Artikler om blære og tarm

Her kan du lese artikler om hvardan det er å leve med utfordringer med blære og tarm.

Trillende og triumferende gjennom brasiliansk territoriet – mye går an!

Trillende og triumferende gjennom brasiliansk territoriet – mye går an!

Med kort mellomrom mistet Vibeke to av sine beste venninner. "Tapene skjedde på veldig kort tid, og da var det som jeg våkna litt opp. Jeg forsto hvor sårbart livet kan være når jeg fikk det så tett oppå meg." Sammen med 7 andre funksjonshemmede dro hun på en fantastisk, spennende, inspirerende og utrolig tur til Amazonas! Les mer om opplevelsen og hvordan du kan melde deg på neste tur her. Mye går an
Lukk

Ut på tur

Vibeke (32) har medfødt ryggmargsbrokk, utviklet etter hvert hydrocephalus (vannhode), har gjennom gått flere operasjoner og har og to stomier; en kontinent urostomi og en colostomi (se faktaboks 2 og 3). Hun har opplevd mye tøft i livet, og du kan lese mer om henne her.

Tross store helseplager, levde Vibeke likevel i en slags rosa boble da hun var 25 år gammel. «Jeg festet, studerte og levde livet,» forteller hun. «Jeg trodde aldri at det kom til å skje noe vondt,» fortsetter hun. Men, plutselig, skjedde noe som snudde livet hennes på hodet.

Med kort mellomrom mistet hun to av sine beste venninner, Yvonn og Thea, i 2011 og 2012. «Tapene skjedde på veldig kort tid, og da var det som jeg våkna litt opp. Jeg forsto hvor sårbart livet kan være når jeg fikk det så tett oppå meg. Da forsto jeg at vi har ett liv, og har én sjanse til å gjøre de tingene man vil. Å miste de to gjorde at jeg tenkte at nå må jeg bare begynne å leve» fortsetter hun, som inntil da hadde slitt med angst og depresjon - noe som gjorde at hun lot seg begrense av ting hun var redd for.

En tilfeldig sjanse som ikke kan gå tapt

Da Vibeke i 2013 ble invitert med på en tur sammen med en som hadde vunnet en reise for to til Amazonas fant hun ut at hun ikke kunne la sjansen gå fra seg. «Jeg tenkte at jeg bare måtte hoppe ut i det, og angrer ikke på det i det hele tatt,» forteller Vibeke, som legger til at det ble en kjempefin tur: «Det var en kjempefin plass. Mens jeg var der så følte jeg at det var en tur som flere funksjonshemmede kunne takle. I området var det så mye forskjellig man kunne oppleve og takle bevegelseshemmet: padling i forskjellig type vann, fra grunt elvevann til havet med bølger. Man kunne dra på fjelltur, ligge i hengekøye, fiske, og se Piraja,» ramser hun opp. «Dette jo bare flere funksjonshemmede få oppleve

Inspirert

Da Vibeke kom hjem fra den turen lot hun først det hele synke inn. Smått om senn satte hun seg ned og skrev en artikkel om turen - den ble publisert flere steder. Hun laget også et foredrag som hun holdt på en padlesamling for funksjonshemmede. Etter litt tid fortsatte Vibeke å kontakte folk hun trodde kunne tenke seg å være med på tur. Hun pratet med Asbjørn som hun vet er både glad i og flink til å ta bilder. Hun tok kontakt med folk hun kjente som er aktive innen idrett og spesielt padling, som for eksempel Kamilla. Og så tok hun kontakt med folk hun visste hadde hatt det tøft, og kanskje trengte en ny start. «Jeg tenkte litt på folk som trengte den følelsen jeg selv kom hjem med: selvtillit og trua på meg selv. Jeg følte meg sterkere på en helt ny måte. Jeg ville gi enda flere den følelsen,» forteller en glødende ivrig Vibeke.

Vibeke samlet 15 personer som hun holdt foredrag for. Der viste hun fram bilder og pratet om tilretteleggingen som ble gjort. Mange ble veldig nysgjerrige, og Vibeke selv ble litt overveldet. «Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg dreiv med!» innrømmer hun. «Det å oppleve sorg har fått meg til å gå utenfor komfortsonen, til å gjøre ting som gjør at jeg kjenner at jeg lever. Og dette fikk meg til å kjenne at jeg lever, for å si det sånn!» ler Vibeke.

Eventyrlystne funksjonshemmede

Av de 15 personene som kom på foredraget om Amazonas, ble 7 med på tur; Kim Andre, Asbjørn, Sveinung, Hans Christian (som er gift med) Sigrid, Kamilla og Vibeke. Av disse har fem personer ryggmargbrokk, fire har hydrocephalus i tillegg, en har CP og en har revmatisme. Noen bruker rullestol, noen bruker krykker, noen klarer å gå korte avstander, mens flere veksler mellom de tre framkomstmåtene. Både Vibeke og flere andre deltakere har stomi.

Ut på tur

Etter tre år med nøye planlegging ble det endelig tid for avreise den 17.november 2017. Vel framme ved base camp i Alter Do Chao, sov de fleste i hengekøye i en sirkel – malokka – under tak. Det var også gjort klar noen rullestol-tilgjengelige soverom. På de ulike utfluktene bisto en gruppe med hjelpere med praktiske ting som forflytning og annen fysisk støtte.

Gruppa var uensartet når det gjaldt både personlighet, interesser, funksjonsnedsettelser og fysisk form, og de planla derfor å gjøre noe sammen og noe i mindre grupper. «Vi måtte prøve og feile for å finne ut hva som fungerte, og stort sett ble folk veldig fornøyde,» forklarer Vibeke entusiastisk, og jeg får på følelsen av at jeg egentlig trenger uendelig spalteplass dersom alle de spennende opplevelsene som følger skal få uttrykt seg i den grad de fortjener gjennom det skrevne ord. 

Bading med Piraja og krokodiller

En dag dro reisefølget på dagstur i elvebåt. De fikk bistand til å gå fra base camp til en toetasjes turbåt, hvor de tilbrakte dagen sammen med hjelpere som tilberedte og serverte mat. Båten kjørte etter hvert til en gård hvor kapteinen bodde. Det var i et område med brunt vann, hvor både Piraja og Kaimaner (en slags krokodille) lå på lur og (forhåpentligvis!) døset i vannet. Vibeke forteller at «fire av oss padlet, og her måtte man innstille seg på at her kan vi ikke velte, vi må bare gunne på! Da vi kom tilbake til båten, hadde noen fiska Piraja – fra akkurat samme vann som vi padla i...» 

Østenfor sol og vestenfor måne –gjennom jungelen med rullestol, kano og krykker

Turgruppa skulle besøke en familie som bor midt i tjukkeste jungelen. På denne turen hadde de med seg både kameramann og flere hjelpere som løftet rullestoler, krykker og folk ombord i båter og opp på land, trillet de som trengte det, og støttet de som trengte balansehjelp når de skulle over smale planker. Og med denne hjelpen så kom de seg fram. «Å komme seg opp og fram i jungelen med krykker og rullestol - det er stort,» påpeker Vibeke. Ta Kim Andre for eksempel, som har hatt en trøblete oppvekst. På grunn av lekkasje (red.anm. urin og avføring) og sår-problematikk under beina, har han ikke fått svømt og badet noe særlig. «Da vi var på vei ut av kajakkene og skulle opp til familien, stod han med vann til knærne – det var en stor opplevelse for ham,» erkjenner en rørt Vibeke.

Å få se hvordan en familie lever i en jungel, er en sterk opplevelse som setter det meste i perspektiv. Familiefaren hadde laga en utedo til reisefølget og gjort klart mye for dem. De fikk blant annet smake spennende mat og bade i et vann inne i jungelen. Sveinung elsker akvariefisk og har fisk fra Amazonaselva hjemme i akvariet sitt. Han fikk oppfylt sin store drøm ved å svømme og snorkle blant de samme fiskene – i deres naturlige omgivelser. «Jeg ble ganske rørt av å se hvor lykkelig han ble. Det var akkurat det jeg drømte om, å gi mennesker en sånn opplevelse,» snufser Vibeke. 

Til fjells med nebb og klør

Flere av dagene delte reisefølget seg opp. Fire i gruppa bestemte seg en dag for å gå opp et høyt fjell. «Oppover på fjellet fikk vi utfordret kroppen på mange måter, det var beinhardt!» sier Vibeke. «Vi sleit og krabbet oss oppover, tok pauser og drakk mye. Vi hadde på oss bukser fordi vi regnet med at vi måtte både sitte og krabbe – og sånn ble det. Alle hadde bestemt seg for at vi skulle opp. Kim Andre hadde høydeskrekk og fikk en ekstra utfordring. Han sleit endel oppover, men gav seg ikke. Han begynte å grine på toppen!»

Grensesprenging fra en annen verden

Det har betydd mye for Vibeke å dra på tur med en gjeng som turte å sprenge grenser, det være seg høydeskrekk, bevegelses-utfordringer eller en pose på magen – uten et eneste toalett i sikte.

«Det beste tror jeg må være at drømmen min gikk i oppfyllelse,» stråler Vibeke. «Jeg var der for fire år siden og fikk en idé, og så turte jeg å begynne å snakken om den ideen, å tro på den og gjennomføre den. Jeg hadde nok ikke klart det uten alle de som var med, både turdeltakere og samarbeidspartnere i Brasil og Norge. Hjelpeapparatet rundt oss fra Brasil som fulgte oss på hele turen var helt fantastiske! Alle var viktige for at dette skulle kunne gjennomføres. Jeg synes det er utrolig fint at så mange ville være med oss på dette. Det var veldig stort å være initiativtakeren, og å se andre gjøre det samme som meg fire år tidligere. Jeg visste hvor bra det var, så å dele det med flere og se at det betød så mye, var veldig stort.»

Mye går an – det skal ikke så mye til!

Vibeke håper at dette er starten på at enda flere kan gjøre noe slikt - at historien ikke stopper her. «Jeg håper at de som leser dette får lyst til å ta noen sjanser,» legger hun til. «Jeg tror det er viktig å ta noen sjanser i livet, å tørre å gå ut av komfortsonen sin innimellom – men samtidig gjøre det på en trygg måte.»

Vibeke forteller at budskapet hele turgruppa vil ha ut, er at mye går an! «Det er viktig at vi funksjonshemmede er åpne og forteller om hvilke utfordringer vi har og hva som kreves. Kommunikasjon er veldig viktig. Vi ville vise samfunnet at mennesker med ulike utfordringer kan få til veldig mye hvis samfunnet er villig til å tilrettelegge og samarbeide med et åpent sinn,» avslutter Vibeke håpefullt.

Vil du også ut på tur?

Det planlegges en ny tur i oktober. Lurer man på noe angående den kommende turen, eller om flere turer i fremtiden, kan man kontakte:

Vi holder også foredrag med filmvisning og bildevisning, noe som kan være aktuelt for folk som er interessert i å bli med på kommende turer. Vi har turdeltakere i Oslo, Tønsberg og Gjøvik, som holder foredrag i nærområdene der, men vi kan også reise andre steder og holde foredrag.

Skrevet av:

Marte Gylland-Jordhøy

Lukk
Rullestoltennis

Rullestoltennis

Rullestoltennis være noe for deg dersom du vil prøve noe som gir deg litt ekstra utfordringer. Spillet foregår på vanlige tennisbaner, men med en vesentlig forskjell fra vanlig tennis, ballen kan nemlig sprette to ganger. Les mer om rullestoltennis
Lukk

En idrett som gir deg fysisk aktivitet, lek og utfordringer sammen med andre

Rullestoltennis være noe for deg dersom du vil prøve noe som gir deg litt ekstra utfordringer. Spillet foregår på vanlige tennisbaner, men med en vesentlig forskjell fra vanlig tennis, ballen kan sprette to ganger. I starten kan man spille i sin egen stol for å se om dette er noe man ønsker å fortsette med. Etter en innledende fase på 3-6 måneder vil det være naturlig å tenke på om man skal bestille en tennis rullestol. En slik stol har ekstra bakhjul, man sitter dypere i stolen. Stolene er utstyrt med flere festebelter slik at man sitter stabilt i stolen. Er man ustabil i overkroppen er det vanlig å bruke magebelter for å bli mer stabil i sittestillingen.

Kristoffer Holmer in action


Treningen kan tilpasses nivå

Treningen kan legges opp etter ambisjonsnivå. Ønsker man kun å drive med tennis som en treningsaktivitet er det fullt mulig. Har man mer ambisjoner legger man opp til flere treninger på bane og mer fysisk trening. En forutsetning for å få til spillet er at man har god koordinasjon og har god mobilitet i rullestolen. Rullestoltennis krever mye bevegelse og dynamikken i spillet gjør at man er utspilt om man sitter stille.

For å kunne delta som konkurranseutøver må man ha en skade som gjør at man ikke kan delta i vanlig tennis. Det er delt inn i 2 klasser, Para og Quad. Para er den største klassen, og den som omfatter skader eller pareser i ben. I denne klassen er ryggmargsskadde, polio, amputasjon og ryggmargsbrokk som er de vanligste skadene. I quadklassen har man skader / nedsatt funksjon i både ben og armer. Man kan ha inkomplett skade i begge klasser. Det er en egen klassifiseringsnorm som administreres internasjonalt via ITF.

Valg av ball bidrar også til en god tilpasning i forhold til nivået.. Dette gjøres blant annet ved at man har innført baller med ulik sprett. I dag finnes 4 nivåer, delt opp i fargekoder. Rød Ball, er en større ball med 25 % av hastigheten av gul ball. Orangeball, har normal størrelse, men 50% hastighet av gul ball. Grønn ball, har normal størrelse, men har 75 % hastighet av gul ball. Gul ball har normal størrelse og er den som er blitt brukt tidligere.

Einar Enevoldsen

Det er tilbud flere steder i Norge for de som vil prøve rullestoltennis

Det finnes klubb i Bergen og Oslo. I Oslo har de trening i hallen på Hasle 2 ganger i uken.

Klubben i Oslo ble stiftet i 1997.  Det er 6-8 aktive medlemmer.

Krever reaksjon og koordinasjon

En av de vi traff på trening i Hasle Tennishall er Einar Enevoldsen, ryggmargsskadet.  Han trener tennis 2 ganger i uka. Ettersom han har en skade ved TH5 mangler han litt stabilitet og muskulatur, og velger å bruke belte for å bli mer stabil i stolen. Einar sier selv at man sterk i overkroppen av å trene tennis, da det krever at man både må forflytte seg raskt og slå ballen. Rullestoltennis krever koordinasjon og reaksjonsevne i tillegg til fysikk som styrke og utholdenhet.

Thomas Högqvist og Kristoffer Holmer takker for kampen

Lukk
Fakta om urinveisinfeksjon

Fakta om urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon er en vanlig infeksjon som forårsakes av bakterier som trenger inn i urinrøret og urinblæren. Inne i urinblæren vokser bakteriefloraen raskt. Les mer om urinveisinfeksjon og hvordan best opprettholde en frisk blære. Hvem er mest utsatt for urinveisinfeksjoner?
Lukk

Urinveisinfeksjon vanligst hos kvinner

Mer enn halvparten av alle kvinner får en eller annen gang i løpet av livet en urinveisinfeksjon(1). Det er vanligst hos yngre kvinner og kvinner over 60 år. Årsaken til at kvinner oftest får det, er at bakteriene har det vanskeligere når de vandrer i mannens lange urinrør, sammenlignet med kvinnens korte urinrør(1).

Bakterieflora

I 80% av tilfellene skyldes urinveisinfeksjon bakterien Escherichia coli (E.coli) som trenger seg inn i urinveiene (3). Den nest vanligste bakterien er en spesiell sort stafylokokkbakterie som ofte forårsaker urinveisinfeksjoner hos yngre kvinner på sensommeren og høsten(1).

Ved samleie der prevensjonsmiddel som pessar eller kondom med spermiedødelige middel brukes, er kvinner i risikogruppen. En annen årsak er menn som har vanskeligheter med å tømme urinblæren på grunn av prostata.

En risikofaktor er antibiotikakurer som ødelegger for den naturlige bakteriefloraen, som gjør det enklere for tarmbakterier florerer og forsøker å ta seg inn i urinblæren (1). En annen kjent risikofaktor for urinveisinfeksjon er seksuell aktivitet (2).

Urinveisinfeksjon kan også oppstå ved tømming av urinblæren ved hjelp av et kateter (3). For å redusere risikoen anbefales ren intermitterende kateterisering (RIK) med et tappekateter. Det er et bedre alternativ enn inneliggende kateter (KAD). I helsevesenet skyldes inntil 80% av infeksjonene inneliggende kateter. Hygienen er svært viktig når man tapper seg, men det aller viktigste er å tømme blæren helt, ettersom resturin som ligger igjen i blæren er årsaken til at bakteriene florer (4).

Dersom urinveisinfeksjonen sprer seg til nyrene og urinlederne oppstår en nyrebekkenbetennelse(1). Risikoen for at urinveisinfeksjon utvikles til en nyrebekkenbetennelse er svært liten(2). Spredningen kan være fordi bakteriene er svært aggressive, eller at ventilen ved urinledernes munning ikke fungerer (vanlig hos gravide). Hos menn med forstørret prostata, kan nyrebekkenbetennelse forårsakes av at urinblæren har et høyt trykk(1).

Nyrebekkenbetennelse gjør at man blir veldig syk.  Det er vanlig med feber og ubehag, ofte er det vondt på siden av magen eller i korsryggen. Hos eldre kan nyrebekkenbetennelse føre til blodforgiftning og barn kan få nyreskader(1).

Hyppige toalettbesøk

Ved urinveisinfeksjon er følelsen av å måtte tisse hele tiden, svie og vannlatingstrang vanlige symptomer. Dersom dette er typiske kjennetegn, er sannsynligheten 90% for at det er urinveisinfeksjon(2) Andre symptomer kan være verk i nedre delen av buken og ryggen, grumsete og illeluktende urin, frysninger og litt blod i urinen. Det kan også være symptomfritt. Det er vanligst hos kvinner og menn over 50 år(1). Det er veldig uvanlig at det oppstår komplikasjoner av en urinveisinfeksjon. Derimot er hyppige urinveisinfeksjoner slitsomt for mange(1)

Forsvinner ofte uten behandling

Urinveisinfeksjon leges ofte av seg selv(1). For 30% opphører symptomene innen en uke uten behandling(2). Smertestillende tabletter og rikelig med drikke kan hjelpe på mot smerter(1). Ved for mye ubehag kan en antibiotikakur være nødvendig for å redusere sykeperioden(2).

For kateterbrukere kan det hjelpe å sjekke blæretømmingsrutinene. Det kan være en god ide å sjekke at kateteriseringsrutinene følges som anbefalt, og at blæren tømmes fullstendig(6). Det er også viktig at hygienerutinene følges(3) og at RIK brukes som tappeteknikk(5). Pasienter med KAD har i prinsippet alltid bakterier i urinen(2).

!Ved nyrebekkenbetennelse trengs det alltid behandling med antibiotika.!

Tøm blæren helt

God hygiene er viktig for å forebygge infeksjon(2). Derimot kan også en veldig god hygiene forårsake at slimhinnene blir irriterte, noe som gir lignende symptomer som urinveisinfeksjon(1). Regelmessige toalettbesøk, riktig vannlatingsteknikk slik at blæren tømmes helt. Å tisse etter samleie kan også redusere risikoen for urinveisinfeksjon(5)

Kvinnens nedre urinveier.

Kvinnens nedre urinveier

 

Mannens nedre urinveier

 mannens nedre urinveier

Tips til deg som tømmer blæren ved hjelp av kateter

  • Vask alltid hendene før du kateteriserer

  • Kateteriser deg så ofte som du er anbefalt av din lege/uroterapeut

  • Sørg for at blæren tømmes helt for urin slik at bakteriemengden ikke vokser på grunn av resturin. Et tips kan være at du beveger på kroppen, hoster eller kremter litt før du tar hele kateteret ut av urinrøret.

  • Kateteriser deg riktig og følg RIK prosedyren. Det er fordi RIK metoden reduserer risikoen for urinveisinfeksjon. (5)

  SpeediCath range

 SpeediCath kateter

 

Se våre RIK instruksjoner på animasjonsfilm. Filmene er laget for både kvinner og menn.

Artikkelen er hentet fra Assistanse - fo en enklere hverdag 2/2015. Ønsker du å lese hele bladet eller andre tilsvarende artikler? Bestill bladet gratis her.  

 

Kilder

  1. Vårdguiden 1177

  2. Läkartidningen nr. 15, 2008, volym 105

  3. «Skitenkelt». Om blære- och blåsrubbning. Maseileine Stenius, 2011

  4. Vårdrelaterande urinvägsinfektioner – åtgärder för at förebygga. Sveriges Kommuner og Lansting, 2011, ISBN: 978-91-7164-634-7

  5. Vårdhandboken

  6. http/www.socialstyrelsen.se/lists/artikelkatalog/attachments/9629/2006-123-12_200612312.pdf

  7. D.K.J.M De Ridder et al; «Intermittent catheterisation with hydrophollic-coated catheters (SpeediCath) reduces risk of clinical urinary tract infection in spinal cord injured patients a prospective randomised parallel comparative trial». Eur Urolo 2005;48;991-995

  8. Cardenas D et al; “Intermittant catheterization with a hydrophilic-coated catheter delays the occurrence of urinary tract infection in patients with acute spinal cord injury: A prospective, randomized, parallel, multi-center trial”. PM&R 2011, in press 5

  9. “Chartier-Kastler E and Denys P, Neurourol and Urodyn 2011; 30:21-31 

Lukk
Bilde av Carsten

"Nå bestemmer jeg selv når tarmen skal tømmes"

Carsten Bartling fra Tyskland ble paraplegiker etter en trafikkulykke. En av de største utfordringene etter ulykken var tarmsystemet. Carsten og Peristeen
Lukk

Forstoppelse gjorde livet vanskelig

Jeg levde med mange forstoppelser. I starten prøvde jeg piller for å tømme tarmen, men det fungerte ikke. Det var rene torturen å sitte på toalettet flere timer om dagen uten at det skjedde noe, forteller Carsten. Og da det plutselig skjedde, var det på feil tidspunkt. Han var ikke sikker på om han kunne gå ut på kino eller gjøre andre ting. Han gikk med en redsel inni seg med tanke på hva som kunne skje.

Det gjorde meg veldig utrygg og derfor var jeg mye hjemme. Før ulykken var Carsten aktiv innen sport, deriblant motocross. Jeg kunne jo ikke bare gi opp. Jeg synes fortsatt det er gøy å kjøre og konkurrere. Mine interesser er gokart, både inne og ute, basket og skyting. Jeg driver også med håndsykling i fritiden.

Carsten startet med Peristeen® analirrigasjon ca et år etter ulykken. Nå har han brukt det i to år. I starten synes han det var litt uvant, men så fikk han god opplæring i systemet og dens funksjon. Han lærte blant annet hvordan pumpen på utstyret fungerte. "Først jeg litt usikker og forsiktig. Men etter å ha prøvd det et par ganger gikk det bra. Det ble fort en av mine daglige rutiner."

Bilde av Carsten i en gokart

I dag føler Carsten seg veldig trygg og bruker Peristeen irrigasjon annenhver dag. Det er ikke slik med meg at jeg kan kjenne eller får følelse av når jeg skal bruke den igjen, så derfor har jeg faste rutiner. Etter at jeg startet med Peristeen irrigasjon er det jeg som bestemmer når tarmen skal tømmes. Jeg kan gjøre spontane ting, gå på kino eller ta en is i byen. Jeg behøver ikke lengre tenke på at det komme en lekkasje, avslutter Carsten.

Peristeen utstyr

Lukk
Bilde av Shana

SpeediCath Compact Set=selvtillit

"SpeediCath Compact Set forandrer mulighetene i hverdagen helt. Det er perfekt å ta med seg ut. Settet har gjort at jeg kan gjøre de tingene jeg elsker og det gir meg selvtillit. Jeg kjenner meg tryggere når jeg trener, er intim, besøker venner og familie, spesielt de som bor langt unna" - Shana Les om Shana og hennes erfaringer

Shana Pezaro ble lagt inn på sykehuset med nevrologiske symptomer første gang da hun var syv år. I de kommende tjue årene besøkte hun sykehus mange ganger og fikk feilaktige diagnoser. Alt fra vannallergi, akinesi (en ekstremt uvanlig nevropsykologisk sykdom) og osteoporose. Selv om hun har operert både bein og bihuler, gikk det mange år før hun fikk rett diagnose.

Etter studier på universitetet jobbet Shana som produksjonskoordinator i TV- bransjen. De hektiske arbeidsukene var slitsomme kombinert med alle sykehusbesøk. Shana valgte derfor en radikal kurs for sin karriere. Ettersom hun alltid har elsket sang, dans og piano, startet hun en sceneskole og et castingbyrå. Da Shana ble 28 år, fikk hun diagnosen MS. Da bestemte hun seg for å slutte i jobben. Shana_700

Kontroll på blæren

Shana sin MS har hatt stor innvirkning på hennes bevegelighet og hun har hatt store utfordringer med urinretensjon (vanskeligheter med å tisse). For å klare å håndtere dette, har hun kateterisert seg siden 2008 med tradisjonelle katetre. Hun bruker ulike kateterløsninger, og hun har ofte behov for å koble en urinpose til kateteret. Det å ha kontroll over blæren gjør noe med hennes livskvalitet. Etter at hun prøvde SpeediCath®Compact Set, trenger hun ikke stresse med å finne et toalett. Hun kan bruke katetersettet uten tilgang til toalett. Det har hjulpet henne i mange uforutsette situasjoner. Siden hun har nedsatt håndfunksjon ser hun etter enkle løsninger.

Kan gjøre de tingene hun ønsker

Etter å ha prøvd SpeediCath Compact Set er hverdagen enklere for Shana. Hun synes det er fint at produktet ligger godt beskyttet i en hylse og at det kan legges tilbake etter bruk.  Hun er også opptatt av hygiene og at det er klart til bruk. Det å slippe å ha med seg løse urinposer og slanger som skal kobles til kateteret er en stor fordel for Shana.

SpeediCath Compact Set forandrer muligheten i hverdagen helt. Det er perfekt å ta med seg ut. For ikke så lenge siden satt jeg fast i trafikken i åtte timer. Da var jeg glad jeg hadde med meg SpeediCath Compact Set – ellers kunne det blitt skikkelig pinlig. Settet har gjort at jeg kan gjøre de tingene jeg elsker og det gir meg selvtillit. Jeg kjenner meg tryggere når jeg trener, er intim, besøker venner og familie, spesielt de som bor langt unna, forteller Shana.

I dag er Shana 36 år, og jobber med å svare på spørsmål som berører MS. I tillegg er hun en ivrig hagearbeider og trener mye. Og ikke nok med det, hun skriver også barnebøker. 

Lukk
Sjarmen med tarmen, eller er det bare vondt?

Sjarmen med tarmen, eller er det bare vondt?

Sliter du med å gå på do eller med lekkasjer? Da er du en av veldig, veldig mange. – De som sliter med dette kjenner som oftest ikke til at det finnes noe som faktisk kan hjelpe, sier Ragne Sletbakk, stomisykepleier i Coloplast. Les mer for nyttig informasjon og hjelp
Lukk

Peristeen analirrigasjon

Går tarmen for tregt har du mye vondt. Du kan føle deg uvel, du kan bli slapp og kan også få urinveisinfeksjoner.

– I dag har vi hjelpemidler mot forstoppelser og lekkasjer men ikke alle vet at de finnes. Selv ikke fastlegene kan nok om dette. En annen ting er at de som er forstoppet og føler seg uvel tror at dette kommer av andre ting. Da kan det gå lang tid, med flere legebesøk og sykehusutredninger uten at du blir henvist til en stomisykepleier og får den hjelpen du trenger, sier Ragne Sletbakk.

Trenger jeg behandling?

– En forstoppelse er vanskelig å beskrive og fastlegen kjenner ikke nødvendigvis godt nok til dette og hva som kan hjelpe. Men på nettsidene våre har vi lagt ut en global kontinens score. Det er et skjema med ti spørsmål der du krysser av for hvor ofte du går på do, om du har lekkasjer og så videre. Poengsummen du får sier noe om alvorlighetsgraden av din forstoppelse og om du bør utredes. Denne scoren er utarbeidet på bakgrunn av en stor og anerkjent studie, for alt materialet vi bruker kommer fra anerkjente studier.

– Hvis resultatet sier at jeg bør utredes, hva gjør jeg da?

– Skriv ut skjemaet og ta det med til fastlegen. Poengsummen din sier noe om ditt behov for utredning eller hjelp. Det finnes en behandlingsstige for problemer med tarmen. Først skal du endre kostholdet og drikke nok væske. Nummer to er avføringstabletter. Etter et par uker vet du om pillene hjalp deg ut av problemet eller ikke. Hvis du fortsatt har lekkasjer, eller fortsatt er forstoppet er neste steg irrigasjon. Hvis poengsummen fremdeles er høy, kan fastlegen sende deg til utredning på en poliklinikk. Er du allerede utredet kan legen sende deg rett til en stomisykepleier.

Skulle visst dette før

Ragne har god kunnskap og erfaring om tarmproblemer fra sine 31 år som sykepleier, hvorav 25 år var på Rikshospitalet. Hun har tilleggsutdannelse både som operasjonssykepleier og stomisykepleier. Nå jobber hun i Coloplast og veileder helsepersonell i bruken av Peristeen analirrigasjon, som er en måte å tømme tarmen på ved hjelp av vann. – Det beste med å jobbe i Coloplast er at de har en visjon om å gjøre brukernes hverdag enklere og bedre. Og med irrigasjon vet jeg virkelig at jeg gjør andres liv bedre.

På Rikshospitalet begynte hun å jobbe med premature barn, så barnekirurgi, deretter ble hun operasjonssykepleier der hun var med og opererte mage og tarm på barn og voksne. – Det var veldig interessant. Derfor ble jeg stomisykepleier. En av oppgavene var å lære opp barn til analirrigasjon, som betyr å skylle ut tarmen. Når du jobber med barn er det flere ressurser tilgjengelig. Men jeg så at det var et stort behov ute blant voksne også, men de får ikke så mye hjelp. Mange vet ikke engang at irrigasjon finnes som et hjelpemiddel. Det gjelder barna også. De sier: – Dette skulle jeg visst om lenge før. Hvorfor har ingen fortalt meg dette? – Men det er jo fordi ikke fastlegene vet om at tilbudet finnes, forklarer hun.

Tabu

Ingen snakker høyt om tarmproblemer. Derfor sliter mange i ensomhet og lekkasjer og luftproblemer gjør at de isolerer seg fra omverdenen. – Jeg besøkte en MS-forening en gang og da introduserte de meg med at ’i dag skal vi snakke om noe vi ikke engang tør å spørre legen om’. Da kjente jeg det i magen, er det virkelig sånn? Er det så tabu? Helsevesenet er ikke flinke nok til å plukke opp disse problemene hos pasientene og pasientene tør ikke spørre. Noen tør ikke engang å si det til mannen sin. Mange prøver nok å tømme tarmen sin selv på ulike vis, for dette er så skambelagt og så vondt. Det er også veldig vanskelig å spørre pasienter om dette, for de normaliserer det unormale. Mange svarer ja på om de har hatt avføring selv om det dreier seg om en liten sauelort. Det er derfor disse skjemaene er så bra å bruke.

Lekkasjer

De fleste av oss har opplevd en tyntflytende magesyke som melder sin plutselige ankomst. Skjer det i det offentlige rom er det ekstra ubehagelig. De som er forstoppet kan oppleve dette daglig.

– Hvorfor fører en forstoppelse til lekkasjer?

– Selv om tarmen er forstoppet, kan den tynne væsken fremdeles renne forbi, uten kontroll. Slike lekkasjer fører ofte til sosial isolasjon, siden du er avhengig av å ha en do i nærheten. Bruker du avføringsmidler, har du heller ikke helt kontroll på når og om de virker. – Jeg vet om de som har vært 50 prosent sykemeldt fordi det begynte å lekke etter lunsj. Om ungene får en avføringslekkasje på skolen fører dette ofte til erting og stigmatisering. Da jeg jobbet med barna kunne jeg se det på kroppsspråket og smilene deres når de ikke lenger hadde lekkasjer.

Urinveisinfeksjoner

– Hvorfor kan en forstoppelse gi meg urinveisinfeksjon?

– At en tarm blir forstoppet er noe av det slemmeste som skjer med den. Den utvider seg og skaper problemer i kroppen. Den tar plassen i bekkenet og kan klemme på blæra. Den klemmer også på nerver og blodårer. Så det å ha tarmen tømt er veldig viktig. Går du mange år med dette før du får hjelp, blir det med tarmen på samme måte som en ballong som mister lufta, den blir slarkete og slapp. Så ikke skyv på dette, formaner hun.

– En forstoppelse forstyrrer også hvordan blæra fyller og tømmer seg. På ultralyd har jeg sett at den blir flat som ei pannekake istedenfor å være rund som en appelsin. I tillegg kan den lage en liten lomme, slik at det blir liggende igjen urin som kan skape en infeksjon. Studier viser i alle fall at man er mindre utsatt for urinveisinfeksjon ved å bruke analirrigasjon.

Rent vann og enkel i bruk

– Hvordan bruker jeg analirrigasjon?

– Selv med førlighet i kun en arm, kan du bruke Peristeen. Ingenting må henges opp i taket eller lignende. Du sitter på toalettet. På gulvet ved siden av deg har du en vannpose som er koblet til en pumpe. På den sitter et mykt kateter med en ballong. Ballongen føres forsiktig inn bak før du blåser den opp. Når det er gjort, henger den fast. Så pumper du vann inn i tarmen. Hvor mye, avhenger av hva som er blitt avtalt på sykehuset. Når vannet er pumpet inn vrir du knappen over til ’tøm ballong’. Da glir kateteret ut og du sitter kanskje i 20 minutter mens tarmen tømmer seg. Det høres kanskje mye ut, men de som bruker analirrigasjon sparer inn totalt to uker sammenhengende toalettid i løpet av et år. Du blir så godt tømt at det holder i en til to dager.

– Jeg får egentlig mer kontroll enn en med frisk tarm?

– Ja, men mat kan påvirke. Sterk mat kan gi fart og spiser du ti hveteboller eller drikker alt for lite går det enda saktere. Det å drikke for lite er en kardinalfeil mange gjør.

– Er Peristeen kostbart?

– Kjemiske avføringsmidler er kostbart. Dette får du på blå resept og her bruker du rent vann. Det er en bedre og tryggere løsning.

– Jeg kan bruke vann fra springen?

– Så fremt det kan drikkes. Hvis ikke, koker du vannet eller bruker flaskevann. Dette systemet kommer i ei fin toalettmappe, så det er bare å pakke det ned i kofferten og du kan rigge det til over alt.

Disse kan hjelpe

– Hvem kan gi meg oppfølging?

– I Coloplast har vi faktisk ansatt to sykepleiere som kan dette. De sitter her fra åtte til fire og de møter deg som ringer inn på en helt fantastisk måte, smiler Ragne. – Er du usikker på om du trenger behandling eller føler at fastlegen ikke strekker til, så ring. De har også oversikt over hvor du kan finne hjelp i nærheten av der du bor, slår hun fast.

– De følger deg også opp når du skal ta dette i bruk hjemme. For det hender at man ikke husker alt de sa på sykehuset og så blir man usikker. Til å begynne med kjenner du ikke tarmen din godt nok. Pumper du inn vannet for fort, for eksempel, går det ikke oppover men utvider tarmen i stedet. Det gjør vondt. Vanligvis tar det mellom åtte til tolv uker før du får det skikkelig til. Derfor trenger alle oppfølging i den perioden. Studier viser at over sytti prosent av dem som får oppfølging av Coloplast fortsetter med dette, mens blant de som ikke tar imot hjelp, fortsetter bare omtrent 30 prosent. Er det vanskelig for deg å snakke om dette, kan du bruke chatten på hjemmesiden vår i stedet. Gevinsten i den andre enden er at du til slutt får kontroll.

Passer veldig mange

– Analirrigasjon passer for rundt 60 til 70 prosent av de med tarmproblemer som lekkasje og forstoppelse. Men først må legen kartlegge deg. For det kan finnes grunner til at du ikke kan bruke det, som betennelser, strålebehandling eller at du er nyoperert. Hvis du er skikkelig forstoppet må vi også få ut det som ligger i tarmen før du begynner med anal irrigasjon. For avføringen er da som små steiner. Hvis disse får vann på seg, utvider de seg og strekker enda mer på en veldig sprengt tarm. Dette kan medføre smerter og ubehag. Det er derfor du skal inn på sykehus til opplæring, for det skal man utelukke.

Det sikreste på markedet

– Hvor trygt er det å bruke dette?

– Peristeen har vært på markedet i ti år og det er hele tiden gjort forbedringer. Peristeen er laget slik at du ikke kan gjøre feil. For eksempel sprekker ballongen før du klarer å pumpe den den alt for stor. Posen er formet som en trekant, for på den måten ser du at vannivået synker og hvor fort det synker. Du har også kontroll på hvor mye vann som er ført inn i tarmen. Peristeen er valgt inn på nasjonalt anbud og den fikk ti av ti poeng. Det er også det eneste produktet i Norge som også er godkjent for barn. Det er en grunn til det. Så skulle jeg bruke noe oppi tarmen min hadde jeg ikke valgt et annet produkt, sier Ragne alvorlig.

Peristeen utstyr

Bryter en ond sirkel

– Det finnes studier som viser at det å skylle tarmen, eller irrigere den som vi sier, hjelper til med å bryte en ond sirkel. Forstoppelse kan oppstå av flere grunner; dårlig tid og stress, angst, vonde ting du har opplevd eller genetikk.  Da handler det om å måtte lære å leve godt med tarmen sin og bryte dårlige mønstre. Det kan analirrigasjon hjelpe til med, forklarer Ragne Sletbakk.

– Men gruppen som trenger analirrigasjon er større enn dette. Tarmproblemer kan komme av medfødte sykdommer, misdannelser og det vi kaller det dysfunksjonelle funksjoner, altså at tarmen rett og slett ikke fungerer. På de som har skader i ryggmargen, Multippel Sklerose, Parkinsons syndrom, andre muskelsykdommer eller har fått slag, så ser vi at tarmen jobber for sakte og da blir det til slutt en kraftig forstoppelse, lekkasje eller begge deler. Kvinner med fødselsskader og ødelagt lukkemuskel kan også bruke dette.

Ta kontakt å få hjelp

– Har du et siste råd på veien?

– Ikke utsett dette. Da kan du ende med en stomi. Det er mange flotte stomisykepleiere rundt om i landet, men du må komme til dem, for de kan dessverre ikke gå ut og lete etter deg. Start gjerne hos oss, vi kan gi råd og geleide deg til riktig ekspertise.

 

Viktig informasjon:

Skår-skjemaet finner du her:

https://www.coloplast.no/-global/Continence/NBD/NBD-skar/

Du finner det også om du googler NBD skår

 

Har du spørsmål om tarmproblemer, irrigasjon, kontinens eller stomi

kan du ringe våre sykepleiere på 22 57 50 00

Lukk
BIlde av Guro

Aktiv hverdag

Jeg skriver en sms til Guro Konstanse for å avtale et intervju. – Du er velkommen til være med på leirdueskyting, fluefiske eller seilflyging, får jeg til svar. TEKST: Inger Marie Spange Les intervjuet med Guro
Lukk

Guro Konstanse Frønsdal

Jeg skriver en sms til Guro Konstanse for å avtale et intervju. – Du er velkommen til være med på leirdueskyting, fluefiske eller seilflyging, får jeg til svar. Jeg visste at hun skyter på leirduer og kjører bob, men seilflyging og fluefiske var ukjent for meg. – Jeg holder ikke på med seilflyging, avkrefter hun da vi snakker sammen noen dager senere. – LARS Rogaland (Landsforeningen for Ryggmargsskadde) fikk midler fra Extrastiftelsen, og jeg er med og arrangerer en dag med seilflyging for rullestolbrukere og funksjonshemmede, et prosjekt som nå har fått midler. Jeg kunne selvfølgelig tenkt meg å ta flysertifikat. Det ville vært gøy.

Lagde dam og platting sel

Etter at hun skadet ryggmargen i en ulykke da hun var seksten år, ble hun sittende i rullestol. Noe hun ikke ser på som et stort problem.– Jeg tenker ikke så mye over det. Det å ikke kunne gå er ikke noe kjempeproblem, det er mye annet som følger med den ryggmargsskaden som er mer utfordrende, sier hun. Hun har til og med bygget egen dam og platting i hagen. – Mesteparten har jeg gjort selv, men jeg fikk litt gravehjelp. Det er min form for trening, bære stein og jord og bygge terrasse. Jeg kan egentlig gjøre alt som jeg gjorde før jeg skadet meg. Mens andre kanskje ville brukt en dag, brukte jeg en uke på å flytte noen tonn med jord. Du må bare finne andre løsninger og bruke mer tid, slår hun fast.

Åtte ender i hagen

– Alt du holder på med er ganske actionpreget, men hva med fluefiske hvordan passer det inn?– Skyting er en konsentrasjonssport og tålmodighet, det har jeg, selv om jeg liker fart og spenning. Håndverk er også noe jeg alltid har drevet med. Men fluefiske og det å være ute i naturen er meditasjon. Samtidig som jeg liker å være sosial og at det skjer noe, er det deilig å kunne trekke meg tilbake. Jeg bruker mye tid på hagen og alle dyrene mine. Dammen hennes er nå full av fisk. I tillegg har hun en minigris, et par katter og åtte ender. – Det begynte med to, så fikk de andunger. Jeg bor midt på et byggefelt, men har tydeligvis ganske tålmodige naboer.

 

Sport for alle penga

Tidligere var hun aktiv blogger der hun la ut eget håndarbeid og redesign som også ble solgt gjennom Epla design.     – Nå er det sport for nesten alle pengene. Jeg sitter ikke så mye i sofaen. Jeg gjør stort sett noe hele tiden. For tiden går det mest i skyting, men fremdeles bare på hobbybasis. – Det er veldig gøy. Jeg har akkurat kjøpt meg egen konkurransehagle. Så det er ganske nytt. Leirdueskyting har nettopp blitt godkjent som paraidrett. Men etter hvert kommer jeg nok til å begynne å konkurrere. – Hvordan fant du frem til denne sporten? – Jeg er med i et prosjekt kalt ”jakt for alle”. Det er et samarbeidsprosjekt mellom LARS og NJFF. Jeg tok jegerprøven nå i vår, og da fikk jeg øynene opp for leirdueskyting. Jakt har hun dessverre ikke fått være med på ennå.– Kanskje til høsten. Jeg bor ikke sånn til at jeg får en terrenggående stol, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse det, men det ordner seg nok. Andejakt fra kajakk kan være et alternativ ellers trenger man kanskje ikke å komme seg så langt inn i skogen for å jakte storvilt.

Loffer Nordover

Men før den tid skal hun reise nordover og delta på Arctivity, som er et idrettstilbud i Valnesfjord i Nord-Norge til alle med fysiske funksjonsnedsettelser. I 2016 sto for eksempel klatring, kiting og seiling, terreng- og downhillsykling, orientering, kajakk havpadling, fridykking, golf og ridning på programmet. – Jeg skal fordype meg i kiting. Jeg har reist veldig mye, men har aldri sett Nord-Norge. Så nå kjører jeg opp dit og enda videre nordover etter at Arctivity er ferdig. Før du ringte meg rakk jeg akkurat å bestille meg et portabelt toalett, så da er alt i boks. Guro Konstanse er glad i å ta ting på sparket, så ingen overnattinger er bestilt.– Jeg tenkte å sove i bilen, en Caravelle. Så lenge jeg har et toalett og en plass å sove er det fint. 

 

Dykking i Barcelona

Når hun kommer hjem skal hun være med på Camp Spinal H2O i Barcelona, som handler om  vannsport. – For ikke lenge siden prøvde jeg meg på dykking med flaske i basseng. Det ga jo absolutt mersmak og jeg gleder meg til å dykke i Barcelona.Det tok lang tid før hun meldte seg på Camp Spinal for første gang, som mange andre, trodde hun at Camp Spinal bare var for de nyskadede. – Noen er nyskadet og andre har mer erfaring, har jeg skjønt. Det er veldig forskjellig.– Lærte du noe du ikke kunne fra før?– Jeg lærte å gå ned trapper forlengs. Jeg har alltid kommet meg ned på et vis, men det å våge og hoppe ned fremover var noe annet. Men det klarte jeg.– Noen aktiviteter du har tatt med deg videre?– Sit Ski, som jeg lærte på Camp Spinal vinter. Det var noe jeg hadde lyst til da jeg var nyskadet, men jeg fikk ikke ski den gangen. Derfor har jeg egentlig ikke vært så aktiv om vinteren. Det begrenser seg jo med framkommelighet og muligheter om man ikke har en vinteraktivitet å drive med. Nå gleder jeg meg til neste vinter. Da satser jeg på at jeg både har ski, som jeg har søkt om igjen, og kan kjøre bob, sier hun og legger til: Camp spinal har betydd veldig mye for meg. En ting er aktivitetene, for det er ikke så mange tilbud her jeg bor, men det viktigste har kanskje vært å treffe andre i samme situasjon og det sosiale. Selv om det er lenge siden jeg skadet meg, plukker jeg opp tips og triks fra andre og lærer nye ting. Jeg har hatt stor nytte av det.

Kick av bobkjøring

At hun begynte å kjøre bob var også en ganske spontan avgjørelse. – Parabobutøver Kenneth Jørgensen som jeg kjente litt fra LARS konferanser spurte på Facebook om det var noen som kunne tenke seg å prøve i og med at Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund skulle arrangere en parabobskole. Jeg tenkte at da kunne jeg ha det gøy en helg og slengte meg med. Men det var jo såpass gøy at jeg ikke kunne slutte med det. – Hva er så morsomt med bobkjøringen?– Intensiteten og farten samtidig som du må holde hodet kaldt. Det er et kick, større og bedre enn å hoppe i fallskjerm. Veldig mange avgjørelser skal tas på kort tid. Da jeg meldte meg på, tenkte jeg at jeg bare kunne lukke øynene og la det stå til. Jeg visste ikke at jeg måtte styre en gang. Foreløpig er det bare tre parabobutovere her til lands.– Det skal være ny parabobskole i november, så vi satser på at det dukker opp noen flere. 

 

Askefast uten kateter

– Hva har produktene til Coloplast betydd for deg? – Jeg hadde ikke klart meg uten. Jeg er veldig glad for at jeg oppdaget Coloplast og de løsningene de har. Jeg husker ikke hva jeg brukte før, men da jeg fikk prøve SpeediCath Compact var det kateteret så mye lettere å bruke og å ha med seg. Det tar veldig liten plass. En gang ble jeg askefast i Egypt og måtte være der en uke lenger. Da hadde jeg ikke pakket med meg ekstra katetre. Da tok jeg runden fra apotek til apotek og rundt omkring på sykehus, men de hadde aldri sett maken. De trodde jo ikke på meg en gang når jeg sa at dette var et kateter. 

Håper på VM

– Har du noen sportslige drømmer for fremtiden? – Nei, det våger jeg ikke å si. Jeg har lyst til å kvalifisere meg til VM i parabob, men da må jeg først delta på to World Cup utenlands. Så var det økonomien da, det koster jo endel. Jeg driver og søker om penger og tigger litt, men det er jo ikke så kjekt og foreløpig har jeg ikke noen resultater å vise til. Men på en annen arena kan hun i alle fall vise til resultater.

– Du deltok på Wings For Life World Run. Hva er det? – Jeg visste ikke så mye om det før jeg deltok. Jeg var med på en LARS konferanse og så meldte jeg meg på for å støtte en god sak. I tillegg er jeg jo et konkurransemenneske så jeg yter mitt beste. Ei dame fulgte meg hele veien og jeg skjønte ikke helt hvorfor hun gjorde det. Jeg syntes egentlig det var litt irriterende. Etterpå skjønte hun hvorfor: – Da tre damer hoppet ut fra Wings For Life bilen og sa jeg hadde vunnet, ble jeg overrasket. Jeg ante jo ikke at jeg lå fremst!

Lukk
Lukk

Gratis vareprøver - gratis frakt

Takk for din bestilling

Kvittering

Vis skrivebordsversjon