Å leve med blæreproblemer

En urinveisinfeksjon (UVI) er en samlebetegnelse for en infeksjon i urinveiene. En UVI kan være forårsaket av at bakterier har kommet inn gjennom urinrøret, eller at det dannes bakterier i blæren hvis den ikke blir tømt fullstendig ved vannlatning, såkalt resturin.

Når man får infeksjonen i urinrøret eller blæren omtales det som blærekatarr eller UVI, dette er en infeksjon i de nedre urinveiene. For å kunne diagnostisere en urinveisinfeksjon må det være bakterier i urinen og personen har et eller flere symptomer.

Enkelte ganger kan infeksjonen forekomme i nyrene eller nyrebekkenet, denne type infeksjon kalles nyrebekkenbetennelse og er en infeksjon i de øvre urinveiene. 

Hos de fleste mennesker er urinen steril og fri for bakterier, men selv om man har bakterier i urinen trenger man ikke nødvendigvis å ha UVI. Hvis bakteriefloraen vokser vil det kunne forårsake en infeksjon, og dersom immunforsvaret ikke klarer å bryte ned bakteriene selv, må infeksjonen behandles med antibiotika.

Alle kan få en urinveisinfeksjon, men det er mer vanlig hos kvinner enn menn. Dette er på grunn av den korte lengden på kvinnens urinrør og at det ligger tett på endetarmen, sammenlignet med urinrøret hos menn.

Hvordan vet du at du har UVI?

Det er viktig å kjenne til de ulike symptomene ved en urinveisinfeksjon, da en ubehandlet infeksjon kan være skadelig for blæren og nyrene.

Noen symptomer er tydelige tegn på en urinveisinfeksjon, men vær oppmerksom på de som er mindre synlige og vanskeligere å gjenkjenne.

Symptomer på urinveisinfeksjon

• Smerter eller ubehag når du tisser
• Føler en trang til å tisse ofte
• Grumsete og illeluktende urin
• Blod i urinen
• Ufrivillig vannlating
• Feber/svetteanfall eller frysninger
• Smerter i blæren (ovenfor skambeinet)
• Smerter i nyreområdet

Hvis du har symptomer på urinveisinfeksjon, bør du ta kontakt med en lege som vil undersøke urinen, og vurdere om det er nødvendig med flere undersøkelser og behandling.

Dersom du har gjentagende urinveisinfeksjoner, kan legen henvise deg til en urolog, da det kan være et tegn på andre sykdommer eller tilstander.

Regelmessige urinveisinfeksjoner

Å bruke et permanent kateter øker risikoen for urinveisinfeksjoner. Ved bruk av engangskateter vil risikoen for urinveisinfeksjoner reduseres.

Hvordan unngå urinveisinfeksjoner relatert til kateter?

Her er noen tips for å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter:

• Forsikre deg om at du har rene hender og utstyr ved bruk av kateter
• Drikk rikelig med væske i løpet av dagen 
• Forsikre deg om at blæra er helt tømt hver gang du kateteriserer
• Snakk med legen din om hyppigheten av kateterisering samt teknikken for hvordan du gjør det

Her kan du se veiledningsvideoer om hvordan man bruker kateter.

Urin dannes i nyrene. Fra nyrene ledes urinen gjennom urinlederne ned i urinblæren. Ny urin lages kontinuerlig og lagres i urinblæren. Etter noen timer tømmer urinblæren seg. Ved tømming slapper lukkemuskelen av, blæren trekker seg sammen og urinen tømmes ut gjennom urinrøret. Lukkemusklene i sin tur kontrolleres av musklene i bekkenbunnen. Det er normalt å tisse 4-7 ganger om dagen, vanligvis når urinblæren inneholder 250 - 400 ml urin. 

Blæreaktivitet reguleres av det sentrale- og perifere nervesystemet. Du føler et behov for å urinere når strekkereseptorene i blæren sier til hjernen at blæren er full. Ved blæredysfunksjon kan det være at du ikke kan hindre trangen til å slippe ut urin. Problemer med blæren kan resultere i urininkontinens eller urinretensjon.

Kvinnens nedre urinveier

1. Livmor 2. Urinblære 3. Lukkemuskel 4. Urinrør  5. Skjede 6. Endetarm 7. Endetarmsåpning 8. Bekkenbunn

Mannens nedre urinveier

1. Urinblære 2. Prostatakjertel 3. Ytre lukkemuskel 4. Urinrør  5. Penis 6. Endetarm 7. Endetarmsåpning 8. Bekkenbunn

Årsaker til blæreproblem 

Medisinske tilstander som forårsaker blære-/urinproblemer kategoriseres generelt enten som nevrogene eller ikke-nevrogene. Noen tilstander kan forårsake urinretensjon eller kan avverge blæren helt fra å tømmes og krever derfor kateterisering. Noen tilstander kan forårsake urininkontinens hvor et oppsamlingsutstyr (uridom og pose) tilbyr en komfortabel løsning for menn, eller inkontinensbind for kvinner.

Nevrogene tilstander som forårsaker urinproblemer

Tilstander som forårsaker skader på nervesystemet er: 

• Ryggmargsskade
• Multippel sklerose
• Ryggmargsbrokk 
• Diabetes mellitus
• Slag

Symptomer varierer avhengig av hvor den nevrologiske skaden er, og hvor alvorlig den er.

Andre medisinske tilstander som forårsaker blæreproblem

Et eksempel på en ikke-nevrogen medisinsk tilstand som forårsaker vannlatingsproblemer er godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH) også kjent som forstørret prostata. Ved BPH kan man oppleve symptomer som oppstår mellom vannlatningen og symptomer som oppstår under selve vannlatningen. Mellom vannlatningen handler det om at man hele tiden føler behov for å tisse, det gjelder både dag og natt. Under selve vannlatningen handler det om at det er vanskelig å komme i gang og at strålen er svak. Dette gjør at man skjeden får tømt blæren helt, som igjen fører til etterdrypp eller små lekkasjer mellom hver gang man er på toalettet. I alvorlige tilfeller får man ikke tisset i det hele tatt, det kan føre til nyresvikt hvis blæren ikke blir tømt ved hjelp av kateter. Dersom symptomene er veldig plagsomme kan det bli et behov for å starte med selvkateterisering, medisin eller operasjon.

Ikke-nevrogene tilstander kan blant annet være:

• Svekkelse av bekkenbunnen på grunn av alder eller fødsel
• BPH (forstørret prostata)
• Prostata- eller blærekirurgi
• Blærekreft
• Botox-injeksjoner i blæren for å håndtere urininkontinens
• Aldring

Når man har mistet ordentlig kontroll fra sentralnervesystemet på grunn av en nevrologisk lidelse kan resultatet være en nevrogen blære.

Nevrogen blære kan forekomme som en konsekvens av:

• Ryggmargsskade
• Multippel sklerose
• Ryggmargsbrokk
• Diabetes type 2
• Parkinson 
• Slag
• Hjernesvulster 

En nevrogen blære betyr at den normale prosessen med å fylle opp og tømme blæren ikke virker som den skal, slik at blæren enten fylles uten at den tømmes ordentlig eller at den tømmes uforutsigbart. Urinsymptomer varierer avhengig av hvor den nevrologiske skaden er, og hvor alvorlig den er.

Ulike typer nevrogen blære

En nevrogen blære kan oppføre seg som en beholder, noe som betyr at den oppbevarer urin som kan forårsake infeksjon eller andre alvorlige problemer, eller den kan være overaktiv. En overaktiv blære forårsakes vanligvis av spasmer i blæremuskelen og knyttes vanligvis til symptomer på urgeinkontinens.

Blæreproblemer må håndteres riktig, hvis ikke kan det resultere i alvorlige helseproblemer. Her er noen alternativer for å håndtere blæreproblemer:

• Bekkenbunnøvelser
• Blæreopptrening
• Kateter
• Oppsamlingsprodukter
• Livsstilsendringer
• Medisinering
• Kirurgi

Bekkenbunnøvelser

Bekkenbunnøvelser er utformet for å styrke musklene i bekkenbunnen for å hjelpe å redusere urininkontinens.

• Trekk langsomt sammen og løft bekkenbunnsmusklene og hold stillingen i fem sekunder og deretter slipp
• Trekk raskt sammen og slipp bekkenbunnsmusklene

Du må gjennomføre øvelsen regelmessig og det kan ta flere måneder før du ser en signifikant forbedring.

Blæreopptrening

Blæreopptrening for å hjelpe å redusere urininkontinens som har som mål å gradvis strekke blæren slik at den kan oppbevare større volumer med urin.

Kateter

Ren intermitterende kateterisering (RIK) er en effektiv blæretømmingsteknikk basert på kontrollert og fullstendig tømming av blæren ved å bruke et kateter. Mennesker som kateteriserer for å tømme blæren sin må vanligvis gjøre det 4–6 ganger per dag. Lær mer om Coloplast kateter for menn og kvinner.

Oppsamlingssystem (for menn)

For menn som lekker urin (mannlig inkontinens), er uridom en effektiv og komfortabel løsning. Uridomet rulles på penis og er koblet til en urinpose som er festet på beinet. Lær mer om Coloplast-produkter for mannlig inkontinens.

Livsstilsendringer

For noen kan det å håndtere symptomer være livsstilsendringer, som å tilpasse kosten for å redusere forstoppelse og redusere forbruket av koffeinholdige drikker. Å planlegge væskeinntak til visse tider kan også hjelpe slik at trangen til å urinere er mer praktisk og ikke sammenfaller med offentlige utflukter eller nattesøvnen.

Medisinering

Legemidler foreskrives for alle typer av inkontinens, men generelt er de bedre mot urgeinkontinens, spesielt når de kombineres med bekkenbunnsøvelser og blæretrening. Stressinkontinens håndteres vanligvis uten medisinering.

Kirurgi

En blanding av kirurgiske prosedyrer er tilgjengelige for behandlingen av blæreproblemer, men det kommer an på årsaken.

Finn ut mer

Et antall Coloplast-produkter er tilgjengelige for å hjelpe å håndtere blæreproblemer:

• Kateter for kvinner
• Kateter for menn
• Oppsamlingssystem (uridom og urinpose) for mannlig inkontinens

Denne listen over ofte stilte spørsmål er ment å være en veiledning til ting du lurer på. Fortell alltid legen din om ditt blæreproblem. Du kan også kontakte våre sykepleiere dersom du har spørsmål om produkter og utstyr som kan hjelpe deg.

Hva er urininkontinens?

Urininkontinens er det medisinske begrepet for å være ute av stand til å kontrollere vannlatingen. 

Hva er en nevrogen blære? 

Nevrogen blære referer til en tilstand hvor nevrologisk skade har ført til en blæredysfunksjon.

Hva er tegnene og symptomene på urininkontinens?

Noen typiske tegn og symptomer er:

• Ufrivillig urinlekkasje uten forvarsel eller uten å føle behovet for å gå på toalettet.
• Ufrivillig urinlekkasje når du nyser, hoster, ler eller trener
• En plutselig trang til å springe på toalettet enten før eller når urinen lekker
• Behovet for å stå opp og tisse to eller flere ganger i løpet av natta (nokturi)

Hva forårsaker urininkontinens?

Potensielle årsaker er:

• Skade eller svakhet av musklene i bekkenet (oftest på grunn av graviditet og fødsel)
• Problemer med å kontrollere blæremuskelen (over- og underaktivitet av blæren)
• Nevrogene tilstander som påvirker det frivillige utslippet av urin (f.eks. ryggmargsskade, multippel sklerose eller ryggmargsbrokk)
• Forstørret prostatakjertel 
• Urinveisinfeksjon
• Diabetes type 2

Er urininkontinens en naturlig del av aldring?

Selv om inkontinens blir mer vanlig i høyere alder er det ikke bare eldre mennesker som rammes. Det finnes effektive løsninger tilgjengelig så det skal ikke stoppe deg fra å leve et fullstendig og aktivt liv, uansett alder. 

Kan jeg fortsatt ha et sosialt liv med urininkontinens?

Det er mulig å håndtere inkontinens på en effektiv måte. En lege eller sykepleier skal være i stand til å hjelpe å finne en løsning som gjør det mulig å fortsette med et sosialt liv og hverdagslige aktiviteter. 

Kan urininkontinens behandles?

De fleste typer av inkontinens kan behandles eller forbedres ved hjelp av livsstilsendringer, bekkenøvelser, blæretrening, medisinering eller kirurgi. Hvis det ikke er mulig å kurere eller at det kreves en midlertidig løsning, kan produkter som kateter, uridom (for menn) eller absorberende produkter hjelpe. 

Hva er et kateter?

Et kateter kan brukes for å tømme blæren. Det er en tynt rør som settes inn i urinrøret og opp til blæra.

Hvorfor er det så viktig å tømme blæra?

Dersom blæren ikke tømmes regelmessig kan det forårsake urinveisinfeksjoner. Infeksjoner i blæra kan spre seg opp i nyrene og forårsake alvorlig nyreskade. Selv små mengder med urin som blir igjen i blæra kan forårsake infeksjoner. 

Kan jeg drikke mindre slik at jeg ikke behøver å tømme blæra så ofte?

Nei. Det er viktig at du drikker nok for å holde urinsystemet friskt. En voksen person skal drikke omtrent 1500 ml per dag og ha et inntak av omtrent 3 liter totalt, inkludert væske i det daglige kostholdet.

Bekkenbunnstrening - kan det hjelpe?

Man kan styrke kontrollen over blæren ved å trene musklene i underlivet. Det gjør det lettere å motstå tissetrang. Det er flere øvelser som kan hjelpe. Snakk gjerne med lege, uroterapeut eller fysioterapeut dersom du ønsker mer informasjon. 

Hvordan kan jeg vite om jeg har en urinveisinfeksjon?

Symptomer på en urinveisinfeksjon varierer og kan være vanskelig å forstå. De inkluderer:

• Mørk, farget og sterkt luktende urin
• Blod i urinen
• Grumset urin
• Feber/svetting
• Blærespasmer
• Økte muskelkramper i beinet

Hvis du har noen av symptomene ovenfor så snakk med en lege eller sykepleier. 

Hva om jeg får regelmessige urinveisinfeksjoner?

Å bruke et permanent kateter øker risikoen for urinveisinfeksjoner. Ved bruk av engangskateter vil risikoen for urinveisinfeksjoner reduseres.

Hvordan kan jeg unngå urinveisinfeksjoner relatert til kateter?

Her er noen tips for å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter:

• Forsikre deg om at du har rene hender og utstyr ved bruk av kateter
• Drikk rikelig med væske i løpet av dagen 
• Forsikre deg om at blæra er helt tømt hver gang du kateteriserer
• Snakk med legen din om hyppigheten av kateterisering samt teknikken for hvordan du gjør det