøkt å fjerne hemoroider med strikk, for å se om det kunne løse problemet. Det hjalp dessverre ikke så mye, og hun hadde fortsatt mye forstoppelse.

En ny lege ville da sjekke andre løsninger, da han mente at Peristeen transanal irrigasjon kunne være løsningen. Tonje ble henvist til stomisykepleier på Bærum Sykehus, noe hun opplevde som litt skummelt i starten, og hadde ikke lyst til å gjennomføre undersøkelser igjen. Likevel bestemte hun seg for å dra til timen på Bærum, og ble positivt overrasket.

OPPLÆRING HOS STOMISYKEPLEIER

Stomisykepleier, Anne Bente Tvenge, på Bærum Sykehus tok henne godt imot. Hun følte seg sett og forstått.

Opplæringen besto for Tonje sin del i å se en film om hvordan Peristeen brukes, og en god gjennomgang av produktet. Det virket greit for Tonje, men hun følte seg likevel ikke syk nok for dette i starten. Hun lot det gå litt tid, før hun forsøkte selv hjemme første gangen. Men når hun først var kommet i gang, angret hun på at hun ikke hadde startet tidligere.

NÅR DU ER FERDIG, ER DU FERDIG

Når jeg spør henne om hva hun ser som en av fordelene med Peristeen Plus, er svaret: «Når du er ferdig, er du ferdig. Det går raskt, og jeg får god effekt av det. Også slipper jeg både smerter, luft i magen og det å bruke avføringstabletter».

Tonje har funnet sin rutine og bruker Peristeen Plus annenhver dag, og kan tilpasse det til eget liv i forhold til når på dagen det passer best for henne.

TIPS TIL ANDRE SOM SLITER

Tonje er opptatt av at vi må flinkere til å snakke om denne type utfordringer, da det er hjelp å få. Det er ikke bare de som har ulike sykdommer som sliter med forstoppelse, det kan ramme alle. Hun sier det viktig å gjøre dette mer normalt, fjerne tabu omkring det, vi må rett og slett tørre å snakke om forstoppelse.

Det er ofte så travelt i hverdagen, og vi tar oss ikke tid til å gå på toalettet i løpet av hele dagen på skole eller jobb. Det igjen fører til at tarmen ikke lenger samarbeider med oss, og forstoppelse kan bli resultatet av det.

_______________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

 

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Snakk om det... Når magen og tarmen ikke fungerer optimalt påvirker det hverdagen i stor grad. Det gir ubehag og man slutter å spise i sosiale sammenkomster av frykt for at tarmen skal tømme seg fort og ukontrollert. Heldigvis finnes det hjelp å få sier Christel. Les mer om Christel
Lukk

Snakk om det...

Når magen og tarmen ikke fungerer optimalt påvirker det hverdagen i stor grad. Det gir ubehag og man slutter å spise i sosiale sammenkomster av frykt for at tarmen skal tømme seg fort og ukontrollert. Heldigvis finnes det hjelp å få sier Christel.

Christel Borge Bersaas-Nesse, er utdannet bioingeniør og bosatt på Sotra sammen med mannen Øystein. Christel og Øystein møttes i 1991, gjennom basketmiljøet. Christel er full av energi og liker å være engasjert, noe mange ser i LARS-miljøet, Landsforeningen for Ryggmargsskadde, i Vestland fylke. Alltid blid og positiv når vi møtes, og når jeg spurte om hun ville dele siner erfaringer, var svaret raskt ja, og vi inviterte oss selv til Sotra.

Huset ligger fint til med god utsikt, men også veldig utsatt for vær og vind. På en stor veranda er det fullt med blomsterkrukker, men de er godt festet til rekkverk for å ikke forsvinne i høststormen.

SKADEN OG SMERTENE

I ungdommen var Christel aktiv basketballspiller og trivdes med idretten ved siden av skole. Så kom skaden, det var i 1988. Det er jo ikke helt uvanlig med skader i basketball, men for de fleste innebærer det en periode vekk fra trening for deretter å være tilbake igjen. Hun ble operert to ganger i løpet av dette året, og det skulle i utgangspunktet være en enkel operasjon for å reparere idrettsskaden. Christel derimot ble ikke kvitt smertene, selv etter operasjonene.

Hun opplevde mye smerter, og det var vanskelig å finne ut hvorfor smertene ikke forsvant. Smertene hemmet henne mye i hverdagen, og førte til at hun måtte legge idretten på hylla. Det ble mange turer til lege og utredninger, før de omsider kunne stille diagnose. Christel hadde fått komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Dette er en diagnose som kan oppstå etter små eller store skader eller traumer, og rammer ofte unge jenter.

Christel levde med smerter i beinet i mange år, og ulike behandlingsformer ble forsøkt uten hell. Foten ville ikke henge med, som gjorde at Christel brukte rullestol i det daglige. Hun kunne hinke og forflytte seg litt, men foten hang ikke helt med. I 2015 ble det besluttet å amputere rett over kneet. Hun er fortsatt ikke smertefri, og har også fått fantomsmerter i beinet. Smertene kan bli lammende i perioder, og det gjør at hun ikke lenger kan fortsette å jobbe. Humøret bidrar godt til at hun opplever at hverdagen fungerer fint. 

-Det gjelder å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av situasjonen, sier Christel med et smil.

NÅR MAGE OG TARM IKKE FUNGERER

Overgangen til en mindre aktiv hverdag sammen med bivirkninger av smertestillende førte også til at magen og tarmen ikke ville fungere optimalt lenger. For Christel ble forstoppelse en del av hverdagen i mange år.

Ved en tilfeldighet fikk hun en henvisning til stomisykepleier på Haukeland Sykehus i Bergen for utredning. Her ble hun anbefalt å prøve ut Peristeen analirrigasjonssystem. Det ble en tilvenningsperiode, og hun brukte litt tid på å finne sin rutine på hvor ofte hun skulle bruke det for å oppnå best mulig effekt. -For meg betyr det at jeg har kontroll og mye mindre ubehag, sier Christel.

PERISTEEN® PLUS

Peristeen ble oppgradert til Peristeen Plus i 2021, og for Christel ble det en enkel overgang til det nye produktet. Hun opplever det som enklere å koble sammen, og tenker at temperaturindikatoren gir en god indikasjon slik at vannet ikke blir for varmt eller kaldt. Det er kanskje enda viktigere for de med nedsatt følelse, sier hun.

Jeg henter ut produkter på vårt lokale apotek, og de er flinke til å ha det jeg trenger på lager, sier hun.

IKKE VÆR REDD FOR Å BE OM HJELP

Jeg avslutter med å spørre om hun har noen tips til andre som har utfordringer med mage og tarm. Da er svaret helt tydelig fra Christel. Du må tørre å be om hjelp, og ikke være redd for å snakke om problemene dine. Er du usikker vil jeg bare si – prøv det, Peristeen er et godt alternativ, avslutter hun.

Lukk
Kvinne holder seg til magen

Tips for mage- og tarmproblemer

Plager fra mage-tarmkanalen er vanlig hos både barn, ungdom og voksne. For noen kan dette arte seg som smerter og ubehag, og noen opplever endring i frekvens og konsistens på avføring. Her finner du noen tips som kan være til hjelp. Les mer
Lukk

Tips ved mage- og tarmproblemer

Plager fra mage-tarmkanalen er vanlig hos både barn, ungdom og voksne. For noen kan dette arte seg som smerter og ubehag, og noen opplever endring i frekvens og konsistens på avføring. Her finner du noen tips som kan være til hjelp.

KILDE: HELSE STAVANGER, STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS. WWW.HELSE-STAVANGER.NO/



Forstoppelse

Tips for å forebygge forstoppelse

• Regelmessige og rolige måltider, 4-6 måltider hver dag.

• Nok væske, jevnt påfyll gjennom dagen, både til måltidene og mellom måltidene.

• Daglig fysisk aktivitet.

• Regelmessige toalettvaner

• Svisker og sviskedrikk. Spiser du for eksempel seks svisker to ganger om dagen, vil det føre til hyppigere tarmtømminger, mykere avføring og mindre plager med forstoppelse.

• Syrnede melkeprodukter som Cultura, Biola, kefir, yoghurt og kulturmelk kan virke tarmregulerende.

• Anbefalt drikke er vann, sviskejuice og druejuice.

• Unngå store mengder søt melk og matvarer med mye tilsatt sukker.

• Fiber gjør avføringen fyldigere og mykere, for eksempel grønnsaker, frukt, bær, grovt brød, grove kornvarer, havregryn og havregrøt.

• Lag gjerne frokostblanding med havregryn, svisker og loppefrø eller linfrø. Spis dette med syrnet melk eller yoghurt.

Diaré

Tips for å forebygge diaré

• Drikk nok væske, for eksempel en blanding av ½ farris + ½ eplemost, saft/blåbærsaft, svak te med sukker, buljong, farris.

• Spis små, hyppige måltider.

• Mat som ofte tåles bedre er kokt mat, kokte grønnsaker, havresuppe, omelett, ristet loff, lyst knekkebrød, kokt potet, potetmos, ris, pasta, hvit fisk, kokt kylling, banan, gulrotmos.

• Unngå store mengder av søte melkeprodukter, fet mat, sterk mat, fiberrik mat, krydret mat, nøtter, frø, fruktskall og grønnsaksskall, fruktjuice, koffeinholdig drikke, alkohol, sukkeralkoholer/kunstige søtningsstoffer.

• Vi-Siblin er et fiberprodukt (glutenfritt) som kan være aktuelt å bruke. Det kan ta noen dager før du merker bedring. Doseanbefaling står på boksen. Start forsiktig og øk dosen etter hvert.

Luftsmerter

Noen kostråd kan hjelpe ved luftsmerter når sykdom er utelukket, for eksempel redusere inntaket av karbohydrater som ikke spaltes og absorberes fullstendig. Noen mennesker kan være følsomme for melkesukker i større mengder selv om de ikke oppfyller diagnostiske kriterier for laktoseintoleranse. Selv om  tarmgass nesten alltid skyldes gasser produsert i tykktarmen kan man ikke utelukke at nedsvelget luft spiller en rolle. 

Tips for å forebygge luftsmerter

• Øk fiberinnholdet i kosten gradvis.

• Unngå bønner, erter, løk, kål, rosenkål og blomkål.

• Kullsyreholdig drikke og fruktsafter som inneholder mye fruktose, spesielt eplejuice, kan gi økt luft i mage/tarm.

• Kokte grønnsaker og frukt tåles ofte bedre enn rå.

• Sorbitol/mannitol/xylitol (søtningsstoffer) som finnes i tyggegummi, sukkerfrie pastiller, noen frukttyper (pærer, svisker, eplejuice) og grønnsaker (asparges og gulrøtter) tas opp ufullstendig i tarmen og kan derfor gi plager som smerter og gass.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Forside Assistanse magasin utgave 1 - 2023

 

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

 

Bestill gratis abonnement på Assistanse magasin 


Lukk
Mattia med samboeren i vekstedet

"Jeg hadde ikke klart meg uten Peristeen"

Mattia er 32 år gammel, ryggmargsskadd og lever et aktivt liv med sin samboer Francesca og hennes to barn. Helt siden ulykken har han hatt problemer med tarmfunksjonen – nå har han funnet en løsning som han mener flere med tarmproblemer bør kjenne til. Her forteller Mattia sin historie...

Helt fra jeg var ung har lidenskapen min alltid vært motorer. I 2013 hadde jeg en ulykke i et motorsykkelløp, og jeg skjønte med en gang at jeg aldri kom til å kjøre motorsykkel igjen.

Jeg lever allikevel et aktivt liv. Jeg er alltid på farten og ute blant folk. Til tross for ulykken og ryggmargsskaden ga jeg ikke opp, og jeg kom meg tilbake i jobb. Jeg skulle gjerne sagt at det er et normalt liv, men det er det ikke.

Med ulykken opplevde jeg den frykteligste smerten, et totalt mørke og vanskeligheter jeg aldri forestilte meg at jeg skulle møte i livet mitt. Til å begynne med visste jeg ikke hvordan jeg skulle vaske meg, hvordan jeg skulle utføre personlig hygiene eller hvordan jeg skulle kle på meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bevege meg eller komme meg rundt, for jeg visste ikke om jeg kunne kjøre bil eller drive med noen form for sport, og jeg måtte ta noen valg.

I det øyeblikket legene sier til deg "du vil aldri gå igjen", er det vanskelig å ta inn over seg. Og nevrogen tarm og blære er sentralt i livet som paraplegiker, for du innser tidlig at du trenger andres hjelp til å gå på toalettet. Det er hardt å akseptere mentalt. Det første året, kanskje til og med de to første årene, brukte jeg en halv dag på å gå på toalettet, annenhver dag.

Jeg har hatt avføringsproblemer siden den første dagen etter ulykken. De to første årene drev jeg med digital stimulering, klyster og stikkpiller. Det største problemet var at det tok meg en halv dag å gå på toalettet.

Begynner med transanal irrigasjon og Peristeen Plus

For en paraplegiker er rullestolen «bena» som lar deg bevege deg. Men det kan oppstå vanskeligheter med å håndtere blære og tarm. Jeg brukte ikke Peristeen etter sykehusoppholdet, men jeg hørte om det fra andre med funksjonshemminger som brukte det og anbefalte det til meg.

Å innlemme Peristeen Plus i den daglige rutinen var litt vanskelig i starten. Men i det øyeblikket du kommer ordentlig i gang og ser at du totalt sett blir bedre, er det bare å akseptere det.

Jeg anbefaler virkelig å ikke gi opp, men å finne den beste måten å bruke det på, fordi Peristeen forandret livet mitt, ikke bare fordi jeg fikk kontroll over tarmtømmingen, men også blærefunksjonen og derfor mye mindre urinveisinfeksjoner. Og det ga meg virkelig en stabilitet og forutsigbarhet som jeg i løpet av årene har blitt avhengig av, og aldri vil være foruten igjen. Det å gå på do er en uunngåelig ting, og å gjøre det på mest mulig naturlig måte for kroppen, er den beste løsningen for velvære. Jeg vil si til andre som ennå ikke er overbevist om å bruke Peristeen Plus; prøv det, ikke gi opp, og hold ut til du finner din egen måte, din egen balanse, din egen rutine.

Livet med Peristeen Plus

Det å få kontroll på tarmfunksjonen gjorde at jeg kunne gå tilbake til arbeidslivet, og jeg jobber nå seks timer om dagen i familiebedriften. Jeg bruker Peristeen Plus før jeg drar på jobb, eller når jeg kommer tilbake, annenhver dag. Det gjør meg mer avslappet, og jeg trenger ikke lenger være redd for uhell med lekkasje, noe som i seg selv ikke bare er psykisk vanskelig å akseptere, men det er også fryktelig pinlig. 

Etter at jeg begynte med Peristeen Plus, har jeg mer tid til å gjøre andre ting. Det har forbedret hverdagen min, jeg bruker mindre tid på å gå på do og har mer tid til å følge lidenskapene mine, drive med idretten min og hjelpe andre. Ulykken som brakte meg smerte og mørke, presset meg også til å ta valg, utfordre meg selv og skape noe som ga mening til det som skjedde. Slik startet jeg CROSSAbili, en ideell forening som jobber i funksjonshemmingens verden ved å lage aktiviteter rettet mot inkludering, deling, moro, autonomi og sport.

Peristeen Plus har gitt meg et bedre liv, og derfor snakker jeg om det så mye som mulig, ikke bare med brukere, men med alle, fordi jeg er overbevist om at tarmproblemer ikke bare rammer funksjonshemmede, og kommunikasjon er nøkkelen. Folk som bruker Peristeen Plus har mer tid til å gjøre ting, til å følge drømmene sine og lidenskapene sine, arbeidet. Peristeen Plus gjør det bedre for dem. Peristeen Plus gir deg mer tid til å gjøre det du vil.

Coloplast Assistanse

Over tid skjønte jeg verdien av Coloplast Assistanse sin service, for til syvende og sist har du der en person som kjenner produktet, som er tilgjengelig, det er en tjeneste som trengs. Jeg vil anbefale Coloplast Assistanse til andre fordi det koster ingenting, det er bare å ringe.

 


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
mann står med en rull toalettpapir og holder seg for magen, illustrasjonsbilde

Kronisk forstoppelse - veien til bedre behandling

Forstoppelse blir ofte sett på som et mindre helseproblem, men når det blir kronisk kan det ha stor påvirkning for den enkelte, samt økonomiske konsekvenser for samfunnet. Les mer om behandling av forstoppelse
Lukk

Kronisk forstoppelse - veien til bedre behandling

Referanser

Kilde: British Journal of Healthcare Management | 2020 | https://doi.org/10.12968/bjhc.2020.0072 Anton Emmanuel, British Journal of Healthcare Management | 2020 |https://doi.org/10.12968/bjhc.2020.0072

References:Bowel Interest Group. Cost of Constipation Report, Second edition. 2019. https://bowelinterestgroup. co.uk/wp-content/uploads/2019/07/The-Cost-of-Constipation-2019.pdf (accessed 21 July 2020) Bowel Interest Group. Dealing with chronic constipation, information for general practitioners.2020. https://bowelinterestgroup.co.uk/resources/dealing-with-chronic-constipationinformation-for-general-practitioners/ (accessed 3 August 2020) Hinds JP, Eidelman BH, Wald A. Prevalence of bowel dysfunction in multiple sclerosis.A population survey. Gastroenterology. 1990. 98(6):1538–1542. https://doi.org/10.1016/0016-5085(90)91087-m National Institute for Health and Care Excellence. Clinical knowledge Summaries: Scenario:Constipation in adults. 2019. https://cks.nice.org.uk/constipation#!scenario (accessed 30October 2019) NHS Inform. Constipation. 2020. https://www.nhsinform.scot/illnesses-and-conditions/stomach-liver-and-gastrointestinal-tract/constipation (accessed 3 August 2020)

1 Hinds et al, 1990

Forstoppelse blir ofte sett på som et mindre helseproblem, men når det blir kronisk kan det ha stor påvirkning for den enkelte, samt økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Hvorfor er behandling av kronisk forstoppelse viktig?

En nylig gjennomgang av kostnader knyttet til forstoppelse, utført av fagpersoner i Storbritannia, har vist at det er snakk om store kostnader i året. Det er bare i ikke-planlagte sykehusinnleggelser. Til tross for det er tilstanden fortsatt noe helsepersonell har lite fokus på. Mange av de ikke-planlagte sykehusinnleggelsene kan unngås om problemet blir identifisert og behandlet på et tidligere tidspunkt, men fravær av kunnskap og informasjon kan hindre god behandling tidlig.

Behandling starter vanligvis med det vi omtaler som konservativ behandling, som avføringsmidler og kostholdsendringer, men det er fortsatt liten forståelse for hvordan behandlingen skal komme videre dersom dette ikke fungerer.

Bryte tabu

Kronisk forstoppelse rammer én av syv voksne og én av tre barn i Storbritannia, trolig vil tallene være tilsvarende i Norge. Tabu rundt tilstanden gjør at den ikke alltid blir håndtert effektivt eller raskt.

Tarmvaner er en viktig indikator på helse – så hvorfor gir vi ikke temaet nok oppmerksomhet? Noe av utfordringen ligger i at vi ikke snakker med noen om det. I en undersøkelse fra 2016 sa én av fem at de følte seg flaue, de ønsket ikke å snakke med fastlegen om det, men valgte heller å forsøke å behandle forstoppelsene selv uten å snakke med noen. Ved å ikke snakke om det til noen, får man mindre forståelse av hva som er normal tarmfunksjon, og god behandling blir forsinket.

Risikoene ved å ignorere tarmhelse

Forstoppelse er en håndterbar tilstand når den behandles. Uten behandling kan det føre til redusert livskvalitet, inkludert tap av kontroll, sosial isolasjon og følelse av forlegenhet. Kronisk forstoppelse kan også føre til andre utfordringer, som urinveisinfeksjoner, hemoroider og sår i endetarmen.

Mennesker med nervesystemrelaterte sykdommer opplever gjerne det som omtales som nevrogen forstoppelse. Nærmere én av syv med Multippel Sklerose (MS) vil på et tidspunkt oppleve forstoppelse1. For de vil forstoppelse gi en ekstra belasting, og rett behandling til denne gruppen vil være av stor betydning. Tilsvarende er det sannsynlig at mennesker over 65 år vil oppleve forstoppelse på et tidspunkt.

Behandlingspyramiden for tarmdysfunksjon

Behandlingspyramiden (start nederst) Tid for behandling om symptomer ikke forbedres
Stomi Permanent
Sakral nerverotstimulering 3 måneder
Antegrad tarmirrigasjon (blindtarmstomi) 3 måneder
Sakral nervestimulering 3 måneder
Transanal irrigasjon 3-6 måneder
Digital stimulering, stikkpiller, biofeedback  3 måneder
Kosthold og væskeinntak/ Livsstilendringer/ Laksativer eller avføringsmidler 

3 måneder (2-4 uker per medisinering)

 

Flere fagmiljøer og interessegrupper jobber for å utvikle gode behandlingsmetoder for forstoppelse. Bowel Interest Group har utviklet en behandlingspyramide, det skal gi en bedre forståelse for hvor lang tid man skal prøve ulike behandlingsmetoder før man går videre til neste alternativ. God og effektiv behandling av forstoppelse krever at man først tester hver metode i en begrenset periode, før man går videre oppover i pyramiden og forsøker neste steg, inntil man finner den behandlingen som fungerer.

Det er avgjørende å flytte seg så raskt som mulig videre i behandlingspyramiden, slik at du raskt kan få kontroll og kunne leve et normalt og tilfredsstillende liv både på jobb og sosialt.

Konservative behandlingsalternativer som justering av kosthold og væskeinntak og generell livsstilsendring, avføringsmidler i form av flytende eller tabletter, stikkpiller, digital stimulering eller biofeedback utgjør grunnlaget i pyramiden. Dersom det ikke fungerer optimalt, vil neste trinn være en vurdering av transanal irrigasjon.

De øverste trinnene i pyramiden omhandler mer invasive behandlinger, det vil si at man tilfører noe til kroppen, foreksempel nervestimulerende implantater og kirurgisk skylling av tykktarmen. Det øverste trinnet vil være å få en permanent stomi.

Hvert trinn bør prøves ut over en periode på rundt 3 måneder før man går videre, men det er viktig at man får oppfølging og ikke blir stående for lenge på hvert trinn om det ikke fungerer. Dersom du opplever at du ikke får ønsket effekt, ta kontakt med lege for å ny vurdering.

Coloplast Assistanse har sykepleiere som kan gi deg råd for veien videre. Ring 22 57 50 20 hverdager 09:00-16:00.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Illustrasjon av tarmene

Forstå tarmen

Det er viktig å forstå tarmen og hvordan den fungerer for at vi enklere skal kunne finne løsninger som kan bidra til en bedre tarmkontroll. Fordøyelsessystemet består av alle organer som er involvert i nedbrytingen av maten. Her kan du lese om funksjonen til fordøyelsessystemet og hva som skjer når tarmen slutter å fungere. Les mer om tarmen
Lukk

Forstå tarmen

Kilder

Kilder: Frisk Forlag, Lav Fodmap, Julianne Lyngstad, 2015, Cappelen Damm AS, Magevennlig mat, Julia Edin, 2016, Menneskekroppen, Gyldendal Norsk Forlag, 2.utg 7. opplag 2015, Grunnleggende ernæringslære, Gyldendal Akademiske, 2.utg 3.opplag 2016

Det er viktig å forstå tarmen og hvordan den fungerer for at vi enklere skal kunne finne løsninger som kan bidra til en bedre tarmkontroll. Fordøyelsessystemet består av alle organer som er involvert i nedbrytingen av maten. Her kan du lese om funksjonen til fordøyelsessystemet og hva som skjer når tarmen slutter å fungere.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden

Fordøyelsessystemet består av fordøyelseskanalen og en del organer som ligger utenfor selve kanalen, men jobber tett sammen med fordøyelseskanalen. Disse organene er spyttkjertlene, bukspyttkjertelen (pankreas), leveren og galleblæren, som alle har sine funksjoner.

Fordøyelseskanalen er ca. 7 meter lang, med åpning i begge ender. Den strekker seg fra munnen til endetarmsåpningen. Du kan lese mer om funksjonen til de enkelte delene i neste avsnitt.

Fordøyelsen - Matens reise gjennom kroppen

Med fordøyelse menes den mekaniske og kjemiske nedbrytingen som maten gjennomgår fra den spises til den tas opp i tarmen. Den kjemiske delen trenger hjelp av fordøyelsesvæsker som inneholder syre eller enzymer. De energigivende næringsstoffene karbohydrat, fett og protein må brytes ned for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av dem.

Nedbrytingen starter allerede i munnen. Når maten tygges og blandes med spytt fra spyttkjertlene i munnen blir den enklere å svelge. Tyggingen findeler maten mekanisk, cellestrukturen i maten brytes ned slik at fordøyelsesenzymer lettere kommer til. Tungen hjelper til med å få maten tygget og svelget, den bidrar også til å holde munnhulen ren. Nedbrytingen av maten går ikke særlig langt, da maten er kort tid i munnhulen.

Via spiserøret (øsofagus) føres den tygde maten ned til magesekken ved hjelp av peristaltikk. Dette er uavhengig av tyngdekraften, så vi kan spise selv om vi ikke sitter eller står. Øverst i spiserøret er en lukkemuskel, den er lukket unntatt når vi svelger. Overgangen mellom spiserøret og magesekken er også normalt lukket ved hjelp av en muskel. Dette er viktig for å hindre at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker skader. Lukkemuskelen styres reflektorisk og åpner seg automatisk når maten kommer ned i spiserøret.

I magesekken (ventrikkelen) blandes maten med magesaft. Maten blir eltet og knadd av musklene i magesekken før den føres videre til tolvfingertarmen i små porsjoner. Magesekken rommer ca. 1 liter hos en voksen person og har muskuløse vegger som bidrar til at maten blir eltet og knadd. Magesaften, saltsyre og enzymer dreper bakterier, bidrar til spalting av protein og bryter ned maten i mindre deler.

Magesaften har gjort mageinnholdet mer eller mindre flytende, og små porsjonerer nå sendt videre til tolvfingertarmen (duodenum), som er øvre del av tynntarmen. Vanligvis tar det 3-4 timer før magesekken er tømt etter et måltid, kortere tid ved flytende føde eller lettfordøyelige karbohydrater, og lengre tid dersom måltidet er fettrikt. I tolvfingertarmen blandes maten fra magesekken med fordøyelsesvæsker fra bukspyttkjertelen (pankreas), galleblæren og tynntarmens mange små kjertler. Bukspyttet og tarmsaften er basiske sekreter som nøytraliserer den sure blandingen fra magesekken. De inneholder også enzymer som spalter karbohydrat, protein og fett. Oppsuging av næringsstoffer skjer hovedsakelig i øvre del av tynntarmen, men kan også forekomme lengre ned i tarmen. De nedre delene av tynntarmen kalles ileum og jejunum.

Den endelige nedbrytingen av karbohydrat, protein og fett, og absorpsjonen eller opptak av nedbrytningsproduktene skjer i tynntarmen. Den absorberende overflaten i tarmen er stor, nærmere 200 m2, dette er fordi tarmen har tarmtotter som gjør overflaten for opptak stor.

Innholdet som passeres gjennom tarmen i løpet av en dag hos en voksen personer i gjennomsnitt 9 liter. Omkring 2 liter kommer fra mat og drikke, de resterende 7 er fordøyelsesvæsker. Det er bare rund 0,5 liter som passerer videre til tykktarmen, resten blir reabsorbert eller tatt opp igjen i tynntarmen.

Når tarminnholdet kommer til tykktarmen, er fordøyelsen og absorpsjonen så godt som avsluttet. I tarmkanalen finner vi en rikholdig bakterieflora, og mesteparten av bakteriene befinner seg i tykktarmen. Bakteriene bidrar til nedbryting av ikke-fordøyelige fibre, og bidrar til å forhindre infeksjoner. Når bakteriene jobber med nedbryting av fibre i tarmen dannes gasser, som har ulike formål i kroppen. Noe av gassen går via blodet og slippes ut gjennom lungene og pusten, mens noe går ut gjennom endetarmen som flatulens (promp).

Nesten alt vannet, ca. 99%, som kommer over i tykktarmen absorberes her og bare rundt 50-200 ml tapes med avføringen.Tarminnholdet får dermed en fastere konsistens. Tømmingsrefleksen utløses når tarminnholdet trykker mot endetarmen (rektum). Rundt endetarmen finnes to lukkemuskler hvorav den ytre er viljestyrt, slik at vi selv kan kontrollere avføringsprosessen.

Hastigheten på transporten gjennom fordøyelseskanalen varierer, det styres av rytmiske sammentrekninger i tarmveggen (peristaltikk).

Når tarmen slutter å fungere

De vanligste symptomene når tarmen ikke fungerer er forstoppelse og avføringslekkasje.

Forstoppelse oppstår når avføring bli igjen i tykktarmen over lengre tid, som igjen betyr at antall tarmtømminger blir færre. Det innebærer gjerne lengre tid på toalettet og smertefull tarmtømming når hard, tørr eller stor avføring passerer.

Avføringslekkasje skjer når endetarmen åpner seg ukontrollert. De som opplever avføringslekkasje kan kjenne en plutselig trang til å skynde seg på toalettet. De får ikke alltid signaler om at endetarmen er full, eller så klarer de ikke å unngå at lekkasjer oppstår. Avføringslekkasje kan også oppstå ved forstoppelse. Da lekker mykere avføring rundt hard, tørr avføring i endetarmen.


Bestill Assistanse temamagasin - Fordøyelsen

Assistanse Fordøyelsen

Assistanse Magasin - tema: Fordøyelsen inneholder artikler om hvordan tarmen fungerer, og hvordan behandling kan prøves for at du skal få den hjelpen du trenger.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Fordøyelsen

Lukk
Illustrasjonsbilde - kvinne

Tarmen - en utfordring i hverdagen?

Når man har en sykdom som påvirker nervesystemet, som for eksempel multippel sklerose (MS) eller Parkinsons sykdom, er det ikke uvanlig at man får utfordringer med tarmen. Les mer
Lukk

Tarmen - en utfordring i hverdagen?

Når man har en sykdom som påvirker nervesystemet, som for eksempel multippel sklerose (MS) eller Parkinsons sykdom, er det ikke uvanlig at man får utfordringer med tarmen. Omtrent halvparten av personer med MS vil oppleve utfordringer med tarmen, og plager i forbindelse med mage-tarm systemet er vanlig for personer med Parkinsons sykdom.

TEKST: Mari Pedersen FOTO: Illustrasjonsbilde

Hvorfor får man utfordringer med tarmen?

Årsaken til tarmutfordringer kan selvfølgelig være mange, men for personer som har en sykdom som påvirker nervesystemet kan signalene mellom tarmen og hjernen bli forstyrret eller avbrutt. Det vil da kunne resultere i at hjernen ikke får beskjed om at det er på tide å tømme tarmen og dermed blir avføringen liggende i tarmen lengre enn nødvendig. Eller så kan hjernen misforstå signalene fra tarmen og sette i gang tømming av tarmen før man rekker å komme seg på toalettet.

Vanlige tarmutfordringer

Når det kommer til utfordringer med tarmen så dreier det seg i hovedsak om enten forstoppelse eller avføringslekkasje, og det er heller ikke uvanlig at man opplever begge deler. Dersom maten bruker lengre tid enn normalt gjennom tykktarmen kan avføringen bli hard og/eller tørr. Dette øker risikoen for forstoppelse. Ved forstoppelse blir avføringen igjen i tykktarmen over lengre tid, som igjen betyr at antall tarmtømminger blir færre. Symptomene er individuelle og kan gi problemer med å tømme tarmen. Det kan føre til at man bruker lengre tid på toalettet og gi smertefull tømming når hard, tørr eller stor avføring passerer. Avføringslekkasje oppstår når endetarmen åpner seg ukontrollert. Det kjennetegnes ved en plutselig trang til å gå på toalettet, eller at det ikke kommer et signal på at endetarmen er full. Da er det vanskelig å unngå avføringslekkasje. Avføringslekkasje kan som nevnt også oppstå ved forstoppelse. Da lekker mykere avføring forbi hard, tørr avføring i endetarmen.

Det finnes gode løsninger

Det er viktig at du oppsøker hjelp hos lege eller annet helsepersonell dersom du har utfordringer med tarmen. Du vil da bli utredet for dine tarmforstyrrelser slik at det kan settes i gang riktig behandling for deg. Aktuell behandling kan være regulering av kostholdet, riktig væskeinntak eller eventuelt bruk av avføringsmidler hos de med forstoppelse. Ved avføringslekkasje er regulering av kostholdet, riktig væskeinntak, bekkenbunnstrening og medikamentell behandling en mulig løsning. Tarmskylling ved hjelp av Peristeen® transanal irrigasjon kan bidra til en forbedret livskvalitet for mennesker med forstoppelse og avføringslekkasje. Utfordringer med tarmen er ikke noe som trenger å definere hverdagen din, eller stå i veien for at du skal kunne leve det livet du ønsker. Det finnes god hjelp og gode løsninger å få dersom du bare våger å snakke om det.


Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Kvinne på sykkeltur

Din guide til et bedre liv med Peristeen®

Coloplast® Assistanse er en kostnadsfri service til deg som har spørsmål om kontinens- og stomiprodukter. Peristeen transanal irrigasjon er et av produktene vi veileder i, etter at du har fått opplæring hos helsepersonell. Vi vet av erfaring at de fleste brukere av Peristeen har behov for hjelp og motivasjon i oppstartsfasen. Da er Coloplast Assistanse og deres sykepleiere en viktig samarbeidspartner for deg. Les mer
Lukk

Din vei mot bedre tarmkontroll og en forutsigbar tarmtømming

Coloplast service til deg

  • Vi har kliniske sykepleiere med god kunnskap om Peristeen transanal irrigasjon og tilbyr veiledning etter opplæring av kyndig helsepersonell.
  • Jevnlig oppfølging per telefon om du ønsker det. Vi opptrer konfidensielt og du får én person å forholde deg til.
  • Oppstartsmappe med informasjon om Peristeen, håndkle og håndsprit gratis til de som er med i Coloplast Assistanse
  • Ny toalettmappe med god plass til utstyret om du har behov for det.

Har du lyst til å lese mer om Peristeen transanal irrigasjon? Kjenner du noen som kan ha nytte av behandlingen? Last ned brosjyren «Din guide til et bedre liv med Peristeen» eller les mer på www.coloplast.no og få tilsendt et skriv som forklarer om behandlingen som du kan ta med til din fastlege.

Det å kunne ha kontroll over når og hvor du skal tømme tarmen, er viktig for å fungere i jobb, sosialt og under ulike aktiviteter som ved reise, i lek med barn og ved fysisk trening. Å snakke om forstoppelse og avføring er tabubelagt for mange. Du skal vite at du ikke er den eneste som har utfordringer, og at det er mange som lider.

 Vi erfarer at både barn og voksne har behov for hjelp etter å ha prøvd forskjellige medikamenter, som for eksempel laksativer. Kropper er forskjellige og det kan ta tid før tarmsystemet venner seg til en ny behandling med Peristeen transanal irrigasjon. Det er årsaken til at noen bruker lenger tid enn andre før de kommer i gang med Peristeen. Vi har intervjuet stomi- og kontinenssykepleier Ingunn Myren, som har lang og bred erfaring med å lære opp pasienter og helsepersonell i transanal irrigasjon.

TEKST: INGER STINE ANSETH, MARKEDSKOORDINATOR KONTINENS, COLOPLAST

Møte med stomi- og kontinenssykepleier Ingunn

Ingunn Myren

Ingunn Myren jobber i Coloplast og er stomi- og kontinenssykepleier og distriktssjef. Før hun startet i Coloplast, jobbet hun som stomisykepleier på Akershus Universitetssykehus. I tillegg til å jobbe med pasienter som fikk stomi, veiledet hun og lærte opp pasienter med ulike avføringsproblemer til å irrigere. Hun har et brennende engasjement for personer som lider av forstoppelse og/eller avføringslekkasje.

- Hvordan fikk pasientene kontakt med deg da du jobbet ved sykehuset?

«Pasientene fikk en henvisning fra sin fastlege, eller de ble henvist fra gastrokirurgene på sykehuset. Dessverre var det mange som ventet altfor lenge før de kom i kontakt med oss, og slik er jeg redd det kan være fortsatt. Noen fortalte at de satt på toalettet i flere timer om dagen fordi de var forstoppet eller ikke klarte å tømme seg adekvat. Det var vondt å høre om og burde være unødig bruk av tid og energi. Andre hadde konstant lekkasje og kunne ikke gå ut, i fare for at de skulle lekke avføring uten forvarsel. Det er en forferdelig situasjon å være i og bind og bleier hjelper ikke mot lukt av avføring og er heller ikke alltid nok til å unngå avføringssøl. Vi leser mye om urinlekkasjer eller inkontinens i media både hos kvinner og menn. Men, det er store mørketall når det kommer til avføringslekkasje og forstoppelse. Jeg er veldig engasjert i denne pasientgruppen, og jeg vet at når tarmen fungerer som den skal, utgjør det en enorm forskjell for brukeren og deres livskvalitet. Alle fortjener å leve et så godt liv som mulig.»

- Hva er prosedyren når en pasient har fått time hos en gastrokirurg?

«Kirurgen kartlegger og undersøker tarmen ut ifra symptombildet. Da kan også andre sykdommer utelukkes, noe som er svært viktig. Hvis man har endret avføringsmønster kan det være symptomer på alvorlig tarmsykdom og må avklares før eventuell oppstart med Peristeen. Hvis det ikke er funnet noe som kan «repareres» kirurgisk henviser gastrokirurgen ofte pasienten videre til en stomisykepleier, det er de som tar seg av videre behandling.

Stomisykepleiere setter i gang med det vi kaller «konservative tiltak», det innebærer kostråd, råd om fysisk aktivitet og tilstrekkelig med drikke. Bekkenbunnstrening med ulike hjelpemidler som f.eks. elektrostimulering kan være aktuell behandling og for noen er også tibialisstimulering aktuelt. Å skylle tarmen ved hjelp av vann (irrigering) er behandling som stomisykepleieren kan sette i gang, ofte i samråd med lege, hvis de andre konservative tiltakene ikke er tilstrekkelig.»

- Hva gjør en stomi- og kontinenssykepleier før og under oppstart av Peristeen transanal irrigasjon?

«Først og fremst setter vi av god tid til opplæring, vanligvis 1 til 1,5 timer alt etter hva pasientens behov er. Vi ønsker også å kartlegge symptomer. Vi bruker ulike typer skår som gir svar på hvordan tarmen din fungerer, og hvilke avføringsrutiner du har. Så gjennomfører vi en skylling på poliklinikken. Du får en grundig gjennomgang av utstyret, og vi sørger for at du forstår hvordan det fungerer før du prøver det selv hjemme. Du blir ikke helt utlært første gang, men det er viktig at du får en følelse av hvordan det fungerer sammen med helsepersonell. Når du kommer hjem må du selv tilpasse vannmengde og hvor ofte du skal skylle. Det er vanlig å bruke 8-10 dl vann og å skylle daglig i starten, og deretter kanskje skylle hver annen dag. Dette tilpasses individuelt. Det finnes fine veiledningsfilmer på Coloplast sine nettsider. Det er blant annet en steg-for-steg-film som viser fremgangsmåten ved irrigasjon veldig enkelt. Hvis man har hatt et langvarig problem med obstipasjon er det viktig å tømme tarmen med et sterkt tømningsmiddel som f.eks. Picoprep før oppstart av irrigering, men dette får du beskjed om av sykepleier. Når du har fått opplæring vil du også bli tilbudt oppfølging av sykepleier en tid etterpå.»

- Har du noen råd til de som mener Peristeen er løsningen på deres tarmproblem?

«Våg å ta kontakt med noen som kan hjelpe! Det å snakke om tarmproblemer er veldig tabubelagt. Husk at hos en stomisykepleier kan du snakke «drittprat» - vi orker å høre på deg og har spesialkompetanse, og vi er til for å utgjøre en forskjell i hverdagen for de som trenger hjelp. Ta kontakt med fastlege og be om henvisning til lege på ditt lokalsykehus slik at du kommer i gang med en utredning. Har du allerede gjort dette og har fått opplæring, og er klar til å starte irrigering, men ikke husker alt, kan du ringe sykepleierne i Coloplast. De hjelper deg gjerne og har god produktkunnskap. De treffes på telefonen alle hverdager fra kl 9-16.

- Hvor lang tid går det før Peristeen fungerer?

«Det jeg vil trekke frem først og fremst er at du må ha tålmodighet med i bagasjen! Det er viktig å forstå at tarmen din skal venne seg til en ny behandling og det skjer ikke over natta. Det er viktig å etablere gode rutiner. Vi kan si at tarmen er litt «vanedyr» og trives aller best med faste rutiner. Det kan faktisk ta 2-3 måneder å innarbeide en god rutine med Peristeen, men for mange går det langt fortere. Det er også viktig å huske på at mange må bruke laksativer samtidig med skyllingen. Selve skylleprosedyren tar ca. 20 -30 minutter når man har blitt trygg på å utføre den. I starten bør man beregne litt mere tid, fra 30-45 min.

- Hva kan Peristeen transanal irrigasjon forebygge, og er det enkelt å bruke?

«I og med at Peristeen kun tilsettes vann, er det enkelt å ha med seg rundt, både på reise og på jobb. Så lenge man kan drikke vannet fra springen kan man bruke det til å skylle tarmen. Hvis du er på reise, og ikke drikker vannet fra springen, må du enten koke vannet eller kjøpe flaskevann. Utstyret består av en vannpose, en pumpe og et engangskateter som er koblet til en slange. Det er også enkelt å bruke for de med nedsatt håndfunksjon. I tillegg til at det hjelper deg å tømme tarmen kan det også redusere hyppigheten av urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner, fordi urinrøret og endetarmen ligger tett på hverandre rent anatomisk. Det er også viktig å huske på at problemer med å tømme tarmen kan føre til utfordringer med å tømme blæra. Dette skyldes at det anatomisk er kort avstand mellom blære og tarm. Så i ytterste konsekvens kan Peristeen være sunt også for blærehelsen.»

- Har du noen gode resultater å vise til hos personer og helsepersonell du har vært i kontakt i forbindelse med opplæring av Peristeen?

«Jeg opplever at helsepersonell på sykehusene rundt i Norge i dag, er svært takknemlige for at de kan gi et enkelt og trygt tilbud til pasienter som har store tarmutfordringer. Peristeen er en behandling man kan tilby, og for mange kan Peristeen forandre livet til det bedre! Jeg hadde en pasient en gang som fikk opplæring i irrigering på grunn av avføringslekkasje, og en dag ringte hun meg fra stranda og fortalte at hun endelig kunne gå med lys bikini uten å være redd for lekkasje! Det gjorde meg utrolig glad. En annen ung jente jeg var i kontakt med hadde vært forstoppet helt fra hun var veldig liten. Hun hadde vært sosialt isolert ganske lenge på grunn av det, og etter at hun begynte med irrigasjon opplevde hun en helt ny verden åpne seg for henne. Jeg har også eksempler på unge yrkesaktive som har gått fra redusert stilling til å være i fulltidsjobb etter å ha startet med Peristeen. Det er mange solskinnshistorier, og det er det som gjør jobben min så meningsfylt.

Til slutt vil jeg si til alle som trenger hjelp – ta tak i det, be om time for veiledning og hjelp. Du er IKKE alene om dette og det finnes hjelp å få!»


Peristeen® Plus - få mer informasjon

Peristeen Plus transanal irrigasjon

 

Du kan bestille et gratis informasjonsskriv om Peristeen Plus. Dette kan du ta med deg til din fastlege, slik at dere sammen kan finne ut om dette er et system som passer for deg og din situasjon.

Lukk
Kvinne som ser tankefull ut

Forutsigbarhet er nøkkelen til bedre livskvalitet

Peristeen® transanal irrigasjon er et tarmirrigasjonssystem for de som lider av kronisk forstoppelse eller avføringslekkasje. Med god opplæring hos erfarent helsepersonell og oppfølging i etterkant kan du få en betydelig økt livskvalitet. Les hele artikkelen her...
Lukk

Forutsigbarhet gir bedre livskvalitet

Becky Walker på hjul

Referanser

  1. Christensen P, Olsen N, Krogh K, Bacher T, Laurberg S. Scintigraphicassessment of retrograde colonic washout in fecal incontinence andconstipation. Dis Colon Rectum 2003; 46:68 – 76.
  2. Christensen P, Bazzocchi G, Coggrave M, et al. A randomized controlled trial of trans anal irrigation versus conservative bowel management inspinal cord-injured patients. Gastroenterology 2006; 131:738-747.
  3. Norton C. Guidelines for the use of Rectal Irrigation, St. Marks Hospital September 2007.
  4. Roerig J, Steffen K, Mitchell J, Zunker C. Laxative Abuse – Epidemiology, Diagnosis and Management Drugs 2010; 70 (12):1487-1503.
  5. A deterministic Markoc decision model predicts that patients diagnosed aged 30, with a life expectancy of 37 years using TAI will experience a 35,4% reduction in stoma surgery and 28.7% reduction in UTI`s compared with patients continuing SBC. Abstract PMD89; Emmanuel A et al, 2015,Long-term cost effectiveness of Trans anal Irrigation in Patients with Neurogenic Bowel Dysfunction Who Have Failed Standard Bowel Care.

Regelmessig og smertefri avføring til selvvalgt tid, er et vesentlig aspekt for å oppnå fysisk og psykisk velvære. Peristeen er utviklet for å hjelpe brukere med å opprettholde en forutsigbar tarmfunksjon. Det brukes daglig eller annenhver dag. På denne måten kan du velge når du vil tømme tarmen. Det gjør at du kan være trygg i hverdagen og få en bedre livskvalitet.

Tømming av tarmen med Peristeen

Med Peristeen kan du tømme tarmen på en forutsigbar måte. Hos personer med anal inkontinens tømmes tykktarmen og endetarmen så effektivt at ny avføring ikke når frem til endetarmen før neste irrigasjon – i gjennomsnitt to dager senere¹ - og uhell kan dermed unngås. Hos pasienter med en kronisk forstoppelse bidrar en regelmessig tømming av endetarmen og den nedre tykktarmen til bedre bevegelse og transport av avføring gjennom hele tykktarmen. Det vil dermed hjelpe til å forebygge forstoppelse. Peristeen tar mindre tid enn mange konservative tømmingsmetoder, slik at du kan redusere tiden du bruker på å ivareta tarmfunksjonen. Peristeen er også forbundet med betydelig færre urinveisinfeksjoner enn andre konservative tarmtømmingsmetoder²

Tarmproblemer kan ha innvirkning på livskvaliteten

Vanlige symptomer: Avføringsinkontinens, forstoppelse, ubehag,smerter og oppblåsthet
Vanlige konsekvenser: Tap av verdighet, tap av trygghet ogsosial isolasjon

Hvem kan ha nytte av Peristeen?

Peristeen kan benyttes i behandling av avføringslekkasje og kronisk forstoppelse hos både voksne og barn over tre år.3 Disse symptomene er ofte forbundet med en tarmdysfunksjon som stammer fra en nerveskade. Årsaken til skaden kan være ryggmargsskade, ryggmargsbrokk, multippel sklerose eller funksjonsnedsettelser som følge av fødselsskader på de anale lukkemusklene. Peristeen er utviklet for å være enkelt å håndtere slik at alle kan bruke det og være uavhengige av hjelp fra andre. Det er også utviklet slik at de med nedsatt håndfunksjon skal kunne håndtere produktet ved egen hjelp.

Hvordan starter jeg med Peristeen?

Før du begynner å bruke Peristeen må du gjennomgå en medisinsk undersøkelse. Fastlegen kan henvise deg til erfarent helsepersonell som har kunnskap om irrigasjon, ofte en stomisykepleier som jobber på en poliklinikk. Du trener med helsepersonell i starten og får deretter oppfølging i etterkant. Opplæringen sikrer at du får god veiledning i bruk av systemet på en optimal og trygg måte. Etter opplæring kan du prøve selv på egenhånd. Det kan være nødvendig med flere opplæringstimer, men det varierer fra person til person. Er du kronisk forstoppet kan det være tarmen må tømmes før bruk av Peristeen. Det er helt nødvendig og normalt at det er en tilvenningsperiode for å etablere en god rutine tilpasset ditt tarmsystem. Noen mestrer fremgangsmåten etter få dager og andre bruker 4 til 10 uker før de kommer ordentlig i gang. Det er som mange andre ting du starter med, det krever tålmodighet.

Ta en test med nevrogen tarmdysfunksjonskår - NBD

NBD skåren er et validert spørreskjema som består av ti spørsmål om dine toalettvaner. Det kan gi en indikasjon på om du har behov for Peristeen transanal irrigasjon. Denne evalueringen er enkel og du kan selv svare på spørsmålene. Skåren gir en total poengsum fra 0-47. Denne skåren korresponderer med de plagene du måtte ha. På skjemaet står det forklart hvor alvorlig din lidelse kan være avhengig av poengskåren. Du kan ta med skjemaet til din fastlege, som sammen med deg vurderer om det er nødvendig med videre henvisning til poliklinikk.

Vi har også sykepleiere som kan hjelpe deg via telefon og mail dersom du har spørsmål til Peristeen. Vi vet hvor helsepersonell gir opplæring rundt i landet, og det er veldig viktig med oppfølging i etterkant av opplæringen. Våre sykepleiere snakker med mange de første ukene etter opplæringen – både for å oppmuntre og veilede i bruken av Peristeen. Det viser seg at det ikke alltid er like enkelt å huske alt som ble sagt på sykehuset. Vi har også brosjyrer og skriftlige materiale om Peristeen. Du er velkommen til å ringe oss både før og etter opplæring på telefon 22 57 50 00. E-post: assistanse@coloplast.com

Bruk av Peristeen

Peristeen er enkelt i bruk, selv for de med nedsatt håndfunksjon. Du sitter på toalettet med den fylte vannposen ved siden av deg. Vannposen er koblet til en pumpe. På slangen festes et mykt rektalkateter med en liten ballong. Rektalkateteret føres inn i endetarmen og deretter pumpes ballongen på kateteret opp slik at det ikke skal falle ut igjen før vann pumpes inn i endetarmen. Helsepersonell forteller deg hvor mange pump du skal benytte. Deretter pumper du den mengde vann inn i tarmen du er veiledet til å bruke. Når vannet er pumpet inn, vrir du knappen over til ’tøm ballong’. Da glir kateteret ut og du blir sittende på toalettet og venter til tarmen tømmer seg. Det varier fra person til person hvor lang tid du benytter på toalettet. Det kan variere fra 10-30 minutter. I utgangspunktet høres det kanskje mye ut for enkelte og for andre er det lite tid i forhold til tidligere og før bruken av Peristeen. Beregninger viser at du kan spare inntil to uker sammenhengende toalettid i løpet av et år ved bruk av produktet. Tømmingen er svært effektiv, og det gjøres hver annen dag hos de fleste.

Peristeen på markedet i mer enn 10 år

I mer enn ti år har Peristeen forandret måten tusenvis av mennesker foretar sin tarmtømming. Det er verdens beste og mest veldokumenterte tarmirrigasjonssystem og gir disse fordelene¹:

  • Forbedrer tarmtømmingen
  • Gir økt og forbedret livskvalitet
  • Signifikant reduserer tidsbruk på toalettet

Peristeen® Plus - få mer informasjon

Peristeen Plus transanal irrigasjon

 

Du kan bestille et gratis informasjonsskriv om Peristeen Plus. Dette kan du ta med deg til din fastlege, slik at dere sammen kan finne ut om dette er et system som passer for deg og din situasjon.

Lukk
Bilde av Carsten

"Nå bestemmer jeg selv når tarmen skal tømmes"

Carsten Bartling fra Tyskland ble paraplegiker etter en trafikkulykke. En av de største utfordringene etter ulykken var tarmsystemet. Carsten og Peristeen
Lukk

Forstoppelse gjorde livet vanskelig

Jeg levde med mange forstoppelser. I starten prøvde jeg piller for å tømme tarmen, men det fungerte ikke. Det var rene torturen å sitte på toalettet flere timer om dagen uten at det skjedde noe, forteller Carsten. Og da det plutselig skjedde, var det på feil tidspunkt. Han var ikke sikker på om han kunne gå ut på kino eller gjøre andre ting. Han gikk med en redsel inni seg med tanke på hva som kunne skje.

Det gjorde meg veldig utrygg og derfor var jeg mye hjemme. Før ulykken var Carsten aktiv innen sport, deriblant motocross. Jeg kunne jo ikke bare gi opp. Jeg synes fortsatt det er gøy å kjøre og konkurrere. Mine interesser er gokart, både inne og ute, basket og skyting. Jeg driver også med håndsykling i fritiden.

Carsten startet med Peristeen® analirrigasjon ca et år etter ulykken. Nå har han brukt det i to år. I starten synes han det var litt uvant, men så fikk han god opplæring i systemet og dens funksjon. Han lærte blant annet hvordan pumpen på utstyret fungerte. "Først jeg litt usikker og forsiktig. Men etter å ha prøvd det et par ganger gikk det bra. Det ble fort en av mine daglige rutiner."

Bilde av Carsten i en gokart

I dag føler Carsten seg veldig trygg og bruker Peristeen irrigasjon annenhver dag. Det er ikke slik med meg at jeg kan kjenne eller får følelse av når jeg skal bruke den igjen, så derfor har jeg faste rutiner. Etter at jeg startet med Peristeen irrigasjon er det jeg som bestemmer når tarmen skal tømmes. Jeg kan gjøre spontane ting, gå på kino eller ta en is i byen. Jeg behøver ikke lengre tenke på at det komme en lekkasje, avslutter Carsten.

 


Peristeen® Plus - få mer informasjon

Peristeen Plus transanal irrigasjon

 

Du kan bestille et gratis informasjonsskriv om Peristeen Plus. Dette kan du ta med deg til din fastlege, slik at dere sammen kan finne ut om dette er et system som passer for deg og din situasjon.

Lukk

Urinveisinfeksjon

Kvinne holder hendene over blæren

Urinveisinfeksjon - hvordan kan du selv oppdage det?

Urinveisinfeksjon (UVI) er noe mange som bruker kateter bekymrer seg for. Det er flere tiltak du kan gjøre for å forebygge, eller oppdage det på et tidlig tidspunkt. Her vil du finne tips til hva du bør se etter for å avdekke UVI. Les mer
Lukk

Urinveisinfeksjon - hvordan kan du selv oppdage det?

Urinveisinfeksjon (UVI) er noe mange som bruker kateter bekymrer seg for. Det er flere tiltak du kan gjøre for å forebygge, eller oppdage det på et tidlig tidspunkt. Her vil du finne tips til hva du bør se etter for å avdekke UVI.

Liste over vanlige symptomer og tegn på UVI

Listen er tilpasset ISCoS og EAUN retningslinjer

• Feber (varm og svett)

• Skjelvinger

• Ubehag, sløvhet eller følelse av uro

• Føler seg generelt uvel

• Sterk lukt av urinen

• Grumsete urin

• Synlig blod i urinen

• Ubehag eller smerte ved vannlatning

• Ubehag eller smerte over nyrene (ryggsmerter)

• Smerter i underlivet (magen)

• Urinlekkasje eller forverring av urininkontinens (urinlekkasje)

• Må kateterisere oftere, økt frekvens

• Økt spastisitet

• Autonom dysrefleksi (gjelder ryggmargsskadde)

I henhold til den enkle beregningen: En person som tømmer blæren bare ved hjelp av IK, trenger å kateterisere seg minst 4 ganger om dagen for å unngå å overskride 400 ml urin i blæren.

Anbefalt væskeinntak er ca. 30mg/kg per dag, avhengig av faktorer som alder.

  

Resturin

Urinen begynner å strømme når kateteret er satt inn. På grunn av kateterøynenes posisjon vil ofte noe urin bli liggende igjen i blæren sammen med bakterier som finnes i urinen. Dette øker risikoen for urinveisinfeksjoner. For å unngå dette må kateteret trekkes langsomt ut for å sikre at blæren tømmes fullstendig.

Tarmdysfunksjon påvirker blæren

Blæren og tarmen ligger nær hverandre. Det betyr at en full tarm, for eksempel på grunn av ubehandlet forstoppelse, kan legge press på blæren slik at den ikke fylles riktig. Dette kan føre til behov for å late vannet oftere eller gi vanskeligheter med å tømme blæren.

 

Egenvurdering og nyttige ting å tenke over når du skal til legen;

• Hvor ofte opplever du UVI?

• Hvilke symptomer og tegn er det du merker først?

• Hvilke utfordringer gir det deg?

• Har du merket endringer i helsetilstanden generelt?

• Har du endret på bruk av medisiner?

• Har du utfordringer med kateteret du bruker i dag

__________________________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Forside Assistanse magasin utgave 1 - 2023

 

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

 

Bestill gratis abonnement på Assistanse magasin 

Lukk
Illustrasjonsbilde - kvinne med smerter i magen

Hvordan forebygge urinveisinfeksjon?

Urinveisinfeksjon (UVI) er for mange et gjentakende problem, og det er ikke alltid like lett å finne årsaken. Vi har snakket med uroterapeut Marit Hilmarsen på UNN Tromsø, for å få noen tips til forebygging og behandling. Les mer
Lukk

Hvordan forebygge urinveisinfeksjon?

Marit, uroterapeut ved UNNUrinveisinfeksjon (UVI) er for mange et gjentakende problem, og det er ikke alltid like lett å finne årsaken. Vi har snakket med uroterapeut Marit Hilmarsen på UNN Tromsø, for å få noen tips til forebygging og behandling.

TEKST: Lena Lyseggen Brenden FOTO: Marit Hilmarsen og illustrasjonsbilder

Vanlige årsaker til urinveisinfeksjon (UVI)

– En urinveisinfeksjon (UVI) vil være forårsaket av bakterier, vanligvis tarmbakterier der den vanligste er E.coli. Andre bakterier kan også skape infeksjon. Ved urinveisinfeksjoner er det viktig å dyrke urinprøven, dette for å sikre at man får rett behandling med tanke på hvilke bakterier som forårsaker infeksjonen.

Urinveisinfeksjoner kan forekomme ved utilstrekkelig blæretømming/restruin. Det er derfor viktig å tømme blæren regelmessig slik at eventuelle bakterier blir skylt ut.

Andre årsaker er seksuell aktivitet, diabetes, nyrestein, overgangsalder hos kvinner på grunn av tørre slimhinner, inneliggende kateter, infeksjon i prostata/bitestikler og andre sykdommer i urinveiene.

Forskjell på kvinner og menn

Kvinner har et kortere urinrør enn menn, og vil derfor være mer utsatt for urinveisinfeksjoner.

Hos kvinner kan det skyldes at slimhinner blir tynnere og mer skjøre i forbindelse med overgangsalder. Da kan det være til god hjelp å bruke østrogen lokalt for å styrke slimhinnene.

Menn har sjeldnere urinveisinfeksjoner, og da skyldes de gjerne at blæren ikke blir fullstendig tømt, og at resturin ligger igjen mellom hver tømming.

Stein i urinveiene kan også forårsake urinveisinfeksjon hos både menn og kvinner.

Gode toalettrutiner

Forebyggende tiltak mot UVI kan være å lage seg gode toalettrutiner. Sikre at man later vannet regelmessig gjennom dagen, ca hver 3.-4. time slik at ikke eventuelle bakterier får tid til å formere seg og dermed forårsake infeksjon.

– Ta deg tid når du tisser, slik at blæren tømmes helt. Ofte snakker man også om å dobbelt-tisse, det vil si at man reiser seg opp etter å ha tisset én gang, deretter setter seg ned igjen for så å se om man klarer å tisse litt til. Noen synes også det hjelper å skifte litt stilling på toalettet. Man skal ikke bruke bukpress ved vannlating, da er det bedre å fokusere på å slappe godt av.

Bruker man kateter for å tømme blæren, og ikke tisser noe selv, bør man bruke kateter med samme frekvens, altså hver 3.-4. time. Kateterbrukere har ofte bakterier i urinen, men har man ikke symptomer skal ikke dette behandles. Ved lette symptomer kan man øke væskeinntak og kateteriseringsfrekvens for å prøve å få skylt ut bakteriene.

Av og til må infeksjonen behandles med antibiotika, men som regel går urinveisinfeksjonen over av seg selv. Kontakt lege ved feber, nedsatt allmenntilstand og smerter. Det bør da leveres inn en urinprøve til dyrkning for å se hvilken antibiotika som passer best.

Bruk av kateter (RIK)

SpeediCath Compact Set

– Dersom man bruker kateter for å oppnå bedre tømming av blæren er det viktig å finne det kateteret som passer best til den enkelte. Opplæring sikrer rett bruk, det er viktig å sette kateteret langt nok inn og holde det der til blæren har tømt seg. Kateteret trekkes sakte ut igjen, for å sikre at man får med urinen som ligger nederst i blæren.

Spør din uroterapeut/sykepleier/opplæringsansvarlig dersom du er usikker. Du kan også kontakte sykepleiere i Coloplast for råd og veiledning.

Drikk nok gjennom dagen

Det er viktig å drikke nok for å få en god gjennomskylling av urinveiene. Drikk jevnt gjennom hele dagen. Er du plaget med at du må opp flere ganger om natten for å tisse, kan det være lurt å ikke drikke for mye på kvelden.

Hold tarmen frisk

Blære og tarm henger sammen, det er derfor viktig å ta godt vare på tarmen om man er mye plaget med urinveisinfeksjoner.

Dersom man opplever avføringslekkasjer kan dette også gi urinveisinfeksjoner, da bakterier lett kan spre seg til urinrøret. God daglig hygiene er viktig, og tørk deg alltid forfra og bakover når du er på toalettet.

Er du plaget med avføringslekkasje eller kronisk forstoppelse kan du lese mer om transanal irrigasjon og bestille informasjon for å finne ut om det kan være en løsning for deg.

Uroterapeutens rolle?

En uroterapeut er en spesialsykepleier med høy kompetanse og faglig innsikt når det gjelder funksjonsforstyrrelser i nedre urinveier. Uroterapeuter jobber i Norge på ulike avdelinger på sykehusene. De jobber med utredning og behandlingsalternativer i samarbeid med leger og annet helsepersonell på avdelingene. Forstyrrelser i blærefunksjonen rammer mennesker i alle aldre og av begge kjønn.

For å bli henvist til en uroterapeut må du snakke med fastlege, urolog eller andre avdelinger på sykehuset hvor du er til utredning eller behandling.

Bli sjef over egen blære

For å få en best mulig hverdag er det også viktig å få kunnskap og kontroll over blæreutfordringer, det er ulike behandlingsformer som kan vurderes, en av de er bruk av kateter (RIK).

Det å bruke kateter for å få tømme blæren fullstendig kan ofte være en god løsning for å gi deg kontroll. Mange opplever at de kan sove hele natten uten å måtte opp på toalettet én eller flere ganger. Det kan også gi deg en trygghet dersom du hele tiden opplever å måtte se etter toalett når du er ute og er usikker på om du skal rekke frem i tide. Da kan det å tømme blæren med kateter før du går ut bidra til at du ikke må på toalettet så ofte.

Gode tips for å forebygge urinveisinfeksjon

  • Tøm blæren regelmessig i løpet av dagen
  • Bruk god tid ved blæretømming
  • Drikk rikelig gjennom hele dagen, ca. 2 liter per døgn (gjerne vann) - OBS ved væskerestriksjoner, som ved nyre-hjertesvikt
  • God daglig hygiene, men ikke overdrevent slik at slimhinnene tørker
  • Etter dobesøk, tørk framfra og bakover
  • Tøm blæren senest 15 minutter etter samleie

Bestill Assistanse temamagasin - Urinveisinfeksjon

Assistanse Urinveisinfeksjon

Assistanse Magasin - tema: Urinveisinfeksjon inneholder tips og råd for å forebygge tilfeller av UVI. Her kan du lese mer om hva urinveisinfeksjon er, hvordan det oppstår, og hva du kan gjøre for å forebygge.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Urinveisinfeksjon

Lukk
Kvinne med smerter

Urinveisinfeksjon - forebygging og behandling

Urinveisinfeksjon (UVI) er vanlig, spesielt hos kvinner, fordi kvinner har kortere urinrør enn menn. Det er ulike grunner til at man får en UVI, og noen ganger kan det også være vanskelig å finne årsaken til infeksjonen. Les mer
Lukk

Urinveisinfeksjon - forebygging og behandling

Cathrine MichealsenUroterapeut Cathrine Michaelsen, gir deg gode tips og råd til forebygging og behandling av UVI.

TEKST: Cathrine Michaelsen, Uroterapeut Rikshospitalet.
FOTO: Privat bilde og illustrasjonsbilder.

Hva er urinveisinfeksjon

UVI er en mye brukt forkortelse for urinveisinfeksjon. Tilstanden kalles også for blærekatarr eller cystitt. UVI er en betennelsesprosess i urinveiene forårsaket av spesielle mikroorganismer. Vanligvis skyldes det tarmbakterier, den vanligste er E.coli. Andre bakterier kan også forårsake infeksjon. Urinveisinfeksjon er vanlig, spesielt hos kvinner, da kvinner har kortere urinrør enn menn. Det er ulike grunner til at man får en UVI, og noen ganger kan det også være vanskelig å finne årsaken til infeksjonen. Man skiller mellom akutt eller kronisk, og ukompliserte og kompliserte urinveisinfeksjoner. Infeksjoner i urinveiene deles også inn i øvre og nedre urinveisinfeksjoner. Øvre infeksjoner involverer nyrebekkenet og ofte også selve nyrevevet, mens såkalte nedre infeksjoner omfatter blære og urinrør.

Vanligvis vil urinen ikke inneholde bakterier, men ved en UVI har en fått bakterier i urinblæren som gir infeksjon i blærens og urinrørets slimhinner. Urinveisinfeksjon kan gå over av seg selv etter noen dager, men noen ganger vil man trenge behandling.

De vanligste symptomene på UVI

  • en sviende smerte ved vannlating
  • trang til å tisse oftere enn vanlig, og da bare litt av gangen
  • illeluktende urin og/eller blod i urinen
  • smerter i mageregionen

Dersom symptomene forverres, bør en ta kontakt med sin fastlege og levere en urinprøve. Prøveglass får man kjøpt på apotek. Ta prøven helst fra morgenurin, men hvis ikke dette lar seg gjøre bør det ha gått minst 2-3 timer siden forrige vannlating, da det er nødvendig at den har stått lengst mulig i blæren for å få dyrket frem de riktige bakteriene.

Øvre urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse

Noen ganger kan en UVI spre seg til nyrene. Dette kalles for en øvre urinveisinfeksjon, nyrebekkenbetennelse eller pyelonefritt. Dette kan være alvorlig, og skal behandles med antibiotika. Symptomene kan være som beskrevet tidligere, men ofte har man i tillegg:

  • feber/nedsatt allmenntilstand
  • smerter i flanken/ryggen
  • kvalme og oppkast

Årsakene til UVI kan være mange

  • utilstrekkelig blæretømning/resturin
  • seksuell aktivitet og bruk av sæddrepende krem/gel hos kvinner
  • diabetes
  • nyrestein
  • graviditet
  • overgangsalder (hos kvinner) tørre slimhinner
  • infeksjon i prostata eller bitestiklene
  • inneliggende kateter
  • feilbruk  ved engangskateterisering eller ufullstendig bruk
  • andre sykdommer i urinveiene

Behandling av UVI

Ukompliserte urinveisinfeksjoner går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Dette gjelder de som ikke er gravide, eller kvinner som ikke er spesielt utsatt for infeksjoner. Hvis man bruker engangskateter for å tømme blæren, så vil man alltid ha bakterier i urinen, og da skal man ikke behandle dette hvis man ikke har symptomer. Ved lette symptomer, så kan man øke væskeinntaket og kateteriseringsfrekvensen for å få «skylt» ut bakteriene. Man skal absolutt ikke slutte å kateterisere seg. Noen ganger kan det allikevel være nødvendig med en antibiotikakur over noen dager. Ved ukompliserte urinveisinfeksjoner, er behandlingsmålet som regel å forkorte det plagsomme sykdomsforløpet. Ved kompliserte urinveisinfeksjoner slik som hos menn eller barn, ved graviditet, eller andre sykdommer, er behandlingsmålet å forhindre komplikasjoner.

Antibiotikabehandling og antibiotikaresistens

I noen tilfeller vil lege foreskrive en antibiotikakur. Varigheten av denne vil bestemmes etter symptomer og eventuell bakteriebestemmelse. Det er flere typer antibiotika som benyttes i behandling av urinveisinfeksjon. En ukomplisert UVI behandles med en 3-dagers kur, mens kur for en komplisert UVI ofte går over 5-7 dager.

Ved gjentatte UVI'er, kan det være nødvendig å variere typen antibiotikum og behandlingslengde. Bakgrunnen for dette er at bakteriefloraen kan utvikle motstandsdyktighet for en type som benyttes gjentatte ganger. Antibiotikaresistens betyr at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Infeksjonen blir da vanskeligere å behandle, den kan vare lenger, og i verste fall kan den ikke behandles og være livstruende. Antibiotikaresistens er i dag en av de største utfordringene innen moderne medisin. Det viktigste vi kan gjøre for å bremse utviklingen av antibiotikaresistente bakterier, er å begrense bruken av antibiotika. Hvis man er plaget med gjentatte urinveisinfeksjoner, er det viktig at urinprøven alltid sendes til laboratorium for resistensbestemmelse og følsomhet for antibiotikum (ikke bare urinstix), slik at man får riktig type behandling.

Du som pasient kan bidra ved å lytte til legen din og bare bruke antibiotika når det trengs, samt følge legens anvisninger nøye hvis du må ta antibiotika.

Ved kompliserte UVI'er med feber og forhøyede infeksjonsverdier, er det noen ganger nødvendig med antibiotika direkte i blodåren (intravenøst). Da må man legges inn på sykehus.

Urinveisinfeksjoner er svært vanlig, og alle kan få det selv om det er mest vanlig hos kvinner.

Drikk nok vannNoen gode råd på veien

Dersom man er plaget av hyppige urinveisinfeksjoner, finnes det tiltak som kan være forebyggende.

  • Drikk rikelig med væske (helst vann) ca 2 liter i døgnet. Fordel væskemengden jevnt gjennom døgnet. På denne måten holder du urinproduksjonen jevn. Urinen skal ikke være konsentrert, det vil si at den er lysegul ved blæretømming. Obs – ved hjerte- eller nyresykdom kan en ha restriksjoner i væskeinntak.
  • Man bør sørge for å tømme blæren helt når man tisser, også hvis man bruker engangskateter. Hos kvinnelige kateterbrukere bør man være sikker på at man bruker et langt nok kateter. De minste katetrene kan være for korte hos kvinner som er overvektige.
  • Gå regelmessig på toalettet, unngå å holde deg for lenge slik at bakteriene får mindre tid til å utvikle seg i urinen.
  • Kvinner bør tørke seg forfra og bakover slik at bakterier ikke føres fra tarmåpning mot urinrøret.
  • Tøm blæren senest 15 minutter etter samleie.
  • Østriol (lokalvirkende vagitorer) hos kvinner i overgangsalder, som øker blodgjennomstrømningen i slimhinnene.
  • Noen kan ha nytte av å stå på Hiprex (urinveisantiseptikum) tabletter for å forebygge gjentatte ukompliserte infeksjoner.

Hvordan ta urinprøve?

  • Vask hendene med såpe og vann.

  • Kvinner bør skille kjønnsleppene og menn trekke forhuden tilbake.
  • Ta en midtstrømsprøve, det vil si at man tømmer litt urin i toalettet først, før man fører prøveglasset inn i strålen og samler urinen.
  • Fyll prøveglasset med minst10 ml urin.
  • Vask hendene med såpe og vann igjen.
  • Prøveglasset settes i kjøleskap til det skal tas med til behandler.

Dette gjelder også de som engangskateteriserer seg.


Bli medlem i Coloplast Assistanse

Coloplast AssistanseColoplast Assistanse er et serviceprogram for deg som bruker kateter, hvor du får tilgang til informasjon, råd og brukerhistorier gjennom e-poster og nettside. Du vil også få personlig oppfølging og veiledning fra våre dyktige sykepleiere.

Les mer og meld deg inn i Coloplast Assistanse

Lukk
Risikofaktorer for UVI

Gjentagende urinveisinfeksjoner (UVI): Risikofaktorer?

Studier viser at det er noen risikofaktorer som kan knyttes til gjentagende urinveisinfeksjoner (UVI). Det er utviklet en modell som forklarer disse faktorene - UVI risikofaktormodellen. Les mer
Lukk

Gjentagende urinveisinfeksjoner (UVI): Risikofaktorer?

Referanse

Stensballe J, Looms D, Nielsen PN, et al. Hydrophilic-coated catheters for intermittent catheterisation reduce urethral micro trauma: a prospective, randomised, participant-blinded, crossover study of three different types of catheters. Eur Urol 2005;48(6):978–83. 2 Chartier-Kastler E et al. Journal of Urology, Vol. 190, 942 – 947, September 2013. 3 Biering-Sørensen F, Hansen HV, Nielsen PN, et al. Residual urine after intermittent catheterization in females using two different catheters. Scand J Urol Nephrol 2007;41(4): 341–5

Studier viser at det er noen risikofaktorer som kan knyttes til gjentagende urinveisinfeksjoner (UVI). Det er utviklet en modell som forklarer disse faktorene - UVI risikofaktormodellen. Modellen er utviklet for å se på risikoen for urinveisinfeksjoner hos voksne med nevrogen blæredysfunksjon som bruker engangskateter (RIK), men den er også gjeldende for andre kateterbrukere som får gjentagende urinveisinfeksjon.

Modellen ser på faktorer som legen eller uroterapeuten din kan hjelpe deg å finne en løsning for, slik at antall infeksjoner kan reduseres.

Modellen deler opp risikofaktorene i fire kategorier, noen av de kan du selv påvirke.

Bruk av kateter, også omtalt som Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)

  • Bakterier kan komme inn i urinblæren via kateter. Urinveiene er i utgangspunktet selvrensende og urinrøret «skylles» ved normal vannlating. Ved bruk av engangskateter er det økt risiko for å tilføre bakterier. Derfor er det viktig med god håndhygiene når du kateteriserer, og at du unngår å ta på selve kateteret før innføring. Engangskateter er til engangsbruk og skal aldri gjenbrukes. Dersom du ikke treffer urinveisåpningen ved første forsøk (f.eks. fører kateteret inn i skjeden) må du benytte et nytt kateter.
  • Det er viktig å ta seg god tid og gjennomføre selvkateterisering skånsomt. Skader på urinrøret eller blæren som er forårsaket av kateter, kan gjøre at bakterier lettere fester seg i slimhinnen. Engangskateter har en overflatebehandling som gjør det glatt og lettere å føre inn. Kateter som ligger i væske er klare til bruk og er enkelt å bruke.
  • Dersom urin stadig blir liggende igjen i urinblæren etter kateterisering, opplever man å ha det som kalles resturin i blæra. I resturin utvikles bakterier som kan gi urinveisinfeksjon. Det er derfor viktig at du bruker et kateter hvor du får tømt blæren helt. Det finnes ulike typer kateter, slik at du kan finne det som passer best til deg.

Etterlevelse av anbefalinger

  • Det er viktig å tømme blæren så ofte som du er blitt anbefalt. Dersom du ikke tømmer blæren ofte nok, kan den bli overstrukket og miste sin elastisitet. En blære med dårlig elastisitet er mer utsatt for resturin og oppsamling av bakterier.
  • Drikker du tilstrekkelig gjennom døgnet? Dersom du opplever gjentagende urinveisinfeksjoner, er det anbefalt å øke inntaket av væske, helst i form av vann. Det hjelper med å skylle ut bakterier fra blæren og tynner ut urinen din.
  • Bakterier fra hendene, eller bakterier i nærheten av urinrørsåpningen, kan overføres til urinveiene når du bruker et kateter. God hygiene er viktig, men det skal ikke overdrives. Hyppig intimvask kan tørke ut slimhinner, noe som igjen kan gi rifter og muligheter for bakterier å feste seg.
  • For å lykkes med kateterisering er det viktig med god opplæring ved oppstart og oppfølging i etterkant. Det er også viktig at du fullt ut forstår hvorfor du trenger å bruke kateter, og at du er motivert for å overholde rutinen for kateteriseringen. Be gjerne uroterapeuten din om å gjenta opplæringen dersom du føler behov for det. Still spørsmål - ingen spørsmål er dumme.
  • Resturin kan oppstå på grunn av feil teknikk ved kateterisering. Sett kateteret forsiktig inn i urinrøret til det begynner å strømme urin. Begynn å dra kateteret sakte ut, mens du roterer det lett når urinen slutter å strømme. Stopp litt hver gang urinen renner ut. Flytt litt på deg og strekk på deg for å forsikre at blæren er helt tom. Det er viktig å finne et kateter som bidrar til at du opplever at du får tømt blæren helt.
  • I Norge har vi for det meste god tilgang på helsepersonell og en blåreseptordning som gjør at alle får tilgang på det medisinske forbruksmateriellet de trenger. Allikevel er intime helseutfordringer lite belyst og kanskje tabubelagt i vårt ellers opplyste samfunn. Snakk med helsepersonell eller noen du stoler på dersom du har bekymringer relatert til dine blæreutfordringer

Bestill Assistanse temamagasin - Urinveisinfeksjon

Assistanse Urinveisinfeksjon

Assistanse Magasin - tema: Urinveisinfeksjon inneholder tips og råd for å forebygge tilfeller av UVI. Her kan du lese mer om hva urinveisinfeksjon er, hvordan det oppstår, og hva du kan gjøre for å forebygge.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Urinveisinfeksjon

Lukk
Ragnhild på terrassen med en kaffekopp

Når urinveisinfeksjonene hemmer hverdagen

Gjentagende urinveisinfeksjoner og påfølgende antibiotikakurer påvirket hverdagen til Ragnhild i mange år. Hun har nå fått god hjelp og kan igjen leve et friere liv. Les mer
Lukk

Når urinveisinfeksjonene hemmer hverdagen

Ragnhild Lundberg NohrTekst og foto: Lena Lyseggen Brenden

Navn: Ragnhild Lundberg Nohr
Bosted: Trysil
Alder: 71 år (barn, barnebarn og oldebarn)
Interesser: Reiser,tur i fjellet, plukke bær om sommeren, håndarbeid, synger i kor

Gjennom mange år har Ragnhild slitt med gjentagende infeksjoner. Det har preget mye av hverdagen. Det å ha fokus på om det er toaletter i nærheten, da hyppig vannlating har vært et av symptomene, kan føre til at man ikke er så mye ute som ønskelig.
– Det med infeksjoner startet for over 20 år siden, så i 2003 ble jeg operert og de heiste opp blæra og la inn nett. Det førte til at jeg fikk tømt blæra bedre igjen og hadde mindre resturin. Dette virket bra lenge, og jeg opplevde en bedring. Etter noen år kom likevel plagene tilbake og de ville operere på nytt og se om nettet måtte forsterkes, det viste seg da at det også var et brokk som lå og presset på blæra. Dette ble fjernet og jeg ble igjen bedre, sier Ragnhild.
– Det ble vanskeligere å være så aktiv som jeg ønsket, da jeg hele tiden måtte vite at det var et toalett tilgjengelig. Jeg jobbet i hjemmesykepleien før jeg ble pensjonist, noe som innebar at jeg reiste rundt til brukere. Da var det ikke alltid like enkelt å skulle innom et toalett, sier Ragnhild.
– Jeg er glad i gå tur i fjellet om sommeren, og på ski om vinteren, dette ble også mer komplisert når man hele tiden skulle innom et toalett, sier Ragnhild.
– I tillegg til at man hele tiden føler trang til å tisse, medførte infeksjonene mye smerter og man blir sliten og føler seg i dårlig form, sier hun.

Nok en antibiotikakur

Det gikk fint noen år, så begynte det å bli mer infeksjoner og stadig nye antibiotikakurer. I tillegg til å bruke kateter for å hjelpe til med å tømme blæren helt, valgte legen i 2014 å starte med forebyggende behandling.
– Nå tar jeg en tablett om dagen forebyggende, samtidig som jeg passer på å drikke nok gjennom dagen, sier Ragnhild.
– Det har gitt en god kontroll på infeksjonene, og jeg kan igjen gjøre mer av det jeg ønsker, fortsetter hun.

Drikke nok vann er viktig

Et av rådene man ofte får er å drikke rikelig, er dette noe du har erfaring med, spør jeg.

– Ja, jeg har lært meg at det er viktig å drikke nok vann i løpet av dagen. Så når jeg gjør det merker jeg at det fungerer bedre i forhold til antall infeksjoner, sier Ragnhild.

Tømmer blæra ofte nok

– Utover det å drikke nok er det også viktig for meg at jeg tømmer blæra ofte nok og fullstendig. Dette har for meg vært med å redusere antall infeksjoner. Så for å sikre at jeg får tømt blæra helt bruker jeg litt engangskateter. Dette var uvant i starten, men da jeg fikk et kateter som var både enkelt å bruke, og ta med seg ble det bedre, sier Ragnhild.

– For meg ble SpeediCath Compact Eve kateteret som fungerte best, fortsetter hun.

Enklere å være aktiv

For Ragnhild som ønsker å leve et aktivt liv har det betydd mye å få kontroll på antall infeksjoner.
– Det betyr mye for meg at jeg kan reise på ferietur med venninner til sol og varme, kunne være på stranda uten å tenke på om det er toaletter i nærheten. Det å fly er blitt mye enklere også, forteller Ragnhild.
– Alt er mye enklere når man har kontroll, nå kan jeg gå i fjellet og i skogen for å plukke bær som jeg ønsker. Tid med barnebarna er også viktig for meg, og det er enklere når man er frisk selv, sier Ragnhild.

Gode råd

Jeg spør om hun har noen gode råd å gi til andre, og til det svarer hun.
– Søk hjelp og få en god løsning. Og så er det viktig at du drikker nok vann gjennom dagen og sikrer at du tømmer blæra skikkelig, ikke vær redd for å bruke kateter. Det er enklere enn du tror, og man får alltid god opplæring, avslutter Ragnhild.


SpeediCath Compact Eve 5 årVi feirer SpeediCath® Compact Eve - 5 år med å hjelpe kvinner!

SpeediCath® Compact Eve er designet for enkel diskresjon og er enkelt å bruke. Siden vi lanserte kateteret for fem år siden har SpeediCath Compact Eve bidratt til økt aksept for bruk av kateter og tusenvis av kvinnelige kateterbrukere har blitt mer selvsikre.

Les mer og bestill vareprøve... 

Lukk
Par under fargerik paraply

Urinveisinfeksjon (UVI)

Det er mange som opplever å få urinveisinfeksjoner eller bekymrer seg for det. Coloplast har gjennom tett samarbeid med helsepersonell samlet informasjon og ønsker å gi deg gode råd for hvordan du kan ivareta blæren og unngå UVI. Lær mer om urinveisinfeksjon
Lukk

Urinveisinfeksjon (UVI)

Det kan være forskjellige årsaker til at man får UVI. Det er flere ting du kan gjøre for å unngå det. Du bør alltid henvende deg til helsepersonell dersom du får UVI eller har mistanke om det.

Tekst og foto/illustrasjoner: Coloplast AS

UVI er et vanlig problem for mange, også kateterbrukere. Er du i tvil om hvordan du skal redusere risikoen for UVI, er du ikke alene. Det er faktisk mange som opplever to eller flere urinveisinfeksjoner årlig, og bekymrer seg mye for å få det.

Kateter brukerundersøkelse
1. IK brukerundersøkelse (Land: USA, England, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia) Januar 2016 (n=2942)

Hva er UVI?

Bakterier i urinblæra

En UVI blir bare diagnostisert i de tilfeller det er bakterier i urinen, og når personen har en eller flere symptomer som beskrevet under.

Hos de fleste mennesker er urinen steril (fri for bakterier), og eksistensen av bakterier i urinrøret forårsaker nødvendigvis ikke UVI. Hvis bakteriefloraen vokser til et nivå, vil det kunne forårsake infeksjon i urinrøret (kanalen der urinen passerer) som igjen gir lettere tilgang for bakterier å komme inn i blæren.

Symptomer på UVI

Hvis du har noen tegn eller symptomer på det som er nevnt her, er det mulig at du har en infeksjon. Det er ikke sikkert du føler smerte eller irritasjon i blæren dersom nervene til blæren din er påvirket. Husk at UVI kun blir diagnostisert når det også er bakterier i urinen. Du skal alltid ha en konsultasjon hos helsepersonell for å bekrefte diagnosen og få riktig behandling.

  • Feber og svette
  • Smerte ved vannlating
  • Økt frekvens av vannlating
  • Økt trang til vannlating
  • Brennende smerte (i området under ribbeina og over bekkenet)
  • Skjelving og økte spasmer i kroppen og blæren
  • Mørk farge og sterk lukt fra urinen
  • Grumsete/blodig urin

Viktigheten av god hygiene

UVI kan oppstå når bakterier sitter igjen etter dårlig håndhygiene, eller i området rundt urinrørsåpningen. Bakterier kan da videreføres inn i urinrøret ved kateterisering. Det er viktig å vaske hendene med såpe og vann før og etter kateterisering. Det er nok at du vasker underlivet en til to ganger om dagen før du bruker et engangskateter. Har du ikke tilgang til vann kan du desinfisere hendene med håndsprit. Vær nøye med å vaske hendene etter kateterisering og etter at du har vært på toalettet. Tørk alltid bakover fra urinrørsåpningen for å unngå eventuelle bakterier fra endetarmen. For råd, snakk med helsepersonell.

Rutiner og ivaretagelse av urinveiene

Det er viktig med gode rutiner og ivaretagelse av urinveiene for å forebygge UVI.

Tøm blæren regelmessig

Hver gang du tømmer blæren eller kateteriserer, tømmes blæren for urin og eventuelle bakterier. Det er viktig å drikke regelmessig gjennom dagen for at blæren skal fylles på nytt med ny væske før den skal tømmes igjen senere. Å opprettholde anbefalte tømmerutiner kan redusere faren for UVI. 

6-8 glass vann dagligDrikk 6-8 glass væske per dag

Alle trenger regelmessig inntak av væske for å opprettholde en god helse. Anbefalt inntak er 6-8 glass per dag. Er du i tvil om hva som passer best for deg i forhold til din medisinske tilstand, snakk med legen din. Det er best å drikke vann. Drikker som inneholder koffein, cola, kaffe, te, energidrikker og kunstige søtningsstoffer er blant de som kan gi blæreirritasjon. Derfor bør inntaket reduseres.

Mål hvor mye du tømmer blæra forSjekk om du tømmer ofte nok

Det anbefales med jevne mellomrom å sjekke hvor mye urin du har i blæren. Anbefalingen er å tømme blæren når det er mellom 250 til 400 ml urin i den. Da forebygger du overfylt blære og lekkasje. Tapper du mer enn 400 ml eller mindre enn 150 ml, bør du ta kontakt med helsepersonell. Her kan du bestille gratis målebeger.

Katetervalg

Det er viktig å opprettholde gode rutiner for blæretømming og kateterisering også når du er utenfor hjemmet. Det kan oppleves utfordrende å bruke kateter når man ikke er i sitt vante miljø. Ved enkle forberedelser og valg av kateter kan dette bli enklere. En god ide kan være å ha med seg noen ekstra kateter på jobben, og å ha en liten toalettmappe klar med kateter og håndsprit.

Det er også utviklet ulike type kateter, noen spesielt egnet for bruk utenfor hjemmet, enten med innføringshylse eller en alt-i-ett kateter med poseløsning. Coloplast har et bredt sortiment av hydrofile tappekatetre. Helsepersonell hjelper deg å velge riktig størrelse. Et hydrofilt tappekateter er skånsomt for de følsomme slimhinnene i urinrøret. Hydrofil vil si at overflaten på kateteret er glatt når den kommer i kontakt med vann. Kateterøynene er finpolerte og gir lav friksjon, og dermed redusert risiko for skader i urinrøret.

Kateter som passer din livsstil

Livsstil og aktiviteter i hverdagen kan kreve ulike kateterløsninger. Det finnes mange forskjellige katetre, standard lengde kateter og kompakte katetre som kan passe i lommen eller vesken. Det å finne det rette kateteret er et personlig valg. Undersøkelser viser at det å være fornøyd med kateterløsning er viktig for å opprettholde en god rutine. Det er derfor en god ide å prøve forskjellige katetre. Du kan velge å ha ulike typer kateter, og tilpasse valget til hvor du er. Snakk gjerne med helsepersonell eller Coloplast om du vil vite mer om ulike typer kateter.

Speedicath uten PVC

Bestill gratis vareprøver på SpeediCath
Lukk
Ryggmargsskadd i rullestol utendørs

Infeksjon i urinveiene

For mennesker som lever med en ryggmargsskade er urinveisinfeksjoner en av de vanligste komplikasjonene. Uroterapeut Gro Cecilie Stensrud ved Aleris Urologisk Senter i Oslo forklarer årsaker, symptomer og behandling av nedre urinveisinfeksjon hos ryggmargsskadde. Les hele artikkelen her...
Lukk

Infeksjon i urinveiene

For mennesker som lever med en ryggmargsskade er urinveisinfeksjoner en av de vanligste komplikasjonene. Uroterapeut Gro Cecilie Stensrud ved Aleris Urologisk Senter i Oslo forklarer årsaker, symptomer og behandling av nedre urinveisinfeksjon hos ryggmargsskadde.

Tekst: Gro Cecilie Stensrød
Noen opplever kanskje 1-2 blærebetennelser i løpet av et år, mens andre har det vi kaller residiverende (gjentatte) infeksjoner med hyppige antibiotikakurer og mange plager knyttetopp imot dette. Urinveisinfeksjoner, UVI, oppstår enten ved at bakterier fester seg i slimhinnen til blæren, eller de lager kolonier som oppholder seg i blæren til de blir mange nok til å bryte ut i en infeksjon.

Årsakene til UVI kan ofte være sammensatt, men de vanligste er:

  • Resturin (blæren blir ikke tømt ved vannlating).
  • Ved kateterisering benyttes ikke riktig teknikk.
  • Blæren tømmes for sjelden/urinen blir værende lenge i blæren.
  • For mye urin i blæren slik at den overstrekkes.
  • Nedsatt immunforsvar. Enten i form av generelt dårlig helsetilstand eller fordi vår egen «snille» bakterieflora blir ødelagt av antibiotikakurer og overdreven intimhygiene.
  • Feil bruk av inkontinenshjelpemidler som uridom og inkontinensbind.
  • Avføringslekkasje.
  • Forekomst av motstandsdyktige bakterier pga gjentatt antibiotikakurer.

Det finnes andre alvorlige årsaker til UVI, men som regel er listen over et greit sted å begynne.

Vi skiller mellom nedre og øvre urinveisinfeksjon. Den nedre typen er vanligst og minst alvorlig. De nedre urinveiene består av blære og urinrør, og infeksjoner her blir benevnt som cystitt (betennelse i blære) og uretritt (betennelse i urinrøret).

Symptomer kan være: Svie ved vannlating, hyppig vannlating, grumset og illeluktende urin, evt. allmenn sykdomsfølelse og feber (sjelden høy feber), spasmer/mer spasmer enn vanlig, blod i urinen og urinlekkasje/mer lekkasje enn vanlig.

De øvre urinveiene består av urinledere og nyrer. Dersom bakteriene har angrepet nyrene og laget en nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt), er tilstanden straks mer alvorlig.

Symptomer: Kraftige infeksjonssymptomer med sykdomsfølelse, høy feber og frostrier, smerter i ryggen/ flanken og urinen blir veldig konsentrert og «grøtete».

Infeksjonen kan føre til at bakterier spres via blodbanen (sepsis). For noen er dette livstruende. Øvre urinveisinfeksjon behandles vanlig med intravenøs antibiotika i sykehus.

Det store spørsmålet er når skal man behandle en nedre urinveisinfeksjon. Mange personer med ryggmargsskade har ofte bakterier i urinen uten at det gir symptomer. Dette kalles asymptomatisk bakterieuri(ABU) og skal ikke behandles. Det vil si at å ta regelmessige urinprøver for «sikkerhets skyld» eller å ha en daglig/ukentlig rutine på å undersøke urinen sin med stix har ingenting for seg. Det man kan risikere å oppnå ved å behandle ABU med antibiotika er at bakterier blir motstandsdyktige og man blir resistent mot en eller flere antibiotikatyper. For mange ryggmargsskadde kan det være vanskelig å tolke symptomene fra kroppen, da disse ofte kan være noe diffuse. Dette kan igjen føre til at man kan komme til å «over-» eller «underbehandle» infeksjoner. Derfor anbefaler vi å levere urinprøve til fastlegen dersom man har mistanke om at noe er under oppseiling i urinveiene. Fastlegen kan sende denne urinprøven til dyrkning slik at man finner ut av hvilken spesifikk bakterie som herjer i blæren og dermed starter opp med rett antibiotika. Dersom man har en urinveisinfeksjonsproblematikk man ikke får taket på og alle mulige tiltak er prøvd ut, er det viktig med god utredning for å finne roten til problemet. Noen ganger kan det for eksempel være en blærestein som er problemmakeren, og den må fjernes. Dersom man stadig opplever å få stadig gjentatte infeksjoner bør årsak utredes av spesialist. Ta derfor kontakt med fastlegen og be om henvisning til urolog/uroterapeut for grundig utredning.


Gro Cecilie StensrødRåd og tips:

Den viktigste kunnskapen når det gjelder urinveisinfeksjoner, er hva man kan gjøre for å unngå dem! Her kommer råd og tips jeg har samlet opp gjennom årene:

  • Intermitterende kateterisering gir mindre risiko for urinveisinfeksjoner. Allikevel kan infeksjoner oppstå dersom man ikke er helt nøye med teknikk og valg av utstyr. Viktige ting ved RIK (Ren intermitterende kateterisering) er:
    • Vask alltid hendene før kateterisering
    • Underlivet kan vaskes en gang om dagen, men husk å bruke mild og PH-nøytral såpe. Overdreven vask med sterke såper fjerner de naturlige og gode bakteriene som er der for å bekjempe infeksjoner. I tillegg blir slimhinnene tørre og såre og bakterier finner lettere feste.
    • Tøm blæren ofte nok og vær nøye med å tømme helt.
    • Unngå friksjon i urinrøret.
    • Bruk gode katetre og bruk riktig størrelse. Vi anbefaler ch 14 for menn og ch 12-14 for kvinner.
  • Dersom du har resturin, kan det være årsaken til UVI, og tiltak må iverksettes for å bli kvitt den.
  • Drikk tilstrekkelig, men ikke for mye. Det er bra å drikke 1,5-2 liter (ikke bare kaffe) hver dag. Dette skyller gjennom systemet, man unngår konsentrert urin og eventuelle bakterier skylles ut.
  • Sørg for at blæra ikke blir overstrukket. En blære skal ikke måtte romme mer enn 450-500 ml. Faren ved overstrekk er at det kan bli små sprekker i blæreslimhinna hvor bakteriene kryper inn. Sirkulasjonen kan også bli satt ned i en overfylt blærevegg og dermed svekkes immunforsvaret.
  • C-vitamin, tranebær, kjerringrokk, gullriste, rå solbærsaft… Virker det så viker det! Man har ikke klart å påvise dette i dokumentasjonsform foreløpig. Det eneste vi har fått dokumentert effekt på er tranebær. Men bare der hvor det er bakterier som formerer seg ved å feste seg i blæreslimhinna. Tranebær virker nemlig ved å gjøre slimhinna ekstra glatt.
  • Surgjøring av urinen er effektivt dersom man har bakterier som ikke liker sur urin. F. eks. Pseudomonasbakterien er lite glad i sure omgivelser.
  • Noen får UVI av å fryse – noen får ikke. Hen må den enkelte prøve seg frem.

Bestill Assistanse temamagasin - Urinveisinfeksjon

Assistanse Urinveisinfeksjon

Assistanse Magasin - tema: Urinveisinfeksjon inneholder tips og råd for å forebygge tilfeller av UVI. Her kan du lese mer om hva urinveisinfeksjon er, hvordan det oppstår, og hva du kan gjøre for å forebygge.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Urinveisinfeksjon

Lukk
Fakta om urinveisinfeksjon

Fakta om urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon er en vanlig infeksjon som forårsakes av bakterier som trenger inn i urinrøret og urinblæren. Inne i urinblæren vokser bakteriefloraen raskt. Les mer om urinveisinfeksjon og hvordan best opprettholde en frisk blære. Hvem er mest utsatt for urinveisinfeksjoner?
Lukk

Urinveisinfeksjon vanligst hos kvinner

Mer enn halvparten av alle kvinner får en eller annen gang i løpet av livet en urinveisinfeksjon(1). Det er vanligst hos yngre kvinner og kvinner over 60 år. Årsaken til at kvinner oftest får det, er at bakteriene har det vanskeligere når de vandrer i mannens lange urinrør, sammenlignet med kvinnens korte urinrør(1).

Bakterieflora

I 80% av tilfellene skyldes urinveisinfeksjon bakterien Escherichia coli (E.coli) som trenger seg inn i urinveiene (3). Den nest vanligste bakterien er en spesiell sort stafylokokkbakterie som ofte forårsaker urinveisinfeksjoner hos yngre kvinner på sensommeren og høsten(1).

Ved samleie der prevensjonsmiddel som pessar eller kondom med spermiedødelige middel brukes, er kvinner i risikogruppen. En annen årsak er menn som har vanskeligheter med å tømme urinblæren på grunn av prostata.

En risikofaktor er antibiotikakurer som ødelegger for den naturlige bakteriefloraen, som gjør det enklere for tarmbakterier florerer og forsøker å ta seg inn i urinblæren (1). En annen kjent risikofaktor for urinveisinfeksjon er seksuell aktivitet (2).

Urinveisinfeksjon kan også oppstå ved tømming av urinblæren ved hjelp av et kateter (3). For å redusere risikoen anbefales ren intermitterende kateterisering (RIK) med et tappekateter. Det er et bedre alternativ enn inneliggende kateter (KAD). I helsevesenet skyldes inntil 80% av infeksjonene inneliggende kateter. Hygienen er svært viktig når man tapper seg, men det aller viktigste er å tømme blæren helt, ettersom resturin som ligger igjen i blæren er årsaken til at bakteriene florer (4).

Dersom urinveisinfeksjonen sprer seg til nyrene og urinlederne oppstår en nyrebekkenbetennelse(1). Risikoen for at urinveisinfeksjon utvikles til en nyrebekkenbetennelse er svært liten(2). Spredningen kan være fordi bakteriene er svært aggressive, eller at ventilen ved urinledernes munning ikke fungerer (vanlig hos gravide). Hos menn med forstørret prostata, kan nyrebekkenbetennelse forårsakes av at urinblæren har et høyt trykk(1).

Nyrebekkenbetennelse gjør at man blir veldig syk.  Det er vanlig med feber og ubehag, ofte er det vondt på siden av magen eller i korsryggen. Hos eldre kan nyrebekkenbetennelse føre til blodforgiftning og barn kan få nyreskader(1).

Hyppige toalettbesøk

Ved urinveisinfeksjon er følelsen av å måtte tisse hele tiden, svie og vannlatingstrang vanlige symptomer. Dersom dette er typiske kjennetegn, er sannsynligheten 90% for at det er urinveisinfeksjon(2) Andre symptomer kan være verk i nedre delen av buken og ryggen, grumsete og illeluktende urin, frysninger og litt blod i urinen. Det kan også være symptomfritt. Det er vanligst hos kvinner og menn over 50 år(1). Det er veldig uvanlig at det oppstår komplikasjoner av en urinveisinfeksjon. Derimot er hyppige urinveisinfeksjoner slitsomt for mange(1)

Forsvinner ofte uten behandling

Urinveisinfeksjon leges ofte av seg selv(1). For 30% opphører symptomene innen en uke uten behandling(2). Smertestillende tabletter og rikelig med drikke kan hjelpe på mot smerter(1). Ved for mye ubehag kan en antibiotikakur være nødvendig for å redusere sykeperioden(2).

For kateterbrukere kan det hjelpe å sjekke blæretømmingsrutinene. Det kan være en god ide å sjekke at kateteriseringsrutinene følges som anbefalt, og at blæren tømmes fullstendig(6). Det er også viktig at hygienerutinene følges(3) og at RIK brukes som tappeteknikk(5). Pasienter med KAD har i prinsippet alltid bakterier i urinen(2).

!Ved nyrebekkenbetennelse trengs det alltid behandling med antibiotika.!

Tøm blæren helt

God hygiene er viktig for å forebygge infeksjon(2). Derimot kan også en veldig god hygiene forårsake at slimhinnene blir irriterte, noe som gir lignende symptomer som urinveisinfeksjon(1). Regelmessige toalettbesøk, riktig vannlatingsteknikk slik at blæren tømmes helt. Å tisse etter samleie kan også redusere risikoen for urinveisinfeksjon(5)

Kvinnens nedre urinveier.

Kvinnens nedre urinveier

 

Mannens nedre urinveier

 mannens nedre urinveier

Tips til deg som tømmer blæren ved hjelp av kateter

  • Vask alltid hendene før du kateteriserer

  • Kateteriser deg så ofte som du er anbefalt av din lege/uroterapeut

  • Sørg for at blæren tømmes helt for urin slik at bakteriemengden ikke vokser på grunn av resturin. Et tips kan være at du beveger på kroppen, hoster eller kremter litt før du tar hele kateteret ut av urinrøret.

  • Kateteriser deg riktig og følg RIK prosedyren. Det er fordi RIK metoden reduserer risikoen for urinveisinfeksjon. (5)

  SpeediCath range

 SpeediCath kateter

 

Se våre RIK instruksjoner på animasjonsfilm. Filmene er laget for både kvinner og menn.

 

 

Kilder

  1. Vårdguiden 1177

  2. Läkartidningen nr. 15, 2008, volym 105

  3. «Skitenkelt». Om blære- och blåsrubbning. Maseileine Stenius, 2011

  4. Vårdrelaterande urinvägsinfektioner – åtgärder för at förebygga. Sveriges Kommuner og Lansting, 2011, ISBN: 978-91-7164-634-7

  5. Vårdhandboken

  6. http/www.socialstyrelsen.se/lists/artikelkatalog/attachments/9629/2006-123-12_200612312.pdf

  7. D.K.J.M De Ridder et al; «Intermittent catheterisation with hydrophollic-coated catheters (SpeediCath) reduces risk of clinical urinary tract infection in spinal cord injured patients a prospective randomised parallel comparative trial». Eur Urolo 2005;48;991-995

  8. Cardenas D et al; “Intermittant catheterization with a hydrophilic-coated catheter delays the occurrence of urinary tract infection in patients with acute spinal cord injury: A prospective, randomized, parallel, multi-center trial”. PM&R 2011, in press 5

  9. “Chartier-Kastler E and Denys P, Neurourol and Urodyn 2011; 30:21-31 


Bestill Assistanse temamagasin - Urinveisinfeksjon

Assistanse Urinveisinfeksjon

Assistanse Magasin - tema: Urinveisinfeksjon inneholder tips og råd for å forebygge tilfeller av UVI. Her kan du lese mer om hva urinveisinfeksjon er, hvordan det oppstår, og hva du kan gjøre for å forebygge.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Urinveisinfeksjon

Lukk

MS

Blæresjekk for personer med MS

Blæresjekk for personer med MS

Blæreproblemer er et normalt symptom ved MS. Nå er det utviklet et skjema du kan bruke for å kartlegge disse problemene. Les mer
Lukk

Blæresjekk for personer med MS

Blæreproblemer er et normalt symptom ved MS. Nå er det utviklet et skjema du kan bruke for å kartlegge disse problemene. 

TEKST: Kristi Herje Haga

Personer med MS står ofte overfor utfordringer knyttet il blærefunksjonen. For å imøtekomme disse utfordringene har Coloplast i samarbeid med internasjonal ekspertgruppe, utviklet en MS-blæresjekk, et vurderingsverktøy designet for at enkeltpersoner med MS selv kan evaluere sin egen blærehelse før de kontakter helsepersonell. Anne Katrine Thommessen, medisinsk rådgiver i Coloplast, understreker viktigheten av å øke bevisstheten rundt blæreproblemer blant personer med MS og oppfordrer til tidlig kartlegging av utfordringer for et bedre sykdomsforløp. 

Egenrapportering

MS-blæresjekken er utformet for at enkeltpersoner med MS skal kunne vurdere blærefunksjonen sin på egenhånd. - Ved å svare på en rekke enkle spørsmål som berører typiske blæreproblemer knyttet til MS, kan brukere identifisere områder som påvirker dagliglivet, forklarer Thommessen. 

Hun fremhever at når svarene indikerer blæreproblemer som påvirker dagliglivet, bør dette være inngangen til en dialog med helsepersonell. Du kan ta det med til din fastlege, nevrolog eller MS-sykepleier, som kan henvise deg videre til uroterapeut dersom dette viser seg å være nødvendig. 

MS + blæreproblemer?

Ved å øke bevisstheten om blærehelse og tilby et enkelt verktøy for selvevaluering, håper man å hjelpe personer med MS med å ta initiativ til å søke hjelp tidlig i sykdomsforløpet. Jo tidligere du får hjelp, jo bedre for blærehelsen. - Dette er spesielt viktig da en del personer med MS kanskje ikke kobler blæreproblemer til diagnosen eller er klar over at det finnes hjelp tilgjengelig. MS-blæresjekken gir en enkel, men effektiv måte å starte dialogen med helsepersonell og få den nødvendige oppfølgingen. 

Det er viktig å merke seg at MS-blæresjekken er utviklet av en ekspertgruppe bestående av urologer og nevrologer, og at den er validert av andre eksperter innen feltet. Dette sikrer at verktøyet er grundig testet og tilpasset behovene til personer med MS. Thommessen oppfordrer personer med MS til å ta i bruk MS-blæresjekken som et første skritt mot bedre håndtering av blæreproblemer og oppfordrer til å søke hjelp ved behov. 

* Denne artikkelen er først publisert i MS-bladet utgave 02-2024. 

__________________________________________________________________________________________________

Ønsker du å ta blæresjekken?

Blæresjekken kan lastes ned gratis her.

Lukk
Bjarni og Hanne

Drømmen om et verdig liv

Egentlig tok det bare fem minutter. De var på lederkurs og havnet tilfeldigvis på samme gruppe. Etter å ha snakket sammen i noen intense minutter skulle de presentere hverandre. Både Hanne og Bjarni husker hvert ord av det den andre sa. Fem magiske minutter. Les mer

Egentlig tok det bare fem minutter. De var på lederkurs og havnet tilfeldigvis på samme gruppe. Etter å ha snakket sammen i noen intense minutter skulle de presentere hverandre. Både Hanne og Bjarni husker hvert ord av det den andre sa. Fem magiske minutter.

TEKST: TOVE MIDTBØ FOTO: NILS MARTIN BRANDVIK

Hanne Johnsrud Fjellheim (37 år) og Bjarni S. Dagbjartsson (37 år)  var på lederkurs i organisasjonen Unge funksjonshemmede. Bjarni hadde begynt å bruke rullestol, og det hadde gjort noe med selvbildet. - Jeg hadde gitt opp håpet om å finne en kjæreste siden jeg satt i rullestol, forteller Bjarni. Hanne rister på hodet og ler. - Måten Bjarni presenterte meg på var bare så fantastisk! Jeg var helt overveldet over hvor mye han hadde fått med seg på fem minutter, og da han presenterte meg fortalte han ting om meg som jeg aldri hadde turt å si høyt til noen. Det var så fint! Det var i 2019, og Bjarni bodde og jobbet i Stavanger, mens Hanne var bosatt i Lørenskog. Ingen av dem hadde lyst til å reise hjem.

Det er over fire år siden ledersamlingen på Soria Moria, og etter det er livet snudd på hodet for begge. Bjarni sluttet å jobbe som økonom i oljeindustrien etter over 10 år i bransjen, og flyttet til Hanne. Nå er de gift, og sammen har de huden saga, en logrende glad Cocker Spaniel. Når vi møter dem i leiligheten i Lørenskog er de travelt opptatt med å planlegge et møte i borettslaget samme kveld, noen politiske møter de skal delta i og samlinger både i MS-forbundet og andreorganisasjoner. Begge er like engasjerte, og begge bobler over når du forteller om ting de ønsker å utrette. Leiligheten de bor i er lun og koselig, med fin utsikt og der rommene er godt utnyttet. Det med god planløsning er ikke nødvendigvis et pluss for en rullestolbruker. 

Størrelsen på rommene krever toppkarakter i presisjonskjøring. Bjarni får med et nødskrik manøvrert seg inn på badet, her er det snakk om noen millimeter. Men her hjemme vet han i alle fall hvilke hindringer han møter. Skal ekteparet ut av leiligheten møter de nye barrierer hver gang. Ofte drar Hanne på befaring i forkant slik at de vet om det er mulig å komme fram med rullestol. - Folk har sjokkerende lite kunnskap!

Både Hanne og Bjarni har fått sin dose med helseutfordringer. Bjarni fikk diagnosen Primær progressiv MS da han var 24 år. Han hadde noen symptomer da han var 14 år, og han husker godt at han opplevde å ha tåkesyn da han spilte fotball. Ti år senere hadde han også fått litt problemer med å gå, men han var fortsatt i full jobb. Bjarni hadde tatt utdanning innen økonomi, og jobbet i Subsea 7 i Stavanger. Karrieren skjøt fart. Etter hvert flyttet han til London, og etter to år i storbyen var planen å ta en master mens han jobbet. Han søkte og kom inn, men livet endret seg plutselig. Bjarni hadde kjøpt med  seg en kylling hjem. Etter å ha spist halvparten skjønte han at kyllingen ikke var ordentlig stekt, han hadde spist rå kylling og ble matforgiftet, trolig av salmonella. Han ble svært syk, og i løpet av bare noen dager fikk han nye MS-symptomer. Bjarni forteller at han kjente at lårmusklene strammet seg, og han fikk store problemer med å gå. Han merket fort at han mistet mye av styrken i beina, og han begynte å gå med stokk. Det ble nesten umulig  å ta seg fram i storbyen, og Bjarni måtte oppgi både studieplaner og jobb i London og flytte hjem til Stavanger igjen. Han ble etter hvert behandlet med Lemtrada for å bremse MS-en, men i etterkant har han også utviklet Graves (høyt stoffskifte).

På tross av alle helseutfordringer har Bjarni utfordret seg selv mer enn de fleste, og etter at han hadde fått flere diagnoser trente han knallhardt for å delta i NM i roing. Høsten 2018 tok han gull sammen med Ragnhild Myklatun Jacobsen. Duoen stilte til start i NM i klassen para mix dobbeltsculler, og medaljen ble utdelt av verdensmester Birgit Skarstein. Det var en stor dag! Da Bjarni flyttet til Lørenskog måtte han ta farvel med Stavanger Roklubb, og nå tillater ikke helsa slike utfordringer lenger. MS-en forverret, og i tillegg gir stoffskiftesykdommen store utfordringer i hverdagen. Det har vist seg å være svært vanskelig å balansere stoffskiftet, og Bjarni har mistet mye krefter og energi. Nå er han avhengig av assistanse hele døgnet.

Siden tilbudet om assistent er begrenset, blir det kona som må stille opp mye for å komme gjennom dagene. Det er en utfordring, for Hanne har Crohns sykdom, og har vært svært syk store deler av livet. I 20-årene var hun innlagt på sykehus i til sammen fem år. Hun har vært gjennom utallige behandlinger, og har operert bort mesteparten av tarmen. Hanne forteller at hun lenge stod på en liste for å kunne få tarmtransplantasjon, et inngrep som ville vært svært risikabelt. – Men jeg har vært superheldig, sier Hanne! Hun ble sendt til København, og fikk prøve ut en helt ny medisin. Jeg er en av de i verden som har hatt best effekt av denne medisinen, forteller Hanne. Dette gjør at hun omsider fikk oppfylt drømmen om å delta i arbeidslivet, og hun jobber nå som prosjektleder i Unge funksjonshemmede i 50 %, og leder blant annet prosjektet barrierefri fritid. I tillegg er hun likeperson og engasjert i flere organisasjoner. Det er ingen tvil om at Hanne brenner for jobben, hun bobler over av tanker og idéer! Det er så mye folk strever med fordi systemene ikke fungerer slik de burde. Det handler om fysiske hindringer, men også like mye om holdninger. Det handler om pårørende som sliter seg ut, og ikke minst handler det om et stivbeint byråkrati som ikke klarer å se menneskene de skal hjelpe. Da hjelper det ikke om tallene i excel-arket går opp!

Bjarni trenger hjelp 24 timer i døgnet, og har nå et vedtak om brukerstyrt assistanse (BPA) 47,25 timer i uka. Det er lett å forstå at dette er en veldig stor utfordring for ekteparet. Hanne er hjemme en dag i uka, likevel er det helt umulig å få dagene til å gå opp i forhold til antall assistent-timer. Dessuten er hun selv 50 % ufør, og trenger å bruke tid på egen helse. Det å klare å få i seg nok næring og ikke minst væske krever mye planlegging. Hanne må spise lite og ofte, hun må passe på å spise kaloririk mat og hun må tilføre væske intravenøst hver dag. I de to timene dette tar kan hun ikke hjelpe Bjarni hvis han trenger assistanse, så dette må planlegges nøye. Hanne har også stomi. Bjarni forteller at han blir stressa av å være avhengig av Hanne store deler av uka. Han får dårlig samvittighet. Veldig dårlig samvittighet. Muligheten til å gjøre ting på fritiden, både sammen og hver for seg blir veldig begrenset. - Jeg ønsker å bli likestilt med andre mennesker, jeg vil ha Hanne som kjæreste og ikke som assistent!

- Jobben som økonom i oljeindustrien var hele livet mitt, forteller Bjarni. Det å måtte slutte på grunn av kronisk sykdom var tøft! På tross av alle utfordringene er Bjarni svært aktiv i ulike organisasjoner. Han er leder av Ungutvalget i MS-forbundet, han er aktiv i flere pasientforeninger og organisasjoner og han engasjerer seg politisk. I tillegg er han også likeperson. Bjarni syntes det er viktig og svært givende å jobbe med frivillig arbeid. Det er så mange saker som må løses, og det er morsomt å jobbe med saker man brenner for. Både Bjarni og Hanne har jo førstehåndskunnskap om sakene de jobber med. 

Hverdagen er et puslespill, men Hanne og Bjarni har mange drømmer og planer om fremtiden. De drømmer om at Bjarni skal få nok assistanse, slik at begge kan bli mer selvstendige. De ønsker å være likeverdige med andre. De ønsker å ha muligheten til å ha et sosialt liv og til å delta i samfunnet, både sammen og hver for seg.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er publisert i Assistanse magasin 1-2024

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Bilde av Tove

Fra arbeidsmaur til ufør

Overgangen fra en aktiv arbeidshverdag til en hverdag som ufør kan være vanskelig å håndtere. Hodet vil så gjerne, men kroppen sier nei. Tove fikk selv erfare dette, og ønsker å dele sine erfaringer og tanker med deg. Les mer
Lukk

Fra arbeidsmaur til ufør

Overgangen fra en aktiv arbeidshverdag til en hverdag som ufør kan være vanskelig å håndtere. Hodet vil så gjerne, men kroppen sier nei. Tove fikk selv erfare dette, og ønsker å dele sine erfaringer og tanker med deg.

TEKST: TOVE MIDTBØ

GRAFIKK OG FOTO: NILS MARTIN BRANDVIK

Det var den telefonsamtalen som endret alt. Det var fastlegen som ringte. - Bildene fra MR-undersøkelsen viser at du har MS. MS? Jeg hadde lyst til å svare slik jeg pleier når noen ringer for å selge meg noe. - Nei takk, jeg kjøper ikke noe på telefon! Men kroniske sykdommer er ikke noe man velger selv, de bare dumper ned i fanget på deg. For meg var diagnosen både en sorg og en lettelse. Jeg hadde fått svar på hvorfor det hadde skjedd så mye rart med kroppen min de siste årene, samtidig hadde jeg fått en kronisk sykdom som jeg måtte forholde meg til resten av livet.

Jeg hadde vært delvis sykemeldt i jobben som lærer i videregående skole i over to år, og hadde vel bokstavelig talt gått på trynet flere ganger fordi jeg ønsket å jobbe mest mulig. Fastlegen min hadde fulgt meg tett i mange år, han visste at det var et stort nederlag for meg å ikke kunne jobbe som før. Men nå skjønte til og med jeg at jeg ikke klarte jobben som lærer lenger. Det var da jeg bestemte meg for at MS-diagnosen skulle brukes til noe! Da jeg var hos fastlegen neste gang sa jeg at jeg ville lage et foredrag, at jeg ønsket å fortelle om den lange og rare prosessen det er å få en kronisk sykdom. Legen heiet på idéen, og sa at han var imponert over måten jeg håndterte situasjonen på. Det betydde mer for meg enn han ante! To og et halvt år senere er foredraget en realitet.

Jeg har valgt å kalle foredraget «Fra arbeidsmaur til ufør». Jeg har alltid vært glad i å jobbe, og har likt å føle at jeg er til nytte. Det startet med arbeidet hjemme på gården på Nordmøre der jeg vokste opp. Der måtte alle hjelpe til, og vi lærte fort at jobben ikke er ferdig før den er fullført. Jeg endte etter hvert opp som journalist, og etter 20 år i NRK og nesten 15 år som medielærer, ble jobben en stor del av identiteten min. Overgangen fra ivrig arbeidsmaur til å bli ufør var brutal. For, hvem er jeg nå? - Hei, jeg heter Tove og er ufør.. Jeg er jo ikke sykdommen min! For å være ærlig, og det liker jeg å være, så syntes jeg det var vanskelig å fortelle folk at jeg nå er ufør. Det tok litt tid før jeg klarte å forsone meg med det, så jeg endte opp med å lyve innimellom. (Flaut!) Det føles bare så privat, og forteller du at du er ufør, krever det en forklaring. Plutselig står du der og forteller om sykdommen din til noen du egentlig ikke kjenner. Det er veldig ubehagelig! Mange folk har sterke meninger om alle som er uføretrygda. Snyltere, orker ikke jobbe, burde komme seg opp om morgenen slik som andre må. Jeg har ikke bedt om å bli ufør, og det er en lang og kronglete vei dit. Dette stigmaet om uføre er noe av motivasjonen for å lage dette foredraget.

Jeg trodde bare at jeg var sliten. Dermed tok det lang tid før jeg bestilte en legetime. Da jeg ble delvis sykemeldt tenkte jeg at det bare var for en kort periode. Jeg skulle ut i 100% jobb igjen, det var mitt eneste mål. Men å finne riktig diagnose kan ta tid, og jeg har vært innom mange ulike avdelinger og helsetilbud i løpet av de siste årene. Det har vært slitsomt, men det har også vært lærerikt. Å være pasient, det er krevende. Å komme inn i NAV-systemet, det er krevende. Å være delvis sykemeldt, det er krevende. Å ikke vite hva som skal skje framover, det er krevende. Å miste oversikten over egen økonomi, det er krevende. Og det å ikke vite hva som egentlig feiler deg, det er i hvert fall krevende! Jeg har møtt utrolig mange hyggelige folk både i helsevesenet og i NAV, men jeg mener en del ting bør endres. Det må jeg si litt om i foredraget. Det å være pasient under utredning er nemlig en heldagsjobb! Og skal du fikse den jobben, krever det en rekke ulike kvalifikasjoner. Øverst på lista står tålmodighet. Jeg har vært utrolig heldig som har hatt en fastlege som har fulgt meg hele veien. Da jeg bestilte time hos legen visste jeg ikke om jeg var syk eller bare utslitt. Jeg liker å ha kontroll, nå satt jeg der og hulket foran legen fordi jeg var så sliten. Ikke gøy! Men legen kjente meg, han visste at dette ikke var normalversjonen av Tove. I mitt tilfelle ble det veldig viktig at legen kjente sykehistorien, for sykdombildet endret seg underveis. Fra lavt stoffskifte til høyt stoffskifte, så struma og MS. Det var jo bare fastlegen og jeg som hadde kunnskap om hele sykdombildet, de fleste andre jeg var innom hadde kjennskap til bare sitt arbeidsfelt. Kjære helseminister og alle andre som bestemmer; fastlegeordningen må sikres og styrkes! Fastlegen er den viktigste personen i helsevesenet, uten tvil!

Jeg følte et stort ansvar for å gi riktig informasjon siden jeg hadde flere diagnoser. Har du tenkt å bli pasient, er det et par ting du bør vite. For det første: ting tar tid. I helsevesenet, i NAV, i Statens Pensjonskasse for å nevne noen. For det andre: ikke tro at du er dum når du ikke forstår ordlyden i brev eller epikriser. Noen brev har et standardformular som er så rart og strengt at du er helt sikker på at du skal settes i fengsel. Alle får dette brevet. Noen epikriser er så veldig kompliserte, de er skrevet på legespråk ispedd forkortelser og skrivefeil. Det som har hjulpet meg mye disse siste årene er galgenhumor. Like etter at jeg fikk MS-diagnosen bestemte vi oss for å kjøpe ny båt, og da hadde jeg jo forslag til navn på båten med en gang: MS Tove så klart! Humor er viktig, og det er også mye av drivkraften i foredraget. Siden han jeg lever sammen med jobber med grafikk og animasjoner, tør jeg love et foredrag der vi også kan le sammen. Livet blir mye lettere å leve hvis vi innimellom klarer å se på oss selv med et lite skråblikk.

I slutten av september var det premiere på foredraget på et av bydelshusene i Skien, nå håper Tove å nå ut til flere. Foredraget passer for alle, og mange vil sikkert kjenne seg igjen. Det gjelder også ansatte i helsevesenet og NAV, og andre som jobber for å ivareta alle som blir syke.

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

 

Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Tove og sykepleier, illustrasjon

Jeg er ikke bare lat!

Å få en kronisk sykdom er en lang og rar prosess. Jeg fikk diagnosen MS i 2021, og jeg ble faktisk lettet! Endelig fikk jeg en knagg å henge ting på. Endelig forsto jeg årsaken til mange ulike plager, små og store ting som nå kunne puttes ned i en egen MS-skuff. Les Toves tanker om det å få MS
Lukk

Jeg er ikke bare lat!

Tove Midtbø

Å få en kronisk sykdom er en lang og rar prosess. Jeg fikk diagnosen MS i 2021, og jeg ble faktisk lettet! Endelig fikk jeg en knagg å henge ting på. Endelig forsto jeg årsaken til mange ulike plager, små og store ting som nå kunne puttes ned i en egen MS-skuff.

Tekst og foto: Tove Midtbø, Illustrasjon: Nils Martin Brandvik

Det er veldig slitsomt når alt flyter, når alle tankene er bare kaos, når man lurer på om man er litt gal. Hodet er som en halvslitt kommode, der alle skuffene står oppe, og der det er rot i hver eneste skuff. Nå kunne jeg lukke alle skuffene unntatt en. Det er til å leve med.

Jeg husker veldig godt følelsen da sykepleier Kristin ga meg permen «Til deg som har MS». Jeg var helt tom og nummen, samtidig ble jeg veldig rolig. Kristin stilte veldig konkrete spørsmål, og jeg kunne svare ja på veldig mange. Det var som om hun viste meg et stort bilde av MS i alle forkledninger, og jeg gjenkjente veldig mange av disse aktørene. Jeg hadde i mange år møtt mange av disse plagsomme variantene av MS, uten å skjønne at de hadde en sammenheng.

Den blå permen

I bilen hjem fra sykehuset fortalte jeg om undersøkelsene, og om resultatet. Jeg husker at jeg ble veldig i tvil om det jeg fortalte var sant, for det jeg fortalte hørtes ikke riktig ut. Kanskje jeg hadde misforstått? Satt jeg der og skrønet? Den blå permen ble beviset på at jeg hadde hørt riktig. «Til deg som har fått MS». Jeg begynte å lese i brosjyrene, det handlet om meg! Det var min kropp som var beskrevet, og det var en merkelig følelse. En setning gjorde meg nesten glad, og det er helt idiotisk. Det stod: du er ikke bare lat! Hørte dere det? Jeg er ikke lat! Jeg er syk! Det er noe som heter fatigue! Å skjønne forskjellen på sliten og syk er vanskelig. Med full jobb, studier og barn tenkte jeg at det er helt naturlig å være tom for krefter. Det er jo min egen skyld at jeg er sliten, og bare jeg trener litt mer vil jeg helt sikkert bli i bedre form! Jeg var sta som et esel, og bestemte meg for å gå fram og tilbake til jobb, fem kilometer hver vei. Noe så dustete! Opp de siste bakkene var det som om noen fylte beina mine med sement. Da jeg kom hjem var det som om noen tok ut batteriene fra kroppen, og resten av dagen klarte jeg ikke røre meg. Og det kjentes ut som om jeg hadde sand i øynene også. Etter hvert skjønte jeg at det var noe som ikke stemte.

Livet som pasient

Høsten 2018 bestilte jeg en legetime. Da jeg kom inn på legekontoret var jeg livredd for å bli sett på som en sytete middelaldrende kvinne, som ikke hadde lyst til å jobbe. Jeg liker å se på meg selv som en person som tåler mye, som er sterk og oppegående. Og så satt jeg der og sippet, og fortalte om hvor sliten jeg var. Jeg hatet den versjonen av meg selv! Det ble tatt blodprøver, som viste at jeg hadde stoffskifteproblemer. Den dagen startet mitt liv som pasient!

Jeg kloret meg fast i jobben som lærer i videregående skole, men klarte aldri å jobbe 100% igjen. Før jeg endte opp med en MS-diagnose, ble det etter en tid konstatert høyt stoffskifte, pluss at man fant en stor knute på skjoldbruskkjertelen som jeg måtte operere bort. Men, jeg var i like dårlig form selv om stoffskiftet ble stabilisert. Det var veldig frustrerende! Det hadde da gått to år siden jeg oppsøkte lege. På grunn av mye problemer med nakke og skuldre ble jeg så henvist til en MR-undersøkelse, og disse bildene avdekket hovedårsaken til mange av plagene jeg hadde. I epikrisen beskrives utbredte signalforandringer i hjerne og ryggmarg. Etter ny MR og spinalprøve var det ingen tvil. Jeg hadde fått en ny følgesvenn, Multippel Sklerose.

En sorgprosess

Jeg har alltid likt å jobbe. Å innse at jeg ikke klarte å jobbe som før ble som en sorgprosess. Først var jeg veldig lei meg og følte at det var et nederlag, men da jeg endelig godtok at jeg ikke skulle på jobb var det en stor lettelse! I over to år hadde jeg brukt alle kreftene mine på å tenke på jobben og elevene mine, og på hvordan avdelingen skulle løse det at jeg var delvis sykemeldt. I alt dette tankespinnet var det ikke plass til å tenke på min egen helse. For jeg hadde jo bare et mål, og det var å jobbe i full stilling igjen. Snakk om å mangle selvinnsikt! Men da jeg på nyåret 2021 ble 100% sykemeldt, klarte jeg endelig å fokusere på meg selv. Jeg innså at jobben min nå var å ta vare på meg selv og min egen helse.

Min nye følgesvenn - MS

I to år har jeg delt hverdag og fest med min nye følgesvenn, Multippel Sklerose, og det går egentlig over all forventning. Jeg har vært heldig, for bremsemedisinene har virket godt på meg. Og ikke minst, jeg har sluttet å kjempe mot sykdommen. MS og jeg har blitt godt kjent, og tar hensyn til hverandre. Siden jeg nå er ufør og ikke skal på jobb, og siden jeg heller ikke har små barn lenger, kan jeg ta hensyn til meg selv. Det betyr at jeg kan tillate meg å nyte gode dager, og på mindre gode dager kan jeg ligge rett ut med god samvittighet. Jeg har også lært meg hva som er det absolutt verste jeg kan gjøre mot meg selv i forhold til denne sykdommen. Det er å stresse! Jeg må ha forutsigbarhet og gode rutiner, og jeg må leve i sakte tempo. Da er vi gode venner MS og jeg!


Bestill gratis informasjonsmappe om MS og utfordringer med blære og tarm

Kvinne klemmer sønnen sin

Mappen inneholder en liten informasjonsbrosjyre hvor du kan lese om symptomer og behandlinger for utfordringer med blære og tarm i forbindelse med MS. 

Bestill gratis informasjonsmappe om MS og blære og tarm

Lukk
MS-undersøkelsen 2022

MS-undersøkelsen 2022

Våren 2022 gjennomførte vi en undersøkelse i samarbeid med MS-forbundet. Så mange som fire av fem oppgir at de har møtt på utfordringer med blæren og/eller tarmen. Les mer
Lukk

MS-undersøkelsen 2022

Våren 2022 gjennomførte Coloplast en spørreundersøkelse blant MS-forbundet sine medlemmer hvor nesten 1 000 personer svarte.Undersøkelsen handlet primært om utfordringer med å tisse og utfordringer med magen. Grunnen til dette er fordi MS kan påvirke nervesignalet som styrer blæren og tarmen, og derfor er det vanlig at personer med MS kan oppleve disse utfordringene.

Tekst: Mari Pedersen, Market Manager i Coloplast Norge AS

Her er en kort oppsummering av resultatene:

 

Hvem svarte på undersøkelsen?

ANTALL DELTAKERE:

 

KJØNN:

ALDER:

ANTALL ÅR SIDEN PÅVIST MS:

har hatt MS i mer enn 10 år

 

Av de som har snakket med helsepersonell om sine utfordringer så viser undersøkelsen at over halvparten måtte spørre eller ta det opp selv. Videre viste undersøkelsen at blant helsepersonell er det MS-sykepleier som hyppigst tar det opp.

Undersøkelsen viste at de vanligste utfordringene med blæren eller tissing var at det er vanskelig å holde seg og plutselig, kraftig trang til å tisse. I tillegg kom det frem at over halvparten må ofte på toalettet om dagen. Kvinner har oftere utfordringer med urinlekkasje og urinveisinfeksjon (UVI), mens menn opplever at urinstrålen er svak og at det er vanskelig å tisse.

Videre i undersøkelsen oppgir 73% av de som har utfordringer med blæren at de har vært i kontakt med helsepersonell om utfordringene, mens de resterende 27% har ikke det. Av de som oppgir at de har utfordringer med tarmen er det kun halvparten som har vært i kontakt med helsepersonell.

I undersøkelsen ble det spurt om når utfordringene med å tisse og utfordringene med magen oppstod. Resultatet viste at fire av ti hadde disse utfordringene allerede før man fikk påvist MS eller at det oppstod innen det første året etter man fikk diagnosen. For resten av de som svarte kan man se at utfordringene oppstod når som helst i sykdomsforløpet.

Forstoppelse og ekstra mye luft i magen kom frem som de vanligste utfordringene knyttet til mage og tarm. Heller ikke lekkasje (ufrivillig avføring) er uvanlig å oppleve. Halvparten av de som opplever utfordringer med mage og tarm oppgir at utfordringene er konstante, men den andre halvparten oppgir at det varierer.

Grunnen til at man ikke har snakket med helsepersonell om utfordringene sine er for to av tre at problemene ikke er større enn at man kan leve med det uten hjelp. På den andresiden så oppgir en av tre at de kvier seg for å ta det opp eller at de ikke har blitt spurt av helsepersonell om denne type utfordringer.

Så mange som fire av fem i undersøkelsen oppgir at de har møtt på utfordringer med blæren og/eller tarmen.Dette viser at man ikke er alene dersom man opplever utfordringer med tissing og utfordringer med magen.


Bestill Assistanse temamagasin - Multippel Sklerose

Assistanse MS

Assistanse Magasin - tema:  Multippel sklerose. Mange med MS vil oppleve utfordringer med blære og tarm. I dette temabladet har vi derfor fokusert på de ulike utfordringene som kan oppstå. I samråd helsepersonell gir vi tips og råd for hvordan du best kan ta vare på blære og urinveiene.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Multippel Sklerose

Lukk
MS-senteret i Hakadal

- Du er aldri for frisk for rehabilitering

- Hva er frisk og hva er syk når du har en kronisk sykdom som MS? Alle har sin egen sykdomshistorie og livssituasjon. Hos oss får du støtte der du trenger det, sier Anne Kristin Posti ved MS-Senteret Hakadal. Les mer
Lukk

- Du er aldri for frisk for rehabilitering

- Hva er frisk og hva er syk når du har en kronisk sykdom som MS? Alle har sin egen sykdomshistorie og livssituasjon. Hos oss får du støtte der du trenger det, sier Anne Kristin Posti ved MS-Senteret Hakadal.

TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT FOTO: MS-SENTERET HAKADAL

- Jeg har til gode å møte to mennesker med MS som er like. MS er en sekkediagnose, sier Posti. Hun er psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut, og har jobbet med MS-pasienter ved senteret i 17 år.

Flere sider

-De fleste tenker at MS handler om motoriske utfordringer som dårlig gripefunksjon og ustø gange, handicap og rullestol. Men det finnes både synlige og usynlige sider ved sykdommen, og vi jobber mer med de usynlige symptomene, supplerer sykepleierkollega og familieterapeut, Hilde Tretterud Næss.

Eneste i sitt slag

Jeg møter de to sykepleierne på Zoom. Selv om vi ikke sitter i samme rom, er det lett å merke gjennom skjermen at begge brenner for jobben sin og er genuint interessert i å hjelpe andre. MS-Senteret Hakadal ligger rundt tre mil fra Oslo, i Nittedal kommune – der hvor, ifølge den kjente barnesangen, kjærringa med staven kommer fra. Senteret ligger i naturskjønne omgivelser, og er det eneste landsdekkende rehabiliteringssenteret som har spesialisert seg på kun én diagnose - multippel sklerose (MS). Hit kommer rundt 400 mennesker årlig til rehabilitering.

Flest kvinner

MS er en autoimmun, kronisk nevrologisk sykdom, hvor kroppens egne celler angriper seg selv. Kroppen mottar ikke lenger hjernens nerveimpulser på normal måte, og i ytterste konsekvens stopper signalene helt. Det er flest kvinner som får MS, gjerne i tidlig alder mellom 20-40 år. – Når du er en ung kvinne i etableringsfasen og har fått en utfordring som du ikke har bedt om, er det viktig å få mye informasjon, sier Anne Kristin. Senteret tilbyr et 2 ukers intensivkurs hvor de gir mye fakta og informasjon til de som nylig har fått diagnosen. Det er mulig å gå mer i dybden under 3- og 4 ukers opphold.

Anne Kristin, MS-senteret Hakadal

Anne Kristin Posti, Psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut ved MS-Senteret Hakadal.

Samtale på forhånd

- Vi har spisskompetanse både på sykdommen og på rehabiliteringsprosesser. Før noen kommer hit har vi en 30 minutters samtale med hver enkelt - for å snakke om hva vi skal samarbeide om, hva som er deres del og hva som er vår rolle. Da hører vi hva de gleder og gruer seg til, og får vite hvor skoen trykker. Dette gir trygghet, og er godt for begge parter, sier Hilde.

- Hva er de usynlige sidene ved MS?

- Fatigue er ganske vanlig, kognitive utfordringer, nevrogene smerter, og blære-, mage- og tarm-problematikk. Å ha en kronisk sykdom er krevende, ikke bare fysisk og biologisk, men også psykisk. Det er lett å være sårbar for negative tanker. Derfor er en viktig del av jobben vår å snakke om holdninger, tanker, forventninger og mestring. Noen tenker fortsatt at de skal vinne over sykdommen, eller at det skal gå over. Det er helt naturlig å kjenne på motstand når man har en sykdom som er kronisk, sier Hilde.

Sorg

Det er ikke uvanlig at enkelte velger å fortrenge det som skjer i kroppen og har vanskelig for å ta sykdommen inn over seg. – Her leker vi ikke være-glad-leken, og skyver ting under teppet. Sorg er en naturlig del av prosessen. For å helbredes må vi innom sorg, man sørger over tap av arbeid, og føler på skam og skyld over å være en byrde og bli tatt hensyn til, sier Anne Kristin.

Individuell fordypning

De fleste som velger lengre opphold har gått intensivkurset først. Under det lengre oppholdet går man mer i dybden og kan velge ulikt hovedfokus som fatigue og arbeid, kognitive utfordringer og symptomer, herunder smerte, vannlating- og avføringsproblematikk, i tillegg til livsstil og fysisk funksjon. 

- Hvorfor er det viktig å prioritere tid til rehabilitering?

-Selv om det føles tungt å skulle reise fra små barn og familie i flere uker, har det god verdi. Vi får mange tilbakemeldinger på at det er vel verdt å bruke barnepass og komme hit. Oppholdet handler ikke bare om fysisk trening. Du får hjelp på ulike områder, og får støtte og oppbakking på den du er. Mange sier at de plutselig ser noen løsninger og muligheter som de ikke har sett før. De blir flinkere til å finne glede i å mestre noe, selv om de ikke kan gå på de store fjelltoppene. Har du vondt i beina, så kan du jo fortsatt trene overkroppen. Vi hjelper pasientene til å bli tryggere på å utfordre kroppen, sier Anne Kristin.

Samme båt

Noen er redde for å komme til MS-Senteret og se andre som er sykere enn dem selv og sitter i rullestol. Men det å møte likesinnede i samme båt er faktisk en av de største gevinstene ved oppholdet. - Vi som fagpersoner kan snakke av erfaring, men effekten av å se andre i samme situasjon har stor overføringsverdi. Det er det mange som forteller oss, sier Hilde. De fleste pasientene kjenner ikke andre med MS, og føler for første gang et fellesskap når de kommer hit. Det blir ofte mye latter, glede og galgenhumor i løpet av dagene. - Under hvert kurs opprettes det facebookgrupper som fortsetter å være aktive etter oppholdet. Vi hører stadig vekk at dere har vel ikke hatt finere grupper enn oss? ler Hilde.

Hilde, MS-Senteret Hakadal

Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut ved MS-Senteret Hakadal.

Populært

Hvis du tenker at dette er noe du har lyst til, lønner det seg å søke plass så raskt som mulig. Vent ikke til du føler at tiden er inne, for ventetiden fra du søker til du pakker kofferten kan fort bli på rundt 29 uker. Vi har mange som søker, og vi prioriterer de som ikke har vært her før og de som ikke har hatt sykdommen så lenge. De fire helseregionene i landet har litt forskjellige avtaler, så ventetiden kan variere, sier hun. Du søker om opphold sammen med fastlege eller nevrolog.

Pårørendekurs

– Det påvirker omgivelsen å leve med en som er kronisk syk. Vi tilbyr også samtaler og kurs for pårørende som ønsker informasjon og som vil lære om hvordan de kan bidra og støtte i hverdagen. De får også avkreftet noen myter og avmystifisert sykdommen, for det er ikke alle med MS som havner i rullestol, sier Hilde. Etter 3,5 år i jobben forteller hun at ingen dag er lik. – Det kommer hele tiden nye folk med to og tre ukers sykluser. Det er like spennende å se hvordan det går hver gang, og det føles som en belønning at mange har en annen ro og trivsel når de drar, forteller hun. 

Eget tempo

- Det er ikke lett å sette ord på det, men det skjer noe spesielt når man får støtte, vi ser hvordan det påvirker pasientene positivt, legger Anne Kristin til. – Hos oss er du selv aktivt med på å bestemme oppholdet, og du er med på å styre tempoet. Vår rolle er å være medvandrere i din prosess. Her har du noen ved din side som ikke forventer at du skal oppdage det helt store, men at du kan ta noen små steg som gjør livet ditt bedre. Det synes mange er veldig godt, avslutter hun.


Bestill Assistanse temamagasin - Multippel Sklerose

Assistanse MS

Assistanse Magasin - tema:  Multippel sklerose. Mange med MS vil oppleve utfordringer med blære og tarm. I dette temabladet har vi derfor fokusert på de ulike utfordringene som kan oppstå. I samråd helsepersonell gir vi tips og råd for hvordan du best kan ta vare på blære og urinveiene.

Bestill gratis Assistanse Magasin - tema Multippel Sklerose

Lukk
Nina Karin på tur i fjellet

Viktig å prioritere seg selv

Skal du bli bedre til å håndtere hverdagen og ta godt vare på familien, må du også prioritere deg selv. Nina Karin som har MS påpeker at det er viktig å finne tid til å dra på rehabiliteringsopphold, selv om det kan føles vanskelig der og da. Les mer om Nina Karin
Lukk

Viktig å prioritere seg selv

Skal du bli bedre til å håndtere hverdagen og ta godt vare på familien, må du også prioritere deg selv. Nina Karin som har MS påpeker at det er viktig å finne tid til å dra på rehabiliteringsopphold, selv om det kan føles vanskelig der og da.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER

Nina Karin Laakso Søreng treffer jeg første gang på MS-konferansen i Drammen, hvor hun snakker om egne erfaringer knyttet til det å ha MS, og om betydningen av å prioritere rehabilitering i en travel hverdag. Hun har et viktig budskap, og deler gjerne sine erfaringer med dere som leser Assistanse, erfaringer som også kan være fine å ta med selv om du ikke har MS.

Jeg har invitert meg selv hjem til Nina Karin på gården Søreng i Fåvang, en gård som ligger vakkert til oppe i lia med flott utsikt over Gudbrandsdalen, for å høre mer om Nina Karin og hennes hverdag.

Trodde jeg bare var sliten

Nina Karin var 32 år da hun fikk diagnosen MS. De drev da gårdsdrift med melkekuer og sau. Nina Karin var ute i arbeid som vikar på en barneskole, og mannen Svein drev gården. Ungene, to gutter og en jente, var små og krevde også mye oppfølging på denne tiden.

- Det var om våren jeg ble syk, jeg var utrolig sliten, noe jeg tenkte var helt normalt. Det var i den tiden vi får lam på gården, og det ble mye nattevåk og krevende dager. Om kvelden da jeg la meg kom svimmelheten, og det kjentes ut som om senga gikk rundt i rommet, likevel tenkte jeg at jeg bare trengte å sove, og at alt ville være bra neste morgen, sier Nina Karin.

Neste morgen var det slett ikke bra, hun slet med balansen og gikk i ring. Kroppen ville ikke lystre, og hun falt til slutt om. Nina Karin ble innlagt på sykehuset på Lillehammer, hvor legen raskt fikk mistanke til hva det kunne være.

- Neste dag ble jeg sendt med taxi til Oslo for å ta MR, og det er den lengste Osloturen jeg har vært med på. Underveis til Oslo ble jeg bare dårligere og dårligere. Svaret på MR-undersøkelsen var tydelig, jeg fikk vite at jeg hadde fått MS. Det kom som et sjokk og verden raste sammen, forteller hun.

Hverdagen - viktig å be om hjelp

- Tiden på sykehuset ble krevende på mange måter, jeg følte meg veldig alene. Svein hadde jo mer enn nok med å håndtere hverdagen med gårdsdrift og ikke minst ungene som skulle være med på sine aktiviteter, sier Nina Karin.

De hadde mange venner som stilte opp og bidro til at hverdagen skulle gå rundt. Likevel ble det til tider krevende når mye falt på mannen til Nina Karin. De valgte derfor å være åpne om situasjonen, for å få forståelse for at ungene av og til kom litt forsinket til trening eller aktiviteter.

Sykdommen ga utslag i gangfunksjon, og i perioder trengte hun rullestol. Huset på gården var ikke tilrettelagt for dette, og med to etasjer ble det noen utfordringer som måtte mestres.

- Vi søkte om hjelp og hadde hjemmehjelp en periode, det var spesielt for at jeg ikke skulle blir for sliten, men også for at ungene ikke skulle måtte ta for mye av ansvaret hjemme. Det er viktig å se hele familien i en slik situasjon, sier hun. For Nina Karin var det viktig at ungene skulle få være unger, og ikke ha mer ansvar hjemme enn andre barn, til tross for at hun hadde fått MS.

Jobb

For Nina Karin ble det syv tøffe år i starten etter at diagnosen ble stilt. Hun hadde flere attakk og slet mye med gangfunksjon. Denne perioden var ikke Nina Karin i jobb, både fordi sykdommen krevde sitt, men også fordi ungene var små.

- Etter hvert fikk jeg medisinering som hjalp meg, og jeg begynte å kjede meg litt hjemme. Ungene ble større og klarte seg mer selv, og jeg ønsket litt utfordringer. Så en dag så jeg et oppslag om at de trengte ekstrahjelp på Vinmonopolet i Ringebu. Jeg tok kontakt, og fikk tilbud om å starte der. Jeg valgte tidlig å være ærlig om min sykdom og hva det innebærer. Føler at jeg har vært heldig som har fått være en ressurs der i 12 år, men det er en fysisk krevende jobb med mange tunge løft, så jeg måtte slutte, sier hun.

Nina Karin er dame som liker å ha noe å gjøre og ta ansvar. Til tross for at hun sliter med fatigue og må styre energiforbruket for å kunne leve godt med MS'en, og at hun har en del smerter som påvirker hverdagen gir hun ikke opp. Nå har hun fått seg deltidsjobb på barneskolen på Fåvang, og i fjor utdannet hun seg også til barne- og ungdomsarbeider.

- Det var tøft å studere igjen. Konsentrasjonen er ikke som den var, det tar lengre tid å lære nye ting. Jeg har hatt et rehabiliteringsopphold på MS-senteret med fokus på kognitive vansker og fikk der kunnskap og «redskaper» til å mestre hverdagen med mine kognitive utfordringer. Det er viktig å be om hjelp og finne metoder for å mestre, notater er blitt veldig viktig for meg i hverdagen, forteller Nina Karin.

Rehabilitering er viktig

- Rehabilitering er viktig for meg som har MS, men også for familien rundt meg. Selv om det er tøft å reise fra familien i 4 uker om gangen, er det noe man bør prioritere. Jeg har vært på mange opphold på blant annet MS-senteret i Hakadal og Beitostølen Helsesportsenter. Oppholdene er viktige når det skjer endringer i sykdommen, det er ulike ting man trenger å sette fokus på. Noen ganger trenger du kanskje hjelp til å mestre fysiske endringer, eller det kan være det kognitive som gir utfordringer i hverdagen. Det fine er at du treffer andre som har MS og deler. Det er også viktig at familien kan få komme og lære mer om det å leve med sykdommen, sien hun.

- Du får mulighet til å prate om ting som du synes er vanskelig, og får mer kunnskap. Det er viktig at man også involverer partner, og snakker om det som også kan oppleves som tabubelagt.

Du skal ikke være redd for å søke om et opphold på rehabiliteringssenter dersom du har utfordringer eller endringer i din situasjon. Det er viktig å be om hjelp. Rehabiliteringssentrene har en sammensatt gruppe av fagpersoner, de kan hjelpe deg med ulike utfordringer.

Sykdommen trenger ikke å få for stor plass

For Nina Karin har det vært viktig at sykdommen ikke skal ta all plass, hun sier hun har en «skuff» i bakhodet som rommer MS'en. Hun har valgt å ikke snakke så mye om sykdommen, slik at folk bli lei av det, men heller svare på spørsmål hun får. - Den «skuffen i hodet» åpner seg av og til, og da må jeg jobbe med å få lukket den igjen. Den åpner seg på vidt gap ved et attakk. Da må jeg jobbe meg gjennom det attakket og få lukket skuffen igjen.

Andre ganger åpner den seg litt på gløtt, og slipper ut litt tunge tanker om diagnosen. Da gir jeg meg lov til å kjenne litt på det. Kjenne litt på sorg, frustrasjon og sinne over diagnosen. Det er lov å kjenne litt på frustrasjon og bli lei seg av og til, men det kan ikke få overta helt, så det er om å gjøre å få lukke skuffen igjen, sier Nina Karin.

Hun har jobbet mye for å ikke «bli sykdommen», men at det er mennesket Nina Karin som er viktig. Nina Karin er så mye mer en MS'en.

Finn din egen fjelltopp

- Selv om du har en sykdom som gir deg begrensninger er det viktig å ikke pålegge de rundt deg å begrense sin aktivitet. Du må godta at du ikke kan være med på alt, men finne dine egne «fjelltopper» å gå på. Kanskje kommer du ikke like langt på tur som du gjorde tidligere, men vær fornøyd med det du får til, sier hun fornøyd.

Kunnskap gir mestring

- Kunnskap om sykdommen gir mestring, og mestring gir bedre hverdager, sier Nina Karin.

Hun er opptatt av å informere om at sykdommen er noe du kan leve fint med, men at både du og de rundt deg trenger kunnskap. Nina Karin har vært aktiv i MS-foreningen lokalt, men også hatt verv sentralt, så engasjementet er det ikke noe å si på.


Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 1-2022Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Portrettbilde av Kristoffer som bruker kateter Kristoffer synes det var skummelt med kateter og ville slett ikke prøve det. I ettertid ser han at dette ble en utrolig god løsning som kun har påvirket hverdagen positivt. Les mer om Kristoffer
Lukk

Kateter var egentlig ikke så skummelt

Kristoffer synes det var skummelt med kateter og ville slett ikke prøve det. I ettertid ser han at dette ble en utrolig god løsning som kun har påvirket hverdagen positivt.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN

FOTO: ØRJAN DALE HIORTH OG KRISTOFFER SOLØ

Kristoffer Solø er 34 år og han fikk MS for 11 år siden. Da var har 23 år, og det kom som et sjokk at det var MS han hadde. Det hele startet med at han fikk mye hodesmerter og følte seg sliten. Legene fant ikke ut av hva det var, og tenkte det måtte være spenningshodepine. Da det ikke ble noe bedre med fysioterapi eller avspenningsøvelser, begynte de å se om det kunne være noe på arbeidsplassen han reagerte på. Kristoffer jobbet på den tiden som bilmekaniker, og det er jo ulike kjemikalier de er i kontakt med der.

En dag kom han til fastlegen sin, men ble møtt av en vikar. Hun likte ikke at han var så plaget med hodepine, så hun valgte å følge det opp med videre og han ble sendt til MR. Den dagen han fikk svaret på MR-undersøkelsen av legen sin husker han ikke så mye av.

- Det er flere i familien som har MS, så jeg visste jo litt om sykdommen. Jeg følte at nå raste verden litt sammen rundt meg, sier Kristoffer.

VIKTIG MED GOD STØTTE

I tiden etter diagnosen fikk jeg god støtte av familien og de hjalp meg til å tenke positivt. Det var særlig tøft i den perioden hvor jeg ikke lenger kunne fortsette i jobben som bilmekaniker, sier Kristoffer.

Han får fast behandling med bremsemedisiner, det har han fått i flere år nå. Han har ikke hatt nye attakk på 9 år, så han sier selv at medisinene må ha god effekt. Likevel er frykten for fremtiden der, om hvordan sykdommen vil utvikle seg fremover. Kristoffer forteller at gangfunksjonen tidlig ble svekket, for dette bruker han «gangpiller» som han opplever gir god effekt.

Jeg føler meg heldig til tross for diagnosen. Den største utfordringen i hverdagen er fatigue, og det å balansere energiforbruket. Jeg har også en veldig bra fastlege, som forstår meg og kan mye om MS, sier han.

INTRODUKSJON TIL KATETER (RIK)

Kristoffer har hele tiden fått god hjelp på Kompetansesenteret for MS som er knyttet til Haukeland Sykehus. Et par år etter diagnosen fikk han komme på rehabilitering på Nordås. Han skulle være der i 5 uker, for å lære seg bedre å håndtere den nye situasjonen.

- Her lærte jeg om hva jeg skulle fokusere på. Hva som kunne gjøre min hverdag bedre, og det var her jeg virkelig fikk troen tilbake på at dette kunne gå fint, sier han.

- Det var også her jeg ble introdusert for bruk av kateter. Jeg syntes det var skikkelig skummelt i starten, og hadde heller ikke så lyst til å få hjelp av sykepleierne. Det er klart at når du er 25, som jeg var, og får beskjed om at du skal bruke kateter så føltes det litt feil. De skannet blæren min, som viste seg å være overfylt. Da kom beskjeden om at han bare måtte starte med kateter, men jeg forsøkte å utsette det et par dager. Det hele endte med at jeg fikk en introduksjon, så prøvde jeg selv. Det gikk fint, men føltes rart i starten, sier Kristoffer.

- Det beste var egentlig hvor godt det føltes etterpå, plutselig kjente jeg at kroppen ble helt annerledes. Så etter at jeg begynte med kateter trenger jeg ikke lenger å lete etter toaletter eller avbryte det jeg gjør hver halvtime for å gå på do. Dette er noe flere bør tenke på som en god løsning. Selv bruker jeg kateteret SpeediCath Compact Mann, de er så enkle å bruke og ingen ser at det er kateter jeg har med meg. Det er klart det føles litt rart i starten, men det er ikke vondt. For meg er det en stor frihet i det å kunne gå 3-4 timer uten å måtte løpe på do, forteller han med stor entusiasme.

VIKTIG Å DELE ERFARINGEN MED ANDRE

Kristoffer sier det er viktig at vi snakker om blæreproblemer som ofte knyttes til det å ha MS. Han har selv erfart hvor viktig det var for han å finne en løsning. Selv sier han at nå tenker han at han burde tatt imot hjelp tidligere.

Det å dele sin erfaring er noe Kristoffer gjerne gjør, han underviser for helsefagelever og sykepleierstudenter. Han mener det er viktig at de forstår hvordan sykdommen er å leve med, og at det er store forskjeller på hvordan folk har det.

Kristoffer jobber litt for FFO Vestland i Bergen, og er engasjert i MS-foreningen i Bergen. Han har mye engasjement og er en ivrig fotograf.

FOTO - EN VIKTIG DEL AV HVERDAGEN

Bilde tatt av Kristoffer Solø

Etter diagnosen, og den mentale nedturen da han ikke lenger kunne jobbe trengte han noe å bruke tiden på. Foto ble en viktig del av hverdagen.

- Det er en fin måte å komme seg ut på, og hjalp meg mye. Det ble mye bilder av blomster, natur og bygninger i starten. Nå tar jeg også mye portrettbilder og andre bilder til nettsidene til MS-foreningen og FFO her i Bergen, sier han.

KRISTOFFER GIR DEG NOEN TIPS

Vi spurte om han hadde noen tips på slutten av vår samtale.

  • Be om hjelp om du har utfordringer av ulike typer. Ikke bare godta at det er slik.
  • Ikke være redd for å snakke om problemer med blæren til helsepersonell. De bør også bli flinkere til å stille spørsmål om disse utfordringene. Det er ikke tabu å snakke om blæreproblemer.
  • Kateter finnes i mange varianter, og ingen trenger å vite at det er det du har med deg.

Denne artikkelen ble først publisert i Assistanse magasin

Assistanse 1-2022Assistanse er helt gratis for alle som vil motta magasinet. Det kommer to ganger i året og inneholder brukernes egne historier og nyttig informasjon, råd og nyheter. 

Bestill gratis abonnement på Assistanse Magasin

Lukk
Kvinne med lavt batteri, illustrasjonsbilde på fatigue

Fatigue og MS

Fatigue er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av hvile. Fatigue er et vanlig symptom ved Multippel Sklerose (MS). Les mer om MS og fatigue
Lukk

Fatigue

Referanser

[i] Store Medisinske Leksikon. Fatigue. Koht, Jeanette; Sulheim, Dag. Oppdatert 7. november 2019. fatigue – Store medisinske leksikon (snl.no) (hentet 18.02.2022)

[ii] Gyldendal Norsk Forlag AS 2013. 1 utg, 3.opplag 2018. Frank, Kari; Hansen, Kjersti Træland ISBN 978-82-05-44533-8

[iii] Korsvoll, Caroline; Skaugerum, Martine. Mann med MS, Sanofy Gensyme

Fatigue er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av hvile. Fatigue er et vanlig symptom ved Multippel Sklerose (MS). En stor andel av dem som henvender seg til fastlege, kommer på grunn av slitenhet og utmattelse. [i] Fatigue dreier seg ikke om at det å bli normalt sliten eller utmattet i forbindelse med fysisk aktivitet.

Mange med kronisk sykdom forteller at fatigue er symptomet som er mest funksjonsbegrensende. Fatigue har stor innvirkning på arbeidskapasitet, sosialt liv, sykdomshåndtering og daglige aktiviteter. Symptomet kan være det første, og i noen tilfeller den eneste plagen ved MS. Fatigue er uavhengig av alder, og av MS-sykdommens varighet.

Fatigue kan oversettes med økt trøtthet, utmattelse eller ikke å orke. Man definerer fatigue som en reversibel fysisk og kognitiv utmattelse. Med reversibel menes at situasjonen kan snus, den kan gå begge veier. Utmattelsen ved fatigue kan oppstå spontant på grunn av mental eller fysisk aktivitet, luftfuktighet, akutte infeksjoner eller inntak av mat. Dette vil som regel bedres ved søvn eller hvile. Tilstanden kan oppstå når som helst på døgnet, men viser seg oftest om ettermiddagen.[ii]

Fatiguen opptrer ulikt

Kvalitet, intensitet, variasjon og ubehag er fire sentrale egenskaper ved fatigue. Det kan dreie seg om mental og/eller fysisk utmattelse. Kvalitet i denne forbindelsen beskriver en utmattelse som oppleves annerledes enn det å være sliten etter krevende arbeid, intens trening eller lignende. Noen beskriver det som å ha bomull i hodet og føle at man «fader» bort fra omgivelsene. Intensitet er vanskeligere å måle, men kan ses i sammenheng med hvilke forventninger vi har til oss selv og hva vi tenker at det er realistisk at vi skal klare.

Variasjon i fatigue gjør at det kan være vanskelig både for oss selv, men også for omgivelsene å forholde seg til. Ofte oppleves symptomene på fatigue mer om ettermiddagen og kvelden. Det kan variere mye fra dag til dag eller fra periode til periode. Det er utfordrende for den enkelte med tanke på planlegging av aktiviteter og sosial omgang med andre.

Symptomer på fatigue

Symptomene på fatigue kan i noen grad forveksles med de man ser ved depresjon, søvnighet eller muskeltretthet. Ved fatigue kan alt dette opptre samtidig. Det er forståelig at når man stadig opplever at kreftene ikke strekker til for dagligdagse gjøremål som var en selvfølge tidligere, kan det utfordre den psykiske helsen.

Fatigue kan minne om de vi ser ved kronisk utmattelsessyndrom. Plagene er forskjellige ved at

fatigue er relatert til kroniske sykdommer uten at utmattelsen er selve sykdommen.

Psykologiske og sosiale aspekter ved fatigue

Når sykdom rammer kroppen, er også selvfølelsen truet. Dette kan gjøre at vi blir mer i tvil om vår egen verdi. Signalene som kroppen sender er negative, og vi mister en kanal for positiv bekreftelse på oss selv. Annerkjennelse og positive tilbakemeldinger fra andre kan bli viktige for oss.

Noen kan oppleve at det føles godt å høre at man ser godt ut, mens andre kan oppleve det som negativt. Det kan oppleves som et press at du må stille opp, du ser jo frisk ut. Ved fatigue kan en fortolkning være at det er latskap som gjør at man ikke bidrar. Det er en type tilbakemeldinger det er lett å bli sårbar for. Det er vanskeligere å ta hensyn til fatigue som er usynlig enn et brukket ben, som alle kan se.

Fatigue er et av de usynlige symptomene, det kan gi endret mulighet for fysisk utfoldelse eller muligheten til å delta i det sosiale livet.  Det å finne balansen er vanskelig for den som befinner seg i situasjonen, men også for de som står rundt.

Det er viktig å finne en balanse på aktiviteter, energiforbruk og hvile. Ved fatigue er det vanlig å føle en forpliktelse til å gjennomføre alle må-oppgavene først. For så å vurdere lystoppgavene om det er noe energi igjen. Det kan resultere i at det blir lite rom for positive aktiviteter, som igjen kan påvirke energinivået.

Strategier for mestring

Fatigue kan behandles på ulike måter, ofte inkluderer behandlingen medikamenter, fysioterapi, akupunktur og egen trening. Effekten av ulik behandling kan variere, så det viktigste er å utvikle strategier for mestring av symptomet.

Kondisjons- og utholdenhetstrening gir økt psykisk velvære, bedre søvn, økt fysisk funksjonsnivå med bedret utholdenhet, styrke og kroppsbevissthet. Utfordringen er ofte å holde intensiteten høy nok til å oppnå effekt, og samtidig lav nok til å hindre utmattelse.

Det å finne sin strategi for å mestre er viktig, og vi er forskjellige og trenger strategier som er tilpasset den enkelte.


Energisparetips

planlegge, illustrasjonsbilde

Det er viktig å holde orden på økonomien, også energi-økonomien. Noen ganger må man nemlig spare litt for å ha energi til det man virkelig vil[iii].

  • Kartlegg uken din slik den ser ut nå, og skriv ned hva du vil gjøre i løpet av uken.
  • Vurder ulike aktiviteter som tapper energien din, og hvilke aktiviteter som gir deg energi. Ut fra kartleggingen kan du lage en slags aktivitetsplan hvor du kan fordele aktivitetene utover uken – med planlagte hvilepauser imellom. Man bør hvile selv om man ikke er sliten!
  • Erfaringsmessig er det mer nyttig å legge inn flere korte hvilepauser i løpet av dagen enn en lang pause midt på dagen. Det kan gjøre at kreftene holder lenger, samt at man bruker kortere tid på å hente seg inn igjen.
  • En hvilepause trenger ikke bety at du må legge deg ned og sove. Det kan være andre aktiviteter som ikke er fullt så energikrevende som du kan bruke som hvilepause, for eksempel meditasjon, gå en tur, høre på musikk og pusteteknikker. Det handler rett og slett om å trekke seg ut av de aktivitetene og unngå stimuli som tapper energien din. Varigheten av pausene vil være individuelt. Prøv deg frem for å finne ut hva som passer for deg.

Vi er her for å hjelpe!

Assistanse sykepleiereVåre erfarne sykepleiere hjelper deg gjerne med spørsmål angående produktbruk eller våre tjenester.

Du kan ringe oss på 22575020 alle hverdager mellom klokken 09 og 16. 

Dersom du ønsker å bli oppringt kan du bruke vårt kontaktskjema.

Lukk
Eva og sønnen på restaurant

Ikke vær redd, hopp i det!

Eva er 33 år og bor i Paris-området sammen med sønnen sin. Hun ble diagnostisert med Multippel Sklerose (MS) for 5 år siden. Les mer
Lukk

Ikke vær redd, hopp i det!

Eva er 33 år og bor i Paris-området sammen med sønnen sin. Hun ble diagnostisert med Multippel Sklerose (MS) for 5 år siden.

En ny start

“Det tok lang tid å komme frem til diagnosen”, forklarer hun. “Og da det ble klart hva som feilet meg, tok jeg det ganske hardt.”

Da Eva ble fortalt at hun måtte begynne med selvkateterisering, var hun motvillig i begynnelsen.

“Jeg vet at dette kan høres rart ut, men selvkateterisering slo meg hardere enn det å måtte begynne med rullestol,” husker Eva. “Jeg assosierte selvkateterisering med mennesker som var sengeliggende. Jeg tenkte for meg selv ‘å nei, ikke det’. For meg representerte det et betydelig tap av frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg tenkte at dette var slutten.”

Evas fysioterapeut, som hadde fulgt henne gjennom rehabilitering og som kjente henne godt, kunne heldigvis berolige henne.

“Han vet hvordan han skal snakke med meg. Han vet at jeg må stilles ovenfor en slags kjensgjerning,” sier Eva og ler. “Han gjorde det ganske klart at intermitterende kateterisering (RIK) var til mitt eget beste. Jeg måtte prøve det.” Eva bestemte seg for å gjøre det. Sykepleieren på rehabiliteringssenteret ga henne opplæring i selvkateterisering (RIK), og Eva innså raskt at det ikke gjorde vondt i det hele tatt og at det var veldig enkelt å gjøre. “Jeg oppdaget at fysioterapeuten min hadde rett,” sier hun.

”RIK var løsningen for meg. Det var faktisk helt magisk. Det ga meg ny livskvalitet.”

Å finne rett løsning

Etter å ha prøvd ulike kateter-merker, fant Eva et kateter som passet for henne. “Da jeg ble introdusert for SpeediCath® Compact Eve, ble jeg forelsket med en gang. Kateteret ser ut som en leppestift. Jeg elsker sminke, så den første tanken min var at ‘denne passer fint inn i vesken min’.” I tillegg til et feminint design, oppfylte SpeediCath® Compact Eve også andre funksjonelle kriterier for Eva.

"Dette kateteret hadde virkelig alle egenskapene jeg ser etter i et kateter"

“For det første så har kateteret en glatt og hydrofil overflate, så du må ikke tilsette vann for å smøre det. Fra det øyeblikket du innfører kateteret kjenner du overhodet ingenting - den glatte overflaten er perfekt. Når det gjelder størrelsen, så er det ikke for langt og ikke for fleksibelt, noe som passer bra for min anatomi. Og til sist, den trekantede formen gir meg et godt grep og gjør at kateteret er lett å bruke. Dette er praktisk, siden jeg har noe begrenset motorikk i hånden. ”

Økt livskvalitet

Selv om selvkateterisering nå har blitt helt naturlig for Eva, så setter hun pris på hvordan det har påvirket livskvaliteten hennes.

“RIK gjør at jeg kan leve et normalt liv,” sier hun. “Jeg kan gå ut når jeg vil, jeg kan reise uten å være redd for at det skal skje en ulykke eller lekkasje. Det har hjulpet meg med å gjenvinne selvtilliten.”


SpeediCath® Compact Eve

SpeediCath Compact Eve

  • Glatt og hydrofil overflate
  • Skånsomt å innføre
  • Ergonomisk og enkelt å håndtere

 

Lukk
Lene sammen med hesten sin

I stallen får jeg energi

Lene fikk MS tidlig i 20-årene, og i mange år levde hun stort sett som før. Etter hvert tok sykdommen mer plass, men tiden i stallen gir energi og overskudd til å håndtere hverdagen. Les mer
Lukk

I stallen får jeg energi

TEKST OG FOTO: Lena Lyseggen Brenden

– Jeg var jo ganske ung da jeg merket de første tegnene. Det var i påsken 2001, og jeg var hjemme på påskeferie. På den tiden studerte jeg økonomi i Bodø, og merket at jeg fikk problemer med synet, det var vanskelig å lese fordi ting ble uklart, forteller Lene.

Det startet som en betennelse på synsnerven, noe som kan være starten på MS, eller et tidlig tegn på sykdommen. Det ble satt i gang videre utredning for MS. Lene var gjennom ulike undersøkelser, en av undersøkelsene husker hun som litt ubehagelig. Hun måtte ta en spinalpunksjon, da går de inn mellom to ryggvirvler med kanyle og henter ut spinalvæske. Spinalvæsken omgir hjernen og ryggmargen, og noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken, men hun fikk ikke noe endelig svar da.

Så reiste hun tilbake til Bodø for å fullføre studiet, og det gikk fint. Den sommeren flyttet hun hjem til Østfold og startet i ny og spennende jobb på Brynild i Fredrikstad. Livet var bra, og hun følte seg klar for et spennende liv med jobb og mye aktiviteter.

– Jeg tenkte egentlig ikke så mye over de undersøkelsene, og følte vel at ting var bra. Så kom høsten og jeg skulle på jobb en morgen, plutselig fikk jeg problemer med å se, det er jo ikke så bra når du kjører bil, sier Lene. Da ble det en tur på sykehuset, hvor de behandlet nok en betennelse på synsnerven med kortison.

– Det var på sykehuset i forbindelse med denne behandlingen at de nærmest i en bisetning fortalte meg at du har jo MS, så det er derfor du får disse betennelsene. Da ble jeg skikkelig sinna, forteller Lene med et smil.

Livet stoppet litt opp

– Etter at det første sjokket og sinnet hadde roet seg fikk jeg veldig god hjelp. Jeg fikk god kontakt med MS-sykepleiere på sykehuset i Fredrikstad på nevrologisk dagavdeling, sier Lene.

Lene fikk da bremsemedisiner som holdt sykdommen under kontroll. Hun har en type MS som er attakkvis, det vil si at sykdommen opptrer som ulike typer anfall eller attakk, og at symptomene gradvis går tilbake igjen. For hvert attakk vil likevel sykdommen gradvis kunne forverre seg.

– Det føltes som om livet stoppet litt opp når jeg fikk diagnosen. Det er mange tanker som kommer, hvorfor akkurat meg, og ikke minst hvordan vil dette utvikle seg. Den eneste jeg visste om som hadde MS på den tiden var en slektning som var veldig dårlig og satt i rullestol. Da er det ekstra skremmende for en på 23 år, skal jeg også bli like dårlig, sier Lene. Det er klart det er mye mentalt rundt en diagnose som MS.

Heldigvis kom jeg raskt tilbake til en god hverdag med jobb og full fart på fritiden, jeg var jo ung og ville leve livet, forteller hun.

Sykdommen endrer seg over tid

Sykdommen ble håndtert fint i hverdagen, Lena hadde på den tiden shub, eller anfall, en gang i året, men det ble helt fint behandlet med Solu-Medrol kortison.

Lene møtte på den tiden også Marius, som hun etter hvert ble samboer med. Marius fikk tidlig vite at Lene hadde MS, men det håndterte de fint sammen. De kjøpte seg hus, og i 2011 fikk de barn. Lene hadde da vært uten bremsemedisiner i tre år, og opplevde tiden som gravid som veldig bra, og hun følte seg i god form.

– Bare noen uker etter fødselen kom et nytt anfall. Da ble det en ny Solu-Medrolkur og tilbake på bremsemedisiner. Det skulle dessverre snart vise seg at de ikke lenger hadde like god effekt, sier Lene.

– På den tiden merket jeg en endring i sykdomsbildet, jeg fikk endringer i følesansen, men har aldri mistet følsomheten helt. De tre neste årene ble sykdommen generelt mer aktiv og krevende, sier Lene.

Sykdommen styrte livet

En periode var det selve sykdommen som styrte livet til Lene. – Det var en tøff periode frem til 2015, da var det faktisk sykdommen som styrte livet mitt. Jeg var plaget av fatigue og lite energi. Smerter tiltok og følsomheten endret seg, jeg slet med synsforstyrrelser og merket utfordringer med blære og tarm, så jeg buret meg selv inne, forteller Lene.

– De nye bremsemedisinene tok også helt knekken på immunforsvaret mitt, så jeg fikk infeksjoner hele tiden. Det kunne være urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner, og det ble mange antibiotikakurer. En av bivirkningene var også at jeg opplevde angst og depresjoner. Etter åtte måneder fikk jeg nok og sluttet, det var noe jeg selv kunne bestemme. Da ble det ti uker uten medisiner, så fikk jeg prøve en ny type som fungerte bedre. Samtidig tok jeg selv tak i dette med den psykiske delen og fikk god hjelp fra «rask psykisk helsehjelp» i kommunen jeg bor i, det ble viktig for meg, sier hun.

Når avløpssystemet ikke fungerer

– Dette er kanskje ikke noe som er hyggelig å snakke om, men samtidig mener jeg det er viktig å dele erfaringer da det betyr mye i hverdagen at dette fungerer godt. Selv opplevde jeg at ting ikke fungerte så bra, jeg fikk «urge-inkontinens» og en overaktiv blære, og da ble det vanskelig å kontrollere det med tissing. Jeg måtte alltid ha kontroll på hvor det var toaletter, og det hendte jeg ikke rakk frem. Jeg fikk muligheten til å prøve ut botox-injeksjoner i blæren, men før jeg kunne få det måtte jeg lære meg å bruke kateter selv. Det synes jeg hørtes litt skummelt ut, men da jeg fikk se hvor små katetrene var, og fikk prøvd gikk det over all forventning. Det er viktig å kunne tømme blæren for resturin, da botox lammer blæren. Nå bruker jeg SpeediCath Compact Eve kateter, de er enkle å ha med seg uten at noen tenker over hva det er. Jeg har noen liggende overalt, både i bilen og i stallen, jeg tenker ikke på at det flaut å bruke det engang. Og så har jeg kontroll, det er nesten det beste, sier Lene.

– Det kan også være vanskelig med god tarmfunksjon når man har MS, og for meg ble det også her litt utfordrende med dårlig kontroll. Jeg har prøvd litt ulike ting, og har fått god hjelp av stomisykepleier med opplæring i bruk av irrigasjonsutstyr. Stomi kan også være en løsning, dersom man ikke finner andre gode løsninger.

Småbarnstid og fatigue

– Jeg opplevde småbarnsperioden som krevende, både fordi det kan være krevende i seg selv, men også fordi sykdommen var mer aktiv på den tiden. Fatigue ble også noe jeg måtte forholde meg til, det å hele tiden føle seg utslitt og tom for energi. Det er ikke uvanlig å oppleve dette ved kronisk sykdom, samtidig er det ikke alltid så lett for andre å forstå hvordan det er. Det hjelper ikke alltid å hvile heller, for du er fortsatt like sliten, forteller Lene.

– Det kan også oppleves tøft å ha det på denne måten, du ser jo så frisk ut, men samtidig er du ikke det. Mange lurer derfor på om du faktisk er syk. Sannheten er jo at på de dårlige dagene er du hjemme for deg selv, og det er ingen som ser deg, fortsetter hun.

Avlyste avtaler med venner

– Det har vært godt å ha støtte i samboeren min, han har alltid stilt opp. Noen ganger kan det likevel være vanskelig, særlig når du må avlyse avtaler med venner fordi kroppen ikke fungerer. Selskaper og hyggelige ting, som du egentlig har gledet deg til, men så kjenner du bare at energien ikke er der. Når slikt skjer er det godt å ha gode venner som kjenner til situasjonen og godtar at det er slik det er, sier Lene. 

Opphold på MS-senteret i Hakadal

– Legen søkte om et opphold på MS-senteret i Hakadal for meg, og dette opplevde jeg som veldig positivt. Under dette oppholdet fikk jeg også veldig god hjelp til å håndtere sykdommen og de utfordringene som følger med. Det var også veldig positivt at samboeren min fikk komme på besøk, og ha samtaler med de som jobber der og kunne spørre om det han lurte på. Et opphold der er noe jeg kan anbefale andre også, der kommer du i grupper med andre som også kan hjelpe deg videre i prosessen, sier hun

Lene og hest

Hest er den beste behandling

– For meg ble det viktig å komme meg mer ut, men jeg må bare innrømme at jeg ikke er så glad i å trene. Jeg fikk en henvisning til rideterapi i en periode hvor balansen var blitt en utfordring. Da startet jeg med terapiridning på Hjørgunn Gård og Behandlingssenter, og dette har hjulpet meg mye i hverdagen. Jeg er jo hestejente fra tidligere, og trivdes godt i stallen. Etter hvert fikk jeg lov til å ri og mosjonere en av hestene der, og dette ga meg mye motivasjon. Jeg opplevde at kroppen fungerte bedre, og jeg har fått mye bedre balanse og koordinasjon. Det er god trening å jobbe i stallen, og du kjenner at du får brukt kroppen godt. Det ble egen hest også, sier hun stolt.

– Jeg stortrives i stallen, og det er motiverende å komme seg ut når det er noe du vil, og ikke bare noe du må. Jeg har deltatt på dressurstevner, og det krever mye også med tanke på det kognitive, du må huske programmet og lære deg det utenat. Så her trenes både hode og kropp når man er i stallen.


Søk Coloplast Aktivitetsstipend

Assistanse 1-2020Coloplast Norge AS har et stipend som skal bidra til at brukere av stomi- eller kontinenshjelpemidler får leve det livet de ønsker. Coloplast ønsker å bidra slik at du kan oppleve best mulig livskvalitet i hverdagen. Søkere av stipendet kan være individuelle eller et lag/gruppe.

Les mer, og søk om aktivitetsstipendet

Lukk
Gullborg Brandvik har MS

Gullborg har hatt MS i over 25 år: "Humøret er viktig"

Humor, selvironi og trening er viktig, da er det enklere å håndtere ulike utfordringer med den kroniske sykdommen Multippel Sklerose (MS). En av de som vil dele sin historie med oss er Gullborg fra Stord. Les mer
Lukk

"Humøret er viktig"

Gullborg Brandvik, 65 år. Bor på Stord. Har to barn, tre barnebarn og to bonusbarnebarn.

Tekst: Lena Lyseggen Brenden. Foto: Privat

Vi er så heldige at Gullborg vil dele sin historie med oss, om hvordan hennes hverdag med MS er.

Planen var at jeg skulle reise til Stord for å treffe Gullborg i hennes egne omgivelser, men så ble hele verden snudd på hodet, og korona satte en stopper for våre planer. 

Da ble løsningen at vi tok en prat på  telefon, det ble en fin samtale ble det, og jeg fikk «møte» en dame med mye energi og humør.

Gullborg er 65 år, har to barn, tre barnebarn og to bonusbarnebarn. Hun bor på Stord, men kommer opprinnelig fra Haugesund. Begge barna med familier bor i nærheten på Stord, og det setter hun stor pris på. Hun er en aktiv dame som liker trening, og utover det er hun glad i håndarbeid og leser mye. 

Diagnosen

– Det er noen år siden jeg fikk diagnosen nå, det var vel midt på 90-tallet. Jeg var i slutten av tredveårene, og merket det først ved at kroppen ble mer «var». Det var noe som ikke fungerte, det var som om hender og føtter ikke ville gjøre det hjernen ba de om. Jeg tenkte selv at det kunne være MS eller til og med en hjernesvulst, sier hun.

Legen hun oppsøkte anbefalte henne først å være ute og gå mer, men da hun etter hvert fikk et brudd i foten og havnet på legevakten ble det tatt på alvor at det var noe mer som lå bak. 

– Legen som tok imot meg på legevakten ved Bergen Medisinske senter (i dag Volvat), den dagen forsto at dette handlet om noe mer, og jeg ble raskt henvist videre til Haukeland Sykehus og nevrologisk avdeling for videre utredning. Det var godt å få en diagnose, sier Gullborg.

På den tiden jobbet hun som sekretær, hos Sorenskriveren i Sundhordland. – Jeg valgte å være ærlig med de om situasjonen og diagnosen min, og de tilrettela så godt som mulig. Etter noen år forsto jeg likevel at det å jobbe ikke fungerte så godt. I starten av førtiårene ble jeg ufør og gikk ut av arbeidslivet, det var litt rart å tenke på at jeg ikke skulle fortsette å jobbe, sier hun. 

Utfordringer

Det er viktig å finne gode løsninger når ting ikke fungerer optimalt, og det bestemte Gullborg seg tidlig for. – Det var viktig for meg å «bli venn med» MS’en og gjøre det beste ut av situasjonen, sier hun. 

Med en diagnose som MS følger ulike symptomer, og sykdommen er ikke lik for noen. Det er likevel sikkert at man vil  oppleve ulike utfordringer knyttet til en slik diagnose, noe også Gullborg har erfart.

– Det gjelder å håndtere de ulike tingene som dukker opp. For meg var det en utfordring med gjentatte urinveisinfeksjoner (UVI), dette skyltes at jeg ikke fikk tømt blæren helt og hadde mye resturin. På Haukeland, hvor jeg har fått god hjelp, lærte jeg meg å bruke engangskateter (RIK). Det var en barriere å starte med dette selvfølgelig, men med god opplæring har det gått helt fint, sier  Gullborg. Nå bruker jeg SpeediCath Compact Eve kateter, de er så fine for de er trekantet og det gjør det enklere å holde de når håndfunksjonen ikke er optimal. Det er jo også en fordel at de&nb